Er det normalt å ikke ha venner?

[serenity777]

Stusselig, ser på facebook nå, jeg har 76 venner 26 er tjukke slekta, en 3-4 er folk jeg har gått på skole med, resten er fra diskusjonsgrupper på nettet. 1 person jeg ser av og til (min søster). I virkeligheten har jeg 0 venner, ett par bekjente rundt omkring. Men alikevel er det skjeldent jeg føler meg ensom. Flere som har det slikt?

[Bookworm]

Jeg har mange bekjente, noen få som jeg avtaler en kaffekopp med i ny og ne, men jeg har ingen nære venner - type som jeg ringer til bare for å skravle, eller for å lette sjela mi. Har egentlig gjort det litt bevisst, da jeg ikke orker å "ha over meg" at jeg må ta kontakt så og så ofte, og jeg trives veldig godt alene sammen med min lille familie.

[serenity777]

Jeg har mange bekjente, noen få som jeg avtaler en kaffekopp med i ny og ne, men jeg har ingen nære venner - type som jeg ringer til bare for å skravle, eller for å lette sjela mi. Har egentlig gjort det litt bevisst, da jeg ikke orker å "ha over meg" at jeg må ta kontakt så og så ofte, og jeg trives veldig godt alene sammen med min lille familie.

Hos meg er det slik att jeg ikke orker å føle så mye. Jeg klarer ikke å ta inn over meg gode eller dårlige følelser. Kjenner meg fri alene, men merker att det er litt sårt også.

[Gjest Ingen like]

Nesten helt som meg. Har mange gode arbeidskamerater. Ellers trives jeg for meg selv. Er heller ikke på Facebook.

[Nøtteskall]

Du er ikke alene om det. Jeg har vel mistet de fleste vennene jeg hadde i oppveksten fordi de har fått et helt annet liv enn meg med jobb og familie. Blir vel sett på som en særing siden jeg er syk, og har stått fram som det.

Men jeg har et partre stykker og de har jeg møtt i psykiatrien, og de kan jeg vel si er ganske gode venner. Men jeg sitter ofte med følelsen av at man aldri vet helt hvor man har folk, plutselig kan de vende en ryggen uten at du helt skjønner hvorfor så jeg tør vel ikke helt å slippe følelsene mine løs når det gjelder vennskap.

[Lillemus]

Det er omtrent sånn hos meg også, på FB altså. ) Har noen få venner på ordentlig da, men ikke noen stor vennekrets nei. Har ingen problemer med det.

[Gjest Elextra]

Facebook er ingen målestokk på hvor mange virkelige venner man har. Noen av mine beste venner er ikke på FB.

Jeg føler meg heldig som har 8-10 gode venninner som betyr mye for meg. Snakker ikke nødvendigvis med alle så ofte, men føler det er godt å vite at jeg kan ringe dem når som helst.

Du er tydeligvis annerledes, og om du trives i din situasjon er det vel helt greit. Hva som er "normalt" har minimal betydning.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Da har du mer enn dobbelt så mange som meg :-)

[Olav Femte]

Synes det ikke er så rart. Jeg var på Facebook tidligere, men slettet profilen min.

Min personlige mening - er at sosiale medier er at noen liker - andre ikke. Jeg er i den siste kategorien.

Mulig jeg begynner å bli gammel: men SMS er tingen for meg.

[Madelenemie]

Hei!

Hovedsaken er vel at man har det bra.

Tor Erling Staff har ingen venner og trives med det.

Samme med en professor i medisin på Rikshospitalet, har ingen venner, ønsker ingen, trenger ingen, utmerket syns jeg hvis man har det bra med det.

Jeg vet ikke hvor mange jeg har, er ganske forvirret, men 3 regner jeg som nære venner:

Min psykiater, min mann og Bella Botte (den siste har erklært seg som venn og er min museums og kafe venn, jeg liker det), men det fins vist flere, men de forsvinner og dukker opp, de er som troll nedi eske, på en måte. Fikk et julekort med bilder av barna til noen og i det stod det at de håpet å få mer kontakt med meg i det kommende året, jeg begynte da å lure på hvordan det skal gå, jeg har jo mer enn nok nå. Jeg fikk min mann til å tyde skriften for jeg ble forundret over det som stod i kortet. Hyggelig var det jo, men jeg har ganske mye nå.

Jeg skjønner bare ikke hvem av disse menneskene rundt meg som er venner? En del sier de er mine venner, men jeg kontakter dem sjelden/aldri, det hender de kontakter meg, men det er et merkelig system.

[EnolaGay]

Hos meg er det slik att jeg ikke orker å føle så mye. Jeg klarer ikke å ta inn over meg gode eller dårlige følelser. Kjenner meg fri alene, men merker att det er litt sårt også.

Fri alene men litt sårt også. Der sa du det. Sånn er jeg og. Jeg har en god venn. :0) Verdt sin vekt i gull.

[serenity777]

Da har du mer enn dobbelt så mange som meg :-)

Hehe, ja, men poenget var jo att av de 76 så er det bare 1 jeg ser i løpet av året )

[serenity777]

Fri alene men litt sårt også. Der sa du det. Sånn er jeg og. Jeg har en god venn. :0) Verdt sin vekt i gull.

Bra du har en som er god da Det kunnejeg og hatt, hadde jeg tatt meg sammen littegrann

[Gjest Matariki]

''Men alikevel er det skjeldent jeg føler meg ensom. Flere som har det slikt?''

Ja. Har ei god venninne og er glad for det. Masse FB "venner" men kjenner i grunn ingen. Ville ikke hatt flere venner, blir for mye styr.

[Kelia]

Har en god venninne og har nok med det.

[Gondor]

Jeg har to gode venninner og der stopper det. Har endel bekjente men føler intet behov for å oppgradere dem til venninnestatus. Det er givende vennskap og jeg setter like pris på dem begge to.

[Gjest helgakristine]

Jeg lever nesten helt isolert p.g.a parfymeallergi. Det er for mye bryderi for folk å være sammen med meg, og det blir ikke noe godt vennskap når jeg hele tiden blir syk av å være sammen andre.

Men jeg savner ingen ting. Jeg trives med å være alene, og frisk.

Facebook er en helt annen greie, har en del mennesker der. Føler på ingen måte at antall venner på fb, gjenspeiler hvor mange nære venner man har i RL.