Det ble ME.

[Gjest Nickløsheletida]

Tusen takk for link.

Jeg har lest Jørgen Jelstads bok: De bortgjemte. Den burde du også lese. Utrolig bra bok om ME - historien, forskning, mennesker og kanskje veien videre.

Jeg er jo glad jeg fikk en diagnose, og jeg var ganske sikker på at jeg hadde ME, men jeg vil jo ikke ha det...

Jeg har tenkt mye på dere. Hvordan går det med dattera di, forresten. Hun begynte å bli i litt bedre form sist jeg fikk med meg en oppdatering. Holder formen da, eller?

Jeg velger å ikke tenke så mye fremover. Alt er jo så usikkert. Det kjenner vel du også igjen... Enda værre må det være når det er barn. De har jo hele livet foran seg, og skal være aktive. Jeg er jo "gammel" og har levd masse. Ikke så ille om jeg blir liggende...

''Jeg er jo "gammel" og har levd masse. Ikke så ille om jeg blir liggende''

Oj, det beundringsverdig at du tar det sånn. Du er født i 1970?

Håper uansett at du blir bedre :-)

[Gjest luftslott]

Formen går opp og ned. Offentlig helsevesen har ikke bidratt med noe som har hjulpet, men vi har vært hos dr Mette Johnsgaard på Strømmen Helseklinikk og fått masse vitamin-/kosttilskudd samt tatt en matintoleransetest. Har satt henne på diett. Hun har nå færre symptomer enn i vinter. Bla er magesmerter, hodepine, leddsmerter, dobbeltsyn, muskelverk etc nesten borte. Det som henger igjen er trettbarhet.

Vi har gått hos fysioterapeut og hos BUP uten at det har hjulpet noe på formen - annet enn at det har vært ok for MEG å snakke med dem på BUP.

Vi har valgt å satse på aktivitetsavpasning og diett. -også lurer vi litt på å ta utvidete borreliosetester, mest for å få sjekket det helt ut.

Jelstads bok har jeg lest - og gitt bort til jul. Jeg var på boklanseringen i november, veldig interessant og ganske skremmende debatt.

Har oppdaget at helse-Norge er noe helt annet enn jeg har trodd hele livet, ihvertfall hvis man slumper til å få en omstridt sykdom som ME:

Sett denne? http://www.forskning.no/artikler/2012/mai/322694

[Gjest GA]

Sett denne? http://www.forskning.no/artikler/2012/mai/322694

takk for lenke, ja jeg har sett den.

tarmen er viktigere enn man har trodd, vi har merket stor bedring etter å ha kuttet melk og gluten. - på hele systemet

[jubalong70]

Formen går opp og ned. Offentlig helsevesen har ikke bidratt med noe som har hjulpet, men vi har vært hos dr Mette Johnsgaard på Strømmen Helseklinikk og fått masse vitamin-/kosttilskudd samt tatt en matintoleransetest. Har satt henne på diett. Hun har nå færre symptomer enn i vinter. Bla er magesmerter, hodepine, leddsmerter, dobbeltsyn, muskelverk etc nesten borte. Det som henger igjen er trettbarhet.

Vi har gått hos fysioterapeut og hos BUP uten at det har hjulpet noe på formen - annet enn at det har vært ok for MEG å snakke med dem på BUP.

Vi har valgt å satse på aktivitetsavpasning og diett. -også lurer vi litt på å ta utvidete borreliosetester, mest for å få sjekket det helt ut.

Jelstads bok har jeg lest - og gitt bort til jul. Jeg var på boklanseringen i november, veldig interessant og ganske skremmende debatt.

Har oppdaget at helse-Norge er noe helt annet enn jeg har trodd hele livet, ihvertfall hvis man slumper til å få en omstridt sykdom som ME:

Så flott at hun er bedre. Det gjør meg så inderlig glad

Ja, Jelstads bok er utrolig bra - og en bok som gjør meg skikkelig forbannet! Svigermor har lånt boka, og hun ringte meg kl. 8 en morgen - fordi hun var så sint på helsevesenet Godt å ha en flott svigermor som støtter meg 150%

Jeg har ikke helt kommet meg så langt i forhold til behandling. JEg prøver med aktivitetsavpassing, men det blir litt sånn til og fra. Det er jo ikke så lett heller når man har 3 barn.

Det er også litt vanskelig å sette seg skikkelig inn i ting, når hodet ikke fungerer så veldig bra

Hva slags kosttilskudd er det hun får? Jeg må også vurdere hva jeg skal gjøre for å bli bedre. Diett er absolutt en mulighet, men kjenner det er litt ork. Når man knapt orker å smøre seg ei skive, og knapt orker å spise den, så blir det vanskelig å skulle lage mat som tar tid - selv om det nok er lurt.

Unnskyld, nå surver jeg til deg - ikke meningen

[jubalong70]

''Jeg er jo "gammel" og har levd masse. Ikke så ille om jeg blir liggende''

Oj, det beundringsverdig at du tar det sånn. Du er født i 1970?

Håper uansett at du blir bedre :-)

Ja, jeg er født i 1970. Jeg er jo egentlig ikke så gammel, men sammenlignet med noen på 12, så er jeg jo det.

Hadde det vært min datter, hadde jeg aboslutt ønsket at det var jeg som var syk, og ikke hun.

Jeg har reist, jeg har tatt flere utdannelser, jeg har hatt min del av kjærester, jeg har giftet meg, jeg har fått barn.

En 12-åring har jo knapt kommet til verden...

[Gjest Nickløsheletida]

Ja, jeg er født i 1970. Jeg er jo egentlig ikke så gammel, men sammenlignet med noen på 12, så er jeg jo det.

Hadde det vært min datter, hadde jeg aboslutt ønsket at det var jeg som var syk, og ikke hun.

Jeg har reist, jeg har tatt flere utdannelser, jeg har hatt min del av kjærester, jeg har giftet meg, jeg har fått barn.

En 12-åring har jo knapt kommet til verden...

Jeg er veldig enig i alt du sier. Synes likevel du ser ut til at du slo deg veldig fort til ro med det eller rettere sagt innstilte deg på det og det er beundringsverdig, synes jeg. Så fremt du ikke blir deffensiv i forhold til sykdommen og gir opp og det tror jeg ikke du gjør :-)

Du har tatt utdannelse, men du vil sikkert bruke den også.

[jubalong70]

Jeg er veldig enig i alt du sier. Synes likevel du ser ut til at du slo deg veldig fort til ro med det eller rettere sagt innstilte deg på det og det er beundringsverdig, synes jeg. Så fremt du ikke blir deffensiv i forhold til sykdommen og gir opp og det tror jeg ikke du gjør :-)

Du har tatt utdannelse, men du vil sikkert bruke den også.

Grunnen til at jeg nok har slått meg til ro med diagnosen er at jeg har mistenkt ME i flere måneder. Jeg har likevel håpet det skulle være noe annet, men egentlig ikke trodd det... Når legen sa det var ME, så var det jo ingen overraskelse eller sjokk på noen måte, bare en bekreftelse på noe jeg allerede "visste".

Jeg har ikke gitt opp, men jeg har bestemt meg for å ikke gjøre så mye vedr. sykdommen før sommeren er over. Det blir mye mer enn nok med ungene hjemme...

Når det gjelder fremtiden og jobb, så velger jeg å ikke tenke så mye på det. Jeg blir ganske trist ved tanken på at jeg kanskje ikke får jobbet som sykepleier, og da velger jeg å ikke tenke så mye på det. Kanskje blir jeg bra om en stund, kanskje ikke. Akkurat nå får jeg ikke gjort noe med det.

Kanskje kan jeg bli bedre ved å prøve forskjellige behandlingsmåter, kanskje ikke. Jeg tør ikke å håpe for mye. Jeg vil ikke bli skuffet - heller positivt overrasket om bedringen kommer

Men det at jeg inntar en slik avventende holdning betyr absolutt ikke at jeg gir opp. Det går jo ikke Jeg jobber aktivt med å beholde humøret, også på skikkelig dårlige dager

[Gjest GA]

Så flott at hun er bedre. Det gjør meg så inderlig glad

Ja, Jelstads bok er utrolig bra - og en bok som gjør meg skikkelig forbannet! Svigermor har lånt boka, og hun ringte meg kl. 8 en morgen - fordi hun var så sint på helsevesenet Godt å ha en flott svigermor som støtter meg 150%

Jeg har ikke helt kommet meg så langt i forhold til behandling. JEg prøver med aktivitetsavpassing, men det blir litt sånn til og fra. Det er jo ikke så lett heller når man har 3 barn.

Det er også litt vanskelig å sette seg skikkelig inn i ting, når hodet ikke fungerer så veldig bra

Hva slags kosttilskudd er det hun får? Jeg må også vurdere hva jeg skal gjøre for å bli bedre. Diett er absolutt en mulighet, men kjenner det er litt ork. Når man knapt orker å smøre seg ei skive, og knapt orker å spise den, så blir det vanskelig å skulle lage mat som tar tid - selv om det nok er lurt.

Unnskyld, nå surver jeg til deg - ikke meningen

Bare surv du, det er helt i orden :-)

Jentungen har gått på litt av hvert i vinter, B12, c-vitamin (kraftige saker), omega3, beetflow(noe rødbeteekstrakt tror jeg), og et par andre. Også slang vi på D3-vitamin. I tillegg tar hun melatonin for å få sove. hun har pillepause nå i sommer, i påvente av ny medisinering i august. Alt dette er via Strømmen Helseklinikk - fra det offentlige har vi ikke fått noe særlig hjelp, de har ikke hatt noen råd eller tiltak å bidra med. Ting har tatt utrolig med tid- jeg fikk f.eks ikke vite at hun hadde veldig lav vitD før jeg spurte direkte på tlf flere uker etter prøvene.

Jeg har gått fra å stole fullt og helt på at vi har et godt offentlig helsevesen til å bli kraftig desillusjonert det siste halvannet året. Det synes jeg er kjempetrist.

Ellers har jeg lært meg mest ved å lese bøker, via ME-foreningen og div. forskningsartikler/foredrag på nett. Er også med i et par grupper på Facebook.

Jeg har forklart jentungen at kroppen hennes er akkurat som litt slitte oppladbare batterier; de må lades oftere og holder på ladingen kortere enn vanlige. Derfor kan hun ikke gjøre så mye som hun har lyst til uten at hele systemet kræsjer - gjerne et par dager etter en aktivitet.

Hovedfokuset vårt de siste månedene har vært å finne ut hvor lite hun egentlig tåler. Så lenge hun har symptomer i hvile har hun gjort for mye og bør redusere.

Det er fryktelig vanskelig, for hun vil så gjerne og kjeder seg så veldig. Og jeg føler meg som den masekjerringa som ber henne ta det med ro hele tiden. Vi lot henne bl.a. være med 17. mai, og på korpstur. Det har straffet seg med forverring av formen i flere uker etterpå. - sjøl sier hun at det var verdt det men at hun ikke visste at det skulle vare så lenge etterpå.

[Gjest Nickløsheletida]

Grunnen til at jeg nok har slått meg til ro med diagnosen er at jeg har mistenkt ME i flere måneder. Jeg har likevel håpet det skulle være noe annet, men egentlig ikke trodd det... Når legen sa det var ME, så var det jo ingen overraskelse eller sjokk på noen måte, bare en bekreftelse på noe jeg allerede "visste".

Jeg har ikke gitt opp, men jeg har bestemt meg for å ikke gjøre så mye vedr. sykdommen før sommeren er over. Det blir mye mer enn nok med ungene hjemme...

Når det gjelder fremtiden og jobb, så velger jeg å ikke tenke så mye på det. Jeg blir ganske trist ved tanken på at jeg kanskje ikke får jobbet som sykepleier, og da velger jeg å ikke tenke så mye på det. Kanskje blir jeg bra om en stund, kanskje ikke. Akkurat nå får jeg ikke gjort noe med det.

Kanskje kan jeg bli bedre ved å prøve forskjellige behandlingsmåter, kanskje ikke. Jeg tør ikke å håpe for mye. Jeg vil ikke bli skuffet - heller positivt overrasket om bedringen kommer

Men det at jeg inntar en slik avventende holdning betyr absolutt ikke at jeg gir opp. Det går jo ikke Jeg jobber aktivt med å beholde humøret, også på skikkelig dårlige dager

Jeg synes det virker som du tenker og fokuserer riktig :-)

[jubalong70]

Jeg synes det virker som du tenker og fokuserer riktig :-)

Takk Det gjør godt å høre, for noen ganger blir jeg litt usikker på tankene mine...

Hodet fungerer ikke helt som det skal hele tiden, og da lurer jeg på om jeg har blitt helt dum. Men så husker jeg på at jo er sykdommen som gjør det slik.

Da er det godt å få tilbakemeldinger fra folk jeg anser som fornuftige

[jubalong70]

Bare surv du, det er helt i orden :-)

Jentungen har gått på litt av hvert i vinter, B12, c-vitamin (kraftige saker), omega3, beetflow(noe rødbeteekstrakt tror jeg), og et par andre. Også slang vi på D3-vitamin. I tillegg tar hun melatonin for å få sove. hun har pillepause nå i sommer, i påvente av ny medisinering i august. Alt dette er via Strømmen Helseklinikk - fra det offentlige har vi ikke fått noe særlig hjelp, de har ikke hatt noen råd eller tiltak å bidra med. Ting har tatt utrolig med tid- jeg fikk f.eks ikke vite at hun hadde veldig lav vitD før jeg spurte direkte på tlf flere uker etter prøvene.

Jeg har gått fra å stole fullt og helt på at vi har et godt offentlig helsevesen til å bli kraftig desillusjonert det siste halvannet året. Det synes jeg er kjempetrist.

Ellers har jeg lært meg mest ved å lese bøker, via ME-foreningen og div. forskningsartikler/foredrag på nett. Er også med i et par grupper på Facebook.

Jeg har forklart jentungen at kroppen hennes er akkurat som litt slitte oppladbare batterier; de må lades oftere og holder på ladingen kortere enn vanlige. Derfor kan hun ikke gjøre så mye som hun har lyst til uten at hele systemet kræsjer - gjerne et par dager etter en aktivitet.

Hovedfokuset vårt de siste månedene har vært å finne ut hvor lite hun egentlig tåler. Så lenge hun har symptomer i hvile har hun gjort for mye og bør redusere.

Det er fryktelig vanskelig, for hun vil så gjerne og kjeder seg så veldig. Og jeg føler meg som den masekjerringa som ber henne ta det med ro hele tiden. Vi lot henne bl.a. være med 17. mai, og på korpstur. Det har straffet seg med forverring av formen i flere uker etterpå. - sjøl sier hun at det var verdt det men at hun ikke visste at det skulle vare så lenge etterpå.

Takk for støtten

Jeg bruker også B12, forholdsvis store doser C-vitamin samt multi, omega3 og kraftige jerntabletter. Skal i gang med D-vitamin også, når jeg bare kommer meg til en helsekostbutikk

Også var det den dietten da... Jeg er skikkelig sløv med mat for tiden, det går mest i det som tar kortest tid å lage. TEnker jeg får gi meg selv litt amnesti i sommer. Det er slitsomt nok at ungene har sommerferie. Når høsten kommer skal jeg kutte sukker og gluten i forholdsvis stor grad. Håper det gir bedring

Jeg skjønner godt at dattera di ønsker å være med på ting, selv om hun må betale i etterkant. Jeg tror også det er viktig å kunne være med på lystbetonte ting, på tross av nedturene etterpå. For meg gjør det livet mer levelig. Det gjør nedturene bedre - for nedturene kommer uansett... Om jeg har noe koselig å tenke på når jeg ligger på sofaen, så er jo det bra Det samme med det å kunne glede seg til ting. Vite at nå hviler jeg slik at jeg skal kunne ha mulighet til å delta på xxx (forhåpentligvis).

*tusler tilbake til sofaen*

[Gjest Me-Syk]

Nei, la oss si at det burde finnes noe som heter ME som sykdom. Dette vil da minne om latskap, men har sannsynligvis helt ulike årsaker!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

''Nei, la oss si at det burde finnes noe som heter ME som sykdom.''

Det FINNES noe som heter ME som sykdom..

[Gjest Me-Syk]

Takk for støtten

Jeg bruker også B12, forholdsvis store doser C-vitamin samt multi, omega3 og kraftige jerntabletter. Skal i gang med D-vitamin også, når jeg bare kommer meg til en helsekostbutikk

Også var det den dietten da... Jeg er skikkelig sløv med mat for tiden, det går mest i det som tar kortest tid å lage. TEnker jeg får gi meg selv litt amnesti i sommer. Det er slitsomt nok at ungene har sommerferie. Når høsten kommer skal jeg kutte sukker og gluten i forholdsvis stor grad. Håper det gir bedring

Jeg skjønner godt at dattera di ønsker å være med på ting, selv om hun må betale i etterkant. Jeg tror også det er viktig å kunne være med på lystbetonte ting, på tross av nedturene etterpå. For meg gjør det livet mer levelig. Det gjør nedturene bedre - for nedturene kommer uansett... Om jeg har noe koselig å tenke på når jeg ligger på sofaen, så er jo det bra Det samme med det å kunne glede seg til ting. Vite at nå hviler jeg slik at jeg skal kunne ha mulighet til å delta på xxx (forhåpentligvis).

*tusler tilbake til sofaen*

Ang diett så er det nok best å ta en matintoleransetest før du begynner...

Anbefaler også Strømmen klinikken. Men det er dyrt....

Har selv ME og har vært i full jobb hele tiden. Ikke lett - men er blitt mye bedre nå. Kan tom trene litt :-D

Men har innsett at jeg nok aldri kommer tilbake på det nivået jeg var før.

[Gjest Me-Syk]

Hvordan fungerer du?

Jeg sliter også med tretthet og mange har nevnt ME diagnosen for meg. Men jeg har avvist det for det eneste jeg hører om ME pasienter er at de ligger hele tiden.

Jeg går på jobb, har noen småblunder på jobb da. Greier å ta det viktigste i huset, men sliter ofte når jeg gjør det. Sover mye på dagen når jeg har anledning til det. Har jeg besøk klarer jeg meg kanskje bra en times tid for så å bli veldig trett, men jeg klarer likevel å ha besøk.

Føler meg derfor for god til å ha ME, men for trett til å være frisk.

Er derfor litt nysgjerrig på om du kan

ha ME, selv om du fungerer.

Tenker det er godt å ha fått diagnosen, men mismodig når du ikke vet hvordan fremtiden blir.

Jeg kan jo skrive om min erfaring. Jeg trente mye og det begynte (etter en periode med infeksjon) med at jeg var ekstra trett og følte meg utmattet. Ved trening ble jeg fort stiv som fullt av melkesyre og musklene ble harde og stive. Jeg fikk masse kramper - mest i de musklene jeg hadde trent men også i andre. Jeg fikk kramper i lårene om jeg jogget feks. Også ved kjøring av bil med clutch (har fått oss automat nå).

Jeg hadde store problemer med bare å komme meg opp en trapp. Måtte sitte på togstasjonen. Etter jobb måtte jeg bare ligge og hele helgene. Mannen måtte ta seg av alt med barn og hjem. Da jeg har en fastlege som absolutt ikke forstår så har jeg aldri bedt om noen sykemelding.

Er blitt mye bedre etter behandling på Strømmen klinikken som GA snakker om. Blir nok aldri helt frisk men jeg fungerer med ungene og i huset (stort sett) og kan tom trene bittelitt.

Immunforsvaret er litt på ville veier ennå noe som viser seg ved et kontinuerlig munnsårutbrudd (herpes) men jeg går på noen medisiner som på sikt forhåpentligvis skal fikse immunforsvaret også. Ellers blir jeg aldri SYK-syk - det har jeg ikke vært siden jeg fikk ME. Det er snart 4 år siden.

[jubalong70]

Jeg kan jo skrive om min erfaring. Jeg trente mye og det begynte (etter en periode med infeksjon) med at jeg var ekstra trett og følte meg utmattet. Ved trening ble jeg fort stiv som fullt av melkesyre og musklene ble harde og stive. Jeg fikk masse kramper - mest i de musklene jeg hadde trent men også i andre. Jeg fikk kramper i lårene om jeg jogget feks. Også ved kjøring av bil med clutch (har fått oss automat nå).

Jeg hadde store problemer med bare å komme meg opp en trapp. Måtte sitte på togstasjonen. Etter jobb måtte jeg bare ligge og hele helgene. Mannen måtte ta seg av alt med barn og hjem. Da jeg har en fastlege som absolutt ikke forstår så har jeg aldri bedt om noen sykemelding.

Er blitt mye bedre etter behandling på Strømmen klinikken som GA snakker om. Blir nok aldri helt frisk men jeg fungerer med ungene og i huset (stort sett) og kan tom trene bittelitt.

Immunforsvaret er litt på ville veier ennå noe som viser seg ved et kontinuerlig munnsårutbrudd (herpes) men jeg går på noen medisiner som på sikt forhåpentligvis skal fikse immunforsvaret også. Ellers blir jeg aldri SYK-syk - det har jeg ikke vært siden jeg fikk ME. Det er snart 4 år siden.

Tusen takk for svar

Det har blitt tatt utførlige blodprøver som ikke viser tegn til intoleranser. Jeg vet dog at jeg fungerer godt på et kosthold med lite karbohydrater. Problemet er at jeg sjelden har overskudd til å lage ordentlig mat. Mange dager er det mer enn nok å bare mekke ei brødskive med leverpostei...Knekkebrød blir for slitsomt å tygge

Jeg har et mål dog, om å ta tak i kostholdet mitt. Har tenkt det må bli til høsten, når ungene er tilbake på skolen - og jeg får litt roligtid. Sommeren skal jeg bruke til å finne enkle måter å kutte karbisene uten at jeg må kokkelere noe særlig, og uten å måtte bruke mye energi på å tenke ut menyer

Jeg tviler på at jeg tar kontakt med Strømmen Klinikken med det første, men jeg skal lagre den i bakhodet - så kanskje jeg husker det om jeg skulle bli desperat nok

Godt å høre at du har kommet deg litt opp. Det høres deilig ut å kunne trene litt. Savner det sterkt! Nå tenker jeg at de dagene jeg klarer å gå på butikken får være trening nok

[Gjest et annet tips]

Tusen takk for svar

Det har blitt tatt utførlige blodprøver som ikke viser tegn til intoleranser. Jeg vet dog at jeg fungerer godt på et kosthold med lite karbohydrater. Problemet er at jeg sjelden har overskudd til å lage ordentlig mat. Mange dager er det mer enn nok å bare mekke ei brødskive med leverpostei...Knekkebrød blir for slitsomt å tygge

Jeg har et mål dog, om å ta tak i kostholdet mitt. Har tenkt det må bli til høsten, når ungene er tilbake på skolen - og jeg får litt roligtid. Sommeren skal jeg bruke til å finne enkle måter å kutte karbisene uten at jeg må kokkelere noe særlig, og uten å måtte bruke mye energi på å tenke ut menyer

Jeg tviler på at jeg tar kontakt med Strømmen Klinikken med det første, men jeg skal lagre den i bakhodet - så kanskje jeg husker det om jeg skulle bli desperat nok

Godt å høre at du har kommet deg litt opp. Det høres deilig ut å kunne trene litt. Savner det sterkt! Nå tenker jeg at de dagene jeg klarer å gå på butikken får være trening nok

...du kan lagre denne klinikken i bakhodet også: NMA-klinikken i Drammen. (http://www.nma-klinikken.no/)

De har lang kompetanse på lekk-tarm-syndromet, som av mange anses som forløper til ME (og mange andre alvorlige tilstander).

[jubalong70]

...du kan lagre denne klinikken i bakhodet også: NMA-klinikken i Drammen. (http://www.nma-klinikken.no/)

De har lang kompetanse på lekk-tarm-syndromet, som av mange anses som forløper til ME (og mange andre alvorlige tilstander).

Tusen takk

[Gjest Me-Syk]

Tusen takk for svar

Det har blitt tatt utførlige blodprøver som ikke viser tegn til intoleranser. Jeg vet dog at jeg fungerer godt på et kosthold med lite karbohydrater. Problemet er at jeg sjelden har overskudd til å lage ordentlig mat. Mange dager er det mer enn nok å bare mekke ei brødskive med leverpostei...Knekkebrød blir for slitsomt å tygge

Jeg har et mål dog, om å ta tak i kostholdet mitt. Har tenkt det må bli til høsten, når ungene er tilbake på skolen - og jeg får litt roligtid. Sommeren skal jeg bruke til å finne enkle måter å kutte karbisene uten at jeg må kokkelere noe særlig, og uten å måtte bruke mye energi på å tenke ut menyer

Jeg tviler på at jeg tar kontakt med Strømmen Klinikken med det første, men jeg skal lagre den i bakhodet - så kanskje jeg husker det om jeg skulle bli desperat nok

Godt å høre at du har kommet deg litt opp. Det høres deilig ut å kunne trene litt. Savner det sterkt! Nå tenker jeg at de dagene jeg klarer å gå på butikken får være trening nok

Men har du tatt en matintoleransetest? Dette er prøver som ikke fastlegen tar.

Jeg tenker - dersom du vil forsøke diett så er det litt dumt å kutte ut gluten og sukker dersom du har mest utslag på egg eller gulrøtter... feks

Uansett ønsker jeg deg lykke til! Du er "heldig" på en måte som har blitt tatt alvorlig og fått diagnosen offisielt slik at du ihvertfall kan få være sykmeldt. Da kommer du deg nok raskere enn det jeg gjorde.

Men anbefaler sterkt behandling da - selv om det er dyrt. Du trenger ikke ta alle testene - ihvertfall ikke med en gang.

[Gjest Me-Syk]

...du kan lagre denne klinikken i bakhodet også: NMA-klinikken i Drammen. (http://www.nma-klinikken.no/)

De har lang kompetanse på lekk-tarm-syndromet, som av mange anses som forløper til ME (og mange andre alvorlige tilstander).

Jeg har også lekk tarm og er i behandling for dette hos en naturterapeut...

Men den linken virker ikke.

[Gjest et annet tips]

Jeg har også lekk tarm og er i behandling for dette hos en naturterapeut...

Men den linken virker ikke.

Ah, det kom visst med en slash for mye i forrige link, ja.

Denne burde virke: http://www.nma-klinikken.no