Første dag på ny jobb og ingen brydde seg..

[Gjest Snudd på hodet]

Familien min var sur da jeg kom hjem og ingen spurte hvordan det hadde gått.

Jeg var happy og stolt. Det endret seg og ble en vond ettermiddag og kveld. Og jeg har grått i flere timer pga det.

Vet ikke hva jeg vil med dette. Bare få ut litt av trykket.

[Gjest ralleto]

Du har all grunn til å være stolt. Godt jobba!

[Gjest sangsol]

Så flott at første dag er unnagjort på jobb! Spennende! Lykke til videre i jobben. Håper du trives godt! :-)

(vedr at ingen brydde seg: Mange er mest opptatt av seg og sitt. Eller de kan selv ha hatt elendig dag. Det betyr ikke at de ikke bryr seg.)

[Tonette]

Det er sikkert ikke det at de ikke brydde seg, men at de hadde slitt å slite med. Brydde du deg om hva som plaget de?

Jeg husker en gang da jeg var i kjempegodt humør, og trallet og sang. Jeg traff ei venninne som var i helt andre enden av humørskalaen. Hun sa bare at hun ikke orket å høre på meg, og stakk videre. Jeg ble sur for at hun ødela det gode humøret mitt. Det viste seg at typen hadde akkurat gjort det slutt. Jeg var ikke i stand til å være noe medfølende venninne å se at hun ikke hadde det bra, for jeg var så opptatt med mitt. Og hun var slett ikke i stand til å dele mitt gode humør, og spøre om hvorfor jeg var så glad. Det ble fullstendig krasj når vi var på så forskjellige steder på humørskalaen.

[Onsdag1365380628]

Jeg hadde nok også grått å blitt lei meg. Mannen min sier at jeg er altfor følsom og nærtagende. Ja, kanskje er jeg det. Men jeg ser det som en selvfølge å spørre resten av familien hvordan dagen har vært. Både på godt og vondt.

[frosken]

''Jeg var happy og stolt. Det endret seg og ble en vond ettermiddag og kveld. Og jeg har grått i flere timer pga det.

''

Jeg stiller meg litt undrende til at du har gått i flere timer som følge av at familien ikke sa noe om jobben da du kom hjem. Er du sikker på at det var det du gråt for; at det ikke er andre ting som gjør at du reagerer så sterkt?

At ikke mannen din ga respons er en ting, men jeg synes ikke man kan forvente at unger skal bekrefte sine foreldre i forhold til en slik sak.

[Gjest Snudd på hodet]

Det er sikkert ikke det at de ikke brydde seg, men at de hadde slitt å slite med. Brydde du deg om hva som plaget de?

Jeg husker en gang da jeg var i kjempegodt humør, og trallet og sang. Jeg traff ei venninne som var i helt andre enden av humørskalaen. Hun sa bare at hun ikke orket å høre på meg, og stakk videre. Jeg ble sur for at hun ødela det gode humøret mitt. Det viste seg at typen hadde akkurat gjort det slutt. Jeg var ikke i stand til å være noe medfølende venninne å se at hun ikke hadde det bra, for jeg var så opptatt med mitt. Og hun var slett ikke i stand til å dele mitt gode humør, og spøre om hvorfor jeg var så glad. Det ble fullstendig krasj når vi var på så forskjellige steder på humørskalaen.

Det hadde jeg ikke tenkt på... God beskrivelse fra deg. Takk

[Gjest Snudd på hodet]

''Jeg var happy og stolt. Det endret seg og ble en vond ettermiddag og kveld. Og jeg har grått i flere timer pga det.

''

Jeg stiller meg litt undrende til at du har gått i flere timer som følge av at familien ikke sa noe om jobben da du kom hjem. Er du sikker på at det var det du gråt for; at det ikke er andre ting som gjør at du reagerer så sterkt?

At ikke mannen din ga respons er en ting, men jeg synes ikke man kan forvente at unger skal bekrefte sine foreldre i forhold til en slik sak.

Sant nok det, ble litt for mye i går.