Savner du 70-tallet?

[ekte nick]

Det jeg savner fra 70-tallet er at likestillingen på mange måter kom lengre, enn det den er i dag. Mange ting har sklidd tilbake i gamle former.

[Gjest Matariki]

Skulle ønske jeg var ungdom på 70 tallet

[Gjest Pilka]

Skulle ønske jeg var ungdom på 70 tallet

Hvorfor det?

[Gjest Matariki]

Hvorfor det?

Masse bra musikk og da kunne jeg vært med hippier, og gått i masse stilige klær

[Lillemus]

Masse bra musikk og da kunne jeg vært med hippier, og gått i masse stilige klær

Her har du musikk og klær fra 70-tallet i skjønn forening:

http://www.forfatterbloggen.no/roller/resources/egeland/pop.jpg

*fnis*

[Gjest Matariki]

Her har du musikk og klær fra 70-tallet i skjønn forening:

http://www.forfatterbloggen.no/roller/resources/egeland/pop.jpg

*fnis*

Var ikke slike klær jeg tenkte på Masse fine kjoler, sjal og tunikaer og tøffe sko.

Flower power-peace and love ;-)

[Lillemus]

Var ikke slike klær jeg tenkte på Masse fine kjoler, sjal og tunikaer og tøffe sko.

Flower power-peace and love ;-)

*hehe* Jeg klarte bare ikke å dy meg. )

[Gjest Matariki]

*hehe* Jeg klarte bare ikke å dy meg. )

Hehe :-)

[Gjest Kayia]

''1986? Da var dere veldig sent ute Jeg tror ikke jeg kjente noen som ikke hadde telefon fra -80 og utover jeg, og jeg vokste opp i en liten by :)''

Ja, vi var sent ute. ) Enslig mor med tre unger hadde ikke råd til telefon, det var jo dyrt den gangen.

Kjempedyrt. Min søster bodde i USA i 1986, og drev og ringte vennene sine etter at hun kom hjem. Jeg husker at vi fikk en regning på over 4000,- en gang, og måtte notere alle samtaler (og skille mellom før og etter 17 på lokalsamtaler) i en bok som lå ved telefonen en tid etterpå...

[frosken]

Kjempedyrt. Min søster bodde i USA i 1986, og drev og ringte vennene sine etter at hun kom hjem. Jeg husker at vi fikk en regning på over 4000,- en gang, og måtte notere alle samtaler (og skille mellom før og etter 17 på lokalsamtaler) i en bok som lå ved telefonen en tid etterpå...

''Jeg husker at vi fikk en regning på over 4000,- en gang, og måtte notere alle samtaler (og skille mellom før og etter 17 på lokalsamtaler) i en bok som lå ved telefonen en tid etterpå... :)''

Foreldrene dine må ha tilta når den regningen kom... Det er var en god del snakk om bruk av telefonen hjemme hos oss også. Faren min sitt standardutsagn var "Telefonen er til for å gi beskjeder, ikke for å skravle"...

Nå for tiden kan man prate 500 minutter pr måned til nesten hele verden for kr 50,- pr måned. Ganske praktisk :-)

[Gjest Kayia]

''Jeg husker at vi fikk en regning på over 4000,- en gang, og måtte notere alle samtaler (og skille mellom før og etter 17 på lokalsamtaler) i en bok som lå ved telefonen en tid etterpå... :)''

Foreldrene dine må ha tilta når den regningen kom... Det er var en god del snakk om bruk av telefonen hjemme hos oss også. Faren min sitt standardutsagn var "Telefonen er til for å gi beskjeder, ikke for å skravle"...

Nå for tiden kan man prate 500 minutter pr måned til nesten hele verden for kr 50,- pr måned. Ganske praktisk :-)

Jeg husker at mamma lå på sofaen og gråt da jeg kom hjem den dagen regningen hadde kommet, og pappa åpnet og lukket dører på en tydelig passiv-aggresiv måte ut dagen ;-) Det var svært mye penger, og sikkert ti ganger større regning enn vi pleide å ha.

[frosken]

Jeg husker at mamma lå på sofaen og gråt da jeg kom hjem den dagen regningen hadde kommet, og pappa åpnet og lukket dører på en tydelig passiv-aggresiv måte ut dagen ;-) Det var svært mye penger, og sikkert ti ganger større regning enn vi pleide å ha.

Må tilstå at jeg skjønner reaksjonen til foreldrene dine. Jeg ble sittende og lure på hvordan faren min hadde reagert.

[Gjest prust]

Jeg husker at mamma lå på sofaen og gråt da jeg kom hjem den dagen regningen hadde kommet, og pappa åpnet og lukket dører på en tydelig passiv-aggresiv måte ut dagen ;-) Det var svært mye penger, og sikkert ti ganger større regning enn vi pleide å ha.

''og pappa åpnet og lukket dører på en tydelig passiv-aggresiv måte ut dagen ;-) ''

Nå kom jeg på noe som skjedde da jeg var ca 12 år, og mamma var bortreist på kurs. Jeg hadde satt på vaskemaskinen (trolig for første gang), og da jeg kom hjem fra skolen, var pappa veldig alvorlig, og sa:

Fortell hva du gjorde da du satte på vaskemaskinen.

Jeg: Jeg la tøyet oppi trommelen.

Pappa: Og så?

Jeg: lukket trommelen og lukket lokket, og satte den på.

Pappa: Lukket du trommelen?

Jeg: Ja

Pappa: Er du sikker på det?

Jeg: ja....jeg tror det...

Pappa: Du lukket IKKE trommelen.

Jeg: eh..... gjorde jeg ikke?

Pappa: Nei, tøyet hadde gått ut i selve maskinen, og noe hadde kilt seg fast - og da jeg kom hjem luktet det brent, mend et hadde heldigvis ikke tatt fyr.

*grøss*

Jeg husker så godt hvor alvorlig og streng han var - han var på en måte sint, men ikke rasende, bare veldig iskald og saklig.

Husker at jeg hadde angst i mange år etterpå for ikke å ha lukket trommelen, og måtte alltid dobbeltsjekke at jeg hadde gjort det.

[Gjest Kayia]

Må tilstå at jeg skjønner reaksjonen til foreldrene dine. Jeg ble sittende og lure på hvordan faren min hadde reagert.

Vi ungene skjønte det vi også, og det ble endring av praksis fra dag en for å si det sånn ;-) Husker at min søster fremdeles ringte sine nye venner i USA men betalte for samtalene selv foreksempel.

[Gjest Kayia]

''og pappa åpnet og lukket dører på en tydelig passiv-aggresiv måte ut dagen ;-) ''

Nå kom jeg på noe som skjedde da jeg var ca 12 år, og mamma var bortreist på kurs. Jeg hadde satt på vaskemaskinen (trolig for første gang), og da jeg kom hjem fra skolen, var pappa veldig alvorlig, og sa:

Fortell hva du gjorde da du satte på vaskemaskinen.

Jeg: Jeg la tøyet oppi trommelen.

Pappa: Og så?

Jeg: lukket trommelen og lukket lokket, og satte den på.

Pappa: Lukket du trommelen?

Jeg: Ja

Pappa: Er du sikker på det?

Jeg: ja....jeg tror det...

Pappa: Du lukket IKKE trommelen.

Jeg: eh..... gjorde jeg ikke?

Pappa: Nei, tøyet hadde gått ut i selve maskinen, og noe hadde kilt seg fast - og da jeg kom hjem luktet det brent, mend et hadde heldigvis ikke tatt fyr.

*grøss*

Jeg husker så godt hvor alvorlig og streng han var - han var på en måte sint, men ikke rasende, bare veldig iskald og saklig.

Husker at jeg hadde angst i mange år etterpå for ikke å ha lukket trommelen, og måtte alltid dobbeltsjekke at jeg hadde gjort det.

Utrolig hvor mye mer virkningsfullt det er når voksne bevarer roen men likevel formidler alvoret