Repeterer hele tiden.

[Madelenemie]

Hei!

Jeg blir sliten til tider av setninger andre mennesker sier som jeg må repetere hele dagen. Når de endelig slutter kan de begynne på nytt. Noen ganger er setningene mine egne.

Og noen setninger sier jeg hver dag det er fordi de er fine.

Bare noen dager er dette veldig plagsomt, da jeg er vant til å repitere ting.

Noen setninger er fine og jeg sier de fordi jeg må gjøre det for å klare å gjøre det jeg skal, men når de ikke slutter og jeg blir gående i dem, blir jeg sliten, jeg vet ikke hva som gjør det så ekstra ille noen dager.

Jeg prøver å skjule dette for andre, fordi jeg syns det er så flaut, min mann får feks bare ikke så lett kontakt med meg for må si setningene så mange ganger og da må jeg være mer på rommet mitt eller gå runder ute. Jeg leste på OCD men det ser ikke ut som det er noe sånt.

Lurer på hva jeg skal gjøre nå?

Tror kanskje det er ille nå pga av stress.

I dag er det ille, setningen "gjennom Notabene og rett frem" gjør meg så sliten og stopper ikke.

[Gjest SMIRnøff]

Er ikke det typisk autisme.

[Madelenemie]

Er ikke det typisk autisme.

Hei!

Jo men er så sliten av det nå, drar ut i skogen nå.

Føler meg syk av denne evinnelige repeteringen.

Tror noen får hjelp av ssri, men jeg drar til skogs nå.

[Bella Dotte]

Hei!

Jo men er så sliten av det nå, drar ut i skogen nå.

Føler meg syk av denne evinnelige repeteringen.

Tror noen får hjelp av ssri, men jeg drar til skogs nå.

Vil bare kommentere i fall noen blir engstelige, at det dreier seg om en helt bokstavelig skogstur her. Heldigvis.

Jeg kom til å tenke på at jeg har problemer med å legge fra meg huskebeskjeder til meg selv. Feks at jeg må sjekke postkassa - hele kvelden, etter at jeg har kommet inn med posten og gått igjennom den, kan jeg ta meg i å tenke "sjekk postkassa". Eller "ring legen", et døgn eller så etter at jeg har ringt og fått time. Forbanna irriterende. Det virker som det er de "viktige", "vanskelige" og lite frekvente beskjedene som er vanskeligst å bli kvitt. "Kjøp melk" sitter ikke like hardt. Men det forklarer ikke helt det med å sjekke postkassa. Eller kanskje, jeg er alltid spent på om det er noe spennende der. Det er enten ingenting, eller noe gørrkjedelig, eller noe dritspennende. Så det med postkassa er forbundet med følelser. Kan hende det er noe der. At jeg "investerer" noe i det.

[Madelenemie]

Vil bare kommentere i fall noen blir engstelige, at det dreier seg om en helt bokstavelig skogstur her. Heldigvis.

Jeg kom til å tenke på at jeg har problemer med å legge fra meg huskebeskjeder til meg selv. Feks at jeg må sjekke postkassa - hele kvelden, etter at jeg har kommet inn med posten og gått igjennom den, kan jeg ta meg i å tenke "sjekk postkassa". Eller "ring legen", et døgn eller så etter at jeg har ringt og fått time. Forbanna irriterende. Det virker som det er de "viktige", "vanskelige" og lite frekvente beskjedene som er vanskeligst å bli kvitt. "Kjøp melk" sitter ikke like hardt. Men det forklarer ikke helt det med å sjekke postkassa. Eller kanskje, jeg er alltid spent på om det er noe spennende der. Det er enten ingenting, eller noe gørrkjedelig, eller noe dritspennende. Så det med postkassa er forbundet med følelser. Kan hende det er noe der. At jeg "investerer" noe i det.

Hei!

Ja hva slags annen skogstur skulle jeg være på?

Betyr det noe annet også?

Vel jeg kom hjem nå, etter noen flotte timer i skogen.

Jeg fikk selskap av flaggermus, og jeg ble inspirert til å jobbe videre på et prosjekt

Jeg sjekker aldri ting om igjen, jeg pleier huske at jeg har sjekket. Det er bare de repeterende setningene som til tider gjør meg lei. Derfor er det nok ikke ocd.

Jeg er i vertfall glad nå, jeg har akkurat laget noe flott.

[Gjest germinate]

Hei!

Ja hva slags annen skogstur skulle jeg være på?

Betyr det noe annet også?

Vel jeg kom hjem nå, etter noen flotte timer i skogen.

Jeg fikk selskap av flaggermus, og jeg ble inspirert til å jobbe videre på et prosjekt

Jeg sjekker aldri ting om igjen, jeg pleier huske at jeg har sjekket. Det er bare de repeterende setningene som til tider gjør meg lei. Derfor er det nok ikke ocd.

Jeg er i vertfall glad nå, jeg har akkurat laget noe flott.

Jeg beundrer deg, som tør å gå ute i skogen på natten - det er sikkert godt og stille :-)

[Bella Dotte]

Hei!

Ja hva slags annen skogstur skulle jeg være på?

Betyr det noe annet også?

Vel jeg kom hjem nå, etter noen flotte timer i skogen.

Jeg fikk selskap av flaggermus, og jeg ble inspirert til å jobbe videre på et prosjekt

Jeg sjekker aldri ting om igjen, jeg pleier huske at jeg har sjekket. Det er bare de repeterende setningene som til tider gjør meg lei. Derfor er det nok ikke ocd.

Jeg er i vertfall glad nå, jeg har akkurat laget noe flott.

Du bruker ord som: i dag er det ille, syk, stress, flaut, ssri, sliten - og så sier du at du drar ut i skogen. Dette kunne tolkes som om personen som sa dette, ønsket å ta sitt eget liv. Vi vet at du ikke kommer til å gjøre det, takk og lov! men det ligner veldig på et uttrykk som man bruker når man er furten, halvt i spøk, men som dreier seg om selvmord: "Jeg kan godt gå ut i skogen for å dø, jeg". Om du ikke mener det sånn, kan det likevel misforstås. jeg tenkte å forebygge eventuelle misforståelser.

Det hørtes fantastisk ut å møte flaggermus, og det viser at du er tøff som fy (mange jenter er redde for dem).

Gleder meg til å høre hva du har laget.

Jeg glemte forresten å få den artikkelen i dag :-S Men oppdraget er utført!

[Madelenemie]

Du bruker ord som: i dag er det ille, syk, stress, flaut, ssri, sliten - og så sier du at du drar ut i skogen. Dette kunne tolkes som om personen som sa dette, ønsket å ta sitt eget liv. Vi vet at du ikke kommer til å gjøre det, takk og lov! men det ligner veldig på et uttrykk som man bruker når man er furten, halvt i spøk, men som dreier seg om selvmord: "Jeg kan godt gå ut i skogen for å dø, jeg". Om du ikke mener det sånn, kan det likevel misforstås. jeg tenkte å forebygge eventuelle misforståelser.

Det hørtes fantastisk ut å møte flaggermus, og det viser at du er tøff som fy (mange jenter er redde for dem).

Gleder meg til å høre hva du har laget.

Jeg glemte forresten å få den artikkelen i dag :-S Men oppdraget er utført!

Hei!

Jeg har hentet amfibier, renset vann for klorin og laget en dam, eller jeg holder på nå er vel bedre å si, blir bedre i morgen, nå må jeg legge meg for må opp om noen få timer.

Forresten har jeg aldri vist at det fins en slik metafor, ja at ta seg en tur i skogen skulle være ensbetydende med selvmord, og helt riktig jeg tar ikke mitt eget liv, dette fordi jeg har barn og nå vet ting.

Ellers blir artikkelen bedre så da har du mer å glede deg til.

[Madelenemie]

Jeg beundrer deg, som tør å gå ute i skogen på natten - det er sikkert godt og stille :-)

Hei!

Ja det er fantastisk der, ikke så mørkt nå for tiden, noen timer så lysner det fort.

Det er gøy der da for en rekke dyr er jo nattaktive, jeg var sliten og lei meg, nå er jeg glad, jeg blir alltid glad i skogen, setningen ble borte også og nå er jeg trøtt, eller egentlig ikke, men skal opp om 2 timer for å lage matpakker.

God natt

[frosken]

Hei!

Jeg har hentet amfibier, renset vann for klorin og laget en dam, eller jeg holder på nå er vel bedre å si, blir bedre i morgen, nå må jeg legge meg for må opp om noen få timer.

Forresten har jeg aldri vist at det fins en slik metafor, ja at ta seg en tur i skogen skulle være ensbetydende med selvmord, og helt riktig jeg tar ikke mitt eget liv, dette fordi jeg har barn og nå vet ting.

Ellers blir artikkelen bedre så da har du mer å glede deg til.

''Forresten har jeg aldri vist at det fins en slik metafor, ja at ta seg en tur i skogen skulle være ensbetydende med selvmord, ''

Såvidt meg bekjent, er dette ikke en metafor i vanlig språkbruk. Du kan trygt fortsette å si at du skal ta deg en tur i skogen. Mulig at det er en metafor i snevre psykiatrimiljøer.

[laban]

Hei!

Jeg har hentet amfibier, renset vann for klorin og laget en dam, eller jeg holder på nå er vel bedre å si, blir bedre i morgen, nå må jeg legge meg for må opp om noen få timer.

Forresten har jeg aldri vist at det fins en slik metafor, ja at ta seg en tur i skogen skulle være ensbetydende med selvmord, og helt riktig jeg tar ikke mitt eget liv, dette fordi jeg har barn og nå vet ting.

Ellers blir artikkelen bedre så da har du mer å glede deg til.

Du trenger absolutt ikke tro at det skaper problemer å bruke det uttrykket. Det stemmer at man _iblant_ hører "gå ut i skogen for å dø", men de færreste ville legge den betydningen i uttrykket "ta en tur i skogen". Da må det i så fall være andre grunner til at man tenker veldig dramatisk.

[Madelenemie]

''Forresten har jeg aldri vist at det fins en slik metafor, ja at ta seg en tur i skogen skulle være ensbetydende med selvmord, ''

Såvidt meg bekjent, er dette ikke en metafor i vanlig språkbruk. Du kan trygt fortsette å si at du skal ta deg en tur i skogen. Mulig at det er en metafor i snevre psykiatrimiljøer.

Hei!

Takk

Ja for selv om jeg kom på at de i Japan har en skog (muligens fler) der hvis noen går inn så nevner man ikke deres navn mer, dette fordi det er ensbetydende med selvmord, så var det det eneste jeg kom på.

I denne skogen i Japan henger det mennesker fra trærne, de rett og slett går inn dit for å ta selvmord. Derfor sier man vist kun en gang eks, "Vi/jeg så person gikk inn i skogen" så undersøker man ikke mer og ingen går inn dit for alle vet at dette er en selvmordsskog. På en måte er det bra man lar mennesker være litt i fred også, med deres valg.

Men jeg kommer aldri til å ta mitt liv uansett hvor lei meg jeg måtte bli, ja for gjorde jeg det ville smerten blitt enormt mye større da den ville blitt fordelt på hvert av barna, og hele den der beskrivelsen til min psykiater ga meg mareritt og redsel, men det var jo bra da jeg så ikke kommer til å forvolde mine barn en slik skade, jeg er alt for glad i dem. Så en tur i skogen er for min del kun en tur i skogen, der bruker jeg jo bli i ganske godt humør igjen, og det skal ikke mere til enn at jeg overrasker to øyestikkere i parringsakten

Ha en god dag.

[Madelenemie]

Du trenger absolutt ikke tro at det skaper problemer å bruke det uttrykket. Det stemmer at man _iblant_ hører "gå ut i skogen for å dø", men de færreste ville legge den betydningen i uttrykket "ta en tur i skogen". Da må det i så fall være andre grunner til at man tenker veldig dramatisk.

Hei!

Takk

Ja når jeg er som mest fortvilt så er det beste jeg kan gjøre en lang tur i skogen. Jeg kommer da uten unntak ut igjen, med både fangst, godt humør og ny energi. Fangsten kan være alt fra insekter jeg har knepet på fersken i parringsakten eller mer oppsiktsvekkende ting, det er så mange ting der som gjør at man glemmer fortvilelse fordi man gleder seg og fordi man kommer på noe man må undersøke. Særlig det siste.

Min mann pleide si det når jeg strever som verst med en sak som opprører meg, for også hvis jeg henger meg opp i en setning, kan han si, "Nå syns jeg du skal ta deg en tur i skogen", det var ikke alltid jeg vil noe annet enn å gå i min ring av frustrasjon, men får han meg avgårde så vender jeg tilbake blid og fornøyd, det er jammen litt merkelig.

Saken er mer at jeg kan nok være fortvilt under likevel, men i gleden over noe jeg har funnet glemmer jeg å være fortvilt, og det er jo egentlig bra. Det er godt å høre at "Ta meg en tur i skogen" ikke er noen måte å si til andre at man tar selvmord.

Den gangen jeg tenkte seriøst på dette, sa jeg egentlig ingenting til noen, men til slutt fordi jeg var forundret over at min mann var så glad, når jeg var like før min død, bestemte jeg meg for å spørre hvordan han kunne være så glad. (sånn kom saken opp og det var lurt)Han hadde imidlertid ikke fått med seg at jeg hadde vært deprimert, og slik ble en liten katastrofe unngått (det ble en lang forklaringprosess), da jeg både kunne blitt hardt straffet for å ha bestilt pentiumbarbiturat i posten og mine barn kunne fort mistet sin mor. Jeg mistet rett og slett perspektiv, men enda verre var at jeg seriøst ikke viste hvilken skade/sorg/smerte jeg var ved å gi mine barn. (huff det der er en grusom tanke for meg, jeg er så takknemlig for at min psykiater fortalte meg sannheten rundt denne min aggressive atferd som hun kalte det og hvordan jeg ville sende barna inn i en livslang terapi og sorg. Jeg har aldri forstått at jeg var aggressiv, men i den saken som i så mange andre er det egentlig ikke mulig å argumentere, for min psykiater VET at dette er en svært aggressiv handling. Det er jo fint hun vet så mye når jeg ikke vet det selv. Noen ting vet hun ikke svaret på imidlertid, det hender jeg sier, "kan jeg få svaret på dette..." så sier min psykiater, "det svaret har ikke jeg", jeg blir da forundret for jeg har aldri begreper om hva hun vet svaret på og ikke, der har jeg ikke funnet noe forståelig system. Noen ganger sier min psykiater at valg må jeg selv ta, og valg er vanskelig, derfor ville jeg feks at min psykiater nå bare kunne ta visse valg for meg så slapp jeg det, men der vet ikke min psykiater hva som er riktig for meg, men vi kan snakke om det, det er bare mange ganger jeg heller ville fortrukket svaret da jeg jo "ser" at min psykiater selv har foretatt gode valg og dermed burde kunne ta noen for meg også og forenklet mitt liv. (men hun vil ikke ta valg for meg, men råd gir hun meg når jeg nå tenker meg om)

[Madelenemie]

Du bruker ord som: i dag er det ille, syk, stress, flaut, ssri, sliten - og så sier du at du drar ut i skogen. Dette kunne tolkes som om personen som sa dette, ønsket å ta sitt eget liv. Vi vet at du ikke kommer til å gjøre det, takk og lov! men det ligner veldig på et uttrykk som man bruker når man er furten, halvt i spøk, men som dreier seg om selvmord: "Jeg kan godt gå ut i skogen for å dø, jeg". Om du ikke mener det sånn, kan det likevel misforstås. jeg tenkte å forebygge eventuelle misforståelser.

Det hørtes fantastisk ut å møte flaggermus, og det viser at du er tøff som fy (mange jenter er redde for dem).

Gleder meg til å høre hva du har laget.

Jeg glemte forresten å få den artikkelen i dag :-S Men oppdraget er utført!

Hei!

Jeg tror ikke mange er redd for flaggermus, de er jo søte i vertfall har jeg aldri hørt det før.

I går så jeg en dokumentar om blodsugende flaggermus fra Mexico, disse var artige, men ble en plage for byen et år fordi de var bærere av rabies, og når de ble så mange, begynte de å suge blod fra mennesker. Det er jo ikke mye de tar, problemet var at de kunne være bærere at sykdom.

Jeg så i den dokumentaren også andre blodsugende dyr, og faktisk er det noen biologer som holder igler selv, de fôrer de med sitt eget blod, det kunne jeg aldri tenkt meg.

Da jeg fikk flere igler på meg en gang, skar jeg de av med en kniv, de så små ut på meg, men egentlig var de faktisk ca 1,5 cm utstrakt, de sugde jeg fast og koste seg, jeg syns de er ekle. Jeg så mange i natt og jeg var glad jeg hadde på meg støvler.

[Bookworm]

Hei!

Jeg tror ikke mange er redd for flaggermus, de er jo søte i vertfall har jeg aldri hørt det før.

I går så jeg en dokumentar om blodsugende flaggermus fra Mexico, disse var artige, men ble en plage for byen et år fordi de var bærere av rabies, og når de ble så mange, begynte de å suge blod fra mennesker. Det er jo ikke mye de tar, problemet var at de kunne være bærere at sykdom.

Jeg så i den dokumentaren også andre blodsugende dyr, og faktisk er det noen biologer som holder igler selv, de fôrer de med sitt eget blod, det kunne jeg aldri tenkt meg.

Da jeg fikk flere igler på meg en gang, skar jeg de av med en kniv, de så små ut på meg, men egentlig var de faktisk ca 1,5 cm utstrakt, de sugde jeg fast og koste seg, jeg syns de er ekle. Jeg så mange i natt og jeg var glad jeg hadde på meg støvler.

''Jeg tror ikke mange er redd for flaggermus, de er jo søte''

Jeg er redd for flaggermus!

[Cilien]

''Jeg tror ikke mange er redd for flaggermus, de er jo søte''

Jeg er redd for flaggermus!

Jeg synes definitivt de er ekle! Liker ikke at de plutselig kan komme mot meg! Usj!

[Bella Dotte]

''Forresten har jeg aldri vist at det fins en slik metafor, ja at ta seg en tur i skogen skulle være ensbetydende med selvmord, ''

Såvidt meg bekjent, er dette ikke en metafor i vanlig språkbruk. Du kan trygt fortsette å si at du skal ta deg en tur i skogen. Mulig at det er en metafor i snevre psykiatrimiljøer.

''Såvidt meg bekjent, er dette ikke en metafor i vanlig språkbruk.''

Det var vanlig å bruke det i min ungdomstid på Østlandet.

''Mulig at det er en metafor i snevre psykiatrimiljøer.''

Hurmf.

[Madelenemie]

''Såvidt meg bekjent, er dette ikke en metafor i vanlig språkbruk.''

Det var vanlig å bruke det i min ungdomstid på Østlandet.

''Mulig at det er en metafor i snevre psykiatrimiljøer.''

Hurmf.

Hei!

Hadde du mange venner i din ungdomstid ?

Jeg vokste selv opp på Østlandet, men jeg tror ikke jeg hadde noen venner? Men man vet aldri, for hvem er en venn? Det er jo spørsmålet man ikke får svar på. Jeg syns det hadde vært enklere hvis man bare kort og godt anså alle som venner. Men det er ikke sånn systemet er.

Hvis man da ikke har i mot noen.

Jeg får julekort av noen fra ungdomstiden, men jeg fikk ikke i fjor, min mann sa det ikke er rart når jeg ikke skriver tilbake.

De skulle bare vist hvor glad jeg ble for julekort, men jeg kom ikke på at man må skrive tilbake for å fortsette å få dem.

Jeg henger opp julekortene med juleklyper også blir jeg forundret over hvor mange venner det ser ut som man har. Men de kjenner ikke jeg særlig godt, det er min manns venner vil jeg si på en måte. Derfor var det jo litt ekstra hyggelig at det faktisk var en og annen "venn" som sendte meg et familiebilde/julekort.

Jeg tror ikke jeg sender julekort i år heller, jeg vil gjerne ha, men jeg vil ikke bli nedringt av mulige venner så mye som jeg har å gjøre, jeg syns på en måte det holder rikelig med de jeg er omgitt med, inkludert deg, det er krevende nok for meg, men veldig hyggelig. Det er likevel så hyggelig med deg og jeg føler meg så A4 når jeg sitter på kafé med deg, jeg håpet i går noen fra voksenpsykiatrien skulle gå forbi og oppdage at "hei jammen sitter ikke hun der med en venn". Da hadde de nok blitt forundret. De tror nemlig aspergere ikke går på kafe.

Jeg liker deg godt, du utviste akkurat den sympatien jeg ønsket meg, og jeg tenkte da at, jammen er du en perfekt venn. Du utviste mer sympati enn jeg gjør mot noen, jeg får ikke tårer i øynene på andres vegne, jeg klarer ikke sette meg inn i andres nød,, derfor ble jeg rørt av at du kunne vise slike følelser. Hvis du er lei deg, kan det hende jeg må snu meg å se en annen vei (det gjorde jeg en gang og damen likte det ikke, men sa hun tilskrev det mine vansker), jeg er ikke flink til å bry meg på riktig måte, men det betyr ikke at jeg ikke bryr meg, jeg bare klarer så dårlig å forholde meg slik det forventes til andres smerte, jeg kan bli veldig lei meg senere på kvelden, men virke ufølsom/ distansert der og da, det må du være så snill å tilskrive mine vansker. Jeg er ikke flink til å vise slik medfølelse som du gjorde i går,, det betydde mye for meg, men jeg vet ikke om det der kan læres?

Jeg kan istedet si med vanlig stemme, jaså så du er lei deg, ja si i fra hvis det er noe jeg kan gjøre? Ber menneske meg legge armene rundt det vil jeg gjøre det (selv om det ikke er skjedd), men ikke av meg selv, for jeg er fullstendig hjelpeløs når det kommer til slike situasjoner.

Det er nok noe av grunnen til at min mors familie har kalt meg en kald fisk.

Jeg er blitt flinkere til å trøste barn, men selv da er jeg litt forsiktig for selv likte jeg ikke kroppskontakt som barn og derfor tror jeg andre barn vil snakkes til og ikke løftes opp hvis de faller.

Jeg har nå begynt å ta på fremmede barn, men jeg føler meg usikker, men en gutt falt en dag og da sa jeg "så så huff da" og noe mer, mens jeg klappet han på ryggen. Hans far kom løpende og jeg forklarte pappaen akkurat hvordan fallet hadde foregått, han falt flatt rett ned på det venstre kinnet og klarte ikke ta seg for, jeg tror han var 5-6 åt. Pappaen virket som han satte pris på forklaringen.

[Bella Dotte]

Hei!

Hadde du mange venner i din ungdomstid ?

Jeg vokste selv opp på Østlandet, men jeg tror ikke jeg hadde noen venner? Men man vet aldri, for hvem er en venn? Det er jo spørsmålet man ikke får svar på. Jeg syns det hadde vært enklere hvis man bare kort og godt anså alle som venner. Men det er ikke sånn systemet er.

Hvis man da ikke har i mot noen.

Jeg får julekort av noen fra ungdomstiden, men jeg fikk ikke i fjor, min mann sa det ikke er rart når jeg ikke skriver tilbake.

De skulle bare vist hvor glad jeg ble for julekort, men jeg kom ikke på at man må skrive tilbake for å fortsette å få dem.

Jeg henger opp julekortene med juleklyper også blir jeg forundret over hvor mange venner det ser ut som man har. Men de kjenner ikke jeg særlig godt, det er min manns venner vil jeg si på en måte. Derfor var det jo litt ekstra hyggelig at det faktisk var en og annen "venn" som sendte meg et familiebilde/julekort.

Jeg tror ikke jeg sender julekort i år heller, jeg vil gjerne ha, men jeg vil ikke bli nedringt av mulige venner så mye som jeg har å gjøre, jeg syns på en måte det holder rikelig med de jeg er omgitt med, inkludert deg, det er krevende nok for meg, men veldig hyggelig. Det er likevel så hyggelig med deg og jeg føler meg så A4 når jeg sitter på kafé med deg, jeg håpet i går noen fra voksenpsykiatrien skulle gå forbi og oppdage at "hei jammen sitter ikke hun der med en venn". Da hadde de nok blitt forundret. De tror nemlig aspergere ikke går på kafe.

Jeg liker deg godt, du utviste akkurat den sympatien jeg ønsket meg, og jeg tenkte da at, jammen er du en perfekt venn. Du utviste mer sympati enn jeg gjør mot noen, jeg får ikke tårer i øynene på andres vegne, jeg klarer ikke sette meg inn i andres nød,, derfor ble jeg rørt av at du kunne vise slike følelser. Hvis du er lei deg, kan det hende jeg må snu meg å se en annen vei (det gjorde jeg en gang og damen likte det ikke, men sa hun tilskrev det mine vansker), jeg er ikke flink til å bry meg på riktig måte, men det betyr ikke at jeg ikke bryr meg, jeg bare klarer så dårlig å forholde meg slik det forventes til andres smerte, jeg kan bli veldig lei meg senere på kvelden, men virke ufølsom/ distansert der og da, det må du være så snill å tilskrive mine vansker. Jeg er ikke flink til å vise slik medfølelse som du gjorde i går,, det betydde mye for meg, men jeg vet ikke om det der kan læres?

Jeg kan istedet si med vanlig stemme, jaså så du er lei deg, ja si i fra hvis det er noe jeg kan gjøre? Ber menneske meg legge armene rundt det vil jeg gjøre det (selv om det ikke er skjedd), men ikke av meg selv, for jeg er fullstendig hjelpeløs når det kommer til slike situasjoner.

Det er nok noe av grunnen til at min mors familie har kalt meg en kald fisk.

Jeg er blitt flinkere til å trøste barn, men selv da er jeg litt forsiktig for selv likte jeg ikke kroppskontakt som barn og derfor tror jeg andre barn vil snakkes til og ikke løftes opp hvis de faller.

Jeg har nå begynt å ta på fremmede barn, men jeg føler meg usikker, men en gutt falt en dag og da sa jeg "så så huff da" og noe mer, mens jeg klappet han på ryggen. Hans far kom løpende og jeg forklarte pappaen akkurat hvordan fallet hadde foregått, han falt flatt rett ned på det venstre kinnet og klarte ikke ta seg for, jeg tror han var 5-6 åt. Pappaen virket som han satte pris på forklaringen.

Nei, jeg hadde så å si ingen venner i min ungdomstid. Men det er ikke poenget her, jeg gikk på skolen, og det var et uttrykk som ble brukt blant elevene.

''jeg føler meg så A4 når jeg sitter på kafé med deg''

LOL... Jeg ler fordi det kan oppfattes som at du føler deg som A4 sammenlignet med meg...! I grunnen tror jeg vi er like avstikkende og like vanlige begge to. Med litt variasjon, jeg har mine vanskeligheter og du har dine, og mange har vi felles. Jeg tror det hadde vært lurere å ta den kaffen på kafeen på sykehuset, hvis du gjerne vil demonstrere at vi er venner :-D Jeg er veldig glad for å være sammen med deg, så dette satte jeg pris på å høre!

Jeg blir veldig rørt over at du reagerte så sterkt på mine reaksjoner i går... Og jeg forstår og kjenner igjen overveldelsen. Jeg tror det går an å trene på det, og jeg tror det er akkurat det du gjør.

Det å ta på fremmede barn kan dessverre bli mistenkeliggjort, selv i ulykkestilfeller. Dette synes jeg er en trist utvikling, men jeg håper og regner med at feks den aktuelle faren skjønner hva som skjedde.

[Madelenemie]

Nei, jeg hadde så å si ingen venner i min ungdomstid. Men det er ikke poenget her, jeg gikk på skolen, og det var et uttrykk som ble brukt blant elevene.

''jeg føler meg så A4 når jeg sitter på kafé med deg''

LOL... Jeg ler fordi det kan oppfattes som at du føler deg som A4 sammenlignet med meg...! I grunnen tror jeg vi er like avstikkende og like vanlige begge to. Med litt variasjon, jeg har mine vanskeligheter og du har dine, og mange har vi felles. Jeg tror det hadde vært lurere å ta den kaffen på kafeen på sykehuset, hvis du gjerne vil demonstrere at vi er venner :-D Jeg er veldig glad for å være sammen med deg, så dette satte jeg pris på å høre!

Jeg blir veldig rørt over at du reagerte så sterkt på mine reaksjoner i går... Og jeg forstår og kjenner igjen overveldelsen. Jeg tror det går an å trene på det, og jeg tror det er akkurat det du gjør.

Det å ta på fremmede barn kan dessverre bli mistenkeliggjort, selv i ulykkestilfeller. Dette synes jeg er en trist utvikling, men jeg håper og regner med at feks den aktuelle faren skjønner hva som skjedde.

Hei!

Fint at jeg rører deg og ikke sårer deg nå da.

Den pappaen satte pris på forklaringen, for jeg fikk fullføre og jeg vil alltid selv ha detaljer hvis mitt barn skader seg, da jeg jo blir redd.

Min mann ville løftet barnet opp, men jeg tenkte kanskje ikke liker bli løftet av fremmede så jeg klappet han på ryggen, og strøk litt, men jeg sa de ordene jeg skrev.

Jeg tror det ville være greit å løfte han opp, men for hans egen del gjorde jeg ikke det, da jeg selv mislikte å bli løftet som liten, ja hvis de ikke da slang meg rundt, det likte jeg, litt hard lek.

Det var en blanding av skummelt og deilig, da vet man i det minste at man fins.