Bør vi snart avvikle julegaver

[morsan]

Ja, i dagens overflodssamfunn bør vi avvikle julegaver. De fleste har alt fra før og griner på nesa over det de får hvis de ikke har bestilt/godkjent det på forhånd.

Her på DOL konkurrereres det i å latterligjøre gaver som er "feil". Kvinner skal for eksempel visstnok ikke bli glad for å få kjøkkenutstyr, forstå det den som kan.

Selv har jeg ingen glede av å kjøpe gaver til kravstore tantebarn og grandtantebarn som verken takker eller viser glede over noen av gavene.

Og det er egentlig ikke så rart at de ikke takker - foreldrene takker heller ikke når barna er for små til å takke selv.

Ikke vet jeg om pakkene har kommet vel fram heller.

Kort sagt: Julegaver har utspilt sin rolle.

Det ser ut til at det å treffe riktig er viktigere enn overraskelsen.

Samboeren min tør ikke å kjøpte gaver til ungene sine i frykt for at de blir feil, han setter heller inn tusenvis av kroner på kontoene deres og må øke år for år, ellers blir de skuffet.

Gi meg et land uten julegalskap.

Skjønner godt at du reagerer på dette. Jeg kjenner meg heldigvis ikke igjen.

[morsan]

Jeg skjønner godt at du reagerer på slike forhold. Jeg kjenner meg heldigvis ikke igjen i det hele tatt, selv om vi også har ungdommer og voksne "barn" å kjøpe til. Vi voksne (søsken osv.) kjøper ikke til hverandre.

Jeg påstår ikke at vi har gjort noe riktig eller noe sånt, vi har det bare ikke på den måten. Ikke alle er like flinke til å takke riktignok, men jeg får heller ikke signaler om at noe er mislykket. Men jeg har et litt pragmatisk forhold til gaver - synes det er greit å spørre hva folk ønsker seg og finne noe innenfor der.

''Ikke alle er like flinke til å takke riktignok, men jeg får heller ikke signaler om at noe er mislykket. Men jeg har et litt pragmatisk forhold til gaver - synes det er greit å spørre hva folk ønsker seg og finne noe innenfor der.''

Samme her.

[morsan]

''Kvinner skal for eksempel visstnok ikke bli glad for å få kjøkkenutstyr, forstå det den som kan.''

De fleste forstår hvorfor man ikke akkurat føler seg verdsatt som menneske om man får kjøkkenutstyr til jul og bursdag. Du kan ikke tenke deg noen grunn til at man kanskje bør gi kjøkkenutstyr og redskap til _paret_, ikke til den ene?

Forøvrig kjenner jeg meg overhode ikke igjen i din verden, her er det glede over en sprettball om så er, og det skrives takkebrev til alle som ikke er i umiddelbar nærhet når pakken åpnes.

Jeg syns det er rart at dere velger å la hans barn hersje sånn med dere, jeg, og jeg skjønner virkelig ikke hvorfor du kjøper gaver til de som ikke vil ha det du kjøper til dem.

''De fleste forstår hvorfor man ikke akkurat føler seg verdsatt som menneske om man får kjøkkenutstyr til jul og bursdag. Du kan ikke tenke deg noen grunn til at man kanskje bør gi kjøkkenutstyr og redskap til _paret_, ikke til den ene? ''

Jeg kan tenke meg at jeg ville følt at det var stusselig å få kjøkkenting o.l. fra mannen (unntatt ved helt spesifikke ønsker), og jeg ville nok også reagert hvis jeg som helt fersk i forholdet fikk f eks mixmaster av svigers mens mannen fikk personlige gaver. da ville det vært bedre om de ga oss kjøkkentingene som fellesgave.

Men jeg har flere ganger uttrykt ønske om at jeg gjerne tar i mot kjøkkenting som jeg ønsker meg som særgave til meg. svigers kjøper av prinsipp aldri fellesgaver, og noen kjøkkenting osv er det jo først og fremst jeg som ønsker meg og har glede av, mens mannen er såre fornøyd med status quo.

[mariaflyfly]

''Ikke alle er like flinke til å takke riktignok, men jeg får heller ikke signaler om at noe er mislykket. Men jeg har et litt pragmatisk forhold til gaver - synes det er greit å spørre hva folk ønsker seg og finne noe innenfor der.''

Samme her.

Her også.

[morsan]

''Samboeren min tør ikke å kjøpte gaver til ungene sine i frykt for at de blir feil, han setter heller inn tusenvis av kroner på kontoene deres og må øke år for år, ellers blir de skuffet.''

Jeg opplever det samme med min voksne sønn. Jeg har til dags dato, etter at han ble ungdom/voksen, ikke klart og gi han en presang som ikke blir byttet. Selv om jeg kjøper akkurat det han bestiller/ønsker seg. Så i stedet for og sette inn et stadig økende pengebeløp, så har jeg i år gått motsatt vei. Jeg gir ingenting - kun til barna hans.

Når det blir et problem og gi/motta gaver, da gidder jeg ikke mer:-)

''Jeg har til dags dato, etter at han ble ungdom/voksen, ikke klart og gi han en presang som ikke blir byttet. ''

Jeg har en søster som veldig ofte bytter gaver, både de hun selv får og de barna får (f eks at en femåring får en genser med et mønster på forsiden som moren ikke liker...)

Jeg merker at jeg blir litt irritert, selv om jeg jo i bunn og grunn støtter det at man kan bytte gaver. Jeg skulle bare ønske at hun hadde litt høyere terskel for å bytte dem.

[Elis31]

Ja, i dagens overflodssamfunn bør vi avvikle julegaver. De fleste har alt fra før og griner på nesa over det de får hvis de ikke har bestilt/godkjent det på forhånd.

Her på DOL konkurrereres det i å latterligjøre gaver som er "feil". Kvinner skal for eksempel visstnok ikke bli glad for å få kjøkkenutstyr, forstå det den som kan.

Selv har jeg ingen glede av å kjøpe gaver til kravstore tantebarn og grandtantebarn som verken takker eller viser glede over noen av gavene.

Og det er egentlig ikke så rart at de ikke takker - foreldrene takker heller ikke når barna er for små til å takke selv.

Ikke vet jeg om pakkene har kommet vel fram heller.

Kort sagt: Julegaver har utspilt sin rolle.

Det ser ut til at det å treffe riktig er viktigere enn overraskelsen.

Samboeren min tør ikke å kjøpte gaver til ungene sine i frykt for at de blir feil, han setter heller inn tusenvis av kroner på kontoene deres og må øke år for år, ellers blir de skuffet.

Gi meg et land uten julegalskap.

''Ja, i dagens overflodssamfunn bør vi avvikle julegaver. De fleste har alt fra før og griner på nesa over det de får hvis de ikke har bestilt/godkjent det på forhånd. ''

Det er jo fordi vi har alt for mye at vi ikke ønsker mer på en måte. Synes det er ok at man har ønsker på hva man ønsker seg.

[morsan]

Jeg tror alle gaver er godt ment. Og det er det eneste som teller.

Jeg fikk en gang et smykke av min kjære som egentlig ikke er min stil i det hele tatt, men jeg elsker det fordi det er fra ham.

Selv synes jeg det er veldig moro å gi bort bøker til de som leser. Og da gjerne gå litt utenom bestselgerne og finne noe som jeg tror at vedkommende vil like. Det har alltid truffet blink, og det har gjort at de har fått sansen for forfattere som fra før av var ukjent for dem.

''Selv synes jeg det er veldig moro å gi bort bøker til de som leser. ''

Men hva om du hadde gitt bøker til en du _visste_ ikke likte å lese, da?

Og greit nok med smykke fra partneren som egentlig ikke er ens egen stil - der har jeg vært mange ganger! :-) Men hadde du reagert dersom han ga deg klær som var altfor store? Eller hvis du var litt overvektig og så fikk en badevekt av kjæresten?

Det er vel opplagt at gaver _kan_ brukes til å bedrive kraftig hinting om hva folk burde eller ikke burde gjøre, og da kan jo folk også lett føle at gaver kan hinte om ting som de ikke liker å bli hintet om?

[Colette]

''Jeg opplever det samme med min voksne sønn. Jeg har til dags dato, etter at han ble ungdom/voksen, ikke klart og gi han en presang som ikke blir byttet. Selv om jeg kjøper akkurat det han bestiller/ønsker seg. Så i stedet for og sette inn et stadig økende pengebeløp, så har jeg i år gått motsatt vei. Jeg gir ingenting - kun til barna hans.''

Du verden. Kan ikke forestille meg å la være å gi gaver til mine barn - selv når de blir voksne. Jeg hadde nok gitt ham penger og trivdes med tanken om at han kjøpte seg noe ekstra for dem.

''Jeg hadde nok gitt ham penger og trivdes med tanken om at han kjøpte seg noe ekstra for dem.''

Det er akkurat det jeg har gjort de siste årene. Senest forrige jul fikk de flere tusen til kjøp av en rasekatt de ønsket seg.

Problemet er han ikke gir noe tilbake. Da tenker jeg ikke først og fremst på gaver, men generell oppmerksomhet. Han har en søster, en mor og en nevø, men ingen av oss får en sms på bursdagen, før tidligst dagen etter at den er over:-) Og det skulle vel ikke være nødvendig i dag hvor det er mulig og legge inn bursdagsvarsler bl.a. på mobilen.

[Babette]

''Selv synes jeg det er veldig moro å gi bort bøker til de som leser. ''

Men hva om du hadde gitt bøker til en du _visste_ ikke likte å lese, da?

Og greit nok med smykke fra partneren som egentlig ikke er ens egen stil - der har jeg vært mange ganger! :-) Men hadde du reagert dersom han ga deg klær som var altfor store? Eller hvis du var litt overvektig og så fikk en badevekt av kjæresten?

Det er vel opplagt at gaver _kan_ brukes til å bedrive kraftig hinting om hva folk burde eller ikke burde gjøre, og da kan jo folk også lett føle at gaver kan hinte om ting som de ikke liker å bli hintet om?

Jeg gir bare bøker til de som jeg vet ønsker seg det. Min familie har mange lesehester.

Når det gjelder gave fra min elskede, blir det rent hypotetisk, siden vi aldri har gitt hverandre noe til jul eller bursdager.

Men uansett hva han hadde gitt meg, kunne jeg aldri ha tolket det som annet enn positivt.

F. eks. fikk jeg kokebok av min eks-svigermor, som jeg ble kjempeglad for. Skulle jeg ha fortolket det som at jeg var håpløs ved grytene?

[Babette]

''Ja, i dagens overflodssamfunn bør vi avvikle julegaver. De fleste har alt fra før og griner på nesa over det de får hvis de ikke har bestilt/godkjent det på forhånd. ''

Det er jo fordi vi har alt for mye at vi ikke ønsker mer på en måte. Synes det er ok at man har ønsker på hva man ønsker seg.

Selvsagt er det OK å ønske seg bestemte ting, og formidle dette i øst og vest.

Og at 5-åringen kan bli skuffet hvis hun ikke får det hun ønsker seg, skjønner jeg.

Men at et voksent menneske henger med leppa hvis den gamle tanten i beste mening har kjøpt en hvitløkspresse til sin voksne niese, det går over min forstand.

[Babette]

Jeg skjønner godt at du reagerer på slike forhold. Jeg kjenner meg heldigvis ikke igjen i det hele tatt, selv om vi også har ungdommer og voksne "barn" å kjøpe til. Vi voksne (søsken osv.) kjøper ikke til hverandre.

Jeg påstår ikke at vi har gjort noe riktig eller noe sånt, vi har det bare ikke på den måten. Ikke alle er like flinke til å takke riktignok, men jeg får heller ikke signaler om at noe er mislykket. Men jeg har et litt pragmatisk forhold til gaver - synes det er greit å spørre hva folk ønsker seg og finne noe innenfor der.

Når det gjelder samboerens voksne barn, handler vel ikke min frustrasjon og bekymring så mye om julegaver.

Ingen av dem har noensinne hatt fast jobb eller fullført noen form for utdanning. De hopper av i første motbakke eller når de kjeder seg. Dette reagerer ikke faren på i det hele tatt, han sier bare at de må si fra om de trenger penger. Og det kan jeg love deg at de gjør.

Han stiller ingen krav til dem, sponser dem på alle bauger og kanter, og ser ikke at han gir dem krykker de ikke klarer seg uten.

Når jeg forsiktig antyder at de bør lære seg å klare seg selv og derigjennom bli voksne, heveder han at alle han kjenner, kolleger og kompiser, også støtter sine voksne barn på ymse måter, hjelper dem å kjøpe leilighet og trer støttende til når kontoen er tom.

Han sier også at han har råd til dette, og det stemmer jo, men det er ikke så lenge til han blir pensjonist, og da synker inntekten.

[Babette]

''Selv synes jeg det er veldig moro å gi bort bøker til de som leser. ''

Men hva om du hadde gitt bøker til en du _visste_ ikke likte å lese, da?

Og greit nok med smykke fra partneren som egentlig ikke er ens egen stil - der har jeg vært mange ganger! :-) Men hadde du reagert dersom han ga deg klær som var altfor store? Eller hvis du var litt overvektig og så fikk en badevekt av kjæresten?

Det er vel opplagt at gaver _kan_ brukes til å bedrive kraftig hinting om hva folk burde eller ikke burde gjøre, og da kan jo folk også lett føle at gaver kan hinte om ting som de ikke liker å bli hintet om?

Og for å svare på det med for store klær:

Samboeren min har ikke greie på damestørrelser, så han kunne meget lett kjøpe feil størrelse. Om det skjedde, ville jeg ha byttet det hvis mulig, ellers ikke gjort noe vesen av det.

[laban]

Når det gjelder samboerens voksne barn, handler vel ikke min frustrasjon og bekymring så mye om julegaver.

Ingen av dem har noensinne hatt fast jobb eller fullført noen form for utdanning. De hopper av i første motbakke eller når de kjeder seg. Dette reagerer ikke faren på i det hele tatt, han sier bare at de må si fra om de trenger penger. Og det kan jeg love deg at de gjør.

Han stiller ingen krav til dem, sponser dem på alle bauger og kanter, og ser ikke at han gir dem krykker de ikke klarer seg uten.

Når jeg forsiktig antyder at de bør lære seg å klare seg selv og derigjennom bli voksne, heveder han at alle han kjenner, kolleger og kompiser, også støtter sine voksne barn på ymse måter, hjelper dem å kjøpe leilighet og trer støttende til når kontoen er tom.

Han sier også at han har råd til dette, og det stemmer jo, men det er ikke så lenge til han blir pensjonist, og da synker inntekten.

''Ingen av dem har noensinne hatt fast jobb eller fullført noen form for utdanning. De hopper av i første motbakke eller når de kjeder seg.''

Den type livsstil sponser ikke vi. Og det vet begge ungene svært godt.

[Mammantil3]

''De fleste forstår hvorfor man ikke akkurat føler seg verdsatt som menneske om man får kjøkkenutstyr til jul og bursdag.''

Oisann, det var da en heftig påstand!!! Jeg liker å få kjøkkenutstyr, jeg! Det dummeste jeg vet, er telysestaker i en stil som ikke er "min". Gudbedre så mange varianter jeg har hatt her.

Problemet er løst, ved å avtale at vi slutter å gi gaver *s*

''Jeg liker å få kjøkkenutstyr, jeg!''

Så flott! :-) Da har du sikkert signalisert det tydelig til dine omgivelser, og de vet at du gjerne vil ha det.

''Problemet er løst, ved å avtale at vi slutter å gi gaver *s*''

Så valget er kjøkkenting eller ingenting?

[Mammantil3]

Selvsagt er det OK å ønske seg bestemte ting, og formidle dette i øst og vest.

Og at 5-åringen kan bli skuffet hvis hun ikke får det hun ønsker seg, skjønner jeg.

Men at et voksent menneske henger med leppa hvis den gamle tanten i beste mening har kjøpt en hvitløkspresse til sin voksne niese, det går over min forstand.

''Men at et voksent menneske henger med leppa hvis den gamle tanten i beste mening har kjøpt en hvitløkspresse til sin voksne niese, det går over min forstand.''

Hvis niesen er singel og har egen husholdning, så henger hun neppe med leppa. Er hun i et forhold og mannen får en personlig ting, så syns jeg ikke det er så rart. For da sier jo tante at niesens plass er på kjøkkenet.

Ser du ikke forskjellen?

[Mammantil3]

''De fleste forstår hvorfor man ikke akkurat føler seg verdsatt som menneske om man får kjøkkenutstyr til jul og bursdag. Du kan ikke tenke deg noen grunn til at man kanskje bør gi kjøkkenutstyr og redskap til _paret_, ikke til den ene? ''

Jeg kan tenke meg at jeg ville følt at det var stusselig å få kjøkkenting o.l. fra mannen (unntatt ved helt spesifikke ønsker), og jeg ville nok også reagert hvis jeg som helt fersk i forholdet fikk f eks mixmaster av svigers mens mannen fikk personlige gaver. da ville det vært bedre om de ga oss kjøkkentingene som fellesgave.

Men jeg har flere ganger uttrykt ønske om at jeg gjerne tar i mot kjøkkenting som jeg ønsker meg som særgave til meg. svigers kjøper av prinsipp aldri fellesgaver, og noen kjøkkenting osv er det jo først og fremst jeg som ønsker meg og har glede av, mens mannen er såre fornøyd med status quo.

''Jeg kan tenke meg at jeg ville følt at det var stusselig å få kjøkkenting o.l. fra mannen (unntatt ved helt spesifikke ønsker), og jeg ville nok også reagert hvis jeg som helt fersk i forholdet fikk f eks mixmaster av svigers mens mannen fikk personlige gaver. da ville det vært bedre om de ga oss kjøkkentingene som fellesgave.''

Nemlig - akkurat det jeg mener.

''Men jeg har flere ganger uttrykt ønske om at jeg gjerne tar i mot kjøkkenting som jeg ønsker meg som særgave til meg. svigers kjøper av prinsipp aldri fellesgaver, og noen kjøkkenting osv er det jo først og fremst jeg som ønsker meg og har glede av, mens mannen er såre fornøyd med status quo.''

Og da er jo alt bare fryd og gammen. :-)

[Elis31]

''Jeg vet at jeg og mange med meg ikke setter så stor pris på å få definert oss ut i kjøkkenet med en personlig kjøkkenutstyrsgave. Til paret, derimot, blir det noe annet.''

Minner meg om en blogg jeg leste på der fruen i huset hadde lagt ut familiens ønskelister og til slutt kom ønskelisten som "vi" (altså hun og mannen!) ønsket seg - den besto av deler til servise, bestikk, glass og andre husting i den genren. Jeg flirte godt for meg selv og nekter å tro at mannen i huset hadde vært med på å utforme den ønskelista der...!

På den annen side kan jeg love deg at det finnes menn som ikke ønsker å bidra til en slik liste heller. Min mann sa at det var ingenting på vår ønskeliste han ønsket seg. Men det var ting til huset som vi begge får nytte av som kasseroller etc(han liker å lage mat.) Han tror fortsatt at han skal få morsomme julegaver, men det som er at vi ofte får ting vi ikke har bruk for. Da er det bedre å ønske seg noe man trenger synes jeg.

[Mammantil3]

Jeg tror alle gaver er godt ment. Og det er det eneste som teller.

Jeg fikk en gang et smykke av min kjære som egentlig ikke er min stil i det hele tatt, men jeg elsker det fordi det er fra ham.

Selv synes jeg det er veldig moro å gi bort bøker til de som leser. Og da gjerne gå litt utenom bestselgerne og finne noe som jeg tror at vedkommende vil like. Det har alltid truffet blink, og det har gjort at de har fått sansen for forfattere som fra før av var ukjent for dem.

''Jeg tror alle gaver er godt ment. Og det er det eneste som teller.''

Det tror jeg ikke er tilfelle. Veldig mange sukker og bærer seg over å måtte kjøpe julegaver, og de er bare glad til om de finner noe innenfor den prisen de hadde tenkt. Jeg vil gjerne slippe å få julegaver av de som bare syns det er en plage å finne noe til meg. Da kan de heller spandere på seg noe selv, da blir jeg veldig glad! :-)

''Jeg fikk en gang et smykke av min kjære som egentlig ikke er min stil i det hele tatt, men jeg elsker det fordi det er fra ham.''

Så flott! :-)

''Selv synes jeg det er veldig moro å gi bort bøker til de som leser. Og da gjerne gå litt utenom bestselgerne og finne noe som jeg tror at vedkommende vil like. Det har alltid truffet blink, og det har gjort at de har fått sansen for forfattere som fra før av var ukjent for dem.''

Jeg liker veldig godt både å få og gi bort bøker, og jeg syns det er så fint at man også kan bytte om man har boka fra før, f.eks. Bøker er helt supre gaver! :-)

[nitty-gritty]

''Men at et voksent menneske henger med leppa hvis den gamle tanten i beste mening har kjøpt en hvitløkspresse til sin voksne niese, det går over min forstand.''

Hvis niesen er singel og har egen husholdning, så henger hun neppe med leppa. Er hun i et forhold og mannen får en personlig ting, så syns jeg ikke det er så rart. For da sier jo tante at niesens plass er på kjøkkenet.

Ser du ikke forskjellen?

''For da sier jo tante at niesens plass er på kjøkkenet.''

Eller kanskje hun sier at hun tror det er noe niesen interesserer seg for? Jeg hadde elsket aa faa utstyr til kjoekkenet. Her i huset er det jeg som lager mat og jeg elsker det

Jeg har aldri hoert en mann klage over aa faa verktoey eller drill i julegave...

[Katt-ja]

''Jeg kan tenke meg at jeg ville følt at det var stusselig å få kjøkkenting o.l. fra mannen (unntatt ved helt spesifikke ønsker), og jeg ville nok også reagert hvis jeg som helt fersk i forholdet fikk f eks mixmaster av svigers mens mannen fikk personlige gaver. da ville det vært bedre om de ga oss kjøkkentingene som fellesgave.''

Nemlig - akkurat det jeg mener.

''Men jeg har flere ganger uttrykt ønske om at jeg gjerne tar i mot kjøkkenting som jeg ønsker meg som særgave til meg. svigers kjøper av prinsipp aldri fellesgaver, og noen kjøkkenting osv er det jo først og fremst jeg som ønsker meg og har glede av, mens mannen er såre fornøyd med status quo.''

Og da er jo alt bare fryd og gammen. :-)

Det er jo ikke så unaturlig - hvis ikke man får fellesgave - at "barnet" får noe personlig og svigerbarnet noe mer praktisk. Siden man jo ikke kjenner svigerbarnet like godt.