Trenger råd- NHD?

[Gjest Ferie- langt hjemmefra.]

Jeg er nå på ferie hos moren til min samboer et annet sted i landet. Har bare truffet henne en gang før. Jeg vet at hun drikker mye og hun sitter på puben hver dag etter jobb.

Det blir pinlige stillheter her hver kveld. Vi har ingenting å prate om. Hun stiller meg ingen spørsmål om meg og mitt. Min samboer er veldig lojal mot sin mor og jeg er redd for å si noe jeg ikke skal si.

Nå er han sengeliggende, slik han er i perioder. Det er umulig å komme inn på han. Jeg prøver å spørre han om hvordan han har det og noe han tenker på, men han svarer at det sikkert går over i morgen. Han er generelt veldig lukka. Det er umulig å ha en samtale med han. Jeg merker det enda bedre nå når vi er på ferie sammen. Kan sies at jeg også er veldig var, og blir veldig lei meg av å se ham sånn. Jeg får en stor klump i magen... men det hjelper jo ikke han. Jeg plages også av angst og nedstemthet i perioder, men prøver å være sterk for han.

Skal jeg bare la ham ligge i fred? Jeg prøver å skape en god stemning, men ingenting hjelper. Føler at det er min skyld. Problemet mitt er at jeg lett får skyldfølelse og blir veldig svak selv. I morgen skal vi besøke hans familie og jeg orker ikke å bare sitte der uten å si noe og ikke ha noen kommunikasjon med han jeg bor sammen med. Jeg blir veldig sliten og "Kaotisk" i hodet mitt selv.

Har du noen tips for meg/han hva jeg skal gjøre? Jeg føler at det ligger mye imellom moren hans og han som ikke sankkes om. Jeg blir helt lukkket selv også av dette. Vil jo gjerne ha en fin ferie og oppleve litt, men han er uinteressert i alt. Svarer ingenting når jeg prøver å få igang en samtale..

Please, hjelp meg.

[Apeldoorn]

Det er ikke lurt å mase på deprimerte. La han i fred. Leste at mange, i alle fall før i tiden, forstod depresjon som en veldig "agressiv" lidelse, fordi man ville manipulere omgivelsene. Trekker frem dette fordi det kanskje er slik det virker, å mase og dulle med deprimerte.

Resten av spørsmålet høres ganske håpløst ut. Hvorfor dro dere dit i utgangspunktet, til ei mor som en dranker, når dere begge sliter og ikke hadde noen som helst planer for ferien (høres det ut som)?

[Gjest Ferie- langt hjemmefra.]

Det er ikke lurt å mase på deprimerte. La han i fred. Leste at mange, i alle fall før i tiden, forstod depresjon som en veldig "agressiv" lidelse, fordi man ville manipulere omgivelsene. Trekker frem dette fordi det kanskje er slik det virker, å mase og dulle med deprimerte.

Resten av spørsmålet høres ganske håpløst ut. Hvorfor dro dere dit i utgangspunktet, til ei mor som en dranker, når dere begge sliter og ikke hadde noen som helst planer for ferien (høres det ut som)?

Det var en anledning med en feiring av venner av han, så vi bodde på hotell de første dagene. Det virker ikke som om han bryr seg om hvordan hun er. Det er kanskje jeg som er veldig var for det. Jeg synes det er litt trist å se på det, og at hun ikke gjør noe for å bli kjent med meg. Jeg er nok ikke flink nok til å komme med initiativ selv, spesielt når han er så sliten og ligger.

Spørsmålet er om jeg bare får prøve å være meg selv og bare la han være i fred. Prøve å ikke la meg påvirke og bli nestemt selv.

[Gjest luftslott]

Du er på ferie. At hun ikke gidder å engasjere seg og at han er sengeliggende trenger da ikke bety at du må sitte deg og visne? Spør henne hva som er fint å se/gjøre i byen. Spør ham 1 gang om han trenger noe fra deg. Han kommer helt sikkert til å svare nei. Dermed er du fri til å dra ut på opplevelsesferd:-)

Dra ut, sett deg på kafe med noe godt å spise, oppsøk havna/sentrum/gågata osv, finn et museum, se etter spesielle bygninger, og kos deg med å ha ferie på et nytt og spennende sted:-)

[frosken]

''Har du noen tips for meg/han hva jeg skal gjøre? Jeg føler at det ligger mye imellom moren hans og han som ikke sankkes om''

Om så er tilfellet, så er det en sak mellom henne og ham. Det er ikke din oppgave å intervenere i deres relasjon.

Forhold deg til samboeren din og sett noen rimelige krav til ham. Du sier ikke hvorfor han er sengeliggende? Hvis han er frisk nok til å være oppe, så bør han innse at når dere er på besøk hos hans familie så må han være med å skape kontakt.

[Gjest cooh]

Det var en anledning med en feiring av venner av han, så vi bodde på hotell de første dagene. Det virker ikke som om han bryr seg om hvordan hun er. Det er kanskje jeg som er veldig var for det. Jeg synes det er litt trist å se på det, og at hun ikke gjør noe for å bli kjent med meg. Jeg er nok ikke flink nok til å komme med initiativ selv, spesielt når han er så sliten og ligger.

Spørsmålet er om jeg bare får prøve å være meg selv og bare la han være i fred. Prøve å ikke la meg påvirke og bli nestemt selv.

Har du skrevet en del innlegg her inne tidligere om at dere begge sliter? Synes jeg husker noen som skrev om noe sånn nemlig, og så tenker jeg at: Er det verdt det? Er det ikke bedre å bli sterk og ha et bra liv? Hvis det er sånn at han ikke gjør noe som helst for å ta tak i depresjonen sin, så er det ikke bra for deg å være sammen med han. Man må være like glad i seg selv som i den man elsker.

[Gjest Psyk av alt]

Jeg sier ikke at du skal gjøre det, men personlig hadde jeg reist hjem.

Jeg hadde ikke villet satse egen helse på slikt.

[Gjest bjørkhild]

Jeg ville vurdert hele dette forholdet var jeg deg. Høres ikke særlig interessant ut. De fleste mennesker kan jo prøve å være litt hyggelig selv om de har sine problemer. Det virker ikke som verken din samboer, eller hans mor strekker seg veldig langt for å være greie mot deg. Prøv å finne på noe for deg selv alene som kan gi deg noe. Det er ikke din skyld og ditt ansvar at de er slik.

[Gondor]

Jeg hadde tatt første fly hjem.

[Gjest Nickløsheletida]

En svigermor som sitter på puben hver kveld og en samboer som ligger på sofaen.

Hvorfor i all verden vil du rote deg inn i dette når fremtidsutsiktene ser så dystre ut?

Jeg hadde reist hjem og vinket farvel til hele forholdet.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg støtter de andre svarene her. Voksne folk må ta ansvar for seg selv.

Tiltaket kan være mildt eller mer radikalt:

1. Kafe, strand, museum, konsert alene.

eller

2. Dra hjem.

eller

3. Dra hjem og dropp hele forholdet.

[Apeldoorn]

Har du skrevet en del innlegg her inne tidligere om at dere begge sliter? Synes jeg husker noen som skrev om noe sånn nemlig, og så tenker jeg at: Er det verdt det? Er det ikke bedre å bli sterk og ha et bra liv? Hvis det er sånn at han ikke gjør noe som helst for å ta tak i depresjonen sin, så er det ikke bra for deg å være sammen med han. Man må være like glad i seg selv som i den man elsker.

Vel, det går opp og ned for alle. Kan vel hende han ellers tar tak i det?