Kan prokrastinering være mental selvskading?

[Gjest tanker en sein kveld]

Jeg prokrastinerer! Bare det at jeg tilbringer tid her inne er vel et godt eksempel på det. Men jeg prokrastinerer i mange av livets andre sammenhenger enn i aleinetida på kveldene også. Særlig på jobb. Og det plager meg. Det er ikke det at jeg ikke gjør noe, for jeg fyller dagene med mange jobbrelevante oppgaver. Men de store og viktige sakene prioriterer jeg gjerne bort. Mer og mindre ubevisst. Først en dag, så en dag til, så en dag til. For hver dag som går blir jeg mer stressa og urolig, både på jobb og på fritida, dag og natt. Det går ut over både humør og søvn. Jeg vet ikke hvorfor jeg gjør det. Det begynner med en liten utsettelse, så baller det på seg. Til slutt pleier det (dessverre?) løse seg likevel. Men ikke uten at jeg har fått redusert livskvaliteten noen dager.

Jeg vil virkelig ut av dette. Jeg prøver å ta grep (det er jo bare å sette i gang!), men faller stadig tilbake i den gamle tralten. Reaksjonene mine blir stadig sterkere, og nærmer seg angst, med kaldsvette og hjertebank. Så nå har jeg begynt å lure på om det er en form for mental selvskading? At jeg utsetter meg for det for å oppnå den indre smerten? Hvis så er tilfelle, så lurer jeg på hvordan jeg kan arbeide med det for å komme meg videre? Noen gode råd der ute i natten?

[Gjest Solution]

Det er vel ikke så mye hokus pokus det. Sett deg opp en timeplan over ting som må gjøres hver dag. Ta f.eks et A4 ark og skriv ned de aktuelle tingene for hver dag.

Og når du har gjennomført de gjøremålene som skal gjøres i løpet av en dag, så belønn deg gjerne med ett eller annet, lei deg en film e.l .

Dette vil gi en selvforsterkende effekt til å fortsette.