Bør vi snart avvikle julegaver

[Babette]

Ja, i dagens overflodssamfunn bør vi avvikle julegaver. De fleste har alt fra før og griner på nesa over det de får hvis de ikke har bestilt/godkjent det på forhånd.

Her på DOL konkurrereres det i å latterligjøre gaver som er "feil". Kvinner skal for eksempel visstnok ikke bli glad for å få kjøkkenutstyr, forstå det den som kan.

Selv har jeg ingen glede av å kjøpe gaver til kravstore tantebarn og grandtantebarn som verken takker eller viser glede over noen av gavene.

Og det er egentlig ikke så rart at de ikke takker - foreldrene takker heller ikke når barna er for små til å takke selv.

Ikke vet jeg om pakkene har kommet vel fram heller.

Kort sagt: Julegaver har utspilt sin rolle.

Det ser ut til at det å treffe riktig er viktigere enn overraskelsen.

Samboeren min tør ikke å kjøpte gaver til ungene sine i frykt for at de blir feil, han setter heller inn tusenvis av kroner på kontoene deres og må øke år for år, ellers blir de skuffet.

Gi meg et land uten julegalskap.

[Gjest Treffer spikeren på hodet]

Ja, i dagens overflodssamfunn bør vi avvikle julegaver. De fleste har alt fra før og griner på nesa over det de får hvis de ikke har bestilt/godkjent det på forhånd.

Her på DOL konkurrereres det i å latterligjøre gaver som er "feil". Kvinner skal for eksempel visstnok ikke bli glad for å få kjøkkenutstyr, forstå det den som kan.

Selv har jeg ingen glede av å kjøpe gaver til kravstore tantebarn og grandtantebarn som verken takker eller viser glede over noen av gavene.

Og det er egentlig ikke så rart at de ikke takker - foreldrene takker heller ikke når barna er for små til å takke selv.

Ikke vet jeg om pakkene har kommet vel fram heller.

Kort sagt: Julegaver har utspilt sin rolle.

Det ser ut til at det å treffe riktig er viktigere enn overraskelsen.

Samboeren min tør ikke å kjøpte gaver til ungene sine i frykt for at de blir feil, han setter heller inn tusenvis av kroner på kontoene deres og må øke år for år, ellers blir de skuffet.

Gi meg et land uten julegalskap.

Godt sagt!

[Colette]

Ja, i dagens overflodssamfunn bør vi avvikle julegaver. De fleste har alt fra før og griner på nesa over det de får hvis de ikke har bestilt/godkjent det på forhånd.

Her på DOL konkurrereres det i å latterligjøre gaver som er "feil". Kvinner skal for eksempel visstnok ikke bli glad for å få kjøkkenutstyr, forstå det den som kan.

Selv har jeg ingen glede av å kjøpe gaver til kravstore tantebarn og grandtantebarn som verken takker eller viser glede over noen av gavene.

Og det er egentlig ikke så rart at de ikke takker - foreldrene takker heller ikke når barna er for små til å takke selv.

Ikke vet jeg om pakkene har kommet vel fram heller.

Kort sagt: Julegaver har utspilt sin rolle.

Det ser ut til at det å treffe riktig er viktigere enn overraskelsen.

Samboeren min tør ikke å kjøpte gaver til ungene sine i frykt for at de blir feil, han setter heller inn tusenvis av kroner på kontoene deres og må øke år for år, ellers blir de skuffet.

Gi meg et land uten julegalskap.

''Samboeren min tør ikke å kjøpte gaver til ungene sine i frykt for at de blir feil, han setter heller inn tusenvis av kroner på kontoene deres og må øke år for år, ellers blir de skuffet.''

Jeg opplever det samme med min voksne sønn. Jeg har til dags dato, etter at han ble ungdom/voksen, ikke klart og gi han en presang som ikke blir byttet. Selv om jeg kjøper akkurat det han bestiller/ønsker seg. Så i stedet for og sette inn et stadig økende pengebeløp, så har jeg i år gått motsatt vei. Jeg gir ingenting - kun til barna hans.

Når det blir et problem og gi/motta gaver, da gidder jeg ikke mer:-)

[Lillemus]

Ja, i dagens overflodssamfunn bør vi avvikle julegaver. De fleste har alt fra før og griner på nesa over det de får hvis de ikke har bestilt/godkjent det på forhånd.

Her på DOL konkurrereres det i å latterligjøre gaver som er "feil". Kvinner skal for eksempel visstnok ikke bli glad for å få kjøkkenutstyr, forstå det den som kan.

Selv har jeg ingen glede av å kjøpe gaver til kravstore tantebarn og grandtantebarn som verken takker eller viser glede over noen av gavene.

Og det er egentlig ikke så rart at de ikke takker - foreldrene takker heller ikke når barna er for små til å takke selv.

Ikke vet jeg om pakkene har kommet vel fram heller.

Kort sagt: Julegaver har utspilt sin rolle.

Det ser ut til at det å treffe riktig er viktigere enn overraskelsen.

Samboeren min tør ikke å kjøpte gaver til ungene sine i frykt for at de blir feil, han setter heller inn tusenvis av kroner på kontoene deres og må øke år for år, ellers blir de skuffet.

Gi meg et land uten julegalskap.

''Samboeren min tør ikke å kjøpte gaver til ungene sine i frykt for at de blir feil, han setter heller inn tusenvis av kroner på kontoene deres og må øke år for år, ellers blir de skuffet.''

*stum* Makan til ufordragelige unger! Men han fortsetter jo å la å det være sånn sjøl også da...

[Babette]

''Samboeren min tør ikke å kjøpte gaver til ungene sine i frykt for at de blir feil, han setter heller inn tusenvis av kroner på kontoene deres og må øke år for år, ellers blir de skuffet.''

*stum* Makan til ufordragelige unger! Men han fortsetter jo å la å det være sånn sjøl også da...

De er utakknemlige og bortskjemte, men ufordragelige kan jeg ikke si at de er. De er vel heller et resultat av dulling og manglende grensesetting fra begge foreldrene - ikke minst en far med evig dårlig samvittighet, både for skilsmissen og fordi han var mye borte da de var små.

Nå er de i 20-årene og burde snart bli voksne, men voksen er et relativt begrep.

[Babette]

Godt sagt!

:-)

[Babette]

''Samboeren min tør ikke å kjøpte gaver til ungene sine i frykt for at de blir feil, han setter heller inn tusenvis av kroner på kontoene deres og må øke år for år, ellers blir de skuffet.''

Jeg opplever det samme med min voksne sønn. Jeg har til dags dato, etter at han ble ungdom/voksen, ikke klart og gi han en presang som ikke blir byttet. Selv om jeg kjøper akkurat det han bestiller/ønsker seg. Så i stedet for og sette inn et stadig økende pengebeløp, så har jeg i år gått motsatt vei. Jeg gir ingenting - kun til barna hans.

Når det blir et problem og gi/motta gaver, da gidder jeg ikke mer:-)

Helt enig.

Jeg synes egentlig det gir mere glede å gi enn å få, men ikke når mottakeren er så kresen at kun det de selv har bestilt på forhånd faller i smak.

Jeg husker også å ha lest her på DOL at foreldre i fullt alvor forlanger å godkjenne besteforeldres og andres gaver til barna deres. Da er det ikke rart at barna blir som de blir.

[Colette]

Helt enig.

Jeg synes egentlig det gir mere glede å gi enn å få, men ikke når mottakeren er så kresen at kun det de selv har bestilt på forhånd faller i smak.

Jeg husker også å ha lest her på DOL at foreldre i fullt alvor forlanger å godkjenne besteforeldres og andres gaver til barna deres. Da er det ikke rart at barna blir som de blir.

Jeg fatter og begriper ikke at en gave ikke bare kan mottas som en gave. Hvorfor blir det så alvorlig at det nærmest er krise hvis den ikke faller 100% i smak, eller er 100% til nytte? Da er det noe som er veldig feil etter min mening. Jeg har en datter som er glad og takknemlig for alt hun får, og en sønn som beskrevet under.

Sønnen min er også av det slaget som skal godkjenne gaver til barna, og trekker nærmest et lettelsens sukk når jeg ikke har "kjøpt noe galt". Jeg har løst problemet ved at jeg setter over penger, og han kjøper gaver til dem selv:-) Men ikke noe særlig hyggelig, egentlig. Man sitter bare igjen med utgiften...

[Mammantil3]

Ja, i dagens overflodssamfunn bør vi avvikle julegaver. De fleste har alt fra før og griner på nesa over det de får hvis de ikke har bestilt/godkjent det på forhånd.

Her på DOL konkurrereres det i å latterligjøre gaver som er "feil". Kvinner skal for eksempel visstnok ikke bli glad for å få kjøkkenutstyr, forstå det den som kan.

Selv har jeg ingen glede av å kjøpe gaver til kravstore tantebarn og grandtantebarn som verken takker eller viser glede over noen av gavene.

Og det er egentlig ikke så rart at de ikke takker - foreldrene takker heller ikke når barna er for små til å takke selv.

Ikke vet jeg om pakkene har kommet vel fram heller.

Kort sagt: Julegaver har utspilt sin rolle.

Det ser ut til at det å treffe riktig er viktigere enn overraskelsen.

Samboeren min tør ikke å kjøpte gaver til ungene sine i frykt for at de blir feil, han setter heller inn tusenvis av kroner på kontoene deres og må øke år for år, ellers blir de skuffet.

Gi meg et land uten julegalskap.

''Kvinner skal for eksempel visstnok ikke bli glad for å få kjøkkenutstyr, forstå det den som kan.''

De fleste forstår hvorfor man ikke akkurat føler seg verdsatt som menneske om man får kjøkkenutstyr til jul og bursdag. Du kan ikke tenke deg noen grunn til at man kanskje bør gi kjøkkenutstyr og redskap til _paret_, ikke til den ene?

Forøvrig kjenner jeg meg overhode ikke igjen i din verden, her er det glede over en sprettball om så er, og det skrives takkebrev til alle som ikke er i umiddelbar nærhet når pakken åpnes.

Jeg syns det er rart at dere velger å la hans barn hersje sånn med dere, jeg, og jeg skjønner virkelig ikke hvorfor du kjøper gaver til de som ikke vil ha det du kjøper til dem.

[Gjest Elextra]

''Kvinner skal for eksempel visstnok ikke bli glad for å få kjøkkenutstyr, forstå det den som kan.''

De fleste forstår hvorfor man ikke akkurat føler seg verdsatt som menneske om man får kjøkkenutstyr til jul og bursdag. Du kan ikke tenke deg noen grunn til at man kanskje bør gi kjøkkenutstyr og redskap til _paret_, ikke til den ene?

Forøvrig kjenner jeg meg overhode ikke igjen i din verden, her er det glede over en sprettball om så er, og det skrives takkebrev til alle som ikke er i umiddelbar nærhet når pakken åpnes.

Jeg syns det er rart at dere velger å la hans barn hersje sånn med dere, jeg, og jeg skjønner virkelig ikke hvorfor du kjøper gaver til de som ikke vil ha det du kjøper til dem.

Enig, tenkte lignende tanker.

[Mrs. Wallace]

Ja, i dagens overflodssamfunn bør vi avvikle julegaver. De fleste har alt fra før og griner på nesa over det de får hvis de ikke har bestilt/godkjent det på forhånd.

Her på DOL konkurrereres det i å latterligjøre gaver som er "feil". Kvinner skal for eksempel visstnok ikke bli glad for å få kjøkkenutstyr, forstå det den som kan.

Selv har jeg ingen glede av å kjøpe gaver til kravstore tantebarn og grandtantebarn som verken takker eller viser glede over noen av gavene.

Og det er egentlig ikke så rart at de ikke takker - foreldrene takker heller ikke når barna er for små til å takke selv.

Ikke vet jeg om pakkene har kommet vel fram heller.

Kort sagt: Julegaver har utspilt sin rolle.

Det ser ut til at det å treffe riktig er viktigere enn overraskelsen.

Samboeren min tør ikke å kjøpte gaver til ungene sine i frykt for at de blir feil, han setter heller inn tusenvis av kroner på kontoene deres og må øke år for år, ellers blir de skuffet.

Gi meg et land uten julegalskap.

Huff, det var et trist scenario. Når du har det sånn, skjønner jeg godt at du er desillusjonert og mener det kan være det samme med gaver.

Jeg er imidlertid glad jeg ikke kjenner meg igjen i det, og har lyst til å fortsette med gavetradisjonene våre. Vi har stor glede av det.

[Babette]

''Kvinner skal for eksempel visstnok ikke bli glad for å få kjøkkenutstyr, forstå det den som kan.''

De fleste forstår hvorfor man ikke akkurat føler seg verdsatt som menneske om man får kjøkkenutstyr til jul og bursdag. Du kan ikke tenke deg noen grunn til at man kanskje bør gi kjøkkenutstyr og redskap til _paret_, ikke til den ene?

Forøvrig kjenner jeg meg overhode ikke igjen i din verden, her er det glede over en sprettball om så er, og det skrives takkebrev til alle som ikke er i umiddelbar nærhet når pakken åpnes.

Jeg syns det er rart at dere velger å la hans barn hersje sånn med dere, jeg, og jeg skjønner virkelig ikke hvorfor du kjøper gaver til de som ikke vil ha det du kjøper til dem.

Verdsatt som menneske?

Man gir en gave man tror noen blir glad for, og så kommer du med noe piss om at du ikke blir verdsatt som menneske hvis du får kjøkkenutstyr?

Hvis jeg gir verktøykasse eller kaffetrakter til min kjære skal han altså ikke føle seg verdsatt som menneske?

Drar du det ikke vel langt nå? Skal julegaver ha innvirkning på hvor verdsatt man føler seg som menneske?

Milde himmel.

[laban]

Ja, i dagens overflodssamfunn bør vi avvikle julegaver. De fleste har alt fra før og griner på nesa over det de får hvis de ikke har bestilt/godkjent det på forhånd.

Her på DOL konkurrereres det i å latterligjøre gaver som er "feil". Kvinner skal for eksempel visstnok ikke bli glad for å få kjøkkenutstyr, forstå det den som kan.

Selv har jeg ingen glede av å kjøpe gaver til kravstore tantebarn og grandtantebarn som verken takker eller viser glede over noen av gavene.

Og det er egentlig ikke så rart at de ikke takker - foreldrene takker heller ikke når barna er for små til å takke selv.

Ikke vet jeg om pakkene har kommet vel fram heller.

Kort sagt: Julegaver har utspilt sin rolle.

Det ser ut til at det å treffe riktig er viktigere enn overraskelsen.

Samboeren min tør ikke å kjøpte gaver til ungene sine i frykt for at de blir feil, han setter heller inn tusenvis av kroner på kontoene deres og må øke år for år, ellers blir de skuffet.

Gi meg et land uten julegalskap.

Jeg skjønner godt at du reagerer på slike forhold. Jeg kjenner meg heldigvis ikke igjen i det hele tatt, selv om vi også har ungdommer og voksne "barn" å kjøpe til. Vi voksne (søsken osv.) kjøper ikke til hverandre.

Jeg påstår ikke at vi har gjort noe riktig eller noe sånt, vi har det bare ikke på den måten. Ikke alle er like flinke til å takke riktignok, men jeg får heller ikke signaler om at noe er mislykket. Men jeg har et litt pragmatisk forhold til gaver - synes det er greit å spørre hva folk ønsker seg og finne noe innenfor der.

[Mammantil3]

Verdsatt som menneske?

Man gir en gave man tror noen blir glad for, og så kommer du med noe piss om at du ikke blir verdsatt som menneske hvis du får kjøkkenutstyr?

Hvis jeg gir verktøykasse eller kaffetrakter til min kjære skal han altså ikke føle seg verdsatt som menneske?

Drar du det ikke vel langt nå? Skal julegaver ha innvirkning på hvor verdsatt man føler seg som menneske?

Milde himmel.

''Man gir en gave man tror noen blir glad for, og så kommer du med noe piss om at du ikke blir verdsatt som menneske hvis du får kjøkkenutstyr?''

Hvis du vet at mottakeren - kvinnen - syns det er livet å stå på kjøkkenet og lage mat, så kjøper du selvfølgelig kjøkkenutstyr. Det er mange som ikke syns det er særlig OK, men du gjør da som du vil. Men når du tenker slik, så er det kanskje derfor de som mottar gavene ikke blir så himla glade?

''Hvis jeg gir verktøykasse eller kaffetrakter til min kjære skal han altså ikke føle seg verdsatt som menneske?''

Hvis det er det han ønsker seg mest, så kjøper du selvfølgelig det. Jeg vet ikke hva han syns om det, nei. Jeg vet at jeg og mange med meg ikke setter så stor pris på å få definert oss ut i kjøkkenet med en personlig kjøkkenutstyrsgave. Til paret, derimot, blir det noe annet.

''Drar du det ikke vel langt nå? Skal julegaver ha innvirkning på hvor verdsatt man føler seg som menneske?''

Hehe, hvis du ikke tror at gaver har noe som helst å gjøre med hvordan man blir verdsatt, så kan jo det være en forklaring. Hvis du tror at uansett hva du gir bort så skal folk være like happy, så kan du vel bare gi bort en pose klementiner, da? Gaver sier veldig mye, særlig om hvordan giveren oppfatter mottakeren. Og det er et poeng. Ikke dermed sagt at man skal hige etter det dyreste og "fineste".

Gaver sier mye om forholdet mellom giver og mottaker. Hvis en som overhode ikke er noe glad i å være på kjøkkenet, eller ikke er flink på kjøkkenet, får kjøkkenredskaper i gave - så kan du jo lure litt på hvorfor.

[Mammantil3]

Enig, tenkte lignende tanker.

Og det er vi nok ikke helt alene om, nei.

[Lillemus]

''Man gir en gave man tror noen blir glad for, og så kommer du med noe piss om at du ikke blir verdsatt som menneske hvis du får kjøkkenutstyr?''

Hvis du vet at mottakeren - kvinnen - syns det er livet å stå på kjøkkenet og lage mat, så kjøper du selvfølgelig kjøkkenutstyr. Det er mange som ikke syns det er særlig OK, men du gjør da som du vil. Men når du tenker slik, så er det kanskje derfor de som mottar gavene ikke blir så himla glade?

''Hvis jeg gir verktøykasse eller kaffetrakter til min kjære skal han altså ikke føle seg verdsatt som menneske?''

Hvis det er det han ønsker seg mest, så kjøper du selvfølgelig det. Jeg vet ikke hva han syns om det, nei. Jeg vet at jeg og mange med meg ikke setter så stor pris på å få definert oss ut i kjøkkenet med en personlig kjøkkenutstyrsgave. Til paret, derimot, blir det noe annet.

''Drar du det ikke vel langt nå? Skal julegaver ha innvirkning på hvor verdsatt man føler seg som menneske?''

Hehe, hvis du ikke tror at gaver har noe som helst å gjøre med hvordan man blir verdsatt, så kan jo det være en forklaring. Hvis du tror at uansett hva du gir bort så skal folk være like happy, så kan du vel bare gi bort en pose klementiner, da? Gaver sier veldig mye, særlig om hvordan giveren oppfatter mottakeren. Og det er et poeng. Ikke dermed sagt at man skal hige etter det dyreste og "fineste".

Gaver sier mye om forholdet mellom giver og mottaker. Hvis en som overhode ikke er noe glad i å være på kjøkkenet, eller ikke er flink på kjøkkenet, får kjøkkenredskaper i gave - så kan du jo lure litt på hvorfor.

''Jeg vet at jeg og mange med meg ikke setter så stor pris på å få definert oss ut i kjøkkenet med en personlig kjøkkenutstyrsgave. Til paret, derimot, blir det noe annet.''

Minner meg om en blogg jeg leste på der fruen i huset hadde lagt ut familiens ønskelister og til slutt kom ønskelisten som "vi" (altså hun og mannen!) ønsket seg - den besto av deler til servise, bestikk, glass og andre husting i den genren. Jeg flirte godt for meg selv og nekter å tro at mannen i huset hadde vært med på å utforme den ønskelista der...!

[Mammantil3]

''Jeg vet at jeg og mange med meg ikke setter så stor pris på å få definert oss ut i kjøkkenet med en personlig kjøkkenutstyrsgave. Til paret, derimot, blir det noe annet.''

Minner meg om en blogg jeg leste på der fruen i huset hadde lagt ut familiens ønskelister og til slutt kom ønskelisten som "vi" (altså hun og mannen!) ønsket seg - den besto av deler til servise, bestikk, glass og andre husting i den genren. Jeg flirte godt for meg selv og nekter å tro at mannen i huset hadde vært med på å utforme den ønskelista der...!

Hehe, jeg tror du har veldig rett i den konklusjonen! :-)

[Katt-ja]

''Samboeren min tør ikke å kjøpte gaver til ungene sine i frykt for at de blir feil, han setter heller inn tusenvis av kroner på kontoene deres og må øke år for år, ellers blir de skuffet.''

Jeg opplever det samme med min voksne sønn. Jeg har til dags dato, etter at han ble ungdom/voksen, ikke klart og gi han en presang som ikke blir byttet. Selv om jeg kjøper akkurat det han bestiller/ønsker seg. Så i stedet for og sette inn et stadig økende pengebeløp, så har jeg i år gått motsatt vei. Jeg gir ingenting - kun til barna hans.

Når det blir et problem og gi/motta gaver, da gidder jeg ikke mer:-)

''Jeg opplever det samme med min voksne sønn. Jeg har til dags dato, etter at han ble ungdom/voksen, ikke klart og gi han en presang som ikke blir byttet. Selv om jeg kjøper akkurat det han bestiller/ønsker seg. Så i stedet for og sette inn et stadig økende pengebeløp, så har jeg i år gått motsatt vei. Jeg gir ingenting - kun til barna hans.''

Du verden. Kan ikke forestille meg å la være å gi gaver til mine barn - selv når de blir voksne. Jeg hadde nok gitt ham penger og trivdes med tanken om at han kjøpte seg noe ekstra for dem.

[Axcia]

''Kvinner skal for eksempel visstnok ikke bli glad for å få kjøkkenutstyr, forstå det den som kan.''

De fleste forstår hvorfor man ikke akkurat føler seg verdsatt som menneske om man får kjøkkenutstyr til jul og bursdag. Du kan ikke tenke deg noen grunn til at man kanskje bør gi kjøkkenutstyr og redskap til _paret_, ikke til den ene?

Forøvrig kjenner jeg meg overhode ikke igjen i din verden, her er det glede over en sprettball om så er, og det skrives takkebrev til alle som ikke er i umiddelbar nærhet når pakken åpnes.

Jeg syns det er rart at dere velger å la hans barn hersje sånn med dere, jeg, og jeg skjønner virkelig ikke hvorfor du kjøper gaver til de som ikke vil ha det du kjøper til dem.

''De fleste forstår hvorfor man ikke akkurat føler seg verdsatt som menneske om man får kjøkkenutstyr til jul og bursdag.''

Oisann, det var da en heftig påstand!!! Jeg liker å få kjøkkenutstyr, jeg! Det dummeste jeg vet, er telysestaker i en stil som ikke er "min". Gudbedre så mange varianter jeg har hatt her.

Problemet er løst, ved å avtale at vi slutter å gi gaver *s*

[Babette]

''Man gir en gave man tror noen blir glad for, og så kommer du med noe piss om at du ikke blir verdsatt som menneske hvis du får kjøkkenutstyr?''

Hvis du vet at mottakeren - kvinnen - syns det er livet å stå på kjøkkenet og lage mat, så kjøper du selvfølgelig kjøkkenutstyr. Det er mange som ikke syns det er særlig OK, men du gjør da som du vil. Men når du tenker slik, så er det kanskje derfor de som mottar gavene ikke blir så himla glade?

''Hvis jeg gir verktøykasse eller kaffetrakter til min kjære skal han altså ikke føle seg verdsatt som menneske?''

Hvis det er det han ønsker seg mest, så kjøper du selvfølgelig det. Jeg vet ikke hva han syns om det, nei. Jeg vet at jeg og mange med meg ikke setter så stor pris på å få definert oss ut i kjøkkenet med en personlig kjøkkenutstyrsgave. Til paret, derimot, blir det noe annet.

''Drar du det ikke vel langt nå? Skal julegaver ha innvirkning på hvor verdsatt man føler seg som menneske?''

Hehe, hvis du ikke tror at gaver har noe som helst å gjøre med hvordan man blir verdsatt, så kan jo det være en forklaring. Hvis du tror at uansett hva du gir bort så skal folk være like happy, så kan du vel bare gi bort en pose klementiner, da? Gaver sier veldig mye, særlig om hvordan giveren oppfatter mottakeren. Og det er et poeng. Ikke dermed sagt at man skal hige etter det dyreste og "fineste".

Gaver sier mye om forholdet mellom giver og mottaker. Hvis en som overhode ikke er noe glad i å være på kjøkkenet, eller ikke er flink på kjøkkenet, får kjøkkenredskaper i gave - så kan du jo lure litt på hvorfor.

Jeg tror alle gaver er godt ment. Og det er det eneste som teller.

Jeg fikk en gang et smykke av min kjære som egentlig ikke er min stil i det hele tatt, men jeg elsker det fordi det er fra ham.

Selv synes jeg det er veldig moro å gi bort bøker til de som leser. Og da gjerne gå litt utenom bestselgerne og finne noe som jeg tror at vedkommende vil like. Det har alltid truffet blink, og det har gjort at de har fått sansen for forfattere som fra før av var ukjent for dem.