Angst, og medisiner - NHD

[Bella Dotte]

Er det nødvendig for en pasient å si rett ut "jeg har angst, kan jeg få noe beroligende", eller bør en lege forstå og foreslå slikt av seg selv?

Beklager at jeg stadig stiller hypotetiske spørsmål.

[Gjest]

Det kommer vel an på hva type angst og alvorligheten av angsten du har.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ikke i noe mellommenneskelig forhold, heller ikke i et lege/pasientforhold, er det hensiktsmessig å forvente tankelesing.

[Helmi]

Hva er grunnen til at pasienten ikke spør om dette selv?

[Madelenemie]

Hei!

Har du angst?

Jeg sa til min psykiater at "jeg har jo angst..." osv.. en gang, da sa min psykiater "du har vel ikke angst", jeg ble forundret og henviste til min barnejournal igjen, jeg står jo der oppført som en svært engstelig pike, men til det sa min psykiater at "du kan nok engste deg for ting, men du har ikke noe angst". Da sa jeg "Nei vel" Så forklarte hun at min engstelse skyldes konkrete og forståelge ting, det var ikke noe diffust ved det og da var det således ikke angst.

Så min psykiater er litt følelsesleser i vertfall.

[Madelenemie]

Hva er grunnen til at pasienten ikke spør om dette selv?

Hei!

At man ikke vet om man har angst.

Jeg trodde jeg hadde det, men fikk tydelig beskjed der og da at jeg hadde da ikke angst. Så dette viste min psykiater mye mer om enn meg.

[Gjest cipralexa]

Det er forskjell på angst, å det å ha angst. Jeg har hele mitt voksne liv trodd at jeg hadde angst. Det har vært til å leve med, å gjennom samtaleterapi har jeg funnet god nytte i å tenke annerledes. Angsten har ikke hemmet meg nevneverdig, den har vært der til tider, men ved å oppsøke det jeg har vært redd for, å ikke latt tankene utvikle seg til katastrofetanker har jeg hatt god kontroll.

Jeg bruker Cipralex med god virkning.

[Bella Dotte]

Ikke i noe mellommenneskelig forhold, heller ikke i et lege/pasientforhold, er det hensiktsmessig å forvente tankelesing.

Men vil ikke en som har angst, vise symptomer på dette? Som kan oppfattes uavhengig av hva pasienten sier?

[Bella Dotte]

Hva er grunnen til at pasienten ikke spør om dette selv?

''Hva er grunnen til at pasienten ikke spør om dette selv?''

Tja, angst kanskje? Kombinert med mangel på selvinnsikt?

[Bella Dotte]

Hei!

Har du angst?

Jeg sa til min psykiater at "jeg har jo angst..." osv.. en gang, da sa min psykiater "du har vel ikke angst", jeg ble forundret og henviste til min barnejournal igjen, jeg står jo der oppført som en svært engstelig pike, men til det sa min psykiater at "du kan nok engste deg for ting, men du har ikke noe angst". Da sa jeg "Nei vel" Så forklarte hun at min engstelse skyldes konkrete og forståelge ting, det var ikke noe diffust ved det og da var det således ikke angst.

Så min psykiater er litt følelsesleser i vertfall.

Jeg vet ikke om jeg har angst, det er det jeg prøver å finne ut ved bla å spørre her. Jeg har forstått at jeg er redd i helt spesifikke situasjoner - at jeg er redd for latterliggjøring fordi jeg har blitt latterliggjort, redd for å gjøre sosiale bommerter fordi jeg gjør og har gjort utrolig mange sosiale bommerter, og redd for avvisning fordi jeg opplever avvisning (ikke hele tiden da).

Jeg har blitt mye mindre engstelig sosialt etter å ha deltatt i Angstringen og samtaler med sosionom og psykolog. Tyder dette på at jeg har eller har hatt angst? Eller er det ingen sammenheng?

Jeg er fremdeles av og til veldig nervøs overfor nye mennesker, for å ta ordet i forsamlinger, og blir veldig redd og lei meg når jeg oppdager at jeg har fornærmet noen. Er dette aspergertrekk, eller har jeg litt sosial angst fremdeles?

Det ville være godt for meg å få en avklaring på dette.

[Helmi]

''Hva er grunnen til at pasienten ikke spør om dette selv?''

Tja, angst kanskje? Kombinert med mangel på selvinnsikt?

Det er godt mulig.

For meg har det vært veldig naturlig å ta opp all angstproblematikk med min lege, også i forhold til medisinering. En må jo kommunisere med sin lege, om en ønsker å få adekvat behandling.

[Bella Dotte]

Det er godt mulig.

For meg har det vært veldig naturlig å ta opp all angstproblematikk med min lege, også i forhold til medisinering. En må jo kommunisere med sin lege, om en ønsker å få adekvat behandling.

Det er selvfølgelig forståelig. Men jeg hadde ingen mulighet for å sette ord på hva jeg slet med, selv om jeg ellers er talefør nok. Jeg vil derfor vite hvor mye en lege kan og bør gjøre for å komme pasienter i møte med ting som pasientene ikke klarer å finne ut av selv.

[Helmi]

Det er selvfølgelig forståelig. Men jeg hadde ingen mulighet for å sette ord på hva jeg slet med, selv om jeg ellers er talefør nok. Jeg vil derfor vite hvor mye en lege kan og bør gjøre for å komme pasienter i møte med ting som pasientene ikke klarer å finne ut av selv.

Ok, da skjønner jeg bedre Jeg trodde at spørsmålet ditt var mer generelt ment.

[Madelenemie]

Jeg vet ikke om jeg har angst, det er det jeg prøver å finne ut ved bla å spørre her. Jeg har forstått at jeg er redd i helt spesifikke situasjoner - at jeg er redd for latterliggjøring fordi jeg har blitt latterliggjort, redd for å gjøre sosiale bommerter fordi jeg gjør og har gjort utrolig mange sosiale bommerter, og redd for avvisning fordi jeg opplever avvisning (ikke hele tiden da).

Jeg har blitt mye mindre engstelig sosialt etter å ha deltatt i Angstringen og samtaler med sosionom og psykolog. Tyder dette på at jeg har eller har hatt angst? Eller er det ingen sammenheng?

Jeg er fremdeles av og til veldig nervøs overfor nye mennesker, for å ta ordet i forsamlinger, og blir veldig redd og lei meg når jeg oppdager at jeg har fornærmet noen. Er dette aspergertrekk, eller har jeg litt sosial angst fremdeles?

Det ville være godt for meg å få en avklaring på dette.

Hei!

Okey,

Du har ikke angst, ferdig med det!

Du er kanskje engstelig for spesifikke situasjoner, dette er engstelse ikke angst.

Du tar da ordet og det uten å skjelve i stemmen, du snakker stødig og tydelig, du har ikke angst, men sikkert som meg er du litt usikker så ligger engstelsen nære ved.

Slapp av, vi har nok mer felles enn du aner, ja bare du svarer på det med sympatien har du det eller ikke?

[Bella Dotte]

Hei!

Okey,

Du har ikke angst, ferdig med det!

Du er kanskje engstelig for spesifikke situasjoner, dette er engstelse ikke angst.

Du tar da ordet og det uten å skjelve i stemmen, du snakker stødig og tydelig, du har ikke angst, men sikkert som meg er du litt usikker så ligger engstelsen nære ved.

Slapp av, vi har nok mer felles enn du aner, ja bare du svarer på det med sympatien har du det eller ikke?

Takk for redegjørelse!

Ja, jeg har sympati.

[Madelenemie]

Takk for redegjørelse!

Ja, jeg har sympati.

Hei!

Fint, ha en fin dag !