Krenkende og uriktige opplysninger i epikrise

[frosken]

Jeg skal ikke treffe psykiateren neste uke, jeg tenkte å levere et brev. Men jeg tror jeg skal gjøre noe annet, siden katten allerede er ute av sekken - min psykolog (dette er samme avdeling) vil sikkert ha lest denne innførselen innen timen med ham tirsdag - og jeg skal benytte anledningen til å gå litt dypere inn i dette som er så vondt for meg. Jeg har hintet til ham tidligere om at jeg har en opplevelse av at jeg skremmer fremmede med mitt utseende og at han nok finner meg frastøtende og ekkel osv, men jeg har ikke gått nærmere inn på dette, jeg har bare feid det bort når han har bedt meg utdype. Dette er grusomt ubehagelig, men jeg er nødt, og jeg må gjøre det nå.

Det vil være flott om du klarer å bruke denne opplevelsen så konstruktivt :-)

[Madelenemie]

''Men som du foreslo skrive journalen med legen det er kanskje det beste, hvis det ikke tar for mye tid da. Jeg vet ikke. Jeg tror jeg foretrekker å ha en 60 min samtale fremfor å bruke 15 min av denne på å skrive notat, så viktig tror jeg ikke det er.''

Det er akkurat her det glapp for både deg og meg. Tiden til å skrive er tid legen bruker etter at pasienten har gått. Det er ikke tid som vil tas av pasientens tid med legen. Det er et poeng at pasienten går, hvis pasienten har dårlig tid, men legen skal gjøre denne jobben etterpå i alle fall.

Hei!

Å det viste jeg ikke.

Jeg har likevel en følelse av at min psykiater ikke skriver/bruker minimalt med tid på dette. Kanskje det beste, så er det ikke så mye som står der. Det er jo sett for ettertiden nok uvesentlig det jeg lurte på, jeg lurte jo på det for min del osv...'

Men jeg vet ikke, kanskje kommer jeg på å spørre en dag.

Men da må jeg vite hva jeg skal spørre om.

Men tror du ikke at du får mye tanker av å lese alt dette. Så lenge ikke noe er vondt/ondt ment så er det kanskje ikke så farlig? Det er mer min følelse, jeg vet ikke...

Jeg tror jeg kunne blitt så opphengt i slikt at jeg ikke fikk gjort langt viktigere ting, det er det jeg prøver å skrive til deg.

[Madelenemie]

Psykiateren skrev nå på tirsdag at jeg hadde fått disse diagnosene. Det stemmer ikke. Men de er antagelser som står i min journal, skrevet av en psykolog som ikke tok meg og min familie på alvor. Det er ikke moro å lese hennes "diskusjon" med seg selv der hun skriver at manisk-depressiv er sannsynlig fordi jeg er vanskelig (husker ikke ordrett) og at akromegali passer fordi jeg har grove ansiktstrekk (husker ordrett).

Dette plager meg sterkt, jeg har ikke så god selvtillit, og dette utgjør ganske mange prosent av grunnlaget for at jeg forakter meg selv og skammer meg over mitt utseende.

Å få dette videreført er verken nødvendig eller respektfullt, ihvertfall ikke når det står at jeg har fått disse diagnosene.

Hei!

Kjære deg.

Jeg har jo sagt du er vakker

Og jeg sier ingenting jeg ikke mener, på godt og vondt, tro nå mer på meg.

Da jeg sammenlignet deg med den kvinnen som du sa var vakker, ja så vet du.

[Gjest Nickløsheletida]

Da jeg fikk se hva legen på sykehuset hadde skrevet i journalen sin etter en kontoll av den brukne foten, tenkte jeg at det hadde vært best om jeg kunne ha skrevet den selv.

Der sto det at jeg kjenner skruen gjennom huden. Jeg har aldri sagt at jeg kjenner skruen gjennom huden. Han skrev også at jeg hadde smerter på et sted jeg ikke hadde smerter, men han skrev ingenting om jeg hadde smerter der jeg har smerter.

Var jo bare tull alt som sto den journalen, men jeg gidder ikke bry meg.

[Madelenemie]

Jeg skal ikke treffe psykiateren neste uke, jeg tenkte å levere et brev. Men jeg tror jeg skal gjøre noe annet, siden katten allerede er ute av sekken - min psykolog (dette er samme avdeling) vil sikkert ha lest denne innførselen innen timen med ham tirsdag - og jeg skal benytte anledningen til å gå litt dypere inn i dette som er så vondt for meg. Jeg har hintet til ham tidligere om at jeg har en opplevelse av at jeg skremmer fremmede med mitt utseende og at han nok finner meg frastøtende og ekkel osv, men jeg har ikke gått nærmere inn på dette, jeg har bare feid det bort når han har bedt meg utdype. Dette er grusomt ubehagelig, men jeg er nødt, og jeg må gjøre det nå.

Hei!

Jeg syns du nå skal tenke på dette:

Husker du mannen som sa jeg var "jammen svært vakker" på asperger gruppen, da jeg sa dette til min psykiater var hun enig, det er litt aspergerisk å bare si sånt,

Når jeg sa til deg at du er vakker, ikke bare ditt ansikt, men dine hender og den fine huden din, så mente jeg det. Ta det til deg, jeg er helt helt sikker på at ingen tenker noe annet.

Noen ganger må man velge å høre på ordene, på det man vet, som er sikkert og konkret og la andre mer irrasjonale tanker vike.

[Bella Dotte]

Da jeg fikk se hva legen på sykehuset hadde skrevet i journalen sin etter en kontoll av den brukne foten, tenkte jeg at det hadde vært best om jeg kunne ha skrevet den selv.

Der sto det at jeg kjenner skruen gjennom huden. Jeg har aldri sagt at jeg kjenner skruen gjennom huden. Han skrev også at jeg hadde smerter på et sted jeg ikke hadde smerter, men han skrev ingenting om jeg hadde smerter der jeg har smerter.

Var jo bare tull alt som sto den journalen, men jeg gidder ikke bry meg.

Hadde påstandene i min journal vært tatt helt ut av lufta, hadde jeg ikke brydd meg. Men det er noe der, noe jeg selv er veldig klar over, selv om disse diagnosene selvfølgelig er helt på jordet. Akromegali er ikke bare en misdannelse, det er progredierende og kan påvises ved blodprøver og hjernescanning, noe som absolutt ble foretatt.

[Madelenemie]

Da jeg fikk se hva legen på sykehuset hadde skrevet i journalen sin etter en kontoll av den brukne foten, tenkte jeg at det hadde vært best om jeg kunne ha skrevet den selv.

Der sto det at jeg kjenner skruen gjennom huden. Jeg har aldri sagt at jeg kjenner skruen gjennom huden. Han skrev også at jeg hadde smerter på et sted jeg ikke hadde smerter, men han skrev ingenting om jeg hadde smerter der jeg har smerter.

Var jo bare tull alt som sto den journalen, men jeg gidder ikke bry meg.

Hei!

Ja jeg tror man ofte hvis det ikke er så graverende feilinformasjon at det får konsekvenser bare ikke skal plages ved det.

Det er vel mer et valg ennn en overbevisning, men jeg og sikkert du har så mye annet man trenger fokusere på.

Likevel så uriktige opplysninger at det får behandlingsmessige konsekvenser bør man få rettet på, feks ble en "venn" feilaktig dømt som ruset da hun møtte til en lege, dette medførte at hun ikke fikk utskrevet mer sentralstimulerende.

Jeg kjenner personen og vet at ikke har noen form for rusproblemer. Da ble jeg skikkelig irrittert på lege som feilaktig og forhastet trakk en slik konklusjon fordi det fikk store konsekvenser for personen det gjaldt.

[Gjest Nickløsheletida]

Hadde påstandene i min journal vært tatt helt ut av lufta, hadde jeg ikke brydd meg. Men det er noe der, noe jeg selv er veldig klar over, selv om disse diagnosene selvfølgelig er helt på jordet. Akromegali er ikke bare en misdannelse, det er progredierende og kan påvises ved blodprøver og hjernescanning, noe som absolutt ble foretatt.

Det var ikke meningen og si at jeg ikke forstår deg. Det gjør jeg. Jeg ville vel egentlig bare si at det kan være veldig tilfeldig hva som ender i journalen, når legen ikke lytter på hva pasienten sier. Samme legen spurte meg mange ganger hva jeg heter og når jeg var født, lurte på hva jeg jobbet med, lurte på hvilken type jeg var siden jeg gikk med militærgrønn bukse, hva jeg drev med i fritiden, hvor kaldt det var på kontoret, hvor mye han frøs, kommenterte den (hans mening) sure kontordama og mye annet. Han var til og med overlege og så pussig en skrue at jeg ikke kunne la være å le. Han var mer opptatt av å være klovn og det som havnet i journalen ble altså bare feil.

[Madelenemie]

Det var ikke meningen og si at jeg ikke forstår deg. Det gjør jeg. Jeg ville vel egentlig bare si at det kan være veldig tilfeldig hva som ender i journalen, når legen ikke lytter på hva pasienten sier. Samme legen spurte meg mange ganger hva jeg heter og når jeg var født, lurte på hva jeg jobbet med, lurte på hvilken type jeg var siden jeg gikk med militærgrønn bukse, hva jeg drev med i fritiden, hvor kaldt det var på kontoret, hvor mye han frøs, kommenterte den (hans mening) sure kontordama og mye annet. Han var til og med overlege og så pussig en skrue at jeg ikke kunne la være å le. Han var mer opptatt av å være klovn og det som havnet i journalen ble altså bare feil.

Hei!

Min fastlege sa for noen år siden da jeg studerte medisin dette : "ja jeg studerte med mange jeg som hadde asperger syndrom, veldig flinke og smarte" jeg ble så overrasket for da hadde min psykiater sagt til meg at jeg aldri ville få noen legelisens, det var hun 100 % sikker på, min innvending, som jeg bare holdt inni meg, var at, det er jo så mange snodige leger man hører om. Din er et eksempel på det.

[Gjest Nickløsheletida]

Hei!

Min fastlege sa for noen år siden da jeg studerte medisin dette : "ja jeg studerte med mange jeg som hadde asperger syndrom, veldig flinke og smarte" jeg ble så overrasket for da hadde min psykiater sagt til meg at jeg aldri ville få noen legelisens, det var hun 100 % sikker på, min innvending, som jeg bare holdt inni meg, var at, det er jo så mange snodige leger man hører om. Din er et eksempel på det.

Ja, denne legen var et eksempelpå en snodig fyr og man kan godt være snodig uten å ha asperger også ;-)

[Bella Dotte]

Det var ikke meningen og si at jeg ikke forstår deg. Det gjør jeg. Jeg ville vel egentlig bare si at det kan være veldig tilfeldig hva som ender i journalen, når legen ikke lytter på hva pasienten sier. Samme legen spurte meg mange ganger hva jeg heter og når jeg var født, lurte på hva jeg jobbet med, lurte på hvilken type jeg var siden jeg gikk med militærgrønn bukse, hva jeg drev med i fritiden, hvor kaldt det var på kontoret, hvor mye han frøs, kommenterte den (hans mening) sure kontordama og mye annet. Han var til og med overlege og så pussig en skrue at jeg ikke kunne la være å le. Han var mer opptatt av å være klovn og det som havnet i journalen ble altså bare feil.

Jeg oppfatter deg ikke som en som ikke forstår, tvert imot.

Problemet er etter min mening at legen(osv) ikke hører på pasienten eller bryr seg om hva og hvordan ting havner i journalen. Det er en forskjell på formuleringene "pasienten klager over" og "pasienten rapporterer", dette er dermed aktuelt også i somatiske journaler. Han som jeg var hos nå har jo faktisk skrevet et "sic" etter akromegali, det innebærer at han syntes det var rart. Jeg tror ikke han vil meg vondt. Men jeg tror psykologen på BUP (eller hva det var) hatet meg. Hun hadde ihvertfall fått meg kraftig i vrangstrupen.

Jeg liker forresten pussige skruer :-)

[Madelenemie]

Ja, denne legen var et eksempelpå en snodig fyr og man kan godt være snodig uten å ha asperger også ;-)

Hei!

Jeg har nettopp forlatt et selskap fordi jeg begynte å krangle.

Jeg hørte det ikke før de andre begynte å snakke så høyt at jeg fikk vondt i ørene, jeg sa da ikke mer. Jeg gikk.

Merkelig hvordan mennesker hisser seg opp og alltid alle mot en? Jeg er hjemme nå, takk Gud, min mann er der fremdeles.

Jeg var selvsagt meg selv mot alle, sånt er slitsomt.

Når jeg velger å være sosial går det altså galt.

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg oppfatter deg ikke som en som ikke forstår, tvert imot.

Problemet er etter min mening at legen(osv) ikke hører på pasienten eller bryr seg om hva og hvordan ting havner i journalen. Det er en forskjell på formuleringene "pasienten klager over" og "pasienten rapporterer", dette er dermed aktuelt også i somatiske journaler. Han som jeg var hos nå har jo faktisk skrevet et "sic" etter akromegali, det innebærer at han syntes det var rart. Jeg tror ikke han vil meg vondt. Men jeg tror psykologen på BUP (eller hva det var) hatet meg. Hun hadde ihvertfall fått meg kraftig i vrangstrupen.

Jeg liker forresten pussige skruer :-)

''Jeg liker forresten pussige skruer :-)''

Joda, det gjør jeg også det, men akkurat når jeg var hos han, prøvde jeg gjentatte ganger å komme til orde om det jeg hadde på hjertet, men ble avbrutt av sånt som :- Det er så kaldt her. Synes ikke du det er kaldt? Jeg fryser sånn. - Hun er så sur hun dama der ute. var hun sur mot deg?

Kjører du slalom?- Ja, det gjør jeg. - Da kan du komme til å brekke benet på nytt. Det er det mange som gjør. - Hva slags type er du da?- Jeg ser du går meg miltærgrønn bukse. Når er du født? Når er du født, sa du? Ja, nå har jeg glemt det igjen. Når sa du at du var født?

Slik holdt han på hele tiden og jeg gikk derifra med en følelse at det jeg kom dit for var egentlig ganske uinteresant.

Det er den rareste legen jeg har møtt. Morsomt med rare typer, men akkurat da var benet mitt og benets fremtid det viktigste for meg:-) Vel, han har ihvertfall satt meg opp til operasjon for å ta ut stang og skruer nå da, så da er det viktigste gjort :-)

[Bella Dotte]

''Jeg liker forresten pussige skruer :-)''

Joda, det gjør jeg også det, men akkurat når jeg var hos han, prøvde jeg gjentatte ganger å komme til orde om det jeg hadde på hjertet, men ble avbrutt av sånt som :- Det er så kaldt her. Synes ikke du det er kaldt? Jeg fryser sånn. - Hun er så sur hun dama der ute. var hun sur mot deg?

Kjører du slalom?- Ja, det gjør jeg. - Da kan du komme til å brekke benet på nytt. Det er det mange som gjør. - Hva slags type er du da?- Jeg ser du går meg miltærgrønn bukse. Når er du født? Når er du født, sa du? Ja, nå har jeg glemt det igjen. Når sa du at du var født?

Slik holdt han på hele tiden og jeg gikk derifra med en følelse at det jeg kom dit for var egentlig ganske uinteresant.

Det er den rareste legen jeg har møtt. Morsomt med rare typer, men akkurat da var benet mitt og benets fremtid det viktigste for meg:-) Vel, han har ihvertfall satt meg opp til operasjon for å ta ut stang og skruer nå da, så da er det viktigste gjort :-)

Jeg vet ikke om jeg hadde latt meg operere av han der - litt for distré - men morsom var han...!

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg vet ikke om jeg hadde latt meg operere av han der - litt for distré - men morsom var han...!

Jeg tror ikke det er han som skal det heller :-)

[frosken]

Hei!

Jeg har nettopp forlatt et selskap fordi jeg begynte å krangle.

Jeg hørte det ikke før de andre begynte å snakke så høyt at jeg fikk vondt i ørene, jeg sa da ikke mer. Jeg gikk.

Merkelig hvordan mennesker hisser seg opp og alltid alle mot en? Jeg er hjemme nå, takk Gud, min mann er der fremdeles.

Jeg var selvsagt meg selv mot alle, sånt er slitsomt.

Når jeg velger å være sosial går det altså galt.

Har du lyst til å fortelle hva du kranglet om?

Håper du fortsatt er glad over at du og mannen din er venner igjen :-)

[Gjest Nickløsheletida]

Hei!

Jeg har nettopp forlatt et selskap fordi jeg begynte å krangle.

Jeg hørte det ikke før de andre begynte å snakke så høyt at jeg fikk vondt i ørene, jeg sa da ikke mer. Jeg gikk.

Merkelig hvordan mennesker hisser seg opp og alltid alle mot en? Jeg er hjemme nå, takk Gud, min mann er der fremdeles.

Jeg var selvsagt meg selv mot alle, sånt er slitsomt.

Når jeg velger å være sosial går det altså galt.

Hei!

Beklager, men jeg så ikke dette innlegget før nå. Hva har skjedd? Hva kranglet dere om?

[Madelenemie]

Hei!

Beklager, men jeg så ikke dette innlegget før nå. Hva har skjedd? Hva kranglet dere om?

Hei!

Jeg antar det var var en krangel da jeg syns lydnivået steg betraktelig og jeg måtte heve stemmen merkbart for å få frem mitt poeng.

Som var at det er for mye press krav til kvinner om både klesstil, hvordan de oppfører seg, snakker m.m. Alle var uenig med meg bortsett fra min mann, men da det er et uutdannet selskap jeg satt i antok jeg at de mangler evner til å tenke annet enn enkle tanker. Jeg angrer på at jeg gikk i det selskapet, jeg skal nå tenke bedre gjennom hvem jeg sier hva til. Jeg bør holde meg til temaer jeg kan. Jeg prøvde så å få samtalen over på genforskning, men det gikk ikke bedre, de hadde ikke kompetansen til å skjønne hva jeg snakket om, det føltes ikke bra. Jeg snakket så videre med min sønn som bedre forstår seg på vitenskap.

[Madelenemie]

Har du lyst til å fortelle hva du kranglet om?

Håper du fortsatt er glad over at du og mannen din er venner igjen :-)

Hei!

Jeg svarte Nickløshel... hva det ble krangel om, jeg misliker slike høye stemmer og det er ikke bra for meg.

Min mann og jeg har det fint sammen, vi koser oss akkurat nå

[Gjest Nickløsheletida]

Hei!

Jeg antar det var var en krangel da jeg syns lydnivået steg betraktelig og jeg måtte heve stemmen merkbart for å få frem mitt poeng.

Som var at det er for mye press krav til kvinner om både klesstil, hvordan de oppfører seg, snakker m.m. Alle var uenig med meg bortsett fra min mann, men da det er et uutdannet selskap jeg satt i antok jeg at de mangler evner til å tenke annet enn enkle tanker. Jeg angrer på at jeg gikk i det selskapet, jeg skal nå tenke bedre gjennom hvem jeg sier hva til. Jeg bør holde meg til temaer jeg kan. Jeg prøvde så å få samtalen over på genforskning, men det gikk ikke bedre, de hadde ikke kompetansen til å skjønne hva jeg snakket om, det føltes ikke bra. Jeg snakket så videre med min sønn som bedre forstår seg på vitenskap.

Noen kan bli ganske ivrige og høyrøstet når de har drukket. Kan det være det du har oppfattet som krangel?