Ops... å snakke uten å tenke

[Katt-ja]

''Det du beskriver er helt vanlig. Alle gjør det, i større eller mindre grad.''

Det der er jeg helt uenig i! Folk flest har lært seg spilleregler i normal kommunikasjon, og lekser ikke opp om f.eks klærne til folk.

'' Folk flest har lært seg spilleregler i normal kommunikasjon, og lekser ikke opp om f.eks klærne til folk.''

Det der har da også noe å gjøre med hvor godt man kjenner hverandre og hvilken tone man har mellom seg...

[Mrs D]

'' Folk flest har lært seg spilleregler i normal kommunikasjon, og lekser ikke opp om f.eks klærne til folk.''

Det der har da også noe å gjøre med hvor godt man kjenner hverandre og hvilken tone man har mellom seg...

Selvfølgelig! Vi sier kanskje noe helt annet til nære venner enn til tilfeldig bekjente. Det også er en del av det sosiale spillet, å vite når man kan si ting - og når man bør holde kjeft. Det er ikke sånn at folk aldri feiler på det, men de fleste greier nok å hegne seg i de fleste situasjoner.

[Bella Dotte]

''Det du beskriver er helt vanlig. Alle gjør det, i større eller mindre grad.''

Det der er jeg helt uenig i! Folk flest har lært seg spilleregler i normal kommunikasjon, og lekser ikke opp om f.eks klærne til folk.

Men da lurer jeg virkelig på om det er noen regler for dette. Er det visse områder det er greit å kommentere på en ufølsom måte, mens andre ting skal man la være? Og hvorfor er det egentlig sånn? Det er feks helt legitimt å spørre om hva folk jobber med, selv i perioder med stor arbeidsledighet, og like vanlig, men litt mer tøtsji, å spørre om man ikke snart skal ha barn, det er trist for folk som ikke kan få barn. Hva med å si at "du er jammen tøff som tør å gå med den genseren der" eller å kommentere til noen at de har sminket seg? Det er vanskelig å vite om folk sier ting for å være ekle, fordi de ikke vet bedre - eller om man bare er spesielt nærtakende!

[Gjest kan skje den beste]

Men da lurer jeg virkelig på om det er noen regler for dette. Er det visse områder det er greit å kommentere på en ufølsom måte, mens andre ting skal man la være? Og hvorfor er det egentlig sånn? Det er feks helt legitimt å spørre om hva folk jobber med, selv i perioder med stor arbeidsledighet, og like vanlig, men litt mer tøtsji, å spørre om man ikke snart skal ha barn, det er trist for folk som ikke kan få barn. Hva med å si at "du er jammen tøff som tør å gå med den genseren der" eller å kommentere til noen at de har sminket seg? Det er vanskelig å vite om folk sier ting for å være ekle, fordi de ikke vet bedre - eller om man bare er spesielt nærtakende!

Enkelte er jo sånn at de tolker ting i verste mening alltid.

En god regel er vel å være forsiktig med hva en sier til folk en ikke kjenner så godt, vet en at dette er en person som tåler slik humor er det greit, men ikke alle er flinke til å si fra at det der tåler jeg ikke.

Så må en bare selv tenke på hvor hardt det er å være menneske, at det ikke alltid er lett å si de rette tingene og det kan skje selv den beste å si dumme ting.

Jeg f.eks. har jo fått dumme kommentarer fra leger som liksom skal være så oppegående, en trodde jeg var gravid (jeg holdt ungen min og hadde vel litt struttemage da, men jeg er jo bare feit....) og hun rodde seg ikke i land heller, bare lot som ingenting hadde hendt, ikke bortforklarte hun eller kom med unnskyldning eller noe...

[Gjest kan skje den beste]

Jeg tar tilbake mitt forrige svar. Det du beskriver er helt vanlig. Alle gjør det, i større eller mindre grad. Bare i forbindelse med bolig, har jeg oppigjennom fra tilsynelatende ellers helt oppegående mennesker, fått spørsmål/utsagn som "er hytta du bor i vinterisolert" (jeg bodde i en helt vanlig leilighet), "er det en hybel du bor på" (jeg bodde også da i en helt vanlig leilighet), "bor du i kommunal leilighet" (jeg leide privat da også), "du får snakke med huseier om dette" (etter at jeg hadde kjøpt leilighet). Jeg ble fornærmet, men mest paff, ikke lett å "svare for seg" da; men jeg tenker at alle er inne i hver sin lille boble og tenker ikke over om det de sier kan virke sårende. Samtidig er folk forskjellige og hvordan de tar det, kan variere med situasjonen og dagsformen.

Vi kjøpte hus nylig og opplevde en kollega som bodde i område spørre meg hvilken etasje jeg bodde i. Hun trodde nok jeg leide, for de som eide huset før leide ut hele huset i to leiligheter...

Nei, vi bor i hele huset. VI har faktisk kjøpt det....

Åååååååååååååååh,...

trodde vel ikke at jeg hadde råd til et så stort hus sikkert.

[Gjest kan skje den beste]

Jeg bruker aldri å kommentere utseende til folk, uten at det er positivt og jeg mener det. Dessuten tenker jeg aldri at noen er stygg, tjukk... o.s.v. Men det er når jeg blir overrasket jeg kan plumpe ut med uheldige kommentarer.

Ikke alle komplimenter tolkees alltid bra, f.eks. så slank du har blitt, eller så fint sminket du er i dag...

da kan en tolke det slik at.... jasså, var jeg så feit før da? jasså pleier jeg å være så stygt sminket ellers???

Kommer jo litt an på personen, selvironi, selvbildet osv....

men sier du slikt til en person med lav selvtillit så kan han rett og slett bli fornærmet i stedet for glad for komplimentet.

[Katt-ja]

Vi kjøpte hus nylig og opplevde en kollega som bodde i område spørre meg hvilken etasje jeg bodde i. Hun trodde nok jeg leide, for de som eide huset før leide ut hele huset i to leiligheter...

Nei, vi bor i hele huset. VI har faktisk kjøpt det....

Åååååååååååååååh,...

trodde vel ikke at jeg hadde råd til et så stort hus sikkert.

''trodde vel ikke at jeg hadde råd til et så stort hus sikkert.''

Hvis det før hadde vært leid ut i 2 deler, var det vel naturlig å tenke at dere hadde kjøpt den ene delen... Ikke ta ting i verste mening, da :-)

[Gjest kan skje den beste]

Jeg ser at dette ble klosset skrevet. Jeg mente å formulere meg slik:

Det er forferdelig å omgås folk som snakker hele tiden, som lar hver eneste tanke og bagatell blir til lyd som kommer ut av munnen, og som ikke har den minste tanke om dette er interessant for de andre eller ikke.

Ja, noen snakker jo bare for å snakke...

de liker ikke stillhet og må fylle hvert tomrom i samtalen med en eller annen tåplig kommentar.

Men hvordan er dette ellers, disse spillereglene....

i lystig lag med godt å drikke tror jeg nok de fleste kan komme til å si høyst upassende ting.

[Katt-ja]

Ikke alle komplimenter tolkees alltid bra, f.eks. så slank du har blitt, eller så fint sminket du er i dag...

da kan en tolke det slik at.... jasså, var jeg så feit før da? jasså pleier jeg å være så stygt sminket ellers???

Kommer jo litt an på personen, selvironi, selvbildet osv....

men sier du slikt til en person med lav selvtillit så kan han rett og slett bli fornærmet i stedet for glad for komplimentet.

Hvis man skal tenke sånn kan man jo ikke komme med komplimenter i det hele tatt

[Gjest Elextra]

Jeg ser at dette ble klosset skrevet. Jeg mente å formulere meg slik:

Det er forferdelig å omgås folk som snakker hele tiden, som lar hver eneste tanke og bagatell blir til lyd som kommer ut av munnen, og som ikke har den minste tanke om dette er interessant for de andre eller ikke.

Enig!

Like fullt har jeg enkelte ganger i ettertid følt jeg har plapret slik selv, spesielt om jeg har vært i bakrus :#

[tonie]

Vi kjøpte hus nylig og opplevde en kollega som bodde i område spørre meg hvilken etasje jeg bodde i. Hun trodde nok jeg leide, for de som eide huset før leide ut hele huset i to leiligheter...

Nei, vi bor i hele huset. VI har faktisk kjøpt det....

Åååååååååååååååh,...

trodde vel ikke at jeg hadde råd til et så stort hus sikkert.

Og nå fornærmer du kanskje de som leier, og får dem til å føle at de er mindre verdt. Ikke alltid så lett å tenke før man snakker. Det blir feil samme hva man sier. Det beste er å bare tenke;)

[Katt-ja]

Og nå fornærmer du kanskje de som leier, og får dem til å føle at de er mindre verdt. Ikke alltid så lett å tenke før man snakker. Det blir feil samme hva man sier. Det beste er å bare tenke;)

''Det blir feil samme hva man sier. Det beste er å bare tenke;)''

Det blir jo veldig stille, da

[Gjest kan skje den beste]

Og nå fornærmer du kanskje de som leier, og får dem til å føle at de er mindre verdt. Ikke alltid så lett å tenke før man snakker. Det blir feil samme hva man sier. Det beste er å bare tenke;)

Det beste og tryggeste er vel å isolere seg helt,

få sosialangst og unngå enhver sosial situasjon av frykt for å si noe dumt.

Vet du, jeg slet forferdelig gjennom hele barndommen og tenåra, turte ikke åpne munnen annet enn å svare ja eller nei...

Så nå når jeg endelig tør å prate - så

driter jeg i om jeg sier noe dumt. Prøver selvsagt å ikke fornærme folk,

men er det noe morsom tjeg kommer på i farta så sier jeg det.

Dummer jeg meg ut så dummer jeg meg u t, blir ikke flau, men beklager meg naturligvis om jeg driter på draget da.

[Angustia]

''Jeg bruker aldri å kommentere utseende til folk, uten at det er positivt og jeg mener det.''

De fleste greier da fint å la vær å si noe om utseende til folk. Det er ikke en bragd, det er normal folkeskikk blant folk.

''Dessuten tenker jeg aldri at noen er stygg, tjukk... o.s.v.''

Tenker aldri noe slikt? De fleste tenker da forskjellig, kunststykket er ikke å si alt man tenker.

''Men det er når jeg blir overrasket jeg kan plumpe ut med uheldige kommentarer.''

Da må du øve deg på å la vær å si alt mulig når du blir overrasket.

Amen, godt oppsummert!

[Gjest HHP58]

" holdt jeg nesten på å si" Var helt vanlig før."Trodde du på DET? Det var jo bare fleip da!"

Går ikke det får du bare unnskylle deg med at det ble "litt for mye kaffe/cola/battery/sukker i sta!" Jeg tror jeg får holde meg langt unna disse typene "sannhetsserum".

Huff der "kakklet jeg litt for mye gitt"."Beklager,men brødsaksa fikk egne bein å gå på gitt"

Er du ung,untadvendt og har godt humør,bør det meste gå,men snakk med den fornærmede på tomannshånd,og be om unnskyldning.

[Gjest Hulderen]

Det høres ut som om du har dårlig impulskontroll. I så fall er det ikke så lett for deg å la være å plumpe ut med det du tenker.

Jeg syns du har fått for krasse tilbakemelinger. Ikke bry deg om det. Folk som kjenner deg vet at du ikke mener noe vondt med det. Jeg har selv en venninne som snakker først og tenker etterpå. Det er i grunnen veldig greit, for jeg vet alltid hvor jeg har henne.

Ikke bli redd for å snakke. Skulle du være uheldig og såre noen, får du heller be om unskyldning etterpå.

[Mrs D]

Mennesker med feks ADHD eller Aspergers syndrom, kan gjøre slikt (og selvsagt enkelte andre). De må rett og slett lære seg noen sosiale spilleregler, trene seg opp, feks trene seg på å si Stopp til seg selv før de handler (snakker), og ta noen sekunder til å tenke.

''De må rett og slett lære seg noen sosiale spilleregler, trene seg opp, feks trene seg på å si Stopp til seg selv før de handler (snakker), og ta noen sekunder til å tenke.''

Det er vel denne formen for "trening" som gjør at Aspbergere ofte blir mer og mer "normalisert" etter hvert som de blir eldre, de lærer rett og slett spillereglene for vanlig oppførsel.

[Mrs D]

Det høres ut som om du har dårlig impulskontroll. I så fall er det ikke så lett for deg å la være å plumpe ut med det du tenker.

Jeg syns du har fått for krasse tilbakemelinger. Ikke bry deg om det. Folk som kjenner deg vet at du ikke mener noe vondt med det. Jeg har selv en venninne som snakker først og tenker etterpå. Det er i grunnen veldig greit, for jeg vet alltid hvor jeg har henne.

Ikke bli redd for å snakke. Skulle du være uheldig og såre noen, får du heller be om unskyldning etterpå.

''Folk som kjenner deg vet at du ikke mener noe vondt med det.''

Nå er det vel gjerne sånn at problemet først blir et problem når man oppfører seg på samme måte overfor fjerne bekjente som nære venner. Det er ikke de nære vennene som nødvendigvis blir såret.

[tonie]

''Det blir feil samme hva man sier. Det beste er å bare tenke;)''

Det blir jo veldig stille, da

Men tenk så koselig det blir. Litt stille kanskje, men så deilig korrekt og fint;)

[tonie]

Det beste og tryggeste er vel å isolere seg helt,

få sosialangst og unngå enhver sosial situasjon av frykt for å si noe dumt.

Vet du, jeg slet forferdelig gjennom hele barndommen og tenåra, turte ikke åpne munnen annet enn å svare ja eller nei...

Så nå når jeg endelig tør å prate - så

driter jeg i om jeg sier noe dumt. Prøver selvsagt å ikke fornærme folk,

men er det noe morsom tjeg kommer på i farta så sier jeg det.

Dummer jeg meg ut så dummer jeg meg u t, blir ikke flau, men beklager meg naturligvis om jeg driter på draget da.

Det høres fornuftig ut. Den dagen man er likt av absolutt alle er man ingen.