Krenkende og uriktige opplysninger i epikrise

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dreier det seg om faktafeil eller vurderingsfeil?

Hvis det er faktafeil, er det meget enkelt å få rettet opp.

Hvis det er det du mener er vurderingsfeil, har du rett til at din mening og vurdering tas inn i journalen. En journalfører altså at en er uenig.

[XbellaX]

Det er noe spesielt med psykiatri, i forhold til somatikk også tannhelsa...

Psykiatri: pasienter kan meget enkelt bli sett på som manipulerende og kranglete

Somatikk: funker vel ofte greit?

Tannhelse: mye svindel

Spiller det noen rolle å bli sett på som kranglete dersom man har en ærlig sak?

Kranglefanter finner man forøvrig like ofte innen somatikk som psykiatri.

[frosken]

For henne har det nok ingen nytte men for de som kommer etter kan det ha stor betydning.

''For henne har det nok ingen nytte men for de som kommer etter kan det ha stor betydning.

''

Det er riktig. Men det er stor forskjell på å ha rett og å få rett, og det å ikke få medhold i en sak man selv mener utfallet burde bli opplagt i, kan være belastende.

Senest i går rapporterte jeg en sak til fylkeslegen på vegne av en som for tiden ikke er i stand til å ta en slik telefon selv. Det var skuffende å se hvordan fylkeslegen etter en kort samtale med tjenesteyter valgte å forholde seg til dennes versjon og ikke den som motparten forsøkte å få hjelp i forhold til. Fylkeslegen ble informert om forhold av overgrepsaktig karakter, men valgte å ignorere henvendelsen. Jeg mener ikke med dette at man ikke skal ta opp ting, bare at man skal være klar over at systemet er tungrodd og ikke nødvendigvis kommer til å føles rettferdig.

[Apeldoorn]

Spiller det noen rolle å bli sett på som kranglete dersom man har en ærlig sak?

Kranglefanter finner man forøvrig like ofte innen somatikk som psykiatri.

Neida. Det jeg sier er at det er så lett å bortklare psykiatrieks pasienter med diagnose og sykdom.

[XbellaX]

''For henne har det nok ingen nytte men for de som kommer etter kan det ha stor betydning.

''

Det er riktig. Men det er stor forskjell på å ha rett og å få rett, og det å ikke få medhold i en sak man selv mener utfallet burde bli opplagt i, kan være belastende.

Senest i går rapporterte jeg en sak til fylkeslegen på vegne av en som for tiden ikke er i stand til å ta en slik telefon selv. Det var skuffende å se hvordan fylkeslegen etter en kort samtale med tjenesteyter valgte å forholde seg til dennes versjon og ikke den som motparten forsøkte å få hjelp i forhold til. Fylkeslegen ble informert om forhold av overgrepsaktig karakter, men valgte å ignorere henvendelsen. Jeg mener ikke med dette at man ikke skal ta opp ting, bare at man skal være klar over at systemet er tungrodd og ikke nødvendigvis kommer til å føles rettferdig.

''Jeg mener ikke med dette at man ikke skal ta opp ting, bare at man skal være klar over at systemet er tungrodd og ikke nødvendigvis kommer til å føles rettferdig.'' Amen.

''Senest i går rapporterte jeg en sak til fylkeslegen på vegne av en som for tiden ikke er i stand til å ta en slik telefon selv. Det var skuffende å se hvordan fylkeslegen etter en kort samtale med tjenesteyter valgte å forholde seg til dennes versjon og ikke den som motparten forsøkte å få hjelp i forhold til. Fylkeslegen ble informert om forhold av overgrepsaktig karakter, men valgte å ignorere henvendelsen. '' Helt tragisk. Kontaktet pasient- brukerombudet? De kan gi endel mer tyngde i slike saker.

[Bella Dotte]

Dreier det seg om faktafeil eller vurderingsfeil?

Hvis det er faktafeil, er det meget enkelt å få rettet opp.

Hvis det er det du mener er vurderingsfeil, har du rett til at din mening og vurdering tas inn i journalen. En journalfører altså at en er uenig.

Det er dels faktafeil og dels "vurdering-av-fakta-feil":

Han har skrevet at min far døde tretti år før han døde, og når jeg samtidig sier at jeg mente at han hadde Asperger, blir det litt rart; hvordan kunne jeg ha registrert og husket det når jeg på det angitte tidspunktet var et lite barn?

"Egen bolig" betyr ikke nødvendigvis "bolig man eier selv", det kan bety leid bolig også, ikke sant?

Han skriver at jeg ble diagnostisert med to avskyelige lidelser, en psykisk og en somatisk. Jeg sa bare at en psykolog hadde skrevet i min journal at hun mente jeg hadde dette. Jeg fikk aldri noen "offisiell" diagnose på disse.

Han skriver at jeg *forteller* at jeg i 2008 ble utredet av en nevropsykolog som *skal ha* stillet diagnosen Aspergers syndrom. Tror han ikke på meg, kan han ikke sjekke journalen min, det står der.

Han skriver at jeg er "opptatt av spesielle etternavn" - dette faller ut av konteksten "slektsforskning som interesse" og ser bare rart ut, jeg er ikke opptatt av spesielle etternavn, jeg har bare "radaren" stilt inn etter dette, men det kan jeg jo ikke si, da vil han for alvor tro at jeg er grensepsykotisk.

"Hun forteller at hun for tiden er veldig opptatt av saken mot terroristen Breivik. Snakker engasjert om det, om hans holdninger, om han er schizofren osv." Dette ser ikke bra ut i en psykiatrisk journal, gjør det vel? Er det nødvendig å ha med, jeg spurte ham om han mente AS eller schizo, og hvordan disse ytret seg forskjellig.

[Apeldoorn]

Det er dels faktafeil og dels "vurdering-av-fakta-feil":

Han har skrevet at min far døde tretti år før han døde, og når jeg samtidig sier at jeg mente at han hadde Asperger, blir det litt rart; hvordan kunne jeg ha registrert og husket det når jeg på det angitte tidspunktet var et lite barn?

"Egen bolig" betyr ikke nødvendigvis "bolig man eier selv", det kan bety leid bolig også, ikke sant?

Han skriver at jeg ble diagnostisert med to avskyelige lidelser, en psykisk og en somatisk. Jeg sa bare at en psykolog hadde skrevet i min journal at hun mente jeg hadde dette. Jeg fikk aldri noen "offisiell" diagnose på disse.

Han skriver at jeg *forteller* at jeg i 2008 ble utredet av en nevropsykolog som *skal ha* stillet diagnosen Aspergers syndrom. Tror han ikke på meg, kan han ikke sjekke journalen min, det står der.

Han skriver at jeg er "opptatt av spesielle etternavn" - dette faller ut av konteksten "slektsforskning som interesse" og ser bare rart ut, jeg er ikke opptatt av spesielle etternavn, jeg har bare "radaren" stilt inn etter dette, men det kan jeg jo ikke si, da vil han for alvor tro at jeg er grensepsykotisk.

"Hun forteller at hun for tiden er veldig opptatt av saken mot terroristen Breivik. Snakker engasjert om det, om hans holdninger, om han er schizofren osv." Dette ser ikke bra ut i en psykiatrisk journal, gjør det vel? Er det nødvendig å ha med, jeg spurte ham om han mente AS eller schizo, og hvordan disse ytret seg forskjellig.

''Han skriver at jeg ble diagnostisert med to avskyelige lidelser''

Er det frekt å spørre hvilke? ;-)

Ville f.eks. syntes det var avskyelig å ha en diagnose på at jeg var en sadist da, men... ellers er vel de aller fleste andre diagnosene "harmløse"?

[frosken]

Det er dels faktafeil og dels "vurdering-av-fakta-feil":

Han har skrevet at min far døde tretti år før han døde, og når jeg samtidig sier at jeg mente at han hadde Asperger, blir det litt rart; hvordan kunne jeg ha registrert og husket det når jeg på det angitte tidspunktet var et lite barn?

"Egen bolig" betyr ikke nødvendigvis "bolig man eier selv", det kan bety leid bolig også, ikke sant?

Han skriver at jeg ble diagnostisert med to avskyelige lidelser, en psykisk og en somatisk. Jeg sa bare at en psykolog hadde skrevet i min journal at hun mente jeg hadde dette. Jeg fikk aldri noen "offisiell" diagnose på disse.

Han skriver at jeg *forteller* at jeg i 2008 ble utredet av en nevropsykolog som *skal ha* stillet diagnosen Aspergers syndrom. Tror han ikke på meg, kan han ikke sjekke journalen min, det står der.

Han skriver at jeg er "opptatt av spesielle etternavn" - dette faller ut av konteksten "slektsforskning som interesse" og ser bare rart ut, jeg er ikke opptatt av spesielle etternavn, jeg har bare "radaren" stilt inn etter dette, men det kan jeg jo ikke si, da vil han for alvor tro at jeg er grensepsykotisk.

"Hun forteller at hun for tiden er veldig opptatt av saken mot terroristen Breivik. Snakker engasjert om det, om hans holdninger, om han er schizofren osv." Dette ser ikke bra ut i en psykiatrisk journal, gjør det vel? Er det nødvendig å ha med, jeg spurte ham om han mente AS eller schizo, og hvordan disse ytret seg forskjellig.

Angivelsen av tidspunktet for din fars dødsfall er en faktafeil som det kan være lett å få korrigert, resten av det du forteller at står der skjønner jeg ikke helt at du reagerer så veldig på?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Angivelsen av tidspunktet for din fars dødsfall er en faktafeil som det kan være lett å få korrigert, resten av det du forteller at står der skjønner jeg ikke helt at du reagerer så veldig på?

Her må jeg si meg helt enig med frosken.

Også litt å tenke på for alle som har svart i denne tråden før disse opplysningene kom.

[Bella Dotte]

Her må jeg si meg helt enig med frosken.

Også litt å tenke på for alle som har svart i denne tråden før disse opplysningene kom.

Ja, det er litt å tenke på for den som skriver disse notatene også, synes jeg! Når det gjelder en selv, er en veldig sårbar. Ærlig talt, jeg blir jo fremstilt som at jeg ikke er helt god. Hvorfor skulle man bagatellisere dette?

Hva er hensikten med å legge inn gale opplysninger i pasientjournalen? Hvordan kan det hjelpe pasienten? Vil det ikke tvertimot få pasienten til å føle seg ubetydelig, misforstått og uvel? Med andre ord, bidra til uhelse?

Kan jeg få svar på "egen bolig"? Det høres ut som jeg ikke har bodd for meg selv før inntil nylig. Det synes jeg er krenkende. Hvordan kan jeg ikke oppfatte en slik hentydning krenkende når jeg har levd selvstendig i mange mange år?

De to diagnosene som det her står at jeg har, og som forfølger meg i min journal fra Rikshospitalet siden 1982, er akromegali og manisk-depressiv lidelse. Den første er det merkelig å nevne i det hele tatt, den andre er merkelig å nevne om en tolvåring. Jeg nevnte dette til psykiateren som eksempel på krenkende formuleringer i journaler, og så fortsetter han å krenke meg ved å skrive at jeg fikk disse diagnosene...!

Det som egentlig er det mest idiotiske i denne saken, er at jeg ikke tenkte over at den som skriver, vil bruke tid på dette uansett, og om jeg er der eller ikke vil ikke ha noe å si for dem! Jeg tenkte feil og ville gå for å ikke bruke mer av hans tid! Dette må jeg huske på. For dette er ikke noe "refleksjonsnotat" - slik som min psykolog skriver, bare en nedskriving av det som burde vært fakta.

[Bella Dotte]

Ja, det er litt å tenke på for den som skriver disse notatene også, synes jeg! Når det gjelder en selv, er en veldig sårbar. Ærlig talt, jeg blir jo fremstilt som at jeg ikke er helt god. Hvorfor skulle man bagatellisere dette?

Hva er hensikten med å legge inn gale opplysninger i pasientjournalen? Hvordan kan det hjelpe pasienten? Vil det ikke tvertimot få pasienten til å føle seg ubetydelig, misforstått og uvel? Med andre ord, bidra til uhelse?

Kan jeg få svar på "egen bolig"? Det høres ut som jeg ikke har bodd for meg selv før inntil nylig. Det synes jeg er krenkende. Hvordan kan jeg ikke oppfatte en slik hentydning krenkende når jeg har levd selvstendig i mange mange år?

De to diagnosene som det her står at jeg har, og som forfølger meg i min journal fra Rikshospitalet siden 1982, er akromegali og manisk-depressiv lidelse. Den første er det merkelig å nevne i det hele tatt, den andre er merkelig å nevne om en tolvåring. Jeg nevnte dette til psykiateren som eksempel på krenkende formuleringer i journaler, og så fortsetter han å krenke meg ved å skrive at jeg fikk disse diagnosene...!

Det som egentlig er det mest idiotiske i denne saken, er at jeg ikke tenkte over at den som skriver, vil bruke tid på dette uansett, og om jeg er der eller ikke vil ikke ha noe å si for dem! Jeg tenkte feil og ville gå for å ikke bruke mer av hans tid! Dette må jeg huske på. For dette er ikke noe "refleksjonsnotat" - slik som min psykolog skriver, bare en nedskriving av det som burde vært fakta.

Klarte jeg å "drepe" denne diskusjonen?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Klarte jeg å "drepe" denne diskusjonen?

Ja, du greide nok det når de faktiske forhold kom frem.

[Madelenemie]

Hei!

Jeg har aldri bedt om utskrift av journalnotater av min psykiater eller den der på legevakten som sa han måtte sende informasjon til min psykiater om at jeg var der/egentlig spurte han om det var greit, men samtidig sa han det var best, jeg tror egentlig det noen ganger det er bedre å ikke få journalnotater og bruke tid på å irritere seg over dem.

Feks var det ubehagelige ting som stod i den boken av en barnejournal jeg fikk tilsendt for noen år siden fordi jeg plutselig kom på at jeg hadde vært både her og der før jeg ble 12 år.

Selv det som er ubehagelig er kanskje sant, på BUP har de opplevd meg sånn... det må jeg leve med.

Noe annet er løgnen til den perverse grisen på Larkollen, den irriterer meg. Det er forskjell på fantasier og løgn og tolkningsfeil.

Jeg mener det at man misforstår, ikke med onde hensikter lyver.

Denne mannen løy på meg, fordi jeg ikke lot han beføle meg tror jeg.

Det med hvordan du leser "pasienten sier at fikk asperger syndrom osv...." er ikke noe jeg reagerer på, det er jo akkurat sånn, du sa, jeg oppfatter ikke dette som noe annet, for du sa jo.

Da jeg sa at jeg fikk diagnosen infantil psykose på Nic waal da jeg var 7, så regner jeg med at min psykiater som da hørte på dette skrev det, at hun konkret bare gjengir at "jeg sa".

Jeg vet ikke, men hvis jeg selv var behandler ville jeg skrevet, "pasienten sier" ikke noe annet.

Når det gjelder det med din far så er jo dette en konkret feil, jeg er sikker på at de retter opp, men jeg syns du overtolker hvis du mener han mener du er nærmest psykotisk og loglady m.m. selv om jeg fortsatt ikke begriper hva en loglady er, jeg tipper en som fører log? men var det det han mente? kanksje han mener du gransker dine journalnotater, men det gjør du jo. Jeg tror kanskje man ofte gjør best i å la være.

Jeg er ganske sikker på at i årenes løp har min psykiater skrevet ting jeg er uenig med i min journal, men akkurat det gjør ikke noe så lenge helheten blir riktig, og det tror jeg den blir.

Dessuten hvem skal en gang lese vår journal?

Men som du foreslo skrive journalen med legen det er kanskje det beste, hvis det ikke tar for mye tid da. Jeg vet ikke.

Jeg tror jeg foretrekker å ha en 60 min samtale fremfor å bruke 15 min av denne på å skrive notat, så viktig tror jeg ikke det er.

Men kanskje i tilfeller der man er inne for mer alvorlige ting, jeg tenker psykoseproblematikk og selvskading, da kan nok mye bli feil.

[frosken]

Ja, det er litt å tenke på for den som skriver disse notatene også, synes jeg! Når det gjelder en selv, er en veldig sårbar. Ærlig talt, jeg blir jo fremstilt som at jeg ikke er helt god. Hvorfor skulle man bagatellisere dette?

Hva er hensikten med å legge inn gale opplysninger i pasientjournalen? Hvordan kan det hjelpe pasienten? Vil det ikke tvertimot få pasienten til å føle seg ubetydelig, misforstått og uvel? Med andre ord, bidra til uhelse?

Kan jeg få svar på "egen bolig"? Det høres ut som jeg ikke har bodd for meg selv før inntil nylig. Det synes jeg er krenkende. Hvordan kan jeg ikke oppfatte en slik hentydning krenkende når jeg har levd selvstendig i mange mange år?

De to diagnosene som det her står at jeg har, og som forfølger meg i min journal fra Rikshospitalet siden 1982, er akromegali og manisk-depressiv lidelse. Den første er det merkelig å nevne i det hele tatt, den andre er merkelig å nevne om en tolvåring. Jeg nevnte dette til psykiateren som eksempel på krenkende formuleringer i journaler, og så fortsetter han å krenke meg ved å skrive at jeg fikk disse diagnosene...!

Det som egentlig er det mest idiotiske i denne saken, er at jeg ikke tenkte over at den som skriver, vil bruke tid på dette uansett, og om jeg er der eller ikke vil ikke ha noe å si for dem! Jeg tenkte feil og ville gå for å ikke bruke mer av hans tid! Dette må jeg huske på. For dette er ikke noe "refleksjonsnotat" - slik som min psykolog skriver, bare en nedskriving av det som burde vært fakta.

Jeg har forsøkt å forstå hva det er du opplever som så krenkende, men klarer fortsatt ikke helt å se det. At det finnes enkelte faktafeil eller unøyaktigheter er da ikke krenkende? Ingen av de eksemplene du nevner oppfatter jeg heller ikek krenkende.

''Kan jeg få svar på "egen bolig"? Det høres ut som jeg ikke har bodd for meg selv før inntil nylig. Det synes jeg er krenkende. Hvordan kan jeg ikke oppfatte en slik hentydning krenkende når jeg har levd selvstendig i mange mange år?''

Jeg tror ikke det finnes en entydig tolkning av "egen bolig". I dagligspråket tror jeg mange vil oppfatte det som selveid bolig, men i flere juridiske sammenhenger vil egen bolig også inkludere leid bolig.

''De to diagnosene som det her står at jeg har, og som forfølger meg i min journal fra Rikshospitalet siden 1982, er akromegali og manisk-depressiv lidelse. Den første er det merkelig å nevne i det hele tatt, den andre er merkelig å nevne om en tolvåring. Jeg nevnte dette til psykiateren som eksempel på krenkende formuleringer i journaler, og så fortsetter han å krenke meg ved å skrive at jeg fikk disse diagnosene...!''

Hva er krenkende med disse diagnosene? Eller hva er krenkende med at psykiateren gjengir opplysningene fra deg om at en psykolog nevnte disse som aktuelle i en journal da du var tolv år (hvis jeg har forstått deg riktig)?

Jeg får tanker om at du har svært lav toleranse for små feil/unøyaktigheter.

[Bella Dotte]

Jeg har forsøkt å forstå hva det er du opplever som så krenkende, men klarer fortsatt ikke helt å se det. At det finnes enkelte faktafeil eller unøyaktigheter er da ikke krenkende? Ingen av de eksemplene du nevner oppfatter jeg heller ikek krenkende.

''Kan jeg få svar på "egen bolig"? Det høres ut som jeg ikke har bodd for meg selv før inntil nylig. Det synes jeg er krenkende. Hvordan kan jeg ikke oppfatte en slik hentydning krenkende når jeg har levd selvstendig i mange mange år?''

Jeg tror ikke det finnes en entydig tolkning av "egen bolig". I dagligspråket tror jeg mange vil oppfatte det som selveid bolig, men i flere juridiske sammenhenger vil egen bolig også inkludere leid bolig.

''De to diagnosene som det her står at jeg har, og som forfølger meg i min journal fra Rikshospitalet siden 1982, er akromegali og manisk-depressiv lidelse. Den første er det merkelig å nevne i det hele tatt, den andre er merkelig å nevne om en tolvåring. Jeg nevnte dette til psykiateren som eksempel på krenkende formuleringer i journaler, og så fortsetter han å krenke meg ved å skrive at jeg fikk disse diagnosene...!''

Hva er krenkende med disse diagnosene? Eller hva er krenkende med at psykiateren gjengir opplysningene fra deg om at en psykolog nevnte disse som aktuelle i en journal da du var tolv år (hvis jeg har forstått deg riktig)?

Jeg får tanker om at du har svært lav toleranse for små feil/unøyaktigheter.

Dette har ingen hensikt. Jeg skal ta det opp med min fastlege og den aktuelle psykiateren hhv mandag og tirsdag. Om dere legfolk ikke kjenner til disse diagnosene, så burde psykiateren her inne gjøre det.

[frosken]

Dette har ingen hensikt. Jeg skal ta det opp med min fastlege og den aktuelle psykiateren hhv mandag og tirsdag. Om dere legfolk ikke kjenner til disse diagnosene, så burde psykiateren her inne gjøre det.

''Om dere legfolk ikke kjenner til disse diagnosene, så burde psykiateren her inne gjøre det.''

Hva får deg til å tro at vi ikke kjenner til diagnosene? Poenget er at det er vanskelig å se hvorfor du føler deg så krenket av at det står i et journalnotat at en psykolog nevnte disse diagnosene da du var tolv år gammel. Du har da ikke skrevet at du har fått disse diagnosene nå av den psykiateren du var til i forrige uke? En opplysning om at en fagperson tenkte i de retningene da du var tolv år - og tok feil - sier jo vel så mye om psykologen som om deg.

[Bella Dotte]

Hei!

Jeg har aldri bedt om utskrift av journalnotater av min psykiater eller den der på legevakten som sa han måtte sende informasjon til min psykiater om at jeg var der/egentlig spurte han om det var greit, men samtidig sa han det var best, jeg tror egentlig det noen ganger det er bedre å ikke få journalnotater og bruke tid på å irritere seg over dem.

Feks var det ubehagelige ting som stod i den boken av en barnejournal jeg fikk tilsendt for noen år siden fordi jeg plutselig kom på at jeg hadde vært både her og der før jeg ble 12 år.

Selv det som er ubehagelig er kanskje sant, på BUP har de opplevd meg sånn... det må jeg leve med.

Noe annet er løgnen til den perverse grisen på Larkollen, den irriterer meg. Det er forskjell på fantasier og løgn og tolkningsfeil.

Jeg mener det at man misforstår, ikke med onde hensikter lyver.

Denne mannen løy på meg, fordi jeg ikke lot han beføle meg tror jeg.

Det med hvordan du leser "pasienten sier at fikk asperger syndrom osv...." er ikke noe jeg reagerer på, det er jo akkurat sånn, du sa, jeg oppfatter ikke dette som noe annet, for du sa jo.

Da jeg sa at jeg fikk diagnosen infantil psykose på Nic waal da jeg var 7, så regner jeg med at min psykiater som da hørte på dette skrev det, at hun konkret bare gjengir at "jeg sa".

Jeg vet ikke, men hvis jeg selv var behandler ville jeg skrevet, "pasienten sier" ikke noe annet.

Når det gjelder det med din far så er jo dette en konkret feil, jeg er sikker på at de retter opp, men jeg syns du overtolker hvis du mener han mener du er nærmest psykotisk og loglady m.m. selv om jeg fortsatt ikke begriper hva en loglady er, jeg tipper en som fører log? men var det det han mente? kanksje han mener du gransker dine journalnotater, men det gjør du jo. Jeg tror kanskje man ofte gjør best i å la være.

Jeg er ganske sikker på at i årenes løp har min psykiater skrevet ting jeg er uenig med i min journal, men akkurat det gjør ikke noe så lenge helheten blir riktig, og det tror jeg den blir.

Dessuten hvem skal en gang lese vår journal?

Men som du foreslo skrive journalen med legen det er kanskje det beste, hvis det ikke tar for mye tid da. Jeg vet ikke.

Jeg tror jeg foretrekker å ha en 60 min samtale fremfor å bruke 15 min av denne på å skrive notat, så viktig tror jeg ikke det er.

Men kanskje i tilfeller der man er inne for mer alvorlige ting, jeg tenker psykoseproblematikk og selvskading, da kan nok mye bli feil.

''Men som du foreslo skrive journalen med legen det er kanskje det beste, hvis det ikke tar for mye tid da. Jeg vet ikke. Jeg tror jeg foretrekker å ha en 60 min samtale fremfor å bruke 15 min av denne på å skrive notat, så viktig tror jeg ikke det er.''

Det er akkurat her det glapp for både deg og meg. Tiden til å skrive er tid legen bruker etter at pasienten har gått. Det er ikke tid som vil tas av pasientens tid med legen. Det er et poeng at pasienten går, hvis pasienten har dårlig tid, men legen skal gjøre denne jobben etterpå i alle fall.

[Bella Dotte]

''Om dere legfolk ikke kjenner til disse diagnosene, så burde psykiateren her inne gjøre det.''

Hva får deg til å tro at vi ikke kjenner til diagnosene? Poenget er at det er vanskelig å se hvorfor du føler deg så krenket av at det står i et journalnotat at en psykolog nevnte disse diagnosene da du var tolv år gammel. Du har da ikke skrevet at du har fått disse diagnosene nå av den psykiateren du var til i forrige uke? En opplysning om at en fagperson tenkte i de retningene da du var tolv år - og tok feil - sier jo vel så mye om psykologen som om deg.

Psykiateren skrev nå på tirsdag at jeg hadde fått disse diagnosene. Det stemmer ikke. Men de er antagelser som står i min journal, skrevet av en psykolog som ikke tok meg og min familie på alvor. Det er ikke moro å lese hennes "diskusjon" med seg selv der hun skriver at manisk-depressiv er sannsynlig fordi jeg er vanskelig (husker ikke ordrett) og at akromegali passer fordi jeg har grove ansiktstrekk (husker ordrett).

Dette plager meg sterkt, jeg har ikke så god selvtillit, og dette utgjør ganske mange prosent av grunnlaget for at jeg forakter meg selv og skammer meg over mitt utseende.

Å få dette videreført er verken nødvendig eller respektfullt, ihvertfall ikke når det står at jeg har fått disse diagnosene.

[frosken]

Psykiateren skrev nå på tirsdag at jeg hadde fått disse diagnosene. Det stemmer ikke. Men de er antagelser som står i min journal, skrevet av en psykolog som ikke tok meg og min familie på alvor. Det er ikke moro å lese hennes "diskusjon" med seg selv der hun skriver at manisk-depressiv er sannsynlig fordi jeg er vanskelig (husker ikke ordrett) og at akromegali passer fordi jeg har grove ansiktstrekk (husker ordrett).

Dette plager meg sterkt, jeg har ikke så god selvtillit, og dette utgjør ganske mange prosent av grunnlaget for at jeg forakter meg selv og skammer meg over mitt utseende.

Å få dette videreført er verken nødvendig eller respektfullt, ihvertfall ikke når det står at jeg har fått disse diagnosene.

Jeg skjønner at du har vært plaget med at psykologen nevnte dette i 1982, men jeg skjønner ikke at det er krenkende at psykiateren gjengir det du forteller med en ørliten nyanseforskjell.

Men siden du skal treffe den samme psykiateren kommende uke - om jeg forsto deg rett - så er det jo helt greit at du tar opp din reaksjon. Han vil sikkert endre de konkrete faktafeilene som det med når faren din døde.

[Bella Dotte]

Jeg skjønner at du har vært plaget med at psykologen nevnte dette i 1982, men jeg skjønner ikke at det er krenkende at psykiateren gjengir det du forteller med en ørliten nyanseforskjell.

Men siden du skal treffe den samme psykiateren kommende uke - om jeg forsto deg rett - så er det jo helt greit at du tar opp din reaksjon. Han vil sikkert endre de konkrete faktafeilene som det med når faren din døde.

Jeg skal ikke treffe psykiateren neste uke, jeg tenkte å levere et brev. Men jeg tror jeg skal gjøre noe annet, siden katten allerede er ute av sekken - min psykolog (dette er samme avdeling) vil sikkert ha lest denne innførselen innen timen med ham tirsdag - og jeg skal benytte anledningen til å gå litt dypere inn i dette som er så vondt for meg. Jeg har hintet til ham tidligere om at jeg har en opplevelse av at jeg skremmer fremmede med mitt utseende og at han nok finner meg frastøtende og ekkel osv, men jeg har ikke gått nærmere inn på dette, jeg har bare feid det bort når han har bedt meg utdype. Dette er grusomt ubehagelig, men jeg er nødt, og jeg må gjøre det nå.