En normal samtale??

[Madelenemie]

Hei!

Da min datter nå på kjøkkenet sa til meg at jeg kun kan:

Lage mat, rydde, se film og skrive og lese/evt kartlegge ting i skogen, men aldri føre en normal samtale ble jeg overrasket.

Jeg spurte henne så hva er en normal samtale og hun svarte at det er ikke en naturvitenskapelig en.

Jeg sa så at hvis hun forklarte meg det så skulle jeg forsøke og hun sa da at det var nyttesløst.

Jeg ble litt fortvilt bad henne om en sjanse, men hun så på meg, trakk på skuldrene og sa at "mamma vet du, det forstår du aldri".

Jeg klarer ikke slippe dette, jeg vil forstå det, hva er en normal samtale? Det skal altså ikke inneholde naturvitenskap og ikke systematisering, kan noen forklare meg hva hun etterspør?

Jeg elsker henne svært høyt, jeg beundrer henne for alt hun er og får til som ikke kommer fra meg, men jeg vil være en god mor og jeg vil nå forstå hva en normal samtale er?

Hva ønsker hun av meg?

Min datter er bare 13 år og hva er det hun etterspør?

Hun sa det er bra jeg er en normal mor og ikke en bertemor, men ellers var det lite jeg forstod av hva hun vil snakke med meg om, hun sa istedet at jeg ikke er født til å skjønne noe annet enn naturvitenskap. Jeg mener jeg kan forstå det bare noen orker gi meg forklaringen på hva min datter mener/ lengter etter/savner/etterspør.

Takknemlig for svar.

[Bella Dotte]

Jeg kan tenke meg at din datter savner noe av det samme hos deg, som jeg tror du savner hos meg. Jeg ble lei meg da du konstaterte at jeg ikke har empati, men jeg vet jo at du har rett, og at du ikke er slem når du sier det.

[Gjest asfdg]

Jeg kan tenke meg at din datter savner noe av det samme hos deg, som jeg tror du savner hos meg. Jeg ble lei meg da du konstaterte at jeg ikke har empati, men jeg vet jo at du har rett, og at du ikke er slem når du sier det.

Ville bare si at dere er veldig flinke til å gripe an forskjellige problemstillinger dere sliter med, utvikle dere videre og hjelpe hverandre.

Det er herlig og flott!

[Madelenemie]

Jeg kan tenke meg at din datter savner noe av det samme hos deg, som jeg tror du savner hos meg. Jeg ble lei meg da du konstaterte at jeg ikke har empati, men jeg vet jo at du har rett, og at du ikke er slem når du sier det.

Hei!

Oi, ble du lei deg?

Det mente jeg ikke, jeg håper du ikke er lei deg nå.

Jeg ville bare konstatere fakta, og jeg trodde du viste det. For du har nok som meg sympati og det er jo mye bedre Bella Dotte.

Syns du ikke?

Jeg mente ikke såre deg, fint du oppklarer slikt med meg.

[Gjest Psyk av alt]

En normal samtale her i huset med min sønn kan være f.eks når han kommer hjem, da spør jeg hvor han har vært :-) Hvem han var sammen med, hvis det er noen kjente, som det som regel er, så spør jeg hvordan det går med dem og hvordan de har det. Han svarer om det er noe spesielt å fortelle, noe nytt som har skjedd med noen av dem og samtalen glir lett. Så kan jeg spør om hva de gjorde og om det var gøy. Får da svar på om det var ok eller ikke.

Han spør meg da hvordan jeg har hatt det.

Jeg kan spørre om han er trøtt, om han har sovet godt hvis han har ligget over hos en kamerat.

Vi kan snakke litt om jenter og forelskelse, at mange av gutta har kjæreste nå, men ikke han. Og vi snakker litt om det. Han kan si at han godt kunne tenkt seg kjæreste, men synes samtidig det virker slitsomt fordi jentene ofte blir så fulle og begynner å grine og lage drama :-)

Så da kan vi fortsette og snakke om hvorfor det er slik og om alle jenter er slik.

Vi snakker også en del om hva han vil med livet, utdannelse og jobb. Framtidsutsikter. Hvilke interesser han har, hva han liker å drive med etc. Jeg kan fortelle hvordan jeg tenkte og følte det når jeg var på hans alder.

Slik er ihvertfall det jeg vil kalle en samtale her i huset.

Det går mye på at man er oppriktig interessert i hva den andre tenker på og driver med om dagen.At man er interessert i følelseslivet til den andre og at det er toveis-kommunikasjon.

At det ikke bare er prat om praktiske ting.

[Madelenemie]

En normal samtale her i huset med min sønn kan være f.eks når han kommer hjem, da spør jeg hvor han har vært :-) Hvem han var sammen med, hvis det er noen kjente, som det som regel er, så spør jeg hvordan det går med dem og hvordan de har det. Han svarer om det er noe spesielt å fortelle, noe nytt som har skjedd med noen av dem og samtalen glir lett. Så kan jeg spør om hva de gjorde og om det var gøy. Får da svar på om det var ok eller ikke.

Han spør meg da hvordan jeg har hatt det.

Jeg kan spørre om han er trøtt, om han har sovet godt hvis han har ligget over hos en kamerat.

Vi kan snakke litt om jenter og forelskelse, at mange av gutta har kjæreste nå, men ikke han. Og vi snakker litt om det. Han kan si at han godt kunne tenkt seg kjæreste, men synes samtidig det virker slitsomt fordi jentene ofte blir så fulle og begynner å grine og lage drama :-)

Så da kan vi fortsette og snakke om hvorfor det er slik og om alle jenter er slik.

Vi snakker også en del om hva han vil med livet, utdannelse og jobb. Framtidsutsikter. Hvilke interesser han har, hva han liker å drive med etc. Jeg kan fortelle hvordan jeg tenkte og følte det når jeg var på hans alder.

Slik er ihvertfall det jeg vil kalle en samtale her i huset.

Det går mye på at man er oppriktig interessert i hva den andre tenker på og driver med om dagen.At man er interessert i følelseslivet til den andre og at det er toveis-kommunikasjon.

At det ikke bare er prat om praktiske ting.

Hei!

jeg spør om de tingene jeg også, men forskjellen er at jeg spør fordi jeg følger en oppskrift. Kanskje det er her forskjellen rett og slett ligger, at det kan merkes selv om jeg ikke leser fra noe manus, men snakker fritt?

Men jeg snakker også stadig om mine ting feks kan samtalen fort dreies over på at det er hoggorm-år, osv... jeg begynner å bli klar over dette, da kan jeg kanskje gjøre noe med det?

Takk for oppklaringene som oppstår for meg underveis som jeg kommuniserer med deg og andre her inne!

[Madelenemie]

Jeg kan tenke meg at din datter savner noe av det samme hos deg, som jeg tror du savner hos meg. Jeg ble lei meg da du konstaterte at jeg ikke har empati, men jeg vet jo at du har rett, og at du ikke er slem når du sier det.

Hei!

Leste du hva jeg skrev?

Jeg mente ikke såre deg, trodde jo du viste at du ikke har empati.

Jeg liker deg jo, og i og med at du har sympati, det antar jeg du har, så er det det viktigste for meg!

Du har vel sympati? Du trøster vel mennesker når de blir lei seg?

Jeg trøster mennesker når de blir lei seg, men kun når de sier "jeg er så lei meg" eller noe som tydelig tilkjennegir at de har det vondt eller er i sorg.

Da jeg skrev til deg i fortvilelse at andre syns jeg hadde begått et lovbrudd ved å gi bort oppgaver, så skrev du videre om at jeg kunne komme i fengsel osv... for dette, det var ikke noen trøstende ord fra deg, da tenkte jeg jamen mangler hun empati. Men så tenkte jeg, det gjør jeg jo selv også.

[Gjest Psyk av alt]

Hei!

jeg spør om de tingene jeg også, men forskjellen er at jeg spør fordi jeg følger en oppskrift. Kanskje det er her forskjellen rett og slett ligger, at det kan merkes selv om jeg ikke leser fra noe manus, men snakker fritt?

Men jeg snakker også stadig om mine ting feks kan samtalen fort dreies over på at det er hoggorm-år, osv... jeg begynner å bli klar over dette, da kan jeg kanskje gjøre noe med det?

Takk for oppklaringene som oppstår for meg underveis som jeg kommuniserer med deg og andre her inne!

Jeg tror du har rett i at hun merker at du snakker som fra en oppskrift og at det dermed ikke føles...som oppriktig interesse. Kanskje. Men ikke glem at ungdom i den alderen kan si mye rart, også si ting med vilje som sårer. Jeg vet at jeg snakker mye med min sønn og han vet at han kan snakke med meg om nesten alt, men han kan i sinne si at det ikke går an å snakke med meg om noenting i det hele tatt. Aldri!! :-)

Så du får vurdere hvor mye du skal legge i det hun sier og kanskje heller trene på å ikke skifte tema så raskt til vitenskapelige ting.

[Bella Dotte]

Hei!

Leste du hva jeg skrev?

Jeg mente ikke såre deg, trodde jo du viste at du ikke har empati.

Jeg liker deg jo, og i og med at du har sympati, det antar jeg du har, så er det det viktigste for meg!

Du har vel sympati? Du trøster vel mennesker når de blir lei seg?

Jeg trøster mennesker når de blir lei seg, men kun når de sier "jeg er så lei meg" eller noe som tydelig tilkjennegir at de har det vondt eller er i sorg.

Da jeg skrev til deg i fortvilelse at andre syns jeg hadde begått et lovbrudd ved å gi bort oppgaver, så skrev du videre om at jeg kunne komme i fengsel osv... for dette, det var ikke noen trøstende ord fra deg, da tenkte jeg jamen mangler hun empati. Men så tenkte jeg, det gjør jeg jo selv også.

Hei, beklager at jeg drøyde med å svare. Jeg vet at du - og de fleste andre, faktisk - ikke mener å såre. Likevel knyter det seg. Jeg jobber hver dag med å bli flinkere til å takle det, og det går vel fremover i rykk og napp.

Jeg oppfattet ikke at du var fortvilet, bare irritert, over at du ikke kunne skrive oppgaver for andre. Da har vi vel fått bevis for at jeg mangler empati. Hvis man ikke kan finne eksempler på at jeg har vist at jeg har empati.

Det er godt at jeg har sympati, og jeg er glad for at du merker den fra meg! Jeg vil gjerne hjelpe og støtte deg. Det er nok best at du skriver uttrykkelig at du er lei deg når du er det.

[Madelenemie]

Jeg tror du har rett i at hun merker at du snakker som fra en oppskrift og at det dermed ikke føles...som oppriktig interesse. Kanskje. Men ikke glem at ungdom i den alderen kan si mye rart, også si ting med vilje som sårer. Jeg vet at jeg snakker mye med min sønn og han vet at han kan snakke med meg om nesten alt, men han kan i sinne si at det ikke går an å snakke med meg om noenting i det hele tatt. Aldri!! :-)

Så du får vurdere hvor mye du skal legge i det hun sier og kanskje heller trene på å ikke skifte tema så raskt til vitenskapelige ting.

Hei!

ja jeg tror du har et poeng, jeg tror Frosken var inne på noe av det samme .

Takk

[Madelenemie]

Hei, beklager at jeg drøyde med å svare. Jeg vet at du - og de fleste andre, faktisk - ikke mener å såre. Likevel knyter det seg. Jeg jobber hver dag med å bli flinkere til å takle det, og det går vel fremover i rykk og napp.

Jeg oppfattet ikke at du var fortvilet, bare irritert, over at du ikke kunne skrive oppgaver for andre. Da har vi vel fått bevis for at jeg mangler empati. Hvis man ikke kan finne eksempler på at jeg har vist at jeg har empati.

Det er godt at jeg har sympati, og jeg er glad for at du merker den fra meg! Jeg vil gjerne hjelpe og støtte deg. Det er nok best at du skriver uttrykkelig at du er lei deg når du er det.

Hei!

Jeg skal nå gjøre det tydeligere for deg.

Jeg var ikke irritert jeg var dypt lei meg og du gjorde ikke saken bedre med det du skrev om at jeg kunne komme i fengsel. Da ble jeg enda mer lei meg og tenkte "er det dette man kaller en venn?"

Jeg tror eneste løsningen for oss er at vi gjør det så tydelig for hverandre, for jeg tror både du og jeg trenger ting inn med teskje.

Har du sympati var et spørsmål?

Jeg mener vil du trøste meg når jeg er så lei meg at jeg vil ta mitt liv eller vil du jeg skal ta mitt liv? (jeg kommer ikke til å bestille pentiumbarbiturat noe mer da jeg nå har fått forklart hvilken ulykke dette ville vært for mine barn) men jeg mener er jeg lei meg vil du så trøste meg eller vri kniven i såret? Jeg trenger svar på det.

Jeg er interessert i å få/ha en venn, jeg vet lite/til tider ingenting om vennskap, det er noe jeg finner meget innviklet ved dette system. Jeg er der derimot alltid for mine venner, dvs trenger de meg er det bare å ringe selv om det er kl 03.00 om natten, jeg vil ikke at noen skal være fortvilt.

[Bella Dotte]

Hei!

Jeg skal nå gjøre det tydeligere for deg.

Jeg var ikke irritert jeg var dypt lei meg og du gjorde ikke saken bedre med det du skrev om at jeg kunne komme i fengsel. Da ble jeg enda mer lei meg og tenkte "er det dette man kaller en venn?"

Jeg tror eneste løsningen for oss er at vi gjør det så tydelig for hverandre, for jeg tror både du og jeg trenger ting inn med teskje.

Har du sympati var et spørsmål?

Jeg mener vil du trøste meg når jeg er så lei meg at jeg vil ta mitt liv eller vil du jeg skal ta mitt liv? (jeg kommer ikke til å bestille pentiumbarbiturat noe mer da jeg nå har fått forklart hvilken ulykke dette ville vært for mine barn) men jeg mener er jeg lei meg vil du så trøste meg eller vri kniven i såret? Jeg trenger svar på det.

Jeg er interessert i å få/ha en venn, jeg vet lite/til tider ingenting om vennskap, det er noe jeg finner meget innviklet ved dette system. Jeg er der derimot alltid for mine venner, dvs trenger de meg er det bare å ringe selv om det er kl 03.00 om natten, jeg vil ikke at noen skal være fortvilt.

Å, jeg oppfattet "du har vel sympati" som et retorisk spørsmål. Jeg vil trøste, men jeg er neimen ikke sikker på om jeg vil få det til. Jeg vet ikke om jeg bare kommer til å gjøre vondt verre. Jeg vil ikke at du skal ta livet ditt. Jeg synes det er vanskelig å si de rette tingene når et menneske er skikkelig fortvilet. Og det gjør det ikke lettere når jeg ikkeklarer å plukke opp signalene om det.

Jeg liker godt å tenke på deg som en venn, for meg innebærer det at vi har disse treffene omtrent hver tirsdag. At vi har kontakt på mail og sms, drar på museer og foredrag sammen. At vi kan kontakte hverandre om det er noe - og ikke minst uten at det er noe. At vi kan være åpne med hverandre og si ting og være sikre på at det ikke kommer videre. Noen dypere forståelse for hva vennskap er, har jeg ikke.

[Madelenemie]

Å, jeg oppfattet "du har vel sympati" som et retorisk spørsmål. Jeg vil trøste, men jeg er neimen ikke sikker på om jeg vil få det til. Jeg vet ikke om jeg bare kommer til å gjøre vondt verre. Jeg vil ikke at du skal ta livet ditt. Jeg synes det er vanskelig å si de rette tingene når et menneske er skikkelig fortvilet. Og det gjør det ikke lettere når jeg ikkeklarer å plukke opp signalene om det.

Jeg liker godt å tenke på deg som en venn, for meg innebærer det at vi har disse treffene omtrent hver tirsdag. At vi har kontakt på mail og sms, drar på museer og foredrag sammen. At vi kan kontakte hverandre om det er noe - og ikke minst uten at det er noe. At vi kan være åpne med hverandre og si ting og være sikre på at det ikke kommer videre. Noen dypere forståelse for hva vennskap er, har jeg ikke.

Hei!

Nei det var ikke et retorisk spørsmål, jeg tror ikke jeg pleier stille retoriske spørsmål da jeg ikke skjønne vitsen med dem.

Derfor vil jeg gjerne ha et svar.

Men da er det avklart, da er det meget lettere.

Du kan alltid regne med meg, jeg er en som alltid stiller opp, uansett hvor sliten jeg er.

Men ulempen er at jeg må ha ting inn med teskje, jeg forstår ikke hint, dessverre, Jeg sårer mennesker, men ALDRI med ønske om det, aldri!

Derfor er jeg egentlig en god venn, men en venn man må vite mekanismene på Litt morsomt, er en maskin men har du bruksanvisningen er jeg riktig nyttig.

Takk for at du erkjenner at du ikke forstår deg så godt på vennskap, der har vi noe felles, kanskje vi får forsøke oss da, selv om det ikke følger de vedtatte regler og oppskrifter som du sikkert har lest.