Ville du dratt på skolegjennforening?

[Gjest parasensible]

Nå er det innkalt til skolegjennforening, i en klasse jeg gikk i grunnskolen. Saken er att det er en der som mobbet meg som kommer. Jeg kjenner att jeg har lyst til å "ta`n", jeg har blitt en stor mann med årene. Men fornuften sier jeg bør la vær å dra, og slikt sett unngå fristelsen. Jeg er ikke venner med noen i den klassen lengre, og har egentlig liten intresse for å dra.

Hvordan ville du likt å treffe igjenn en gamme mobber?

[-ssi]

Jeg dro ikke på skolegjenforening. Ikke fordi jeg ikke orket å møte mobberne, men fordi jeg ikke orket å møte de som bare stod og så på uten å gripe inn/si fra til lærer.

[Gjest Matariki]

Ville ikke dratt nei. Men folk har sikkert forandret seg siden den gang forhåpentligvis.

[Gjest Nord og ned.]

''Jeg er ikke venner med noen i den klassen lengre, og har egentlig liten intresse for å dra.''

Hva er det i grunn argumentet for å dra?

[Gjest Elextra]

Ble heldigvis ikke mobbet særlig selv i oppveksten. Var vel heller ingen mobber, men mer blant de litt "usynlige" i barneskolen - i hvertfall følte jeg det slik selv.

Det jeg merket meg ved et av deførste skolejubileene var at tøffingene/de typiske mobberne var de som hadde klart seg dårligst i livet. Vi mer usynlige, og også noen av de som ble ertet en del, hadde stort sett tatt høyere utdannnelse og klart oss bra. Tror ingen følte for å ta igjen overfor mobberen, som hadde slitt med litt av hvert. Vet ikke om det var slik hos deg, men tror det er ganske typisk.

Jeg synes ikke du skal dra i gjenforeningen om eneste motivet er å ta "ta igjen" overfor mobberen, i hvertfall.

[Axcia]

''Jeg er ikke venner med noen i den klassen lengre, og har egentlig liten intresse for å dra.''

Det er helt greit å ikke dra på slike arrangementer. Kos deg med å gjøre noe helt annet!

[spiky]

Tror ikke du bør dra på den gjenforeningen med den hevnlysten. Men hvis du heller vil vise deg som en fyr som de tok feil av. En fyr som har klart seg bra her i livet, til tross for plageånder og en tøff oppvekst, men med tilgivelse i bakhånd. Så ja.

Det kan hende dine plageånder ikke dukker opp, og det kan hende de har dårlig samvittighet overfor deg. Og det kan hende du tross alt får en hyggelig kveld med gamle kjente.

Vi hadde en reunion for noen år siden med grunnskole-klassen. En av jentene som ble mobbet på barneskolen valgte å ikke komme. Men jeg tror det egentlig hadde vært bra for henne. De som fremsto som tøffe, kulle og mobbere fra 20 år tilbake, var egentlig de som ikke hadde gjort det så bra i voksenlivet. Og for henne hadde det kanskje vært en oppreising nok å få se det. Hun er selv utdannet lege i dag og klarer seg utmerket. Du er antakelig litt nysgjerrig likevel siden du spør her…

[Gjest Elextra]

Tror ikke du bør dra på den gjenforeningen med den hevnlysten. Men hvis du heller vil vise deg som en fyr som de tok feil av. En fyr som har klart seg bra her i livet, til tross for plageånder og en tøff oppvekst, men med tilgivelse i bakhånd. Så ja.

Det kan hende dine plageånder ikke dukker opp, og det kan hende de har dårlig samvittighet overfor deg. Og det kan hende du tross alt får en hyggelig kveld med gamle kjente.

Vi hadde en reunion for noen år siden med grunnskole-klassen. En av jentene som ble mobbet på barneskolen valgte å ikke komme. Men jeg tror det egentlig hadde vært bra for henne. De som fremsto som tøffe, kulle og mobbere fra 20 år tilbake, var egentlig de som ikke hadde gjort det så bra i voksenlivet. Og for henne hadde det kanskje vært en oppreising nok å få se det. Hun er selv utdannet lege i dag og klarer seg utmerket. Du er antakelig litt nysgjerrig likevel siden du spør her…

''De som fremsto som tøffe, kulle og mobbere fra 20 år tilbake, var egentlig de som ikke hadde gjort det så bra i voksenlivet.''

Akkurat det var mitt poeng og. En skal ikke akkurat "gosse" seg, for ofte er det jo en grunn til at noen blir mobbere - ofte skyldes det at de selv ikke har det så greit.

[spiky]

''De som fremsto som tøffe, kulle og mobbere fra 20 år tilbake, var egentlig de som ikke hadde gjort det så bra i voksenlivet.''

Akkurat det var mitt poeng og. En skal ikke akkurat "gosse" seg, for ofte er det jo en grunn til at noen blir mobbere - ofte skyldes det at de selv ikke har det så greit.

Enig. Jeg gosset meg ikke. Var egentlig forbauset. For det man opplever som «vellykket» som barn bevøver ikke fortsette å være det samme i voksenlivet.

[EnolaGay]

Jeg synes du skal finne på noe annet. Det er få ting som er mer patetisk enn å møte opp på slikt for å denge gamle mobbere eller vise hvor mye bedre man er enn de andre...

Jeg ville aldri vist meg på en slik samling om jeg fikk timesbetalt.

[Angustia]

''Jeg er ikke venner med noen i den klassen lengre, og har egentlig liten intresse for å dra.''

Dette vurderer du best, men personlig hadde jeg neppe prioritert det med slike forutsetninger, og i alle fall ikke om motivasjonen var å treffe en tidligere mobber i en "festsituasjon".

''Hvordan ville du likt å treffe igjenn en gamme mobber?''

Jeg har vært forskåna fra å være mobbeoffer, har heller ikke opplevd meg sjøl som en mobber, men fikk lyst til å dele en historie som gjorde inntrykk på meg:

Da jeg gikk på grunnskolen blei "Kari" i min klasse konsekvent mobba og utestengt. Familieforholdene var brutale og gjenstand for mye sladder i bygda, uten at noen grep inn (meg bekjent). Kari droppa ut av skolen i 8.klasse (9-årig grunnskole den gangen).

Mange år etter var jeg ansvarlig for et jubileumsarrangement for ungdomsskolen, klarte å spore henne opp og sendte invitasjon. Kari kontakta meg for å melde avbud, og forklarte på eget initiativ hvorfor. Det var hjerteskjærende å høre hennes opplevelser fra denne tida, og på et gitt punkt omtalte ho meg som en av mobberne. Jeg skjønte ærlig talt ikke hvorfor og anså meg sjøl som totalt uskyldig. Da sa Kari noe slikt som dette: "Nei, du og gjengen din mobba meg aldri direkte, men overså meg og det som skjedde totalt. På ungdomsskolen gikk du med Palestinaskjerf og diverse buttons, var aktiv i ulike organisasjoner som kjempa mot diskriminering osv, men _meg_ så du aldri. Du var en av de verste!".

Det var en tankevekker.... Så mitt svar er at mobbing tar mange former, konteksten er forskjellig, mennesker er ulike osv, fasitsvar finnes ikke, men ønsker deg lykke til uansett hva du velger

[EnolaGay]

''Jeg er ikke venner med noen i den klassen lengre, og har egentlig liten intresse for å dra.''

Dette vurderer du best, men personlig hadde jeg neppe prioritert det med slike forutsetninger, og i alle fall ikke om motivasjonen var å treffe en tidligere mobber i en "festsituasjon".

''Hvordan ville du likt å treffe igjenn en gamme mobber?''

Jeg har vært forskåna fra å være mobbeoffer, har heller ikke opplevd meg sjøl som en mobber, men fikk lyst til å dele en historie som gjorde inntrykk på meg:

Da jeg gikk på grunnskolen blei "Kari" i min klasse konsekvent mobba og utestengt. Familieforholdene var brutale og gjenstand for mye sladder i bygda, uten at noen grep inn (meg bekjent). Kari droppa ut av skolen i 8.klasse (9-årig grunnskole den gangen).

Mange år etter var jeg ansvarlig for et jubileumsarrangement for ungdomsskolen, klarte å spore henne opp og sendte invitasjon. Kari kontakta meg for å melde avbud, og forklarte på eget initiativ hvorfor. Det var hjerteskjærende å høre hennes opplevelser fra denne tida, og på et gitt punkt omtalte ho meg som en av mobberne. Jeg skjønte ærlig talt ikke hvorfor og anså meg sjøl som totalt uskyldig. Da sa Kari noe slikt som dette: "Nei, du og gjengen din mobba meg aldri direkte, men overså meg og det som skjedde totalt. På ungdomsskolen gikk du med Palestinaskjerf og diverse buttons, var aktiv i ulike organisasjoner som kjempa mot diskriminering osv, men _meg_ så du aldri. Du var en av de verste!".

Det var en tankevekker.... Så mitt svar er at mobbing tar mange former, konteksten er forskjellig, mennesker er ulike osv, fasitsvar finnes ikke, men ønsker deg lykke til uansett hva du velger

"Nei, du og gjengen din mobba meg aldri direkte, men overså meg og det som skjedde totalt. På ungdomsskolen gikk du med Palestinaskjerf og diverse buttons, var aktiv i ulike organisasjoner som kjempa mot diskriminering osv, men _meg_ så du aldri. Du var en av de verste!".

Hm. Dette ble jeg og utsatt for, konsekvent av nesten samtlige. Jeg hadde en søt venninne, hun var like fjern som meg... og hadde antakelig en del problemer hun og. Men vi holdt sammen.

De andre barna/ungdommene har jeg ikke noe imot i dag, jeg bare vet at de ikke forstår det du skrev her og har forstått. Jeg var sær den gangen det vet jeg. Jeg levde i et mareritt og jeg kunne ikke si det til noen. Så derfor unngår jeg dem, det blir de samme rollene om igjen. To av dem la meg til på FB...og ingen av dem snakker med meg der heller..!! (Im all amazement) En av dem tok kontakt med meg på msn for noen år siden. Og nevnte sågar på saken.. hvorpå hun følger opp med "Jaja, men du likte jo å være alene du..!"

Hva i all verden skal man si..

Forøvrig er damene søte og normale. Det er bare det at jeg fort satt ikke får det til. Jeg aner ikke hvordan jeg skal/bør være for å gli inn.

Men de VOKSNE den gangen, som utsatte meg for det samme. De kommer jeg aldri til å tilgi for det!

[Gjest luftslott]

Jeg har blitt invitert til diverse gjenforeninger opp gjennom årene, men aldri gått. Noen av dem som ville vært der er folk jeg bare ikke gidder å bruke tid på, de oppførte seg såpass dårlig mot meg opp gjennom årene at det sitter i litt ennå. Så jeg velger å bruke tiden min på folk jeg syns er verdt det;-)

[Gjest parasensible]

Har hatt hevntanker i maaange år ovenfor mobberen, nå har jeg muligheten. Men tenker er det vært det det ville til sist gå utover meg selv. Men når jeg ser gliset til han som mobbet meg på facebook siden til eventet, må jeg si det frister. Men vold er aldri bra.

[stromme]

Har hatt hevntanker i maaange år ovenfor mobberen, nå har jeg muligheten. Men tenker er det vært det det ville til sist gå utover meg selv. Men når jeg ser gliset til han som mobbet meg på facebook siden til eventet, må jeg si det frister. Men vold er aldri bra.

Ikke dra.

Hev deg over det og vis deg å være en bedre mann enn ham

[Gjest Hulderen]

Det var bare en om mobbet deg, ser jeg. Ikke la ham hindre deg fra å dra. Hvis hn skulle møte opp, så bare ignorer ham, ta for all del ikke hevn.

Reunion kan være helt topp. Jeg har vært på en, og det ble minneverdig. Jeg hadde ikke hatt kontakt med noen av de andre etter at vi sluttet. Men det var veldig hyggelig å se igjen de andre og få vite hvor de hadde havnet. Dette var fra vgs, og ingen mobbing i klassen. Så ingen bar på onde følelser. Så sånn sett var det ulikt in situasjon.

[Angustia]

"Nei, du og gjengen din mobba meg aldri direkte, men overså meg og det som skjedde totalt. På ungdomsskolen gikk du med Palestinaskjerf og diverse buttons, var aktiv i ulike organisasjoner som kjempa mot diskriminering osv, men _meg_ så du aldri. Du var en av de verste!".

Hm. Dette ble jeg og utsatt for, konsekvent av nesten samtlige. Jeg hadde en søt venninne, hun var like fjern som meg... og hadde antakelig en del problemer hun og. Men vi holdt sammen.

De andre barna/ungdommene har jeg ikke noe imot i dag, jeg bare vet at de ikke forstår det du skrev her og har forstått. Jeg var sær den gangen det vet jeg. Jeg levde i et mareritt og jeg kunne ikke si det til noen. Så derfor unngår jeg dem, det blir de samme rollene om igjen. To av dem la meg til på FB...og ingen av dem snakker med meg der heller..!! (Im all amazement) En av dem tok kontakt med meg på msn for noen år siden. Og nevnte sågar på saken.. hvorpå hun følger opp med "Jaja, men du likte jo å være alene du..!"

Hva i all verden skal man si..

Forøvrig er damene søte og normale. Det er bare det at jeg fort satt ikke får det til. Jeg aner ikke hvordan jeg skal/bør være for å gli inn.

Men de VOKSNE den gangen, som utsatte meg for det samme. De kommer jeg aldri til å tilgi for det!

''Jeg levde i et mareritt og jeg kunne ikke si det til noen. Så derfor unngår jeg dem, det blir de samme rollene om igjen.''

Dette sa "Kari" nesten ordrett også... Ho har av samme grunn aldri møtt på jubileum, forståelig nok.

Vi bor på forskjellig kant av landet og møtes sjelden, ringes ikke og jeg er ikke på FB, men vi møtes over en kaffe ca en gang i året når vi befinner oss på samme sted.

Da snakker vi (Kari og jeg) ikke nødvendigvis om temaet, men jeg har tenkt mye på problematikken og har gradvis innsett poenget hennes (etter en fase der jeg var foruretta, uforstående og totalt sjølrettferdig).

Dette minner meg igjen på en "sak" jeg var involvert i der en datter var utsatt for grov incest fra far, og ho / datter uttalte at fornektelsen fra mor som _visste_ var det verste overgrepet....

[Mrs. Wallace]

''Jeg levde i et mareritt og jeg kunne ikke si det til noen. Så derfor unngår jeg dem, det blir de samme rollene om igjen.''

Dette sa "Kari" nesten ordrett også... Ho har av samme grunn aldri møtt på jubileum, forståelig nok.

Vi bor på forskjellig kant av landet og møtes sjelden, ringes ikke og jeg er ikke på FB, men vi møtes over en kaffe ca en gang i året når vi befinner oss på samme sted.

Da snakker vi (Kari og jeg) ikke nødvendigvis om temaet, men jeg har tenkt mye på problematikken og har gradvis innsett poenget hennes (etter en fase der jeg var foruretta, uforstående og totalt sjølrettferdig).

Dette minner meg igjen på en "sak" jeg var involvert i der en datter var utsatt for grov incest fra far, og ho / datter uttalte at fornektelsen fra mor som _visste_ var det verste overgrepet....

''men jeg har tenkt mye på problematikken og har gradvis innsett poenget hennes (etter en fase der jeg var foruretta, uforstående og totalt sjølrettferdig).''

Så flott at du har latt dette vokse på deg og fått en ny erkjennelse - og at du attpåtil tør innrømme det. Respekt!

[cathlin]

Nei.

[Gjest Elextra]

''Jeg er ikke venner med noen i den klassen lengre, og har egentlig liten intresse for å dra.''

Dette vurderer du best, men personlig hadde jeg neppe prioritert det med slike forutsetninger, og i alle fall ikke om motivasjonen var å treffe en tidligere mobber i en "festsituasjon".

''Hvordan ville du likt å treffe igjenn en gamme mobber?''

Jeg har vært forskåna fra å være mobbeoffer, har heller ikke opplevd meg sjøl som en mobber, men fikk lyst til å dele en historie som gjorde inntrykk på meg:

Da jeg gikk på grunnskolen blei "Kari" i min klasse konsekvent mobba og utestengt. Familieforholdene var brutale og gjenstand for mye sladder i bygda, uten at noen grep inn (meg bekjent). Kari droppa ut av skolen i 8.klasse (9-årig grunnskole den gangen).

Mange år etter var jeg ansvarlig for et jubileumsarrangement for ungdomsskolen, klarte å spore henne opp og sendte invitasjon. Kari kontakta meg for å melde avbud, og forklarte på eget initiativ hvorfor. Det var hjerteskjærende å høre hennes opplevelser fra denne tida, og på et gitt punkt omtalte ho meg som en av mobberne. Jeg skjønte ærlig talt ikke hvorfor og anså meg sjøl som totalt uskyldig. Da sa Kari noe slikt som dette: "Nei, du og gjengen din mobba meg aldri direkte, men overså meg og det som skjedde totalt. På ungdomsskolen gikk du med Palestinaskjerf og diverse buttons, var aktiv i ulike organisasjoner som kjempa mot diskriminering osv, men _meg_ så du aldri. Du var en av de verste!".

Det var en tankevekker.... Så mitt svar er at mobbing tar mange former, konteksten er forskjellig, mennesker er ulike osv, fasitsvar finnes ikke, men ønsker deg lykke til uansett hva du velger

Interessant innlegg! Jeg følte meg også ørlite truffet av den som svarte nedenfor at de verste ikke var mobberne, men se som ikke gjorde noe. Jeg var vel blant dem - men var vel for usikker selv til å stå fram.