Abort

[Gjest uønsket graviditet]

Du trenger ikke henvisning. Du kan bare reise rett på kvinneklinikken på sykehuset der du bor, evnt ringe dem. I begge tilfeller får du time så fort de har ledig time.

Her i Oslo er det som oftest maks 48 timer til neste ledige time.

Ved det sykehuset jeg tilhører, står det på websiden at jeg trenger henvisning. Uansett så må jeg vel

Og jeg ønsker samtidig å diskutere andre former for prevensjon :-)

Jeg skal til fastlegen på mandag, så da får jeg vel svar på sånn ca. når jeg kan forvente å få time på sykehuset.

[Gjest uønsket graviditet]

Man kan ringe gynekolisk på sykehuset selv og bestille time. Man trenger ikke å gå via fastlegen sin.

Dersom man får tatt abort så tidlig som mulig er medisinsk abort helt greit. Jeg tok det i uke syv. Selve udrivelsen hjemme var ikke så smertefull. Jeg fikk dobbelt sett tabletter for at det skulle komme ut. Og de første tre hjalp ikke så da måtte jeg gjøre det en gang til. Da var jeg så trett at jeg sovnet, og kjente ikke mye til aborten. Som menssmerter. Det kom bare blod ut så vidt jeg kunne se. Jeg fikk utrolig mye smertestillende med meg hjem. Tror det var åtte stikkpiller. Jeg tok en paralgin major så vidt jeg kunne huske, og det var vel derfor jeg sov.

Fysisk ingen problemer, men psykisk var det verre. Jeg angret eller var i tvil, og følte at mannen min på det tidspunktet ikke var veldig støttende. Og heller ikke kunne sette seg inn i hvor utrolig gravid man kan kjenne seg fra første stund.

Trist at du var usikker på valget ditt og det er ingen god situasjon å være i dersom man opplever det slik.

Og ja, jeg føler meg også veldig gravid, jeg har 3 svangerskap bak meg, og ved samtlige har jeg vært "veldig gravid" fra første stund.

Jeg er heldigvis sikker i valget mitt og har ingen samvittighetskvaler.

Jeg er noe emosjonelt ustabil akkurat nå, men det er jo bare hormoner og vil gå over. Ser realistisk på situasjonen og har nok erfaringsgrunnlag til å ta en beslutning basert på fornuft.

[Gjest uønsket graviditet]

Var med en venninne som tok medisinsk abort for noen uker siden, og det gikk så greit at jeg nesten trodde det bare var tull...

Hun fikk time på sykehuset for samtale og utdeling av pille, og satt den selv hjemme samme kveld. Etter ca 30-40 minutter fikk hun litt smerter, som sterke menssmerter - men i likhet med mange her hadde jo vi også hørt mye rart, så vi ventet at det skulle bli verre.

Så gikk hun på do (kjente det presset litt), og mens hun satt der kastet hun opp én gang (ble plutselig veldig kvalm) - og så kom alt ut. Det tok kanskje fem minutter til sammen. Etter dette følte hun seg helt fin, og kom ut og satt seg i sofaen igjen. Etter to timer til dro jeg, for da hadde det fortsatt ikke vært noe vondt, ikke noe kvalme, ingenting - etter de minuttene hun brukte på toalettet hvor alt kom ut.

Jeg har en annen venninne som har gjort det også, som sier det var vondt - men ikke kjempevondt, og ikke noen stor krise på noen måte.

Så jeg hadde valgt pille om jeg var deg, og om det noen gang skjer meg.

Håper det hele vil oppleves like lett for deg som for din venninnne :-)

Jeg bekymrer meg mest for smerter/blødning og håper jeg er raskt tilbake til normalen og slipper fravær fra jobb.

Ser for meg at jeg fort kan deppe litt dersom jeg blir satt ut av spill.

Jeg er litt sånn at jeg bruker jobb for å avreagere og pense tankene mine over på andre ting når jeg blir litt emosjonell. Fungerer aldeles utmerket :-)

[Gjest Been there done that]

Trist at du var usikker på valget ditt og det er ingen god situasjon å være i dersom man opplever det slik.

Og ja, jeg føler meg også veldig gravid, jeg har 3 svangerskap bak meg, og ved samtlige har jeg vært "veldig gravid" fra første stund.

Jeg er heldigvis sikker i valget mitt og har ingen samvittighetskvaler.

Jeg er noe emosjonelt ustabil akkurat nå, men det er jo bare hormoner og vil gå over. Ser realistisk på situasjonen og har nok erfaringsgrunnlag til å ta en beslutning basert på fornuft.

Det er bra at du er sikker. Jeg er helt for abort, så det var mer at jeg var i tvil på om å beholde eller ikke. Jeg lurer på om det kan bli litt gråting uansett, grunnet hormoner. Du får leie deg noen filmer eller kjøpe en serie. Man skal være sengeliggende og det kan ta 2-3 timer før det starter. Og jeg måtte ta flere tabletter som sagt for at det skulle virke.

Amathea er også veldig flinke og objektive synes jeg om man har spørsmål eller trenger å diskutere med noen.

Lykke til

[Gjest Abortea]

Hei! Du er i samme situasjon som jeg var i for none måneder siden. I tillegg er vi på samme alder og fra samme distrikt!

Jeg valgte å ringe gyn.poliklinik på SUS direkte, like etter jeg hadde fått positivt svar på graviditetstesten. Jeg hadde hørt at en i enkelte storbyer kunne slippe å gå via fastlegen. Hun jeg pratet med var litt usikker på dette, men de gikk tilslutt med på det etter å ha pratet med avd.leder. Jeg fikk dermed time på poliklinikken allerede 4 dager senere, på en fredag.

På poliklinikken stilte de en del spørsmål, tok blodtrykk og puls og spurte når jeg hadde mens sist. Deretter utførte hun en gu for å se hvor langt jeg var på vei og testet meg for klamydia. Fikk vite at jeg bare var 6 uker på vei og 3 dager.

Jeg ba selv om å få medisinsk hjemmeabort, noe hun straks gikk med på. Jeg ble dermed henvist videre til en sykepleier som ga meg litt muntlig info og ga meg tilslutt selve abortpillen som jeg måtte ta der og da. Den avbryter selve svangerskapet. Så fikk jeg med meg to stikkpiller som jeg skulle ta 3 dager senere for å støte ut ambryet. Fikk i tillegg med med et par smertestillende og kvalmestillende stikkpiller + resept på litt Paralgin Major.

Vanligvis skal du fullføre aborten 2 dager etter abortpillen tas, men siden det var helg og det ikke var folk på poliklinikken i helgene, fikk jeg beskjed om å ta dem på mandagen. Da ville nemlig en sykepleier fra poliklinikken ringe hjem til meg for å høre hvordan det gikk.

Det hele gikk veldig fint. Men det som var litt spesielt i min situasjon var at jeg tydeligvis aborterte av meg selv og uten de siste stikkpillene, allerede på lørdagen. Blødde en del store klumper og kjente sterke menssmerter. Men dette hadde jeg lest i skrivet jeg fikk med at var normalt, så var ikke sikker. Tok et par Ibux for dette, noe som forsåvidt holdt. Sterkene var ikke veldig sterke.

Ringte likevel til gyn.avd. på sus på søndagen, for å høre hva de mente. De kunne bekrefte at det på beskrivelsen min hørtes ut som det var selve aborten jeg hadde vært igjennom. De rådet meg likevel til å ta stikkpillene på mandagen i tillfeller det lå igjen noen rester (Det viste det seg derimot at det ikke gjorde).

Sånn sett gikk aborten ganske greit for min del. Den var jo egentlig på en måte over før jeg skjønte det selv.

Har ikke tenkt på det mye ettertid og sliter ikke med vanskelige tanker og følelser. Tenker likevel at jeg ikke vil ha samvittighet til å å gå igjennom det samme igjen og kommer nok til å beholde om jeg skulle være "uheldig" i framtiden.

[Gjest uønsket graviditet]

Det er bra at du er sikker. Jeg er helt for abort, så det var mer at jeg var i tvil på om å beholde eller ikke. Jeg lurer på om det kan bli litt gråting uansett, grunnet hormoner. Du får leie deg noen filmer eller kjøpe en serie. Man skal være sengeliggende og det kan ta 2-3 timer før det starter. Og jeg måtte ta flere tabletter som sagt for at det skulle virke.

Amathea er også veldig flinke og objektive synes jeg om man har spørsmål eller trenger å diskutere med noen.

Lykke til

Kjenner at jeg er litt ekstra hormonell disse dagene, og vil nok ikke være helt upåvirket, men det går helt fint.

Jeg hadde ikke tenkte å fortelle det til min partner, men valgte likevel å dele det.

Han tok det hele med fatning og føler meg igrunnen ennå bedre nå. Vi er enige om beslutningen og han har bare vært helt super :-)

[Gjest uønsket graviditet]

Hei! Du er i samme situasjon som jeg var i for none måneder siden. I tillegg er vi på samme alder og fra samme distrikt!

Jeg valgte å ringe gyn.poliklinik på SUS direkte, like etter jeg hadde fått positivt svar på graviditetstesten. Jeg hadde hørt at en i enkelte storbyer kunne slippe å gå via fastlegen. Hun jeg pratet med var litt usikker på dette, men de gikk tilslutt med på det etter å ha pratet med avd.leder. Jeg fikk dermed time på poliklinikken allerede 4 dager senere, på en fredag.

På poliklinikken stilte de en del spørsmål, tok blodtrykk og puls og spurte når jeg hadde mens sist. Deretter utførte hun en gu for å se hvor langt jeg var på vei og testet meg for klamydia. Fikk vite at jeg bare var 6 uker på vei og 3 dager.

Jeg ba selv om å få medisinsk hjemmeabort, noe hun straks gikk med på. Jeg ble dermed henvist videre til en sykepleier som ga meg litt muntlig info og ga meg tilslutt selve abortpillen som jeg måtte ta der og da. Den avbryter selve svangerskapet. Så fikk jeg med meg to stikkpiller som jeg skulle ta 3 dager senere for å støte ut ambryet. Fikk i tillegg med med et par smertestillende og kvalmestillende stikkpiller + resept på litt Paralgin Major.

Vanligvis skal du fullføre aborten 2 dager etter abortpillen tas, men siden det var helg og det ikke var folk på poliklinikken i helgene, fikk jeg beskjed om å ta dem på mandagen. Da ville nemlig en sykepleier fra poliklinikken ringe hjem til meg for å høre hvordan det gikk.

Det hele gikk veldig fint. Men det som var litt spesielt i min situasjon var at jeg tydeligvis aborterte av meg selv og uten de siste stikkpillene, allerede på lørdagen. Blødde en del store klumper og kjente sterke menssmerter. Men dette hadde jeg lest i skrivet jeg fikk med at var normalt, så var ikke sikker. Tok et par Ibux for dette, noe som forsåvidt holdt. Sterkene var ikke veldig sterke.

Ringte likevel til gyn.avd. på sus på søndagen, for å høre hva de mente. De kunne bekrefte at det på beskrivelsen min hørtes ut som det var selve aborten jeg hadde vært igjennom. De rådet meg likevel til å ta stikkpillene på mandagen i tillfeller det lå igjen noen rester (Det viste det seg derimot at det ikke gjorde).

Sånn sett gikk aborten ganske greit for min del. Den var jo egentlig på en måte over før jeg skjønte det selv.

Har ikke tenkt på det mye ettertid og sliter ikke med vanskelige tanker og følelser. Tenker likevel at jeg ikke vil ha samvittighet til å å gå igjennom det samme igjen og kommer nok til å beholde om jeg skulle være "uheldig" i framtiden.

Var hos fastlegen igår og han sa jeg kunne risikere å måtte vente helt til siste slutt. Skal definitivt ringe inn og forhøre meg om det er mulig å få time raskt.

Dette er ikke dagligdags kost, så det blir å skifte til noe mer sikrere prevensjon for fremtiden.

Jeg har ikke noen såre følelser ifm dette igrunnen, det er ikke slik at jeg ønsker meg barn og anser meg selv som ferdig med den perioden av mitt liv.

Men hadde jeg vært i et godt etablert forhold, så hadde det selvfølgelig stilt seg annerledes.

Ser bare ikke for meg å ende alene med ansvaret for tilsammen 4 barn, det er tøft nok fra før av!

[Gjest abortea]

Var hos fastlegen igår og han sa jeg kunne risikere å måtte vente helt til siste slutt. Skal definitivt ringe inn og forhøre meg om det er mulig å få time raskt.

Dette er ikke dagligdags kost, så det blir å skifte til noe mer sikrere prevensjon for fremtiden.

Jeg har ikke noen såre følelser ifm dette igrunnen, det er ikke slik at jeg ønsker meg barn og anser meg selv som ferdig med den perioden av mitt liv.

Men hadde jeg vært i et godt etablert forhold, så hadde det selvfølgelig stilt seg annerledes.

Ser bare ikke for meg å ende alene med ansvaret for tilsammen 4 barn, det er tøft nok fra før av!

Var hos fastlegen igår og han sa jeg kunne risikere å måtte vente helt til siste slutt.

Merkelig.. Fikk du noen forklaring på hvorfor?? Trodde alle var enige om at jo før jo bedre..

[Gjest uønsket graviditet]

Var hos fastlegen igår og han sa jeg kunne risikere å måtte vente helt til siste slutt.

Merkelig.. Fikk du noen forklaring på hvorfor?? Trodde alle var enige om at jo før jo bedre..

Fikk ingen forklaring annet at det kunne være kø, og at jeg kunne være heldig å komme inn før, dersom de fikk avbestillinger.

Men nå er det gjort, og det gikk da totalt en uke. Max 5 uker på vei, så er glad det hele var over såpass fort.

Var på sykehuset og fikk tabletten sist fredag, fikk kraftig blødning på søndagen. Mandagen tok jeg stikkpillene og gikk til sengs og sov til langt på dag. I 17-tiden var det hele over. Ingen sterke smerter, bare ubehag og noe kvalme. Føler meg helt fin i dag.

Vi bor ikke sammen, men kjæresten min har vært hos meg hele tiden. Masserte meg, holdt rundt meg og bare vært her for meg. Ikke så mye han kunne gjøre, men det var likevel godt at han var der og viste omsorg. Gråt en liten skvett da det hele var over, men nå er jeg bare lettet.

Så er det avgårde til legen å få satt inn en spiral og satser på at jeg aldri trenger å gjøre dette igjen.

[Gjest Abortea]

Fikk ingen forklaring annet at det kunne være kø, og at jeg kunne være heldig å komme inn før, dersom de fikk avbestillinger.

Men nå er det gjort, og det gikk da totalt en uke. Max 5 uker på vei, så er glad det hele var over såpass fort.

Var på sykehuset og fikk tabletten sist fredag, fikk kraftig blødning på søndagen. Mandagen tok jeg stikkpillene og gikk til sengs og sov til langt på dag. I 17-tiden var det hele over. Ingen sterke smerter, bare ubehag og noe kvalme. Føler meg helt fin i dag.

Vi bor ikke sammen, men kjæresten min har vært hos meg hele tiden. Masserte meg, holdt rundt meg og bare vært her for meg. Ikke så mye han kunne gjøre, men det var likevel godt at han var der og viste omsorg. Gråt en liten skvett da det hele var over, men nå er jeg bare lettet.

Så er det avgårde til legen å få satt inn en spiral og satser på at jeg aldri trenger å gjøre dette igjen.

Godt det gikk godt!

Jeg hadde også kjæreste hos meg, men egentlig irriterte han meg bare. Følte han ikke skjønte hvor vanskelig jeg hadde det og han ville helst ikke snakke om det (noe jeg hadde veldig behov for)! Han sukket da jeg stadig tok opp temaet (den helgen det pågikk) og dette såret meg veldig.

Nå i ettertid har jeg litt dårlig samvittighet fordi jeg var så irritert på ham. Han prøvde jo bare så godt han kunne og var insisterte tross alt på å være der for meg!

Vi er imidlertid sammen fortsatt i dag

[Gjest uønsket graviditet]

Godt det gikk godt!

Jeg hadde også kjæreste hos meg, men egentlig irriterte han meg bare. Følte han ikke skjønte hvor vanskelig jeg hadde det og han ville helst ikke snakke om det (noe jeg hadde veldig behov for)! Han sukket da jeg stadig tok opp temaet (den helgen det pågikk) og dette såret meg veldig.

Nå i ettertid har jeg litt dårlig samvittighet fordi jeg var så irritert på ham. Han prøvde jo bare så godt han kunne og var insisterte tross alt på å være der for meg!

Vi er imidlertid sammen fortsatt i dag

Ja, det er godt det ordnet seg såpass fort.

Det er nok ikke så lett for mannfolka å forstå hvordan damene opplever og føler rundt dette. Kjæresten min sa jo ikke så mye, men han hadde vært på nett og lest seg opp og visste hva som ville skje med meg rent fysisk. Og han var vel mest opptatt av om jeg hadde vondt og inviterte meg til å snakke hvis jeg hadde behov for det.

Følte ikke selv så mye behov for å prate, men lot han vite at jeg ikke var komfortabel og at jeg følte meg litt trist. Jeg handlet ut fra fornuft og ikke følelser.

Han har støttet meg på den måten han kan, ved å være tilgjengelig for meg og mine behov. Stort mer tror jeg ikke han kunne gjort og jeg satte bare pris på å få den omsorgen han viste.

Vi har vært sammen i såpass kort tid, at jeg igrunnen kunne forventet at han gav blaffen, men det gjorde han ikke og jeg liker ham nå bare enda mer :-)