prøver igjen:) hjelp meg å tenke doktor.........

[kuskinn]

tror det er best å skille lag....... hei. jeg og min mann har vært sammen siden 18-19 års alder og giftet oss raskt, året etter. første barn ble født 9 mnd senere. 8 år etter kom nr 2 og etter det kom 2 til, jepp 5 totalt. i alle år vet jeg at min mann har hatt små depresjoner, pga missbruk og en barndom jeg tror har vært uten empati. jeg hater å såre noen, og derfor har jeg vel funnet meg i mye, han er en super elsker, men ikke følesemessig, utrykker ikke at jeg er sexy, pen etc. jeg har hovedansvar for alt, barn, hus, økonomi, skole, lekser etc etc. enda han vil jeg skal ordne alt og ha ansvar for alt, kan han si din bil, ditt hus, dine penger etc, noe jeg synes han har skyld i selv, da han ikke er int. barna gleder seg om han skal vekk noen dager. rundt bordet til frokost kan han spise masse pålegg på en brødskive bare for å erte unga, han kan si at han blir kvalm av en av de slik han spiser, mens barne hører det. han er med meg overalt, skjeldent jeg kan dra noen steder uten, jo han aksepter at jeg evt drar noen stede alene (bortsett fra møter i skolen da) men blir furt. jeg må til og med ta første skritt i senga. han skal få høre når han står å kler på seg at han er kjekk og sexy, men aldri noe tilbake . han har en rar stivhet om vi møter politibil på veien enda han har ikke noe å skjule. det jeg ser er at han ikke klarer å sette seg inn i andres opplevelser, ja empati. andre sier jeg er så annerledes når jeg er alene, enn med han der. jeg sliter med angsthopp bare jeg tenker på å nevne at jeg vil vi skal flytte fra hverandre, liker ikke å såre, men er ikke redd ham direkte, han er aldri voldelig, bare psykisk. bare psykisk, hørtes jo lett ut ikke sant. niks, han tenker allltid negativt, eks en av unga kommer sikkert til å skade seg. restskatten jeg snur til pluss tror han ikke før den kommer. ungene er utrolig bra oppdratt, og det får jeg alltid høre av andre og de er meget godt likt i skolen, vrimler av venner og mange er på besøk. han snakker aldri med de da og når mødre kommer å henter løper han på do eller soverom. han sier at våre barn er dårlig oppdratt, må lære å oppføre seg ute etc. alt skal være perfekt uttad, fin fasade. erter ungene med at slike hus har de rike, slik bil kan bare rike ha etc. han sier at ungene er så viktige, men gjør ikke noe for å la de føle seg viktig. jeg var borte i 5 dager nå. han laget mat til ungene, men spiste alene på pc bordet. fulgte ikke de minste opp i 2 etg. om kvelden eller la frem tøy. unger skal føle seg trygge, at noen bryr seg, jeg ble så sint da de fortalte dette til meg. 17 og 14 åringen, forteller meg om jentene sine og første sex, 17 åringen prater ikke med faren sin, han sier kan du spørre pappa til meg. jeg tror jeg må bare ta steget, vi var nær ved etter jul, han innså at vi har problemer. og var mere hjelpsom, men bare litt også datt det tilbake som alltid. han har fått maaaange sjanser siste 3 år. han kan sitte på pc i 5-6 timer og om noe skjer rundt han, så slenger han ut en kommentar ang ungene om jeg og de prater. han er som ei sauehund som hele tiden skal holde flokken under kontroll. jeg føler at vi er mye mer avslappet som familie da han ikke er her. minste sønn sier ofte "hvorfor må pappa alltid ødelegge?" jeg kan regne med mann min, han er ikke uforutsigbar, skulle han ikke være det etter 25 år ekteskap? må få fortelle at han har nappet alle neglene på fingerne ut, med nerver etc. jeg fikk slag her om dagen da jeg oppdaget at han hadde gjort det med tærne også, det har han aldri gjort før. er ikke det ganske sykt??? han har sagt at han ikke orker kontakt om vi noen gang skulle skilles, ville vært for vondt å se ungene igjen???? siste 2-3 år har jeg tenkt igjenom hele livet og alt som har skjedd og ser mere sammenheng i alt, hvorfor han har gjort slik og slik. han er veldig pen mann og damene titter, jeg er ikke sjalu lenger, tenker bare se dere, under overflaten er ikke alt som det ser ut. han elsker at damene ser på ham, han blir sur om jeg ikke vil innom senteret når vi er ute en tur i butikker. jeg har brukt mamma og noen nære veninner til hobby psykolog, selv mann til ei eldre veninne sa at du vet hva som er best for deg og ungene. men han har ingen sted å flytte og jeg hater å være slem, men jeg ser jo at jeg må, synes du ikke??? jeg har prøvd alt, være romantisk og kjærlig, kald og antipatisk, satt grenser og gitt sjanse på sjanse uten at det holder lenge. det er som om jeg har en vosken guttunge som krangler med de andre ungene. han har vært missbrukt av mor og har ikke møtt mye empati hjemme som liten så jeg ser jo hvor problemet ligger og derfor har jeg hatt tålmodighet lenge og sett mellom fingrene med mye. men man skulle tro at han da ville gi sine barn det motsatte. jeg har gitt ham myyye oppmerksomhet og ømhet, men ikke mye tilbake, derfor var sengehyggen for meg en måte å få noe tilbake, men nå synes jeg ikke det er ok lenger, jeg blir kald mot ham etter så mange år uten tilbakemelding fra ham på vår kjærlighet. jeg hater å såre noen og gruer meg så fælt, men vet jeg bør gjøre det rette.......... hjelp meg å tenke doktor

[Gjest Hulderen]

Hva er det å lure på? Du skulle ha kastet ut denne mannen for årevis siden. Du sier at du ikke liker å såre, men du tillater at denne mannen sårer dine barn! Jeg kjenner at jeg blir sint bare av å lese det. Du er ansvarlig for å beskytte dine barn, at denne mannen er deres far er ingen unskyldning.

Vær sjeleglad over at han ikke ønsker å se barna igjen om dere skilles. Få ham unna, og gi omsorgen til barna.

[EnolaGay]

Jeg sier meg enig med hulda jeg. Hva skal du plages med skapningen for?

Dette kan ikke fungere uten hans medvirkning, som i at han innser problemene. Og er med på å søke hjelp for dem. Både for egen personlig del, og for ekteskapet/deg. Det tviler jeg på at denne karen er interessert i.

Følgelig er det lite å gjøre, skill deg for ungenes skyld.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Etter å ha prøvd alle tilnærminger for å få det bedre. tror jeg du er ferdigtenkt på dette området.

Nå gjenstår kun å få det gjort. Sannsynligvis må du ordne en enkel bolig for han for å få han ut.

Lykke til :-)

[kuskinn]

Etter å ha prøvd alle tilnærminger for å få det bedre. tror jeg du er ferdigtenkt på dette området.

Nå gjenstår kun å få det gjort. Sannsynligvis må du ordne en enkel bolig for han for å få han ut.

Lykke til :-)

Tusen takk doktor og dere andre:-) jeg vet situasjonen og mine barn får all støtte og de støtter meg i valget så jeg vet hva jeg skal gjøre og er enig med legen at han må få hjelp av meg til en enkel bolig