Tenker innleggelse ved suicidalitet gjør meg verre, tenker jeg rett?

[AnonymBruker]

Jeg tenker jeg ikke kommer til å be om hjelp igjen. Ønsker ikke hjelp fordi innleggelse bare gjør meg verre og tar fra meg ansvaret for livet mitt jeg trenger å lære ha selv. Da blir det bare ekstra vanskelig å komme hjem igjen og skulle prøve holde seg i live.

Andre som føler eller har følt på det samme?

Anonymkode: e65d4...597

[Glitter]

Jeg vil ikke si det gjør meg verre, men det er alltid en overgang å komme hjem etter lange innleggelser. Derfor tror jeg korte innleggelser er best for meg. Men må ha en lang en nå. Rundt seks uker. Det vil nok være utfordrende å komme hjem, men får alltid mye permisjon på slutten for en mykere overgang. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Jeg vil ikke si det gjør meg verre, men det er alltid en overgang å komme hjem etter lange innleggelser. Derfor tror jeg korte innleggelser er best for meg. Men må ha en lang en nå. Rundt seks uker. Det vil nok være utfordrende å komme hjem, men får alltid mye permisjon på slutten for en mykere overgang. 

Skjønner. Hvor kort er en kort innleggelse for deg? Jeg var nettopp innlagt i 10 dager og føler det er verre å være hjemme nå enn før. (Sendte forøvrig teksten i hovedinnlegget på melding til kontakten min i kommunen, håper hun kommer til å forstå).

Anonymkode: e65d4...597

[Glitter]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Skjønner. Hvor kort er en kort innleggelse for deg? Jeg var nettopp innlagt i 10 dager og føler det er verre å være hjemme nå enn før. (Sendte forøvrig teksten i hovedinnlegget på melding til kontakten min i kommunen, håper hun kommer til å forstå).

Anonymkode: e65d4...597

Noen dager bare. For å komme litt ovenpå. Men ikke alltid noen dager er nok. Noen ganger er jeg veldig dårlig og må være lenger innlagt. 

Dumt du føler deg verre. 

Endret 4. september av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter skrev (3 minutter siden):

Noen dager bare. For å komme litt ovenpå. Men ikke alltid noen dager er nok. Noen ganger er jeg veldig dårlig og må være lenger innlagt. 

Dumt du føler deg verre. 

Åja. Så kort. 

Ja, det er ganske kjipt men må bare holde ut.

Anonymkode: e65d4...597

[Glitter]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Åja. Så kort. 

Ja, det er ganske kjipt men må bare holde ut.

Anonymkode: e65d4...597

Det går seg forhåpentligvis til. 

[ISW]

Det er et utrolig vanskelig spørsmål dette. Og det er ikke svart-hvitt heller, som at en innleggelse kun er positiv eller negativ.

Jeg mener egentlig at terskelen for innleggelse ved suicidalitet bør være ganske høy. Da mener jeg man skal være akutt og alvorlig selvmordstruet, som i at det foreligger en overhengende sannsynlighet for et alvorlig selvmordsforsøk innen den nærmeste tiden (timer/dager).

Med det sagt: Jeg mener det er den underliggende sykdommen og symptombelastningen/funksjonsnedsettelsen som i størst grad bør avgjøre. For det er den man kan få hjelp for. "Oppbevaring" i psykiatrien for å ikke være til fare for seg selv synes jeg i utgangspunktet er en dum bruk av både tid og ressurser.

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg tenker jeg ikke kommer til å be om hjelp igjen. Ønsker ikke hjelp fordi innleggelse bare gjør meg verre og tar fra meg ansvaret for livet mitt jeg trenger å lære ha selv. Da blir det bare ekstra vanskelig å komme hjem igjen og skulle prøve holde seg i live.

Andre som føler eller har følt på det samme?

Anonymkode: e65d4...597

Det kan være ganske tungt å skulle karre seg på bena etter en innleggelse, du er absolutt ikke alene om å synes det. 

Jeg blir nysgjerrig på hvorfor du mener det jeg har uthevet. Du skriver anonymt, men du gir en liten tilleggsopplysning som gjør at det er mulig å få noen knagger å henge innlegget ditt på (takk). Jeg blir nysgjerrig på hvorfor du mener det du nå skriver, hva er refleksjonene dine rundt dette?  

 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (3 timer siden):

Det går seg forhåpentligvis til. 

Håper det.

ISW skrev (1 time siden):

Det er et utrolig vanskelig spørsmål dette. Og det er ikke svart-hvitt heller, som at en innleggelse kun er positiv eller negativ.

Jeg mener egentlig at terskelen for innleggelse ved suicidalitet bør være ganske høy. Da mener jeg man skal være akutt og alvorlig selvmordstruet, som i at det foreligger en overhengende sannsynlighet for et alvorlig selvmordsforsøk innen den nærmeste tiden (timer/dager).

Med det sagt: Jeg mener det er den underliggende sykdommen og symptombelastningen/funksjonsnedsettelsen som i størst grad bør avgjøre. For det er den man kan få hjelp for. "Oppbevaring" i psykiatrien for å ikke være til fare for seg selv synes jeg i utgangspunktet er en dum bruk av både tid og ressurser.

Ja, det nederste avsnittet tror jeg mine behandlere også tenkte da de skrev meg ut.

XbellaX skrev (1 time siden):

Det kan være ganske tungt å skulle karre seg på bena etter en innleggelse, du er absolutt ikke alene om å synes det. 

Jeg blir nysgjerrig på hvorfor du mener det jeg har uthevet. Du skriver anonymt, men du gir en liten tilleggsopplysning som gjør at det er mulig å få noen knagger å henge innlegget ditt på (takk). Jeg blir nysgjerrig på hvorfor du mener det du nå skriver, hva er refleksjonene dine rundt dette?  

 

Ja, det er ganske så tungt.

Jeg følte jeg ble verre av innleggelse fordi tankene og formen er verre enn da jeg ble innlagt. Jeg gikk også fra utgang med følge på avdelingen til å bare reise rett hjem. Det er en tung overgang. Jeg føler jeg har blitt innlagt for lett når jeg har hatt selvmordstanker. Det er bedre å lære seg å ha ansvar for eget liv så langt det går.

Anonymkode: e65d4...597

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

 

Jeg følte jeg ble verre av innleggelse fordi tankene og formen er verre enn da jeg ble innlagt. Jeg gikk også fra utgang med følge på avdelingen til å bare reise rett hjem. Det er en tung overgang. Jeg føler jeg har blitt innlagt for lett når jeg har hatt selvmordstanker. Det er bedre å lære seg å ha ansvar for eget liv så langt det går.

Anonymkode: e65d4...597

Jeg spør fordi dette var mange, om ikke alle, tilbakemeldingene du fikk på tidligere innlegg. Det er fint å ta til seg tilbakemeldinger, men jeg blir litt betenkt. Det er ikke konstruktivt å (eksempelvis) avslutte all behandling for å skulle klare seg selv. Jeg får en følelse av at du går den veien vinden blåser. Det virker som om du gjør det andre sier, uten å kanskje egentlig reflektere over hva du selv synes er ok? Jeg synes det er vanskelig å få tak i hva _du_ mener, alt jeg hører er ekko fra tidligere svar til deg. Skjønner du hva jeg mener?

[emilie321]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Håper det.

Ja, det nederste avsnittet tror jeg mine behandlere også tenkte da de skrev meg ut.

Ja, det er ganske så tungt.

Jeg følte jeg ble verre av innleggelse fordi tankene og formen er verre enn da jeg ble innlagt. Jeg gikk også fra utgang med følge på avdelingen til å bare reise rett hjem. Det er en tung overgang. Jeg føler jeg har blitt innlagt for lett når jeg har hatt selvmordstanker. Det er bedre å lære seg å ha ansvar for eget liv så langt det går.

Anonymkode: e65d4...597

Sist jeg var veldig deprimert, så ville trapauten ha meg innlagt, men fastlegen sa nei. Istedenfor satt han opp hyppige timer (2 ganger i uka)+ at jeg skulle gå til teraupten 1 gang i uka.  Det fungerte bra for meg og jeg ble sakte, men sikkert bedre.   Så en trenger ikke alltid å bli innlagt, men noe bør en vel ha å gå til. 

[AnonymBruker]

XbellaX skrev (10 minutter siden):

Jeg spør fordi dette var mange, om ikke alle, tilbakemeldingene du fikk på tidligere innlegg. Det er fint å ta til seg tilbakemeldinger, men jeg blir litt betenkt. Det er ikke konstruktivt å (eksempelvis) avslutte all behandling for å skulle klare seg selv. Jeg får en følelse av at du går den veien vinden blåser. Det virker som om du gjør det andre sier, uten å kanskje egentlig reflektere over hva du selv synes er ok? Jeg synes det er vanskelig å få tak i hva _du_ mener, alt jeg hører er ekko fra tidligere svar til deg. Skjønner du hva jeg mener?

Ja, jeg skjønner hva du mener. Jeg vet heller ikke helt hva jeg selv mener, det er vanskelig.

emilie321 skrev (6 minutter siden):

Sist jeg var veldig deprimert, så ville trapauten ha meg innlagt, men fastlegen sa nei. Istedenfor satt han opp hyppige timer (2 ganger i uka)+ at jeg skulle gå til teraupten 1 gang i uka.  Det fungerte bra for meg og jeg ble sakte, men sikkert bedre.   Så en trenger ikke alltid å bli innlagt, men noe bør en vel ha å gå til. 

Så flott å høre. Grunnen til at jeg ikke ønsker kontakt med kommunen lenger er "redselen" for å bli innlagt igjen. Jeg vil prøve klare meg selv.

Anonymkode: e65d4...597

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Ja, jeg skjønner hva du mener. Jeg vet heller ikke helt hva jeg selv mener, det er vanskelig.

Så flott å høre. Grunnen til at jeg ikke ønsker kontakt med kommunen lenger er "redselen" for å bli innlagt igjen. Jeg vil prøve klare meg selv.

Anonymkode: e65d4...597

Kan du ikke bare slutte å si ting til kommunen som gjør at de må legge deg inn? Du vet jo hva som fører til at de legger deg inn. Sånn kan du holde deg utenfor sykehus og ha kontakt med kommunen. 

Anonymkode: 32002...081

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Kan du ikke bare slutte å si ting til kommunen som gjør at de må legge deg inn? Du vet jo hva som fører til at de legger deg inn. Sånn kan du holde deg utenfor sykehus og ha kontakt med kommunen. 

Anonymkode: 32002...081

Jo det er vel et godt poeng det. Det er bare at jeg vil gjerne være ærlig også om hvordan ting er og hva jeg tenker og føler hvis ikke er det vel ikke vits å ha kontakt med de?

Anonymkode: e65d4...597

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jo det er vel et godt poeng det. Det er bare at jeg vil gjerne være ærlig også om hvordan ting er og hva jeg tenker og føler hvis ikke er det vel ikke vits å ha kontakt med de?

Anonymkode: e65d4...597

Du må rett og slett øve deg på å si hvordan du har det uten å si at du skal ta livet av deg. Det går an å uttrykke smerten du opplever uten å snakke om selvmord. Når du snakker om selvmord så snakker du ikke om hva du tenker og føler. Da hopper du bukk over alle tankene og følelsene og går rett til en utvei som gjør at du ikke trenger å forholde deg til tankene og følelsene. Du drar igang et helt prosjekt hvor innleggelse/ikke innleggelse, tvang/ikke tvang, fortjene hjelp/ikke fortjene hjelp osv blir det som tar all oppmerksomheten din. Og det funker kjempebra for da slipper du å forholde deg til hvordan du egentlig har det når du er alene. Jeg har vært der selv. Det går an å gjøre ting annerledes. Men du trenger folk rundt deg som ikke trykker på alarmknappen hver gang du er i krise. 

Anonymkode: 32002...081

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Du må rett og slett øve deg på å si hvordan du har det uten å si at du skal ta livet av deg. Det går an å uttrykke smerten du opplever uten å snakke om selvmord. Når du snakker om selvmord så snakker du ikke om hva du tenker og føler. Da hopper du bukk over alle tankene og følelsene og går rett til en utvei som gjør at du ikke trenger å forholde deg til tankene og følelsene. Du drar igang et helt prosjekt hvor innleggelse/ikke innleggelse, tvang/ikke tvang, fortjene hjelp/ikke fortjene hjelp osv blir det som tar all oppmerksomheten din. Og det funker kjempebra for da slipper du å forholde deg til hvordan du egentlig har det når du er alene. Jeg har vært der selv. Det går an å gjøre ting annerledes. Men du trenger folk rundt deg som ikke trykker på alarmknappen hver gang du er i krise. 

Anonymkode: 32002...081

Ja det var det da. Jeg sliter med å sette ord på følelsene og tankene mine, spesielt når jeg er deprimert. Finner bare ikke de rette ordene. Så når jeg da får selvmordstanker blir det den enkleste/eneste forklaringen jeg klarer komme med. Da skjønner alle hvor vanskelig det er. Og ja, jeg er enig i at de rundt meg trenger å tåle å stå i litt uten å trykke på alarmknappen. Men virker som de har roet litt ned nå. De respekterte at jeg ønsker en pause og da jeg sendte det jeg skrev i hovedinnlegget fikk jeg svar tilbake at det var leit at jeg hadde det slik og at de er der for meg bare.

Du skriver at du har vært der selv. Hvordan kom du ut av det?

Anonymkode: e65d4...597

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Ja det var det da. Jeg sliter med å sette ord på følelsene og tankene mine, spesielt når jeg er deprimert. Finner bare ikke de rette ordene. Så når jeg da får selvmordstanker blir det den enkleste/eneste forklaringen jeg klarer komme med. Da skjønner alle hvor vanskelig det er. Og ja, jeg er enig i at de rundt meg trenger å tåle å stå i litt uten å trykke på alarmknappen. Men virker som de har roet litt ned nå. De respekterte at jeg ønsker en pause og da jeg sendte det jeg skrev i hovedinnlegget fikk jeg svar tilbake at det var leit at jeg hadde det slik og at de er der for meg bare.

Du skriver at du har vært der selv. Hvordan kom du ut av det?

Anonymkode: e65d4...597

Langvarig poliklinisk behandling hvor jeg lærte meg å tåle følelsene mine. Behandler som aldri ble redd når jeg snakket om selvmordstanker. Men jeg snakket sjelden om det fordi jeg forstod jo nokså fort at det ikke var så interessant. Det er alt det som skjer før det tipper over til selvmordstanker som er interresant, det som selvmordstankene skjuler. 
Men du er avhengig av å finne en behandler som klarer å stå i denne prosessen med deg. Ikke tenk at du skal klare deg alene. Klart du både trenger og fortjener noen som ser deg og hjelper deg. 
 

Anonymkode: 32002...081

[frosken]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 

Grunnen til at jeg ikke ønsker kontakt med kommunen lenger er "redselen" for å bli innlagt igjen. Jeg vil prøve klare meg selv.

Anonymkode: e65d4...597

Jeg synes det er veldig vanskelig å få tak i hva du selv tenker, hvilken selvinnsikt du har og hva du ønsker at omgivelsene skal gjøre. Å ikke ville ha kontakt med kommunen fordi du ikke tror det er gunstig med innleggelse, er preget av irrasjonell tenkning etter min oppfatning. Det som imidlertid har vært aller mest fremtredende i dine innlegg om dette de siste ukene, er en form for rigiditet i tenkningen din. Det virker som om du ikke helt får til å reflektere over tilbakemeldinger og så integrere det i din egen tenkning, det blir enten kun dine egne forestillinger eller så "kopierer" du hva som har blitt sagt til deg. 

Det er sjelden gunstig å la andre ta ALT ansvar for ditt eget liv, men det betyr ikke at det er hensiktsmessige å ikke ville ha NOE hjelp til ting man sliter med. 

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Grunnen til at jeg ikke ønsker kontakt med kommunen lenger er "redselen" for å bli innlagt igjen. Jeg vil prøve klare meg selv.

Anonymkode: e65d4...597

Husk at det er ingen skam å snu. Ta kontakt igjen og si at du ønsker å gjenoppta kontakten. Jeg leser det som om du kanskje ønsker å klare deg uten innleggelse. Det kan være greit med litt støtte rundt deg.

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det er bare at jeg vil gjerne være ærlig også om hvordan ting er og hva jeg tenker og føler hvis ikke er det vel ikke vits å ha kontakt med de?

Det er viktig å avklare denne ærligheten med hjelperne dine på forhånd. Den kan også være en fordel ved å stille svært konkrete spørsmål.

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Så når jeg da får selvmordstanker blir det den enkleste/eneste forklaringen jeg klarer komme med. Da skjønner alle hvor vanskelig det er.

Du får akutt hjelp, men ingen virksom hjelp på sikt.

Hva følte du da du ble utskrevet?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Langvarig poliklinisk behandling hvor jeg lærte meg å tåle følelsene mine. Behandler som aldri ble redd når jeg snakket om selvmordstanker. Men jeg snakket sjelden om det fordi jeg forstod jo nokså fort at det ikke var så interessant. Det er alt det som skjer før det tipper over til selvmordstanker som er interresant, det som selvmordstankene skjuler. 
Men du er avhengig av å finne en behandler som klarer å stå i denne prosessen med deg. Ikke tenk at du skal klare deg alene. Klart du både trenger og fortjener noen som ser deg og hjelper deg. 
 

Anonymkode: 32002...081

Det høres fornuftig ut. Tenker jeg også hadde trengt det. Tenker jeg bare trenger å bevise overfor meg selv at jeg klarer stå i dette alene akkurat nå.

frosken skrev (14 timer siden):

Jeg synes det er veldig vanskelig å få tak i hva du selv tenker, hvilken selvinnsikt du har og hva du ønsker at omgivelsene skal gjøre. Å ikke ville ha kontakt med kommunen fordi du ikke tror det er gunstig med innleggelse, er preget av irrasjonell tenkning etter min oppfatning. Det som imidlertid har vært aller mest fremtredende i dine innlegg om dette de siste ukene, er en form for rigiditet i tenkningen din. Det virker som om du ikke helt får til å reflektere over tilbakemeldinger og så integrere det i din egen tenkning, det blir enten kun dine egne forestillinger eller så "kopierer" du hva som har blitt sagt til deg. 

Det er sjelden gunstig å la andre ta ALT ansvar for ditt eget liv, men det betyr ikke at det er hensiktsmessige å ikke ville ha NOE hjelp til ting man sliter med. 

Jeg tenker du har rett i det du skriver.

Jeg bare trenger å klare meg alene akkurat nå.

Eva Sofie skrev (4 timer siden):

Husk at det er ingen skam å snu. Ta kontakt igjen og si at du ønsker å gjenoppta kontakten. Jeg leser det som om du kanskje ønsker å klare deg uten innleggelse. Det kan være greit med litt støtte rundt deg.

Det er viktig å avklare denne ærligheten med hjelperne dine på forhånd. Den kan også være en fordel ved å stille svært konkrete spørsmål.

Du får akutt hjelp, men ingen virksom hjelp på sikt.

Hva følte du da du ble utskrevet?

Ja. Jeg ønsker å klare meg uten innleggelse. Hun jeg har kontakt med jobber ikke i helgene så det er for sent nå. Vet heller ikke om jeg ønsker ta opp igjen kontakten for jeg føler jeg trenger å bevise for meg selv at jeg klarer meg alene.

Hva mener du med å avklare ærligheten?

Jeg følte meg redd fordi jeg hadde en plan om å ta livet mitt den kvelden. Men moren min kom innom for å se til meg så da rakk jeg ikke bussen (skulle ta buss til et spesifikt sted, har ikke lappen og det er for langt å gå og det var siste bussen som gikk). Jeg kunne jo også tatt bussen i går kveld men da klarte jeg ikke det. Så jeg er og veldig redd for å dø. Prøver å tenke på det når selvmordstankene står på som verst. 

Anonymkode: e65d4...597