Når en forelder forsvinner

[avidi]

Far til en av min sønns kamerater har forsvunnet uten at de vet noe særlig mer. Hvor lenge han har vært borte vet jeg ikke, mulig familien vet noe mer. Barna kom for å være hos ham denne uken, de bor en uke hos mor og en uke hos far. De stusset litt på at han ikke kom hjem fra jobb som han pleide, men reagerte ikke så veldig på det. Fars mobiltelefon lå igejn hjemme så de fikk ikke ringt ham. De ble sultne og skulle ta seg litt mat men det var ikke mat i huset, så de tuslet hjem til moren igjen, far og mor bor i samme nærmiljø.

Etter det har ingen hørt eller sett noe til ham. Moren til barna har vært på skolen og snakket med barnas kontaktlærere så det er tydligvis alvorlig

Jeg får så vondt av ungene, tre fine gutter i alderen 8-14 år og vet ikke helt hvordan jeg skal foreholde meg. Begge foreldrene bodde i nabolaget her før de ble skilt, og på meg virker begge to som oppgående og resssurssterke mennesker uten at jeg kjenner dem så veldig godt.

Sønnen min er jo selvfølgelig også lei seg på kammeratens vegne og litt skremt over at denne faren bare forsvinner.

Hvordan ville dere ha forholdt dere i en slik situasjon?

[mrxx]

I og med at du ikke kjenner dem godt så er det ikke stort du får gjort, bortsett fra å ta vare på barna, når de er hos deg, hvis de er lekekamerater av dine barn.

[Dorthe]

Jeg hadde ikke snakket om det hvis ikke de snakket om det. Faren til minstemann har blitt borte i månedsvis uten forvarsel og uten at minstemann og jeg visste hvor han var og jeg tror ikke minstemann likte å snakke om det noe særlig til andre enn meg. Han var på ferie i tre måneder de gangene, men ga ikke beskjed.

Dette her høres faktisk mere alvorlig ut, men jeg hadde latt som ingenting og latt mora snakke med ungene sine og hvis dine spør så bare svar at det vet du ikke.

[Gjest Pilka]

Du kan ikke gjøre noe annet enn å ta vare på barna som mrxx sier når de er hos deg.

Hvis dette er urovekkende er vel politiet varslet. Det høres noe rart ut at han ikke ga beskjed til ungene før han forsvant hvis han hadde tenkt å være lenge borte. Mor kunne ha vært bortreist siden de skulle bo has han.

Det er ingen som kan vite om han hadde problemer som gjorde at han ville la seg forsvinne. I hvert fall ikke naboene.

[avidi]

Jeg hadde ikke snakket om det hvis ikke de snakket om det. Faren til minstemann har blitt borte i månedsvis uten forvarsel og uten at minstemann og jeg visste hvor han var og jeg tror ikke minstemann likte å snakke om det noe særlig til andre enn meg. Han var på ferie i tre måneder de gangene, men ga ikke beskjed.

Dette her høres faktisk mere alvorlig ut, men jeg hadde latt som ingenting og latt mora snakke med ungene sine og hvis dine spør så bare svar at det vet du ikke.

Takk for råd Dorthe. Jeg føler at dette er mer alvorlig, som min sønn sa: " jeg har en følelse av at vi ikke kommer til å se ham igjen". Jeg sendte bar en en sms til mor til ungene og sa at jeg tenkte på dem, så vet hun i allefall det.

[ekte nick]

Uff a meg så trist, og så forferdelig å måtte gå i uvisshet og angst for hva som har skjedd. Man tenker jo automatisk på selvmord, men det kan jo være andre ting også. Jeg regner med at politiet jobber med saken?

Var han typen til å ta seg lengre skogsturer alene feks? Kan han ha blitt utsatt for en ulykke, og bare glemt mobilen hjemme?

[avidi]

Uff a meg så trist, og så forferdelig å måtte gå i uvisshet og angst for hva som har skjedd. Man tenker jo automatisk på selvmord, men det kan jo være andre ting også. Jeg regner med at politiet jobber med saken?

Var han typen til å ta seg lengre skogsturer alene feks? Kan han ha blitt utsatt for en ulykke, og bare glemt mobilen hjemme?

Han er egentlig ikke typen som drar avgårde på skogstur alene, mer opptatt av fotball og data. Jeg går ut fra at politiet er koblet inn, han har vært borte i 6 dager nå.

Det at han ikke hadde mat i huset når han visste at han skulle ha ungene denne uken er mest betenkelig. Det lille jeg kjenner til ham virker han som en veldig reflektert og omtenksom far ovefor ungene sine.

[jubalong70]

Uff, så vondt

Jeg ville nok fortalt mine barn at jeg ikke visste noe mer, og at det kan være mange årsaker - og ikke alle er alvorlige (kanskje...).

Så ville jeg gjort meg tilgjengelig for spørsmål, og svart så godt jeg hadde kunnet uten å spekulere.

Jeg ville nok også fulgt med på saken, og informert ungene så fort jeg visste noe.

Rykter vil nok oppstå, og da ville jeg sett på det som min oppgave å realitetsorientere ungene slik at de ikke automatisk tror alle rykter er sanne.

Om det skulle vise seg at det ligger en tragedie bak forsvinningen, så er det viktig å være ærlig med barna. Har f.eks. pappa'n begått selvmord, ville jeg vært ærlig om det og brukt endel tid på å fortelle hvorfor noen velger den utveien, og samtidig snakket mye om at det alltid finnes andre utveier.