Venner er vel uavhengig av kjønn?

[Madelenemie]

Hei!

Er det slik at man blir venner kun med sitt eget kjønn?

Blir man ikke venner ut av interesse?

Jeg traff en trønder i dag på en fest. jeg ble sliten av å sitte ved bordet og gikk for å prate med en fuglehund som stod bundet til et tre. Fort kom det en hyggelig mann bort til meg, det var hundens eier. Vi kom i snakk, jeg fortalte om filming og hoggormår og han fortalte meg om et område der han nylig fant både buorm og slettesnok. Vi snakket lenge, han bygget seg hytte for tiden og jeg drev med salamanderfilming, vi snakket for kort til å inngå vennskap, men denne mannen med den fine dialekten kunne blitt en venn, rett og slett fordi jeg merket interessen for krypdyr hos han. Han skulle til høsten på jakt i trøndelag og vi hadde mye felles interesser.

Han ble også interessert i mitt nye undervannskamera og vi snakket litt om hoggorm og markvibrasjoner.

Skulle vi aldri kunne inngå vennskap pga av at han er mann og jeg er kvinne og vi begge er gift??

Det hørtes sånn ut på en tråd fra samliv.

Det kan da ikke være normalt at man skal låse seg i kjønn når det gjelder vennskap/kontakter/arbeide.??

[laguna1]

Jeg har venner av begge kjønn, og finner det helt naturlig å være venn også med menn. Jeg kan ikke for mitt bare liv skjønne hvorfor ikke.

Og jeg finner det helt naturlig at mannen min har damevenner.

I min verden er det interesser og personlig kjemi som avgjør vennskap, ikke kjønn.Og det blir så selvsagt at jeg nesten ikke får understreka det nok, for meg da.

Og sånne ting som at vennskap mellom mann og kvinne liksom skulle "føre til noe mer" (???) høres mer enn paranoid og kontrollerende ut i mine ører.

Så den tråden jeg også, men visste liksom ikke helt hvor jeg skulle begynne.

Jeg hang meg også opp i den kommentaren fra en eller annen om at det var naturlig for par og omgåes bare par..Når ble det det liksom? Jeg kan ikke tenke meg noe teitere enn at jeg og mann skulle bli dytta på, eller dytte oss på et annet par, bare for at vi begge var par. Lenge leve individuelle venner, uansett kjønn...uten at jeg sier at det _nødvendigvis_ er noe galt i at par omgåes andre par, men det ER det om det er bare derfor. Synes nå jeg.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det fine med asperger er at en i hovedsak lar seg styre av fornuft.

Følelser er dessverre en minst like sterk styringsmekanisme i de fleste menneskers liv. Det må en bare ta hensyn til enten en liker det eller ikke.

[Madelenemie]

Det fine med asperger er at en i hovedsak lar seg styre av fornuft.

Følelser er dessverre en minst like sterk styringsmekanisme i de fleste menneskers liv. Det må en bare ta hensyn til enten en liker det eller ikke.

Hei!

Takk for oppklaringen.

Jeg skal således tenke på det med følelser, det er ofte ikke like enkelt for meg som det fornuftige og rasjonelle.

Min psykiater er imidlertid styrt av fornuften og det er derfor enkelt å kommunisere med min psykiater. Enklere enn det til daglig er i mange mellommenneskelige relasjoner som stadig overrasker og forundrer meg. Men med mannen i dag fantes det ingen problemer, jeg ble glad, nå fikk jeg tips om et vann nærmere meg der jeg kan finne buorm og slettesnok til et filmprosjekt jeg har.

Jeg putter da disse krypdyrene i sekken også går jeg til jeg finner en hoggorm,. dokumentaren skal jeg legge ut på nettet, da skal jeg sende deg en link for jeg tror du er interessert i natur.

[Madelenemie]

Jeg har venner av begge kjønn, og finner det helt naturlig å være venn også med menn. Jeg kan ikke for mitt bare liv skjønne hvorfor ikke.

Og jeg finner det helt naturlig at mannen min har damevenner.

I min verden er det interesser og personlig kjemi som avgjør vennskap, ikke kjønn.Og det blir så selvsagt at jeg nesten ikke får understreka det nok, for meg da.

Og sånne ting som at vennskap mellom mann og kvinne liksom skulle "føre til noe mer" (???) høres mer enn paranoid og kontrollerende ut i mine ører.

Så den tråden jeg også, men visste liksom ikke helt hvor jeg skulle begynne.

Jeg hang meg også opp i den kommentaren fra en eller annen om at det var naturlig for par og omgåes bare par..Når ble det det liksom? Jeg kan ikke tenke meg noe teitere enn at jeg og mann skulle bli dytta på, eller dytte oss på et annet par, bare for at vi begge var par. Lenge leve individuelle venner, uansett kjønn...uten at jeg sier at det _nødvendigvis_ er noe galt i at par omgåes andre par, men det ER det om det er bare derfor. Synes nå jeg.

Hei!

Takk det er fint for meg å lese at man ikke trenger ha asperger syndrom for å tenke at venner er man da uavhengig av kjønn, men ut av kjemi og interesser.

Det må da være noe dypere og mer ekte som styrer at man elsker et menneske og forblir gift!

''

I min verden er det interesser og personlig kjemi som avgjør vennskap, ikke kjønn.''

Sånn er det i mitt hode også, heldigvis for min mann også, men det hender min mor har kommentarer når hun får høre hvem min mann er ute med jeg sier da nå for tiden ikke navn mer bare venner, for jeg orker ikke hennes paranoide tanker. Paranoid er det jo, hva skulle vi gjort om min mann skulle vridd seg i engstelse om natten når jeg er ute i skogen med miljøvernsjefen min mann er jo redd for krypdyr så det er da best for han å være hjemme

ja dette er jo komisk, man må da stole på hverandre, har man det godt samen overlever ekteskapet både venner av motsatt kjønn og feiltrinn

[laguna1]

Hei!

Takk det er fint for meg å lese at man ikke trenger ha asperger syndrom for å tenke at venner er man da uavhengig av kjønn, men ut av kjemi og interesser.

Det må da være noe dypere og mer ekte som styrer at man elsker et menneske og forblir gift!

''

I min verden er det interesser og personlig kjemi som avgjør vennskap, ikke kjønn.''

Sånn er det i mitt hode også, heldigvis for min mann også, men det hender min mor har kommentarer når hun får høre hvem min mann er ute med jeg sier da nå for tiden ikke navn mer bare venner, for jeg orker ikke hennes paranoide tanker. Paranoid er det jo, hva skulle vi gjort om min mann skulle vridd seg i engstelse om natten når jeg er ute i skogen med miljøvernsjefen min mann er jo redd for krypdyr så det er da best for han å være hjemme

ja dette er jo komisk, man må da stole på hverandre, har man det godt samen overlever ekteskapet både venner av motsatt kjønn og feiltrinn

Nettopp. Jeg tror det er en nøkkel det, å stole på ektefellen. Jeg stoler på min også, det skulle jo bare mangle, han er mannen min og jeg under han alt godt, (inkludert å velge sine egne venner! Uavhengig av kjønn!), og han har ikke gjort noe som tilsier at jeg ikke skulle stole på ham.

Hadde jeg på tross av dette blitt mye sjalu, og hatt behov for å kontrollere ham, både håper jeg og tror jeg at jeg hadde hatt vett på å prøve med å jobbe med meg sjøl, istedet for å forsøke å forandre HAM.

Venner er sunt og godt for et spennende liv, og jeg tror det er viktig at man finner selv de som passer for en, og ikke bare sitter oppstylta rundt på, for eksempel, arrangerte "parmiddager" bare for å omgåes.

Sosialisering og vennskap bør jo være en berikelse, ikke en plikt (og en plage) der man må gjøre seg riktige prioriteringer for at det skal stemme overens med en, for meg, uforståelig og litt kontrollerende, form for takt og tone.

[Madelenemie]

Nettopp. Jeg tror det er en nøkkel det, å stole på ektefellen. Jeg stoler på min også, det skulle jo bare mangle, han er mannen min og jeg under han alt godt, (inkludert å velge sine egne venner! Uavhengig av kjønn!), og han har ikke gjort noe som tilsier at jeg ikke skulle stole på ham.

Hadde jeg på tross av dette blitt mye sjalu, og hatt behov for å kontrollere ham, både håper jeg og tror jeg at jeg hadde hatt vett på å prøve med å jobbe med meg sjøl, istedet for å forsøke å forandre HAM.

Venner er sunt og godt for et spennende liv, og jeg tror det er viktig at man finner selv de som passer for en, og ikke bare sitter oppstylta rundt på, for eksempel, arrangerte "parmiddager" bare for å omgåes.

Sosialisering og vennskap bør jo være en berikelse, ikke en plikt (og en plage) der man må gjøre seg riktige prioriteringer for at det skal stemme overens med en, for meg, uforståelig og litt kontrollerende, form for takt og tone.

Hei!

Ja det tenker jeg også, jeg har ingen som helst grunn for å mistenke min mann for noe, han er så snill og ærlig mot meg og andre mennesker. Det er det ved han jeg elsker mest.

Jeg gleder meg når han går ut en kveld med sine venninner, her en kveld viste det seg at hans beste venninnes mann kanskje har asperger syndrom. De har hatt lange samtaler på telefon noen kvelder og de er gode støtter for hverandre, da min manns venninne, en meget flott dame, søt og sprudlende, savner nærhet og omtanke fra sin mann, forklaringen er kanskje rett og slett at han har asperger eler asperger trekk. For henne er det derfor både en hjelp og en støtte og snakke med min mann.

For min mann har hun vært en veldig støtte i det hun forstår min manns savn, jeg liker henne godt, hun har noe varmt og godt ved seg, som jeg har sagt til min mann gjør at jeg skjønner at han liker henne. De er meget nære og gode venner, de trenger hverandre, jeg er blitt litt avstandsvenn med hennes mann, litt fordi vi begge er litt reserverte og han ikke liker selskaper, ) ja som meg men han måtte komme hit på et selskap en helg. Jeg følte en usagt støtte bare ved å vite at han ikke hadde lyst til å komme. Vi snakket med hverandre og jeg følte en merkelig glede inni meg bare ved den tanken at jeg viste at han egentlig som meg ville krype inn på sitt kontor.

Han har nå ovenfor sin kone medgitt at han kanskje har det samme syndromet som meg, og min manns venninne sier det er mye lettere å forstå han og hans ufølsomme væremåte hvis det hele bunner i at han rett og slett ikke forstår, fordi han kanskje har de samme trekkene som meg.

[PieLill]

Jeg synes det er naturlig å kunne ha venner av begge kjønn.

Samtidig synes jeg det er like naturlig at relasjoner til venner av det motsatte kjønn endrer seg noe det øyeblikket den ene eller begge går inn i et parforhold. Det bør ikke være tvil om hvem som er nummer en.

For eget vedkommende er jeg mer på vakt for hvilke følelser og 'vibrasjoner' som kan oppstå i forhold til det motsatte kjønn. Jeg har valgt en mann jeg ønsker å bli gammel sammen med. Dermed må jeg passe på at jeg ikke roter dette til. Jeg ønsker heller ikke å bidra til å skape kluss i andres forhold.

mvh

[Gondor]

Jeg har alltid hatt mange guttevenner uten at det har vært noen seksuelle undertoner. Menn er enklere å forholde seg til synes jeg. Nå har jeg nesten ingen venner, men jeg har en mannlig venn igjen som dessuten er 20 år eldre enn meg. Han er meget ungdommelig til sinns. Alder betyr heller ingenting for meg. Jeg har også venner som er yngre enn meg.

[jubalong70]

Jeg mener absolutt at menn og kvinner kan være venner.

Dessverre er det mange som føler seg truet om partnere har en venn av et annet kjønn. Noen har kanskje grunn til å føle seg truet, for noen ganger går vennskapelige følelser over til romantiske følelser. Men andre ganger forblir et vennskap mellom mann og kvinne bare et vennskap. Og et kan absolutt være gode vennskap.

[Gjest germinate]

Jeg har alltid hatt mange guttevenner uten at det har vært noen seksuelle undertoner. Menn er enklere å forholde seg til synes jeg. Nå har jeg nesten ingen venner, men jeg har en mannlig venn igjen som dessuten er 20 år eldre enn meg. Han er meget ungdommelig til sinns. Alder betyr heller ingenting for meg. Jeg har også venner som er yngre enn meg.

''Menn er enklere å forholde seg til synes jeg''

Det synes jeg også. Kanskje mest fordi menn ikke er så "alvorstynget" som kvinner ofte er (iallefall min erfaring).