Har du ligget på sykehus?

[Gjest Eragh]

Hvordan synes du det var? Jeg synes det var ok jeg.

[Gjest rocky III]

Ja, da jeg fikk mine barn. Helt greit og selvsagt veldig hyggelig når barna ble født og etterpå.

Jeg var også med i en trafikkulykke en gang. Det var ikke noe hyggelig. En omkom og resten fikk skader. Fikk morfin i mange uker for å dempe smertene. Ikke noen hyggelig opplevelse nei.

[Gjest ralleto]

Ja det har jeg og det er et sted jeg er glad vi har, men også et sted jeg overhodet ikke ønsker å være.

[Dorthe]

Det er vel egentlig mest kjedelig og så blir det lite søvn

[Onsdag1365380628]

Jeg synes det er helt ok å ligge på sykehus. Både som sengeliggende pasient, og som oppegående. Deilig å slippe å tenke på annet en seg selv.

[morsan]

Jeg har selv bare vært innlagt i forbindelse med fødsel. Men jeg har overnattet på flatseng sammen med sønnen, og det var generelt sett ganske slitsomt å være pårørende, uten at det vbar sykehusets feil - det var mer hele situasjonen vi var oppe i.

[Gjest Shira :o)]

Det har jeg, så mange ganger at jeg aner ikke tallet. Noen ganger er det helt OK, når jeg er oppegående.

Jeg er jo der for en grunn, så for det meste er det jo OK. Har noen fæle opphold, men de har jeg arkivert, nesten i allefall.

[Helmi]

Bare ved barnefødsler.

En må jo være alvorlig syk om en må på sykehus. Ut i fra det utgangspunktet, kan opplevelsen sikkert være ok. Men ellers har jeg problemer med å skjønne at det er noe stas...

[fresja]

Syntes det var Ok å ligge på sykehus, men det er over 30 år siden. Den gang ble man ikke kastet ut med en gang etter en operasjon, men fikk være der et par uker. Hadde det kjekt sammen med de andre på 6-manns-rommet. Men vi var da ganske friske da. De fleste opererte bryst eller åreknuter.

[bustebeisa]

Har bare vært på sykehus i forbindelse med fødsler.

For min del, kommer det veldig an på sykehuset. Har opplevd nytt moderne sykehus og gammelt og slitt sykehus. Fasilitetene har desverre altfor mye å si i forhold til om det er ok eller ikke å være på sykehus. Selvfølgelig betyr kompetanse mest,men om fasilitetene ikke er der, så blekner det meste. Og opplevelsen kan i stedet være et mareritt... som i verste fall setter psykiske spor.

Må vel nevne at i forbindelse med en fødsel, ble oppholdet på 9 uker. Observasjon og prematur fødsel.

[Dorthe]

Har bare vært på sykehus i forbindelse med fødsler.

For min del, kommer det veldig an på sykehuset. Har opplevd nytt moderne sykehus og gammelt og slitt sykehus. Fasilitetene har desverre altfor mye å si i forhold til om det er ok eller ikke å være på sykehus. Selvfølgelig betyr kompetanse mest,men om fasilitetene ikke er der, så blekner det meste. Og opplevelsen kan i stedet være et mareritt... som i verste fall setter psykiske spor.

Må vel nevne at i forbindelse med en fødsel, ble oppholdet på 9 uker. Observasjon og prematur fødsel.

Det har du antagelig helt rett i. Jeg har bare vært på sykehus hvor avdelingene har vært over 100 år gamle og de er møkkete og slitne. Den ene avdelingen var jeg innlagt på for 42 år siden også og den er ikke malt engang siden den gangen og det ser ut som de har de samme gardinene.

[bustebeisa]

Det har du antagelig helt rett i. Jeg har bare vært på sykehus hvor avdelingene har vært over 100 år gamle og de er møkkete og slitne. Den ene avdelingen var jeg innlagt på for 42 år siden også og den er ikke malt engang siden den gangen og det ser ut som de har de samme gardinene.

Desverre virker slikt inn på en. Og blir man liggende lenge på en slik plass, er det hvertfall ikke mye kos der. Legene og pleierne kan være dyktige, men tror nok at en del av de dyktigste faktisk søker andre steder. For arbeidsforholdene til de ansatte bør også være på topp for at de skal kunne gi alt.

Ved mine to første fødsler, fødte jeg på et helt greit sykehus. Fasiliteter veldig ok. Alt kan bli bedre, men trivdes og følte meg trygg.

Hadde kontroller på sykehuset hvor jeg bor nå sist, og sa fra til barnefaren om at her vil jeg bare føde, så dra rett hjem. Gammelt og slitt.

Så ble jeg innlagt til observasjon på et sykehus litt lenger nord. Nytt, flott og jeg følte meg både trygg og jeg kjedet meg ikke. Enerom med toalett og dusj. Sovesofa for mann, slik at han kunne være der hele tiden. Etter de første dagene etter fødslen, ble vi flyttet over på sykehushotellet. Helt greie rom, god mat, og vi kunne gå tørrskodd til avdelinga hvor lille prinsessemor lå. Hun lå også på ei flott avdeling, hvor jeg følte hun var trygg.

Ble overflyttet til et annet sykehus etter fire uker. Gammel, slitt og elendige forhold for både mødre og fedre. Kunne ikke slappe av, så fælt ut.

Gav vekk all melka jeg hadde pumpet på det første sykehuset. Ved det andre hadde jeg også mye overskudd, men her ble melka etterhvert kastet, siden den hadde bakterier i seg. Mitt stell av meg selv var det samme på begge sykehusene og prøvene de samme, så det må ha vært andre ting som forårsaket disse bakteriene.

Snakket jo litt med pleierne på det siste sykehuset. De hadde så mange andre oppgaver og utfordringer, slik at av og til føltes det faktisk som om at babyene kom litt i andre rekke.

[Mammantil3]

Med enerom, OK fasiliteter (som do i tilknytning til rommet, f.eks.) og trivelige pleiere er det greit nok. På fleresengsrom med veldig syke mennesker, do på gangen, ødelagte fliser i dusjen og megger som steller deg er det et helvete.

Har vært på flere sykehus, både i planlagte operasjoner og akuttinnleggelser, på ulike avdelinger. Uansett er det aller best å komme hjem...! :-)

[Dorthe]

Desverre virker slikt inn på en. Og blir man liggende lenge på en slik plass, er det hvertfall ikke mye kos der. Legene og pleierne kan være dyktige, men tror nok at en del av de dyktigste faktisk søker andre steder. For arbeidsforholdene til de ansatte bør også være på topp for at de skal kunne gi alt.

Ved mine to første fødsler, fødte jeg på et helt greit sykehus. Fasiliteter veldig ok. Alt kan bli bedre, men trivdes og følte meg trygg.

Hadde kontroller på sykehuset hvor jeg bor nå sist, og sa fra til barnefaren om at her vil jeg bare føde, så dra rett hjem. Gammelt og slitt.

Så ble jeg innlagt til observasjon på et sykehus litt lenger nord. Nytt, flott og jeg følte meg både trygg og jeg kjedet meg ikke. Enerom med toalett og dusj. Sovesofa for mann, slik at han kunne være der hele tiden. Etter de første dagene etter fødslen, ble vi flyttet over på sykehushotellet. Helt greie rom, god mat, og vi kunne gå tørrskodd til avdelinga hvor lille prinsessemor lå. Hun lå også på ei flott avdeling, hvor jeg følte hun var trygg.

Ble overflyttet til et annet sykehus etter fire uker. Gammel, slitt og elendige forhold for både mødre og fedre. Kunne ikke slappe av, så fælt ut.

Gav vekk all melka jeg hadde pumpet på det første sykehuset. Ved det andre hadde jeg også mye overskudd, men her ble melka etterhvert kastet, siden den hadde bakterier i seg. Mitt stell av meg selv var det samme på begge sykehusene og prøvene de samme, så det må ha vært andre ting som forårsaket disse bakteriene.

Snakket jo litt med pleierne på det siste sykehuset. De hadde så mange andre oppgaver og utfordringer, slik at av og til føltes det faktisk som om at babyene kom litt i andre rekke.

Jeg klarte å bli smittet av multiresistente bakterier som jeg ikke klarer å bli kvitt så jeg nekter å dele toalett med noen. Men det er jo greit, sykehusene får jo helt noia for at jeg skal smitte noen andre og blir nesten sinte på meg når jeg blir innlagt så jeg får eget toalett, men de glemmer at det er der jeg har blitt smittet. Det er da virkelig ikke min skyld at bakteriene florerer på sykehuset og at de ikke vasker toalettene skikkelig.

[Katt-ja]

Jeg har ligget på sykehus noen dager i forbindelse med operasjon etter brudd/knusning i arm. Lå et par dager på gangen først så vidt jeg husker - men det gjorde meg ikke så mye. Synes egentlig det var helt greit - det eneste var en av sykepleierne som var litt ubehagelig.

[Miss Marple]

Fire ganger:

Første gang som femåring, polyppoperasjon. Dette var på 1970-tallet, og foreldres adgang til besøk var begrenset. Det var fælt å våkne opp etter narkosen og føle meg helt alene. I tillegg husker jeg at jeg ble regna som ufattelig kresen og vanskelig siden jeg ikke drikker melk. Helsepersonalet var nok mest vant til voksne pasienter.

Andre gang, tolv år, mandeloperasjon. Selve oppholdet føltes tryggere, foreldrene mine kunne være mer på besøk, men smertene var store og det var ekkelt å kaste opp blodklumper.

Tredje gang i slutten av tjueårene, akutt infeksjon som måtte ha antibiotika intravenøst over flere døgn. Var på den aller varmeste tiden av året, jeg var utstyrt med vinterdyne og en eldre, svært frossen romkamerat. Hadde høy feber og svetta greit i den perioden. Ellers veldig fornøyd med oppholdet, sykehus og service!

Sist gang en natt i forbindelse med gallesteinsoperasjon. Det var lite belegg på sykehuset, og jeg hadde enerom :-) Den mest presise lege"timen" jeg noensinne har vært på, ingen forsinkelse! Jeg fikk kraftig elektrisk støt av noe mens jeg ble preppet for narkose, det var jo ubehagelig, men jeg glemte helt og grue meg. Følte jeg fikk veldig god informasjon på forhånd, ble spesielt imponert av narkosepersonalet.