Har du blitt grundig utskjelt noen gang?

[mariaflyfly]

''Har du blitt grundig utskjelt noen gang? Hvordan reagerer du? Er det forskjell på utskjelling privat og i jobbsammenheng?''

Ja, jeg blir utskjelt nærmest ukentlig. Fredag i forrige uke blei politi oppringt, og de kom to timer seinere.Da hadde

kunden klart å true de fleste av oss, sparka ut ei rute osv.

I fjor blei jeg angrepet av en kunde (brudd på hodeskallen, bl.a), men OK. Det verste var at vedkommende sa: "Dattera di XX er nydelig, og ho går hjem fra skolen hver onsdag, *GLIS"

Den dagen noen løfter en lillefinger mot mine barn, går jeg i skyttergrava, ansatt i offentlig sektor eller ikke..

Åh, fy faen, så jævlig stygt

[Sør]

''Har du blitt grundig utskjelt noen gang? Hvordan reagerer du? Er det forskjell på utskjelling privat og i jobbsammenheng?''

Ja, jeg blir utskjelt nærmest ukentlig. Fredag i forrige uke blei politi oppringt, og de kom to timer seinere.Da hadde

kunden klart å true de fleste av oss, sparka ut ei rute osv.

I fjor blei jeg angrepet av en kunde (brudd på hodeskallen, bl.a), men OK. Det verste var at vedkommende sa: "Dattera di XX er nydelig, og ho går hjem fra skolen hver onsdag, *GLIS"

Den dagen noen løfter en lillefinger mot mine barn, går jeg i skyttergrava, ansatt i offentlig sektor eller ikke..

For et krek!

Han burde blitt dømt for det.

:klem:

[Gjest prust]

Jeg er en person som ikke klarer å la ting være uoppklart, så jeg hadde tatt kontakt med vedkommende imorgen og bedt om en samtale.

Så det synes jeg at du skal gjøre :-) Men først må du sove litt! God natt

Ja - jeg bør vel det. Men tror nok jeg venter til i kveld og lar h'n få sjansen til å kontakte meg først.

[Gjest prust]

''. Men jeg er såret. Lei meg. Og det kan jeg være lenge dersom det ikke kommer noen beklagelse eller unnskyldning.

''

For meg er det viktigste at vi forstår hverandres reaksjon; jeg trenger ikke noen beklagelse for å legge en slik episode bak meg. Jeg tror også at det fungerer bedre med oppklaringssamtaler hvis det ikke foreligger et "indirekte krav" om en beklagelse som premiss for at samtalen skal være vellykket.

Skjønner godt at du ble satt ut og såret der og da, men tenker at du har et valg mht hvorvidt denne samtalen skal virke ødeleggende for relasjonen mellom dere fremover.

''Skjønner godt at du ble satt ut og såret der og da, men tenker at du har et valg mht hvorvidt denne samtalen skal virke ødeleggende for relasjonen mellom dere fremover.

''

Ja - det var kloke ord. Dette er en person jeg ønsker å ha kontakt med fremover, så jeg må klare å legge det bak meg. Men samtidig så ønsker jeg jo ikke å vise aksept for den type oppførsel, så jeg må si i fra på en måte.

Skal tenke på det til i kveld.

[Gjest prust]

Du får gjerne en klem og gode tanker. Riktignok fra en fremmed via nett, men likevel..

Det er vondt. Jeg ble lei meg på en helt annen måte enn etter et dødsfall f.eks. Det var for min del mye skam i bildet også. Var jeg kanskje like mislykket som moren min mente?

''Det var for min del mye skam i bildet også. Var jeg kanskje like mislykket som moren min mente?

''

Nei - du er ikke mislykket! legg de vonde ordene fra henne bort. Fokuser på det som er bra i livet ditt, det som gleder deg og det som gir energi :-)

[Persille1365381127]

Jeg har blitt skjelt ut mange ganger... Av kunder, foreldre i barnehagen, etc. Det går ikke noe særlig inn på meg egentlig, som oftest er jeg trygg på at vi har gjort rett og da tar jeg det bare i mot så de får tømt seg og kan gå videre. Om det er vår feil, så legger jeg meg flat og beklager selvfølgelig, det må man jo. Det synes jeg heller ikke er så ille, dersom vi åpenbart har gjort en feil. Men å beklage noe jeg ikke synes er feil sitter langt inne.

Men jeg har ikke blitt skikkelig skjelt ut privat... Jeg tror ikke noen tør Jeg reagerer nemlig stikk motsatt av deg, jeg tar igjen...

Men for å være seriøs, så ville jeg faktisk foretrukket å bli skjelt ut dersom noen har problemer med det jeg gjør, både i jobb og privat - fremfor at det f.eks blir snakket om bak ryggen min.

Jeg hadde en svært misfornøyd ansatt som ikke sa noe til meg noen gang, men som gjorde en alvorlig innsats for å ødelegge for meg. Det skapte mye problemer, og jeg har brukt mange timer på å jobbe med meg selv for å komme over/videre etter det. Jeg tipper det har samme effekt på meg som utskjelligen har på deg? Jeg visste ikke hvordan jeg skulle forholde meg til personen, det var ikke noe jeg kunne gjøre med det sånn umiddelbart, og det opplevdes veldig urettferdig og direkte slemt.

Jeg hadde taklet det mye bedre om vedkommende hadde skjelt meg ut. Det kan jeg forholde meg til, da vet jeg hva som foregår. Og ikke minst: jeg kunne gjort noe med det! Når jeg fikk vite om dette i ettertid var det jo for sent, jeg fikk ikke sjansen til å rette opp noe som helst.

Nå var det ikke noe jeg kunne rette opp, for jeg har i ettertid skjønt at dette ikke lå hos meg i det hele tatt - men det var en utrolig kjip periode for det.

[Gjest prust]

Jeg har blitt skjelt ut mange ganger... Av kunder, foreldre i barnehagen, etc. Det går ikke noe særlig inn på meg egentlig, som oftest er jeg trygg på at vi har gjort rett og da tar jeg det bare i mot så de får tømt seg og kan gå videre. Om det er vår feil, så legger jeg meg flat og beklager selvfølgelig, det må man jo. Det synes jeg heller ikke er så ille, dersom vi åpenbart har gjort en feil. Men å beklage noe jeg ikke synes er feil sitter langt inne.

Men jeg har ikke blitt skikkelig skjelt ut privat... Jeg tror ikke noen tør Jeg reagerer nemlig stikk motsatt av deg, jeg tar igjen...

Men for å være seriøs, så ville jeg faktisk foretrukket å bli skjelt ut dersom noen har problemer med det jeg gjør, både i jobb og privat - fremfor at det f.eks blir snakket om bak ryggen min.

Jeg hadde en svært misfornøyd ansatt som ikke sa noe til meg noen gang, men som gjorde en alvorlig innsats for å ødelegge for meg. Det skapte mye problemer, og jeg har brukt mange timer på å jobbe med meg selv for å komme over/videre etter det. Jeg tipper det har samme effekt på meg som utskjelligen har på deg? Jeg visste ikke hvordan jeg skulle forholde meg til personen, det var ikke noe jeg kunne gjøre med det sånn umiddelbart, og det opplevdes veldig urettferdig og direkte slemt.

Jeg hadde taklet det mye bedre om vedkommende hadde skjelt meg ut. Det kan jeg forholde meg til, da vet jeg hva som foregår. Og ikke minst: jeg kunne gjort noe med det! Når jeg fikk vite om dette i ettertid var det jo for sent, jeg fikk ikke sjansen til å rette opp noe som helst.

Nå var det ikke noe jeg kunne rette opp, for jeg har i ettertid skjønt at dette ikke lå hos meg i det hele tatt - men det var en utrolig kjip periode for det.

''Men for å være seriøs, så ville jeg faktisk foretrukket å bli skjelt ut dersom noen har problemer med det jeg gjør, både i jobb og privat - fremfor at det f.eks blir snakket om bak ryggen min.

''

Jeg er egentlig enig med deg i dette. Baksnakking og mumling og utydelige hint er jo det verste av alt. men jeg er jo vant med at voksne folk kan snakke voksent med hverandre, så jeg ble bare så himla overrrumplet over at en (fra min side) rolig telefonsamtale plutselig gikk over til å bli en overhøvling.

Nå er det på en måte helt fjernt, det som skjedde, nesten som en drøm. Men jeg vet jo at det skjedde.

[mariaflyfly]

Jeg har blitt kjefta huden full et par ganger, sist gang var vel i fjor av en beboer (jeg er styreleder i borettslaget) som var full av mannssjåvinistisk hersketeknikk på ekte, gammeldags vis. Da han endelig la på røret var han imidlertid ganske spak.

Jeg går ordentlig i forsvar av slikt, jeg blir dryppende sarkastisk tilbake og legger ikke fem øre i helvete imellom for å fortelle at jeg ikke gidder å ta imot dritt.

Er det slik at du la deg opp i noe du ikke strengt tatt burde gjort når du tenker over det i etterkant? Høres ut som at du stakk hånda inn i et skikkelig vepsebol, og da hjelper det ofte dessverre ikke å ha aldri så rett...

[Gjest prust]

Jeg har blitt kjefta huden full et par ganger, sist gang var vel i fjor av en beboer (jeg er styreleder i borettslaget) som var full av mannssjåvinistisk hersketeknikk på ekte, gammeldags vis. Da han endelig la på røret var han imidlertid ganske spak.

Jeg går ordentlig i forsvar av slikt, jeg blir dryppende sarkastisk tilbake og legger ikke fem øre i helvete imellom for å fortelle at jeg ikke gidder å ta imot dritt.

Er det slik at du la deg opp i noe du ikke strengt tatt burde gjort når du tenker over det i etterkant? Høres ut som at du stakk hånda inn i et skikkelig vepsebol, og da hjelper det ofte dessverre ikke å ha aldri så rett...

''Er det slik at du la deg opp i noe du ikke strengt tatt burde gjort når du tenker over det i etterkant? Høres ut som at du stakk hånda inn i et skikkelig vepsebol, og da hjelper det ofte dessverre ikke å ha aldri så rett...

''

Når jeg tenker etter, så kunne jeg fint latt være å si noe - men før eller seinere vil dette bli oppdaget, og da vil vedkommende bli pålagt å få orden på saken. Når det blir oppdaget, vil jeg også komme til å synes at det er litt ubehagelig dersom kollegaene mine vet at jeg kjenner denne personen godt (ikke sikkert det vil komme frem, men det kan gjøre det).

Men først og fremst så er denne personen som regel opptatt av at ting skal gjøres korrekt, at ingen skal sette fingeren på at h*n gjør noe som kan blåses opp i pressen eller av naboer - så jeg hadde aldri trodd at det skulle reageres så sterkt. Jeg har nevnt det et par ganger tidligere, men da har det blitt pratet bort/tøyset bort.

[Angustia]

''I fjor blei jeg angrepet av en kunde (brudd på hodeskallen, bl.a), men OK. Det verste var at vedkommende sa: "Dattera di XX er nydelig, og ho går hjem fra skolen hver onsdag, *GLIS"''

Håper vedkommende ble domfelt for dette! Det er vanskelig å komme med en kommentar som uttrykker det jeg synes om en slik episode. :-(

Ja, han blei domfelt fordi det skjedde på jobb (vold mot offentlig tjenestemann) og fordi det lokale lensmannkontoret ville samle mest mulig mot ham. Han satt inne et par måneder og fikk forbud mot å oppsøke jobben min i 6 mnd.

Han trakasserer meg fortsatt på sms, telefon og mail, men det gidder jeg ikke anmelde siden det bare det gjør vondt verre. Men Vesla går _aldri_ aleine :-(

[Gjest Nickløsheletida]

Ja, han blei domfelt fordi det skjedde på jobb (vold mot offentlig tjenestemann) og fordi det lokale lensmannkontoret ville samle mest mulig mot ham. Han satt inne et par måneder og fikk forbud mot å oppsøke jobben min i 6 mnd.

Han trakasserer meg fortsatt på sms, telefon og mail, men det gidder jeg ikke anmelde siden det bare det gjør vondt verre. Men Vesla går _aldri_ aleine :-(

\\Han trakasserer meg fortsatt på sms, telefon og mail, men det gidder jeg ikke anmelde siden det bare det gjør vondt verre. Men Vesla går _aldri_ aleine :-(''

Dette høres helt forferdelig ut. Jeg synes du skal anmelde hver eneste gang.

[Angustia]

For et krek!

Han burde blitt dømt for det.

:klem:

Takk! Ja, han blei dømt for det og andre ting, men slike personer er det umulig å kjempe mot. Var ikke meininga å herpe tråden til 'prust', fikk en ekkel melding fra han i går kveld og reagerte med et hjertesukk på DOL...

Ny dag og nye muligheter ;-)

[Gjest Elextra]

''Har du blitt grundig utskjelt noen gang? Hvordan reagerer du? Er det forskjell på utskjelling privat og i jobbsammenheng?''

Ja, jeg blir utskjelt nærmest ukentlig. Fredag i forrige uke blei politi oppringt, og de kom to timer seinere.Da hadde

kunden klart å true de fleste av oss, sparka ut ei rute osv.

I fjor blei jeg angrepet av en kunde (brudd på hodeskallen, bl.a), men OK. Det verste var at vedkommende sa: "Dattera di XX er nydelig, og ho går hjem fra skolen hver onsdag, *GLIS"

Den dagen noen løfter en lillefinger mot mine barn, går jeg i skyttergrava, ansatt i offentlig sektor eller ikke..

Huff, forferdelig at dere skal måtte ha det slik!

[Gjest prust]

Takk! Ja, han blei dømt for det og andre ting, men slike personer er det umulig å kjempe mot. Var ikke meininga å herpe tråden til 'prust', fikk en ekkel melding fra han i går kveld og reagerte med et hjertesukk på DOL...

Ny dag og nye muligheter ;-)

Du herpa da ikke tråden min!

Fy søren - så sint jeg hadde blitt om noen hadde truet barna mine! Jeg kunne ha gjort hva som helst mot personer som ville mine kjære noe vondt :-(

Hva sier ledelsen til dette da?

[Angustia]

\\Han trakasserer meg fortsatt på sms, telefon og mail, men det gidder jeg ikke anmelde siden det bare det gjør vondt verre. Men Vesla går _aldri_ aleine :-(''

Dette høres helt forferdelig ut. Jeg synes du skal anmelde hver eneste gang.

Er prinsipielt enig, men i praksis tar det ca ett år fra anmeldelse til saken kommer opp. I mellomtida kan vondt bli til verre. I beste fall blir han dømt til 20 dagers fengsel. Og så?! Det er ikke verdt det.

[frosken]

''Skjønner godt at du ble satt ut og såret der og da, men tenker at du har et valg mht hvorvidt denne samtalen skal virke ødeleggende for relasjonen mellom dere fremover.

''

Ja - det var kloke ord. Dette er en person jeg ønsker å ha kontakt med fremover, så jeg må klare å legge det bak meg. Men samtidig så ønsker jeg jo ikke å vise aksept for den type oppførsel, så jeg må si i fra på en måte.

Skal tenke på det til i kveld.

''Men samtidig så ønsker jeg jo ikke å vise aksept for den type oppførsel, så jeg må si i fra på en måte.

''

Jeg tenker at det er noen nyanseforskjeller mellom det "å vise aksept" og det å være "tolerant" i forhold til andres evt. svakheter. Det er jo ganske menneskelig å bli sinna; og av til blir noen sintere og mer kritiske enn de burde ha vært. Men verden er jo ofte ikke slik den "burde ha vært".

I forhold til et barn anser jeg det som viktig å helt tydelig formidle hva som er ok og ikke, men i forhold til en voksen kollega så ser jeg ikke noe poeng i å drive med oppdragelse.

Du taper mest selv på å evt. bli forurettet, og du vinner mest på at du på en skvær og ryddig måte snakker ut om episoden.

[frosken]

Ja, han blei domfelt fordi det skjedde på jobb (vold mot offentlig tjenestemann) og fordi det lokale lensmannkontoret ville samle mest mulig mot ham. Han satt inne et par måneder og fikk forbud mot å oppsøke jobben min i 6 mnd.

Han trakasserer meg fortsatt på sms, telefon og mail, men det gidder jeg ikke anmelde siden det bare det gjør vondt verre. Men Vesla går _aldri_ aleine :-(

Merker at jeg blir lei meg på dine og Veslas vegne. Det er meningsløst at noen skal få lov til å behandle andre mennesker på denne måten.

[Gjest prust]

''Men samtidig så ønsker jeg jo ikke å vise aksept for den type oppførsel, så jeg må si i fra på en måte.

''

Jeg tenker at det er noen nyanseforskjeller mellom det "å vise aksept" og det å være "tolerant" i forhold til andres evt. svakheter. Det er jo ganske menneskelig å bli sinna; og av til blir noen sintere og mer kritiske enn de burde ha vært. Men verden er jo ofte ikke slik den "burde ha vært".

I forhold til et barn anser jeg det som viktig å helt tydelig formidle hva som er ok og ikke, men i forhold til en voksen kollega så ser jeg ikke noe poeng i å drive med oppdragelse.

Du taper mest selv på å evt. bli forurettet, og du vinner mest på at du på en skvær og ryddig måte snakker ut om episoden.

''I forhold til et barn anser jeg det som viktig å helt tydelig formidle hva som er ok og ikke, men i forhold til en voksen kollega så ser jeg ikke noe poeng i å drive med oppdragelse.''

Dette var ikke en kollega, men en kunde som jeg også kjenner privat.

Ser poenget ditt. Merker at selv om jeg har fått det litt på avstand, så har jeg vært fryktelig ukonsentrert i dag, og tenkt mye på det.

Så det er nok lurt å prøve og legge det bak meg - evt ta en prat med vedkommende i kveld.

[mariaflyfly]

Ja, han blei domfelt fordi det skjedde på jobb (vold mot offentlig tjenestemann) og fordi det lokale lensmannkontoret ville samle mest mulig mot ham. Han satt inne et par måneder og fikk forbud mot å oppsøke jobben min i 6 mnd.

Han trakasserer meg fortsatt på sms, telefon og mail, men det gidder jeg ikke anmelde siden det bare det gjør vondt verre. Men Vesla går _aldri_ aleine :-(

Herregud

[Persille1365381127]

''Men for å være seriøs, så ville jeg faktisk foretrukket å bli skjelt ut dersom noen har problemer med det jeg gjør, både i jobb og privat - fremfor at det f.eks blir snakket om bak ryggen min.

''

Jeg er egentlig enig med deg i dette. Baksnakking og mumling og utydelige hint er jo det verste av alt. men jeg er jo vant med at voksne folk kan snakke voksent med hverandre, så jeg ble bare så himla overrrumplet over at en (fra min side) rolig telefonsamtale plutselig gikk over til å bli en overhøvling.

Nå er det på en måte helt fjernt, det som skjedde, nesten som en drøm. Men jeg vet jo at det skjedde.

Det skjønner jeg. Og hvertfall om du ikke følte det var fortjent. De gangene det har skjedd meg har jeg skjønt hvorfor det har skjedd, selv om jeg ikke nødvendigvis er fortjent.

Men har du blandet deg i noe du ikke har noe med da? Selv om du har rett?