Gondor Skrevet 4. juni 2012 Skrevet 4. juni 2012 Er det noen av dere som føler at dere er mer dere selv etter å ha begynt på medisiner? Jeg føler det. 0 Siter
Gjest Mrs.Q Skrevet 4. juni 2012 Skrevet 4. juni 2012 Føler meg mindre som meg selv men sikkert mer normal, må bare venne meg til det. Hadde det jo verre uten medisiner. 0 Siter
Gondor Skrevet 4. juni 2012 Forfatter Skrevet 4. juni 2012 Føler meg mindre som meg selv men sikkert mer normal, må bare venne meg til det. Hadde det jo verre uten medisiner. Hvor lenge har du stått på medisiner? 0 Siter
Gjest Mrs.Q Skrevet 4. juni 2012 Skrevet 4. juni 2012 Hvor lenge har du stått på medisiner? Siden desember tror jeg det er. 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 4. juni 2012 Skrevet 4. juni 2012 Jeg har kuttet ut Wellbutrin, Efexor og Fluanxol. I tillegg til Tegretol. Isteden har jeg begynt på Lamictal og har det bedre nå enn på mange år. Jeg begynner å kjenne igjen meg selv, slik jeg var da jeg en lang periode i livet var arbeidsfør. Det føles veldig godt, men samtidig bittert at jeg ikke begynte på Lamictal tidligere. Føler jeg har kastet bort mange år. Så svaret blir, ja jeg føler meg nesten normal. 0 Siter
Gjest SMIRnøff Skrevet 4. juni 2012 Skrevet 4. juni 2012 Går opp og ned, i hvilken grad jeg føler at jeg er meg selv, altså "normal"... sitter jeg for meg selv, alene, føler jeg at jeg er i meg selv, men hvis jeg eksponerer meg veldig har jeg litt sånn ut av kroppen ting... føler at jeg ikke er meg selv (normal), men en annen. Men medisinene gjør at jeg er mer meg selv, ja. Mer stabil med dem. 0 Siter
Gondor Skrevet 4. juni 2012 Forfatter Skrevet 4. juni 2012 Siden desember tror jeg det er. Nå blir jeg fryktelig nysgjerrig. Hva er diagnosen din, og hvilke medisiner står du på? Beklager hvis dette virker for pågående. Du trenger selvfølgelig ikke svare. 0 Siter
Gondor Skrevet 4. juni 2012 Forfatter Skrevet 4. juni 2012 Jeg har kuttet ut Wellbutrin, Efexor og Fluanxol. I tillegg til Tegretol. Isteden har jeg begynt på Lamictal og har det bedre nå enn på mange år. Jeg begynner å kjenne igjen meg selv, slik jeg var da jeg en lang periode i livet var arbeidsfør. Det føles veldig godt, men samtidig bittert at jeg ikke begynte på Lamictal tidligere. Føler jeg har kastet bort mange år. Så svaret blir, ja jeg føler meg nesten normal. Bitterhet er en farlig følelse. Hadde lidelsen min bare blitt oppdaget da jeg var 18 år, hadde jeg vært spart for mye. Men bitter er jeg ikke. 0 Siter
Gjest Mrs.Q Skrevet 4. juni 2012 Skrevet 4. juni 2012 Nå blir jeg fryktelig nysgjerrig. Hva er diagnosen din, og hvilke medisiner står du på? Beklager hvis dette virker for pågående. Du trenger selvfølgelig ikke svare. Ehe, flaut men schizofreni, vet ikke om det stemmer da. Blir aldri klok på diagnoser. Tar solian + seroquel for søvn. Hvordan det? 0 Siter
Gondor Skrevet 4. juni 2012 Forfatter Skrevet 4. juni 2012 Ehe, flaut men schizofreni, vet ikke om det stemmer da. Blir aldri klok på diagnoser. Tar solian + seroquel for søvn. Hvordan det? Hva er det som er flaut? Vel, jeg kan bare snakke for meg selv. Jeg er ofte ganske flau over å ha en bipolar lidelse, så jeg forstår deg. Lurte på det med medisiner fordi hvis vi hadde stått på det samme kunne vi diskutert gradene av følelsen av normalitet. Men det kan vi vel fortsatt. Vet dog ingenting om hverken solian eller seroquel, bortsett fra da ex kjæresten min klarte å overbevise meg om å ta to seroquel fordi jeg frika ut om natten. Jeg sovnet, men morgendagen var helt forferdelig. 0 Siter
Gjest Mrs.Q Skrevet 4. juni 2012 Skrevet 4. juni 2012 Hva er det som er flaut? Vel, jeg kan bare snakke for meg selv. Jeg er ofte ganske flau over å ha en bipolar lidelse, så jeg forstår deg. Lurte på det med medisiner fordi hvis vi hadde stått på det samme kunne vi diskutert gradene av følelsen av normalitet. Men det kan vi vel fortsatt. Vet dog ingenting om hverken solian eller seroquel, bortsett fra da ex kjæresten min klarte å overbevise meg om å ta to seroquel fordi jeg frika ut om natten. Jeg sovnet, men morgendagen var helt forferdelig. Svært få vet om diagnosen min, det klinger veldig alvorlig og det liker jeg ikke. Hvis folk hadde visst det hadde de behandlet meg som syk, tror jeg. Synd du ikke tålte seroquel, den er god å sove på. 0 Siter
Gondor Skrevet 4. juni 2012 Forfatter Skrevet 4. juni 2012 Svært få vet om diagnosen min, det klinger veldig alvorlig og det liker jeg ikke. Hvis folk hadde visst det hadde de behandlet meg som syk, tror jeg. Synd du ikke tålte seroquel, den er god å sove på. Jeg sover godt som det er. Jeg sover altfor mye faktisk. Når det gjelder diagnoser: det er bare noen få som vet om det. Noen har latterliggjort meg for det, exmannen min har mobbet meg for det, så jeg sier det ikke til hvem som helst, nei! 0 Siter
Gjest Mrs.Q Skrevet 4. juni 2012 Skrevet 4. juni 2012 Jeg sover godt som det er. Jeg sover altfor mye faktisk. Når det gjelder diagnoser: det er bare noen få som vet om det. Noen har latterliggjort meg for det, exmannen min har mobbet meg for det, så jeg sier det ikke til hvem som helst, nei! Uff, så ufine folk er! Ikke rart en holder ting for seg selv 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 4. juni 2012 Skrevet 4. juni 2012 Bitterhet er en farlig følelse. Hadde lidelsen min bare blitt oppdaget da jeg var 18 år, hadde jeg vært spart for mye. Men bitter er jeg ikke. Ja, jeg er enig i at det er en destruktiv følelse. Men jeg klarer ikke helt å befri meg fra den allikevel. Det hadde vært bedre å bare godta at slik er det, men jeg klarer ikke la vær å tenke på at livet har et visst antall dager og mange er fylt med sykdom. 0 Siter
Gondor Skrevet 5. juni 2012 Forfatter Skrevet 5. juni 2012 Ja, jeg er enig i at det er en destruktiv følelse. Men jeg klarer ikke helt å befri meg fra den allikevel. Det hadde vært bedre å bare godta at slik er det, men jeg klarer ikke la vær å tenke på at livet har et visst antall dager og mange er fylt med sykdom. Jeg kan bli lei meg når jeg tenker på det. Alle de årene som har vært fylt av sykdom. Men jeg er allikevel ikke bitter. 0 Siter
Gondor Skrevet 5. juni 2012 Forfatter Skrevet 5. juni 2012 Uff, så ufine folk er! Ikke rart en holder ting for seg selv Ja det er trist og leit at det skal være sånn. 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 5. juni 2012 Skrevet 5. juni 2012 Jeg kan bli lei meg når jeg tenker på det. Alle de årene som har vært fylt av sykdom. Men jeg er allikevel ikke bitter. Hadde nok vært bedre for meg selv om jeg ikke hadde vært bitter, som deg. Fikk bipolar lidelse av psykiater for ca 5 år siden, men psykologen min nektet for at jeg hadde det og ba meg slutte hos henne hvis jeg "valgte" denne lidelsen. Har gått i terapi hos henne i 8 år og hun har hjulpet meg mye. Nå har jeg igjen vært på dps og fått bipolar diagnose igjen og begynt med medisinering. Derfor er jeg bitter. Fordi jeg kunne begynt med riktig medisin for 5 år siden. Men jeg turde ikke "gjøre det slutt" med psykologen. Slutter hos henne 1.juli og har holdt dette med bipolar hemmelig. 0 Siter
Gjest Mrs.Q Skrevet 5. juni 2012 Skrevet 5. juni 2012 Hadde nok vært bedre for meg selv om jeg ikke hadde vært bitter, som deg. Fikk bipolar lidelse av psykiater for ca 5 år siden, men psykologen min nektet for at jeg hadde det og ba meg slutte hos henne hvis jeg "valgte" denne lidelsen. Har gått i terapi hos henne i 8 år og hun har hjulpet meg mye. Nå har jeg igjen vært på dps og fått bipolar diagnose igjen og begynt med medisinering. Derfor er jeg bitter. Fordi jeg kunne begynt med riktig medisin for 5 år siden. Men jeg turde ikke "gjøre det slutt" med psykologen. Slutter hos henne 1.juli og har holdt dette med bipolar hemmelig. Det var jaggu en rar psykolog med en rar holdning... 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 5. juni 2012 Skrevet 5. juni 2012 Det var jaggu en rar psykolog med en rar holdning... Ja, har fått en del tilbakemeldinger på det. Hun har hjulpet meg mye, men det er nok riktig å slutte hos henne nå. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.