La være å spise, en annen måte å dø på?

[Gjest inte vet jag]

Jeg lurer på en ting. Da jeg var sånn 12 år og utover så sluttet jeg så og si og spise. Var samtidig veldig suicidal. Det jeg ikke helt forsto den gangen var vel at denne spisevegringen også kom av et slags dødsønske? Bare det at jeg ville egentlig leve, samtidig som at livet mitt var slik at jeg ikke kunne leve.

Er det noen mening i dette?

[Tonette]

Ja, det er mening i det. Jeg tror at hvis man på et eller annet plan ikke ønske å leve, så kan det føre til at man slutter å ta til seg næring.

[Madelenemie]

Hei!

Jeg sluttet også å spise i 12 års alderen, jeg hadde ingen tanker om å bli tynn, men ville bare ikke spise mer.

Jeg vet ikke hva det var?

Men jeg var sær med maten, alt måtte være på en bestemt måte, og jeg syns å huske at det tilspisset seg, til slutt ble det for mye. Det fantes mindre og mindre jeg kunne spise, da alt medførte et ubehag eller tanlemessige problemer.

I dag kan jeg fortsatt ikke se saus komme i nærkontakt med annen mat på tallerkenen, jeg spiser ikke mat som er i berøring med saus. Men i dag trekker jeg diskre en grense mellom den maten som er "ren" og den som er skitten, da mener jeg sølt til av saus.

[Gjest nysgjerrig, ja]

Hei!

Jeg sluttet også å spise i 12 års alderen, jeg hadde ingen tanker om å bli tynn, men ville bare ikke spise mer.

Jeg vet ikke hva det var?

Men jeg var sær med maten, alt måtte være på en bestemt måte, og jeg syns å huske at det tilspisset seg, til slutt ble det for mye. Det fantes mindre og mindre jeg kunne spise, da alt medførte et ubehag eller tanlemessige problemer.

I dag kan jeg fortsatt ikke se saus komme i nærkontakt med annen mat på tallerkenen, jeg spiser ikke mat som er i berøring med saus. Men i dag trekker jeg diskre en grense mellom den maten som er "ren" og den som er skitten, da mener jeg sølt til av saus.

Spiser du sausen?

[Tonette]

Hei!

Jeg sluttet også å spise i 12 års alderen, jeg hadde ingen tanker om å bli tynn, men ville bare ikke spise mer.

Jeg vet ikke hva det var?

Men jeg var sær med maten, alt måtte være på en bestemt måte, og jeg syns å huske at det tilspisset seg, til slutt ble det for mye. Det fantes mindre og mindre jeg kunne spise, da alt medførte et ubehag eller tanlemessige problemer.

I dag kan jeg fortsatt ikke se saus komme i nærkontakt med annen mat på tallerkenen, jeg spiser ikke mat som er i berøring med saus. Men i dag trekker jeg diskre en grense mellom den maten som er "ren" og den som er skitten, da mener jeg sølt til av saus.

Det er ikke uvanlig at mennesker med autistiske trekk har problemer med spisingen. Akkurat det du nevner er kjent hjemme hos oss også, da både min mann og sønn har autistiske trekk.

[Gjest cooh]

Ja det er mening i det. Tror det er denne "vil egentlig, men det er for vondt å leve så jeg vil ikke"-følelsen er veldig vanlig blant de som sliter med slikt.

[Madelenemie]

Spiser du sausen?

Hei!

Nei, jeg liker adskilt mat som er klart og tydelig definert i smaken.

Jeg spiser imidlertid balsamico og slike dressingen på salater, det går fint

[Madelenemie]

Det er ikke uvanlig at mennesker med autistiske trekk har problemer med spisingen. Akkurat det du nevner er kjent hjemme hos oss også, da både min mann og sønn har autistiske trekk.

Hei!

Vær så snill svar meg på dette:

På hvilken måte er din mann sær i maten?

Jeg spiser det meste, men jeg mister apetitten hvis mat ser gjørmete ut, det er det jeg misliker med tykke sauser.

[Tonette]

Hei!

Vær så snill svar meg på dette:

På hvilken måte er din mann sær i maten?

Jeg spiser det meste, men jeg mister apetitten hvis mat ser gjørmete ut, det er det jeg misliker med tykke sauser.

Min mann er redd for å smake på ting, og liker best å spise det som er trygt og kjent. Han spiser lite variert. Han går heller uten mat ennå spise noe han ikke vil ha.

Når det gjelder min sønn så har det med spisingen vært veldig vanskelig. Blandet mat var helt uaktuelt, alt skulle være sortert og ligge på riktig sted på tallerkenen. En del konsistenser takler han bare ikke. som grøt, gelè og mat med ekstra tyggemotstand. Han går heller uten mat, enn å spise noe han ikke vil ha. I de siste tre årene har han ikke spist i det hele tatt, kun levd på næringsdrikk.

Jeg har en tante som har jobbet mye med autistiske barn, og hun sier også at det med spisingen er et problem som går igjen hos mange.

[Madelenemie]

Min mann er redd for å smake på ting, og liker best å spise det som er trygt og kjent. Han spiser lite variert. Han går heller uten mat ennå spise noe han ikke vil ha.

Når det gjelder min sønn så har det med spisingen vært veldig vanskelig. Blandet mat var helt uaktuelt, alt skulle være sortert og ligge på riktig sted på tallerkenen. En del konsistenser takler han bare ikke. som grøt, gelè og mat med ekstra tyggemotstand. Han går heller uten mat, enn å spise noe han ikke vil ha. I de siste tre årene har han ikke spist i det hele tatt, kun levd på næringsdrikk.

Jeg har en tante som har jobbet mye med autistiske barn, og hun sier også at det med spisingen er et problem som går igjen hos mange.

Hei!

''Blandet mat var helt uaktuelt, alt skulle være sortert og ligge på riktig sted på tallerkenen''

Så flott han skjønner seg på det, og jeg føler meg veldig normal:)

Ja jeg går også heller uten mat enn å spise noe, særlig brød byr meg i mot, de smulene, men jeg liker salater, sushi og annen sjømat. særlig hummer, men det får jeg nesten aldri da den er så dyr sier min mann. Men nå er blåskjellene flotte feks.