Gå til innhold

Hvordan trene ene benet?


Anbefalte innlegg

Gjest Elextra

De vektlegger rubbing sterkt, rubbing i sirkelbevegelser. Så skal man ha på sprayen - det skal ta fem sekunder å spraye en stripe (dvs. 10 sekunder tilsammen på hele spray-prosessen).

Så sier swix at man etter hver skitur skal rense med en annen spesialspray beregnet kun for zeroski - og deretter børste med nylonbørste (som også kun benyttes til dette formålet).

Tror det var sånn :-)

Aha :-). Og merker meg at Swix (ikke overraskende) påpeker at jeg trenger (enda) mer kit :P.

Fortsetter under...

Gjest Elextra

''Men det bør kanskje komme litt mer snø først, nå er det så hardt at det kan være farlig for noen hver (og ikke føre for Zero-ski, har jeg erfart *støl i armene*).''

Det kommer an på hvor i landet du befinner deg. På hytta hos oss er det herlig, dyp og mjuk snø som er topp å leke og base og hoppe i! :o) Selv gamlemor falt for fristelsen til å trekke i termodressen og gjøre noe kolbøtter! *hehe*

Men nå bor ikke Nlht nordafor, da.

Men litt misunnelig, skulle gjerne hatt mer snø, jeg! :)

Aha :-). Og merker meg at Swix (ikke overraskende) påpeker at jeg trenger (enda) mer kit :P.

Han smøringseksperten jeg har funnet, sa forøvrig at han mente det krevdes mer prepping for å få (passe) godt feste med zero-ski enn det gjør på tradisjonelle ski.

Gjest Elextra

Han smøringseksperten jeg har funnet, sa forøvrig at han mente det krevdes mer prepping for å få (passe) godt feste med zero-ski enn det gjør på tradisjonelle ski.

Og jeg som kjøpte Zero-ski for å slippe å slitemed smøring på vanskelig føre!

Men må opplyse om at jeg bare for et par dager siden hadde temmelig godt feste, og bedre glid enn de fleste :-).

På siste (glatte) turen gled jeg forbi en racer med festesmurning i en nedoverbakke - han gjorde store øyne :-).

Annonse

Gjest Nickløsheletida

Jeg mente kun at det kunne være aktuelt i helt flate løyper; jeg er ikke gal nok til å foreslå ploging! Her jeg er for tiden er det slike løyper og det er fasinerende å se hvor reduserte folk kan være og fortsatt komme seg rundt løypa. Enig i at Nordmarka neppe har noe som er egnet - i såfall måtte du gått frem og tilbake på en kort strekning.

Nei, det er vanskelig å finne tid til nok trening dersom man skal ha et vanlig liv i tillegg...

Jeg har vært ute og gått meg en liten kveldstur nå og jeg føler det er feil det som fysioterapeuten sier at det bare er manglende styrke som gjør at jeg halter.

Det er stanga også eller kanskje bare stanga.

Jeg halter minimalt når jeg går sakte med små skritt, men så fort jeg langer ut og øker tempoet litt, får jeg stanga kjørt inn i like under kneskåla. Det samme helt nederst i leggen, nesten nede ved ankelen, men størst er smerten oppe ved kneet.

Jeg er stygt redd for at fremgangen stopper opp nå og at jeg ikke blir bedre før jeg får ut stanga. Synd det er så lenge til den kan ta`s ut.

Gjest Nickløsheletida

http://gunnarbrathen.no/2009/01/06/trening-av-legger/

http://www.sportsmaster.no/Styrke/Frivektsapparater/Pivot%20800%20%20benpress.aspx denne maskinen, lette vekter mange reps. Kan også bruke et bein om gangen på denne. Men husk å ikke overbelaste!!

I dag fant jeg ut at det var et leggpressapparat på helsestudioet. Ikke det samme som i linken, men samme konsept, slik at jeg får trent et ben om gangen. Perfekt! Dette skal bli flittig brukt:)

Du slipper jo å velge type smøring og du slipper å fjerne den igjen. Særlig klister synes jeg ikke er spesielt festlig å holde på med, så jeg har fortsatt tro på zero.

Ja, men da jeg gikk på tur med zeroski-vennen min falt han to ganger. Ikke jeg. Og han hadde zeroski.

Gjest Nickløsheletida

Jeg tror det kan være god trening, men pass på at du har godt feste på skiene - glippetak kan gjøre ordentlig vondt!

Jeg hadde tenkt å prøve la være skrive mer om benet mitt nå, men må bare fortelle hvordan det var i dag, da jeg skulle ha en samtale med eksperten, selveste overlegen på kirurgisk poliklinikk. Har vært veldig spent på dagen i dag og tenkte legge frem det som plager meg, hvordan fremtiden ville bli og har vært spent på hva som kom ut av det.

Legen var den største flåsemikkelen jeg har møtt og jeg vet ikke om jeg skal le eller grine, men får vel bare velge å le av det.Jeg må bare prøve og fortelle ordrett hele samtalen slik jeg husker den, for det ble nesten morsomt til slutt.

Da jeg kom inn, sier han: - Oj, du ser da veldig fin, frisk og opplagt ut, 8 uker etter et brudd.

- Det er ikke 8 uker siden, det er over 4 måneder siden.

- Åja, ja da rimer det bedre.

- Og jeg begynner egentlig å bli litt oppgitt, fordi.....(han avbryter)

- Når er du født?

Jeg forteller når jeg er født.

- Hva driver du med her i livet da?

- Hva jeg driver med? Mener du jobb eller privatliv?

- Jeg mener jobb.

Jeg forteller hva jeg jobber med og hvor.

Da begynner han å prate om hvor forferdelig han synes den forrige sjefen min var og at han synes den nåværende sjefen er veldig høy.

Jeg begynner å lure på hva høyden på sjefen min har med saken å gjøre og prøver å dreie samtalen inn på benet mitt.

Han avbryter og spør igjen:

- Når er du født sa du?

Jeg forteller når jeg er født på nytt.

- Hvor gammel er du?

- 45

-Huff, det er så kaldt her i dag. Jeg fryser. Synes ikke du det er kaldt?

- Nei, jeg fryser ikke. Synes det er vårlig og fint i dag.

- Ja, vi får se litt her på datan min da. Det har ikke blitt tatt noen bilder. Jeg blir så lei av de damene som ikke kan sørge for at det blir tatt bilder først.

Så følger han meg ned til røntgenavdelingen. Han snakker litt med en dame, så spør han igjen.

- Når sa du at du var født, sa du?

Jeg forteller igjen når jeg er født.

Så blir det tatt bilder og jeg skal opp til han igjen.

- Hun er så sur hun dama der nede. Var hun sur på deg?

- Nei, hun var ikke sur på meg. Tvert i mot egentlig.

Så kommer han endelig til saken.

Bruddene har begynt å tette seg, men det tar lang tid med legg, så det er ikke ferdiggrodd og jeg skal inn igjen om 8 nye uker.

Så begynner han igjen og fortelle om hvor kaldt han synes det er på kontoret.

Jeg prøver igjen og fortelle om hva som plager meg med benet og sier at jeg føler jeg kjenner stanga og føler at den er årsaken til at jeg halter.

- Nei, den kjenner du ikke.

- Neivel, men hva er det jeg kjenner da? Jeg føler at stanga trykker inn i kneet mitt for hvert skritt jeg tar.

- Ja, det er mange som føler skruen. Det er vanlig. Den kan tas ut om ett år.

- Kjører du slalom?

- Ja, det gjør jeg.

- Da er det mange som brekker benet på nytt.

- Hæ?

- Ja, det er det vi ser. Men du skal vel ikke kjøre utfor nedover i Val d` Isere.

- Det kan vel hende. Mann og sønn skal til Alpene nå og jeg hadde vært med om ikke situasjonen var som den er.

- Oj da, men da får du slutte å brekke benet da, vet du.

Kjører du ofte slalom da.

- Vi har leilighet midt i slalombakken på fjellet , så det blir annhver helg gjennom vinteren.

- Å ja, ja da skjønner jeg deg bedre, men jeg får så si det igjen på en litt flåsete måte og det er at du får slutte å brekke benet da, vet du.

Det var det jeg fikk ut av dagen i dag . Han fryser, han synes damen på røntgenavdelingen er sur og han synes jeg skal slutte å brekke benet.

Annonse

Gjest Nickløsheletida

Jeg hadde tenkt å prøve la være skrive mer om benet mitt nå, men må bare fortelle hvordan det var i dag, da jeg skulle ha en samtale med eksperten, selveste overlegen på kirurgisk poliklinikk. Har vært veldig spent på dagen i dag og tenkte legge frem det som plager meg, hvordan fremtiden ville bli og har vært spent på hva som kom ut av det.

Legen var den største flåsemikkelen jeg har møtt og jeg vet ikke om jeg skal le eller grine, men får vel bare velge å le av det.Jeg må bare prøve og fortelle ordrett hele samtalen slik jeg husker den, for det ble nesten morsomt til slutt.

Da jeg kom inn, sier han: - Oj, du ser da veldig fin, frisk og opplagt ut, 8 uker etter et brudd.

- Det er ikke 8 uker siden, det er over 4 måneder siden.

- Åja, ja da rimer det bedre.

- Og jeg begynner egentlig å bli litt oppgitt, fordi.....(han avbryter)

- Når er du født?

Jeg forteller når jeg er født.

- Hva driver du med her i livet da?

- Hva jeg driver med? Mener du jobb eller privatliv?

- Jeg mener jobb.

Jeg forteller hva jeg jobber med og hvor.

Da begynner han å prate om hvor forferdelig han synes den forrige sjefen min var og at han synes den nåværende sjefen er veldig høy.

Jeg begynner å lure på hva høyden på sjefen min har med saken å gjøre og prøver å dreie samtalen inn på benet mitt.

Han avbryter og spør igjen:

- Når er du født sa du?

Jeg forteller når jeg er født på nytt.

- Hvor gammel er du?

- 45

-Huff, det er så kaldt her i dag. Jeg fryser. Synes ikke du det er kaldt?

- Nei, jeg fryser ikke. Synes det er vårlig og fint i dag.

- Ja, vi får se litt her på datan min da. Det har ikke blitt tatt noen bilder. Jeg blir så lei av de damene som ikke kan sørge for at det blir tatt bilder først.

Så følger han meg ned til røntgenavdelingen. Han snakker litt med en dame, så spør han igjen.

- Når sa du at du var født, sa du?

Jeg forteller igjen når jeg er født.

Så blir det tatt bilder og jeg skal opp til han igjen.

- Hun er så sur hun dama der nede. Var hun sur på deg?

- Nei, hun var ikke sur på meg. Tvert i mot egentlig.

Så kommer han endelig til saken.

Bruddene har begynt å tette seg, men det tar lang tid med legg, så det er ikke ferdiggrodd og jeg skal inn igjen om 8 nye uker.

Så begynner han igjen og fortelle om hvor kaldt han synes det er på kontoret.

Jeg prøver igjen og fortelle om hva som plager meg med benet og sier at jeg føler jeg kjenner stanga og føler at den er årsaken til at jeg halter.

- Nei, den kjenner du ikke.

- Neivel, men hva er det jeg kjenner da? Jeg føler at stanga trykker inn i kneet mitt for hvert skritt jeg tar.

- Ja, det er mange som føler skruen. Det er vanlig. Den kan tas ut om ett år.

- Kjører du slalom?

- Ja, det gjør jeg.

- Da er det mange som brekker benet på nytt.

- Hæ?

- Ja, det er det vi ser. Men du skal vel ikke kjøre utfor nedover i Val d` Isere.

- Det kan vel hende. Mann og sønn skal til Alpene nå og jeg hadde vært med om ikke situasjonen var som den er.

- Oj da, men da får du slutte å brekke benet da, vet du.

Kjører du ofte slalom da.

- Vi har leilighet midt i slalombakken på fjellet , så det blir annhver helg gjennom vinteren.

- Å ja, ja da skjønner jeg deg bedre, men jeg får så si det igjen på en litt flåsete måte og det er at du får slutte å brekke benet da, vet du.

Det var det jeg fikk ut av dagen i dag . Han fryser, han synes damen på røntgenavdelingen er sur og han synes jeg skal slutte å brekke benet.

Ja og så synes han at sjefen min er høy da ;o)

Jeg hadde tenkt å prøve la være skrive mer om benet mitt nå, men må bare fortelle hvordan det var i dag, da jeg skulle ha en samtale med eksperten, selveste overlegen på kirurgisk poliklinikk. Har vært veldig spent på dagen i dag og tenkte legge frem det som plager meg, hvordan fremtiden ville bli og har vært spent på hva som kom ut av det.

Legen var den største flåsemikkelen jeg har møtt og jeg vet ikke om jeg skal le eller grine, men får vel bare velge å le av det.Jeg må bare prøve og fortelle ordrett hele samtalen slik jeg husker den, for det ble nesten morsomt til slutt.

Da jeg kom inn, sier han: - Oj, du ser da veldig fin, frisk og opplagt ut, 8 uker etter et brudd.

- Det er ikke 8 uker siden, det er over 4 måneder siden.

- Åja, ja da rimer det bedre.

- Og jeg begynner egentlig å bli litt oppgitt, fordi.....(han avbryter)

- Når er du født?

Jeg forteller når jeg er født.

- Hva driver du med her i livet da?

- Hva jeg driver med? Mener du jobb eller privatliv?

- Jeg mener jobb.

Jeg forteller hva jeg jobber med og hvor.

Da begynner han å prate om hvor forferdelig han synes den forrige sjefen min var og at han synes den nåværende sjefen er veldig høy.

Jeg begynner å lure på hva høyden på sjefen min har med saken å gjøre og prøver å dreie samtalen inn på benet mitt.

Han avbryter og spør igjen:

- Når er du født sa du?

Jeg forteller når jeg er født på nytt.

- Hvor gammel er du?

- 45

-Huff, det er så kaldt her i dag. Jeg fryser. Synes ikke du det er kaldt?

- Nei, jeg fryser ikke. Synes det er vårlig og fint i dag.

- Ja, vi får se litt her på datan min da. Det har ikke blitt tatt noen bilder. Jeg blir så lei av de damene som ikke kan sørge for at det blir tatt bilder først.

Så følger han meg ned til røntgenavdelingen. Han snakker litt med en dame, så spør han igjen.

- Når sa du at du var født, sa du?

Jeg forteller igjen når jeg er født.

Så blir det tatt bilder og jeg skal opp til han igjen.

- Hun er så sur hun dama der nede. Var hun sur på deg?

- Nei, hun var ikke sur på meg. Tvert i mot egentlig.

Så kommer han endelig til saken.

Bruddene har begynt å tette seg, men det tar lang tid med legg, så det er ikke ferdiggrodd og jeg skal inn igjen om 8 nye uker.

Så begynner han igjen og fortelle om hvor kaldt han synes det er på kontoret.

Jeg prøver igjen og fortelle om hva som plager meg med benet og sier at jeg føler jeg kjenner stanga og føler at den er årsaken til at jeg halter.

- Nei, den kjenner du ikke.

- Neivel, men hva er det jeg kjenner da? Jeg føler at stanga trykker inn i kneet mitt for hvert skritt jeg tar.

- Ja, det er mange som føler skruen. Det er vanlig. Den kan tas ut om ett år.

- Kjører du slalom?

- Ja, det gjør jeg.

- Da er det mange som brekker benet på nytt.

- Hæ?

- Ja, det er det vi ser. Men du skal vel ikke kjøre utfor nedover i Val d` Isere.

- Det kan vel hende. Mann og sønn skal til Alpene nå og jeg hadde vært med om ikke situasjonen var som den er.

- Oj da, men da får du slutte å brekke benet da, vet du.

Kjører du ofte slalom da.

- Vi har leilighet midt i slalombakken på fjellet , så det blir annhver helg gjennom vinteren.

- Å ja, ja da skjønner jeg deg bedre, men jeg får så si det igjen på en litt flåsete måte og det er at du får slutte å brekke benet da, vet du.

Det var det jeg fikk ut av dagen i dag . Han fryser, han synes damen på røntgenavdelingen er sur og han synes jeg skal slutte å brekke benet.

Det er litt vanskelig å vite om man skal le eller gråte av slike historier...*s* Det er imidlertid vanskelig å helt forstå hvorfor de setter opp konsultasjoner hos såkalte "superspesialister" om det er slik de foregår...

Lurer på hvor mange ganger i løpet av en arbeidsdag han spør om når folk er født!

Jeg hadde tenkt å prøve la være skrive mer om benet mitt nå, men må bare fortelle hvordan det var i dag, da jeg skulle ha en samtale med eksperten, selveste overlegen på kirurgisk poliklinikk. Har vært veldig spent på dagen i dag og tenkte legge frem det som plager meg, hvordan fremtiden ville bli og har vært spent på hva som kom ut av det.

Legen var den største flåsemikkelen jeg har møtt og jeg vet ikke om jeg skal le eller grine, men får vel bare velge å le av det.Jeg må bare prøve og fortelle ordrett hele samtalen slik jeg husker den, for det ble nesten morsomt til slutt.

Da jeg kom inn, sier han: - Oj, du ser da veldig fin, frisk og opplagt ut, 8 uker etter et brudd.

- Det er ikke 8 uker siden, det er over 4 måneder siden.

- Åja, ja da rimer det bedre.

- Og jeg begynner egentlig å bli litt oppgitt, fordi.....(han avbryter)

- Når er du født?

Jeg forteller når jeg er født.

- Hva driver du med her i livet da?

- Hva jeg driver med? Mener du jobb eller privatliv?

- Jeg mener jobb.

Jeg forteller hva jeg jobber med og hvor.

Da begynner han å prate om hvor forferdelig han synes den forrige sjefen min var og at han synes den nåværende sjefen er veldig høy.

Jeg begynner å lure på hva høyden på sjefen min har med saken å gjøre og prøver å dreie samtalen inn på benet mitt.

Han avbryter og spør igjen:

- Når er du født sa du?

Jeg forteller når jeg er født på nytt.

- Hvor gammel er du?

- 45

-Huff, det er så kaldt her i dag. Jeg fryser. Synes ikke du det er kaldt?

- Nei, jeg fryser ikke. Synes det er vårlig og fint i dag.

- Ja, vi får se litt her på datan min da. Det har ikke blitt tatt noen bilder. Jeg blir så lei av de damene som ikke kan sørge for at det blir tatt bilder først.

Så følger han meg ned til røntgenavdelingen. Han snakker litt med en dame, så spør han igjen.

- Når sa du at du var født, sa du?

Jeg forteller igjen når jeg er født.

Så blir det tatt bilder og jeg skal opp til han igjen.

- Hun er så sur hun dama der nede. Var hun sur på deg?

- Nei, hun var ikke sur på meg. Tvert i mot egentlig.

Så kommer han endelig til saken.

Bruddene har begynt å tette seg, men det tar lang tid med legg, så det er ikke ferdiggrodd og jeg skal inn igjen om 8 nye uker.

Så begynner han igjen og fortelle om hvor kaldt han synes det er på kontoret.

Jeg prøver igjen og fortelle om hva som plager meg med benet og sier at jeg føler jeg kjenner stanga og føler at den er årsaken til at jeg halter.

- Nei, den kjenner du ikke.

- Neivel, men hva er det jeg kjenner da? Jeg føler at stanga trykker inn i kneet mitt for hvert skritt jeg tar.

- Ja, det er mange som føler skruen. Det er vanlig. Den kan tas ut om ett år.

- Kjører du slalom?

- Ja, det gjør jeg.

- Da er det mange som brekker benet på nytt.

- Hæ?

- Ja, det er det vi ser. Men du skal vel ikke kjøre utfor nedover i Val d` Isere.

- Det kan vel hende. Mann og sønn skal til Alpene nå og jeg hadde vært med om ikke situasjonen var som den er.

- Oj da, men da får du slutte å brekke benet da, vet du.

Kjører du ofte slalom da.

- Vi har leilighet midt i slalombakken på fjellet , så det blir annhver helg gjennom vinteren.

- Å ja, ja da skjønner jeg deg bedre, men jeg får så si det igjen på en litt flåsete måte og det er at du får slutte å brekke benet da, vet du.

Det var det jeg fikk ut av dagen i dag . Han fryser, han synes damen på røntgenavdelingen er sur og han synes jeg skal slutte å brekke benet.

Der har du sannelig trukket et vinnerlodd av en lege, gratulerer..

Gjest Nickløsheletida

Det er litt vanskelig å vite om man skal le eller gråte av slike historier...*s* Det er imidlertid vanskelig å helt forstå hvorfor de setter opp konsultasjoner hos såkalte "superspesialister" om det er slik de foregår...

Lurer på hvor mange ganger i løpet av en arbeidsdag han spør om når folk er født!

Jeg er faktisk veldig glad for at jeg har google, for det er der man får skikkelig svar på ting.

Der finner jeg ut at skruen kan tas ut etter 8 måneder (da har jeg 4 måneder igjen) og stanga kan tas ut mellom 1,5 og 2 år.

Og det står at jeg skal holde meg unna slalom i 3 måneder etter at skruen er fjernet pga. hullet som vil bli i beinet. Det står også at halvparten av pasientene klager over smerter under kneet der den øverste skruen sitter i opp til 2 år, hvis den ikke tas ut.

Da må jeg belage meg på at det kanskje ikke blir slalom neste vinter heller, men da vet jeg det ihvertfall.

Liker å få skikkelig svar på ting jeg. Bedre det enn å gå å lure.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...