Hvorfor bryr dere dere om epikrise/journal?

[Gjest lakros]

Rett som det er er det noen som skriver her inne om at noe er skrevet feil i epikrise/journal.

Jeg har selv vært inne i systemet i noen år, men det har aldri falt meg inn å be om å få se hva som er skrevet om meg. Burde jeg det? Jeg tenker: Hva er vitsen?

Jeg har en behandler som ikke engang har fortalt meg om hvilken diagnose han har satt på meg. Og hvorfor trenger jeg å vite det? Jeg gjør det jeg skal til hver time, og forsøker å fokusere på hvem jeg er og hvem jeg vil være, ikke hvilken merkelapp jeg eventuelt kan assosieres med. Lever meg inn i det som skjer og gjør mitt aller beste. Hva som skrives om meg underveis er meg revnende likegyldig, så lenge jeg blir bedre.

[Apeldoorn]

Jeg er ganske enig med deg her. I alle fall sånn jeg er nå. Tidligere var jeg veldig opptatt av diagnoser og slikt - det har psykiateren klart å behandle vekk, jippi ka ye... :-)

Jeg orker ikke lenger å forholde meg til hva som skrives om meg. Hvis jeg begynner å tenke det der, få tilsendt journalutskrifter etc, så blir jeg faktisk bare mer paranoid. Alt dette psykologiske som kommer frem er veldig suggerende på meg. Er det diskrepans noen steder begynner jeg ofte å tenke det verste ;-)

Men jeg kan også skjønne det der, hvis man først har fått snusen i at det skrives uriktige ting, klart man reagerer...

[frosken]

Så lenge man forholder seg til primært en behandler, så har journalen liten betydning for en selv. Helt annerledes kan det være om man forholder seg mye til et sykehus, f.eks. som følge av både psykiske og somatiske lidelser. Da vil nye leger stadig lese det andre leger har skrevet før, og feil og evt.negative uttalelser i journalen vil bli antatt være korrekte av nye leger. Den behandling pasienten da mottar vil kunne være basert på det som er skrevet tidligere vel så mye som det som pasienten presenterer som aktuelt problem.

Hver gang en pasient legges inn på sykehus eller oppsøker en legespesialist, så vil et av de første punktene i legens journalnotat være en oppsummering av tidligere sykehistorie. Det samme gjelder epikrisene som sendes f.eks. fastlegen. En feilaktig diagnose vil på den måten ofte følge med pasienten i årevis, og påstander fra pasienten om at det som står fra tidligere er feil, vil særlig i forhold til psykiske lidelser ofte kunne bli tolket som manglende sykdomsinnsikt.

Det er mange fordeler ved å la journal være journal slik du beskriver at du mener er best, men for en del pasienter kan det være helt nødvendig å følge godt med på hva som blir ført inn i journalen fordi konsekvensene av feilaktige opplysninger fort kan bli betydelige.

[Bella Dotte]

For min egen del, viser jeg til mine svar i tråden jeg nettopp opprettet...

[Gjest lakros]

Så lenge man forholder seg til primært en behandler, så har journalen liten betydning for en selv. Helt annerledes kan det være om man forholder seg mye til et sykehus, f.eks. som følge av både psykiske og somatiske lidelser. Da vil nye leger stadig lese det andre leger har skrevet før, og feil og evt.negative uttalelser i journalen vil bli antatt være korrekte av nye leger. Den behandling pasienten da mottar vil kunne være basert på det som er skrevet tidligere vel så mye som det som pasienten presenterer som aktuelt problem.

Hver gang en pasient legges inn på sykehus eller oppsøker en legespesialist, så vil et av de første punktene i legens journalnotat være en oppsummering av tidligere sykehistorie. Det samme gjelder epikrisene som sendes f.eks. fastlegen. En feilaktig diagnose vil på den måten ofte følge med pasienten i årevis, og påstander fra pasienten om at det som står fra tidligere er feil, vil særlig i forhold til psykiske lidelser ofte kunne bli tolket som manglende sykdomsinnsikt.

Det er mange fordeler ved å la journal være journal slik du beskriver at du mener er best, men for en del pasienter kan det være helt nødvendig å følge godt med på hva som blir ført inn i journalen fordi konsekvensene av feilaktige opplysninger fort kan bli betydelige.

Ja sånn sett skjønner jeg det kan være av betydning Jeg tenkte ikke på at de som skrev inn her forholdt seg til mer enn en behandler.

Er det da altså sånn i Norge at hvis jeg har et behandlingsopplegg på psykiatrisk poliklinikk og får en diagnose, så får et sykehus på andre kanten av landet informasjon om denne diagnosen når jeg skal opereres for brokk ti år senere?

Hva hvis jeg går til en driftsavtale-psykolog ti år etter diagnose på psyk.poliklinikk, får han automatisk tilsendt sykehistorie derfra også?

Hva med fastlege? Jeg trodde man måtte samtykke til at journal skulle overføres ved bytte av fastlege.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja sånn sett skjønner jeg det kan være av betydning Jeg tenkte ikke på at de som skrev inn her forholdt seg til mer enn en behandler.

Er det da altså sånn i Norge at hvis jeg har et behandlingsopplegg på psykiatrisk poliklinikk og får en diagnose, så får et sykehus på andre kanten av landet informasjon om denne diagnosen når jeg skal opereres for brokk ti år senere?

Hva hvis jeg går til en driftsavtale-psykolog ti år etter diagnose på psyk.poliklinikk, får han automatisk tilsendt sykehistorie derfra også?

Hva med fastlege? Jeg trodde man måtte samtykke til at journal skulle overføres ved bytte av fastlege.

Nei, det er ikke slik.

Henvisende lege skal ha epikrise (sluttnotat). Om du går til en annen behandler på et senere tidspunkt, ken denne be om din tillatelse til at epikrise evt full journal innhentes.

Noen har stort anlegg for å føle seg krenket/misforstått osv. Du skal være meget tilfreds med at du ikke har det slik.

[Bella Dotte]

Nei, det er ikke slik.

Henvisende lege skal ha epikrise (sluttnotat). Om du går til en annen behandler på et senere tidspunkt, ken denne be om din tillatelse til at epikrise evt full journal innhentes.

Noen har stort anlegg for å føle seg krenket/misforstått osv. Du skal være meget tilfreds med at du ikke har det slik.

''Noen har stort anlegg for å føle seg krenket/misforstått osv. Du skal være meget tilfreds med at du ikke har det slik.''

Mener du det er greit å skrive i en journal om et barn på 12-13 år at hun har grove ansiktstrekk, derfor antar vi at hun har akromegali? (Samme diagnose som "Jaws" i James Bond-filmene, han har gjort karriere på sitt skremmende utseende. Det er ikke like lett for en stygg kvinne å slå igjennom. Til opplysning.) Det var ille nok å bli mobbet på skolen, men at en psykolog på sykehus, uoppfordret, mente at jeg var så stygg at det måtte være en sykdom - det bekreftet virkelig det de andre barna sa.

Er dette virkelig tegn på at jeg har anlegg for å føle meg krenket?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

''Noen har stort anlegg for å føle seg krenket/misforstått osv. Du skal være meget tilfreds med at du ikke har det slik.''

Mener du det er greit å skrive i en journal om et barn på 12-13 år at hun har grove ansiktstrekk, derfor antar vi at hun har akromegali? (Samme diagnose som "Jaws" i James Bond-filmene, han har gjort karriere på sitt skremmende utseende. Det er ikke like lett for en stygg kvinne å slå igjennom. Til opplysning.) Det var ille nok å bli mobbet på skolen, men at en psykolog på sykehus, uoppfordret, mente at jeg var så stygg at det måtte være en sykdom - det bekreftet virkelig det de andre barna sa.

Er dette virkelig tegn på at jeg har anlegg for å føle meg krenket?

Jeg mener at dersom en lege har mistanke om at en pasient lider av en sykdom, bør hun skrive dette i journalen og begrunne det.

Det er dette journaler er til for.

[Bella Dotte]

Jeg mener at dersom en lege har mistanke om at en pasient lider av en sykdom, bør hun skrive dette i journalen og begrunne det.

Det er dette journaler er til for.

Men hun begrunnet jo sin antagelse, med at jeg hadde disse grove ansiktstrekkene. Da har hun gjort jobben sin?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Men hun begrunnet jo sin antagelse, med at jeg hadde disse grove ansiktstrekkene. Da har hun gjort jobben sin?

Ja, det er et av tegnene på akromegali. I slike tilfeller skal legen journalføre sine mistanker, gjøre en utredning og konkludere. Til pasientens beste. Dette er helt i tråd med god legeskikk, lover og forskrifter.

Jeg tror du ikke helt har forstått hensikten med en journal.

PS. Det er ikke uten god begrunnelse at journalen tidligere het legejournal.

[Bella Dotte]

Ja, det er et av tegnene på akromegali. I slike tilfeller skal legen journalføre sine mistanker, gjøre en utredning og konkludere. Til pasientens beste. Dette er helt i tråd med god legeskikk, lover og forskrifter.

Jeg tror du ikke helt har forstått hensikten med en journal.

PS. Det er ikke uten god begrunnelse at journalen tidligere het legejournal.

''Ja, det er et av tegnene på akromegali. I slike tilfeller skal legen journalføre sine mistanker, gjøre en utredning og konkludere. Til pasientens beste. Dette er helt i tråd med god legeskikk, lover og forskrifter.''

Ingen utredning ble gjort. Er det fremdeles i tråd?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

''Ja, det er et av tegnene på akromegali. I slike tilfeller skal legen journalføre sine mistanker, gjøre en utredning og konkludere. Til pasientens beste. Dette er helt i tråd med god legeskikk, lover og forskrifter.''

Ingen utredning ble gjort. Er det fremdeles i tråd?

Nei. Akromegali er en alvorlig sykdom. Om en mistenker dette, skal det utredes.

Journalnotatene er fortsatt korrekte. Her er det oppfølgingen som ikke er som den skal være.

Nytt tema:

Jeg mistenker av og til at personer har dyssosial personlighetsforstyrrelse. Slike mistanker journalføres, men de er sikkert ikke hyggelige for den det gjelder. Tross dette skal slike vurderinger inn i journalen.

[Bella Dotte]

Nei. Akromegali er en alvorlig sykdom. Om en mistenker dette, skal det utredes.

Journalnotatene er fortsatt korrekte. Her er det oppfølgingen som ikke er som den skal være.

Nytt tema:

Jeg mistenker av og til at personer har dyssosial personlighetsforstyrrelse. Slike mistanker journalføres, men de er sikkert ikke hyggelige for den det gjelder. Tross dette skal slike vurderinger inn i journalen.

OK, jeg er jo enig i dette,

Jeg lurer også på det å skrive antatt manisk-depressiv lidelse etter to samtaler (tidsrammen var innenfor en uke). Er ikke dette en sykdom hvor pasienten går opp og ned i stemningsleie over lengre tidsperioder? Hadde det ikke vært mer nærliggende å anta at jeg hadde en helt vanlig depresjon?

[EnolaGay]

''Noen har stort anlegg for å føle seg krenket/misforstått osv. Du skal være meget tilfreds med at du ikke har det slik.''

Mener du det er greit å skrive i en journal om et barn på 12-13 år at hun har grove ansiktstrekk, derfor antar vi at hun har akromegali? (Samme diagnose som "Jaws" i James Bond-filmene, han har gjort karriere på sitt skremmende utseende. Det er ikke like lett for en stygg kvinne å slå igjennom. Til opplysning.) Det var ille nok å bli mobbet på skolen, men at en psykolog på sykehus, uoppfordret, mente at jeg var så stygg at det måtte være en sykdom - det bekreftet virkelig det de andre barna sa.

Er dette virkelig tegn på at jeg har anlegg for å føle meg krenket?

Kan jeg bare spørre, dersom prøver viser at dette IKKE er riktig diagnose, så kan det vel ikke spille noen rolle om det står i journalen? For da er det jo bare legens forsøk på å finne en årsak til problemer, det er jo godt at slike ting blir notert ned, slik at neste lege kan se hva som er gjort, og ikke gjør det samme en gang til. Da står det vel at dette er utredet og negativt.

Jeg antar det står mye rart i min journal og... jeg har valgt å gi beng, ingen server lever evig tenker jeg. Så hvorfor skal jeg bli sliten av hva andre måtte spekulere i. Det er gjort for å hjelpe meg. Og som en viss sak viser om dagen, så er det temmelig mye som er usikkert og basert på menneskers tanker og ideer, som slett ikke henger sammen når man tar et skritt tilbake og ser på det.

Så mye makt gidder jeg ikke å gi til folk at jeg skal la kaklinga de har ført i en journal ødelegge for meg. JEG vet jo godt åssen ståa er og årsakene til det.

(Babler fra sidelinja) :0P

[Bella Dotte]

Kan jeg bare spørre, dersom prøver viser at dette IKKE er riktig diagnose, så kan det vel ikke spille noen rolle om det står i journalen? For da er det jo bare legens forsøk på å finne en årsak til problemer, det er jo godt at slike ting blir notert ned, slik at neste lege kan se hva som er gjort, og ikke gjør det samme en gang til. Da står det vel at dette er utredet og negativt.

Jeg antar det står mye rart i min journal og... jeg har valgt å gi beng, ingen server lever evig tenker jeg. Så hvorfor skal jeg bli sliten av hva andre måtte spekulere i. Det er gjort for å hjelpe meg. Og som en viss sak viser om dagen, så er det temmelig mye som er usikkert og basert på menneskers tanker og ideer, som slett ikke henger sammen når man tar et skritt tilbake og ser på det.

Så mye makt gidder jeg ikke å gi til folk at jeg skal la kaklinga de har ført i en journal ødelegge for meg. JEG vet jo godt åssen ståa er og årsakene til det.

(Babler fra sidelinja) :0P

''Kan jeg bare spørre, dersom prøver viser at dette IKKE er riktig diagnose, så kan det vel ikke spille noen rolle om det står i journalen? For da er det jo bare legens forsøk på å finne en årsak til problemer, det er jo godt at slike ting blir notert ned, slik at neste lege kan se hva som er gjort, og ikke gjør det samme en gang til. Da står det vel at dette er utredet og negativt.''

Det ble ikke foretatt noen undersøkelser om det stemte. Den som skrev dette var psykolog og hadde ingen kompetanse til engang å anta diagnose akromegali. Det eneste dette var godt for, var å bekrefte min egen opplevelse av at jeg så unormal og skremmende ut.

[XbellaX]

OK, jeg er jo enig i dette,

Jeg lurer også på det å skrive antatt manisk-depressiv lidelse etter to samtaler (tidsrammen var innenfor en uke). Er ikke dette en sykdom hvor pasienten går opp og ned i stemningsleie over lengre tidsperioder? Hadde det ikke vært mer nærliggende å anta at jeg hadde en helt vanlig depresjon?

Ikke om din sykehistorie, mer eller mindre, er kommet frem i løpet av disse to timene. Det er fullt mulig å ha "mistanke og anta" en sykdom selv om man ikke har sett hele sykdomsforløpet. Husk at denne journalen er til for å hjelpe deg og forsøke gi deg best mulig hjelp, ikke skade deg.

[EnolaGay]

''Kan jeg bare spørre, dersom prøver viser at dette IKKE er riktig diagnose, så kan det vel ikke spille noen rolle om det står i journalen? For da er det jo bare legens forsøk på å finne en årsak til problemer, det er jo godt at slike ting blir notert ned, slik at neste lege kan se hva som er gjort, og ikke gjør det samme en gang til. Da står det vel at dette er utredet og negativt.''

Det ble ikke foretatt noen undersøkelser om det stemte. Den som skrev dette var psykolog og hadde ingen kompetanse til engang å anta diagnose akromegali. Det eneste dette var godt for, var å bekrefte min egen opplevelse av at jeg så unormal og skremmende ut.

I så fall skjønner jeg at du reagerer.. Men allikevel, det er ikke deg som bør bære på det. Idioter med makt til å definere finnes overalt. Man må bare godta det og leve godt med at man vet selv hva som er riktig.

[Bella Dotte]

Ikke om din sykehistorie, mer eller mindre, er kommet frem i løpet av disse to timene. Det er fullt mulig å ha "mistanke og anta" en sykdom selv om man ikke har sett hele sykdomsforløpet. Husk at denne journalen er til for å hjelpe deg og forsøke gi deg best mulig hjelp, ikke skade deg.

''Husk at denne journalen er til for å hjelpe deg og forsøke gi deg best mulig hjelp, ikke skade deg.''

Da bør saken følges opp og nedtegnelsene formuleres på en mer konstruktiv måte.

[XbellaX]

''Husk at denne journalen er til for å hjelpe deg og forsøke gi deg best mulig hjelp, ikke skade deg.''

Da bør saken følges opp og nedtegnelsene formuleres på en mer konstruktiv måte.

Jeg mener absolutt at alle som skriver journal godt kan tenke seg om 2 ganger i forbindelse med valg av ord, definitivt.

[Gjest lakros]

''Noen har stort anlegg for å føle seg krenket/misforstått osv. Du skal være meget tilfreds med at du ikke har det slik.''

Mener du det er greit å skrive i en journal om et barn på 12-13 år at hun har grove ansiktstrekk, derfor antar vi at hun har akromegali? (Samme diagnose som "Jaws" i James Bond-filmene, han har gjort karriere på sitt skremmende utseende. Det er ikke like lett for en stygg kvinne å slå igjennom. Til opplysning.) Det var ille nok å bli mobbet på skolen, men at en psykolog på sykehus, uoppfordret, mente at jeg var så stygg at det måtte være en sykdom - det bekreftet virkelig det de andre barna sa.

Er dette virkelig tegn på at jeg har anlegg for å føle meg krenket?

Skjønner at det er et veldig sårt punkt.

Hvis du googler akromelagi finner du også noen bilder av kvinner som faktisk ser ganske normale ut.