Re: Problemer med å prate

[Gjest gemini 72]

Under tråden "Vanskelig å prate" fikk jeg nylig en melding fra en som kaller seg "neelie", som beskriver en situasjon som er nesten lik min. Jeg skrev et svar til henne (?), som jeg tror kan belyse bedre det jeg føler er problemet mitt. Her er svaret jeg skrev til "neelie": "Til "neelie": Dine erfaringer og tanker ligner veldig på mine. I samtaler kan jeg også lett miste konsentrasjonen og tenke på andre ting. Men jeg har lært meg at det er lurt å følge med, så jeg prøver bevisst å konsentrere meg om hva den andre sier. I "småprat"-situasjoner syns jeg det går greit med "første stadium", som er å snakke litt om situasjonen (stedet, været, festen, ...) og fortelle litt om seg selv. Jeg klarer også oftest å holde samtalen gående videre, ved å assossiere videre på det man snakker om. Men jeg får noen ganger følelsen av at den jeg snakker med helst vil være et annet sted (ser rundt seg. Svarer bare "ja" og "mhm" o.l.). Eller noen ganger assosierer jeg meg inn i en blindvei, til ting jeg ikke vet noe om, eller som er uinteressante. Jeg kommer noen ganger på morsomme kommentarer, og trener meg på å tørre å si dem med en gang. Som regel ler folk da (noen ganger muligens av høflighet, men det gjør jo jeg også noen ganger. Jeg har en kamerat som (av prinsipp?) ikke engang trekker på smilebåndet hvis han ikke syns din kommentar er morsom. Heldigvis har han andre gode egenskaper som veier opp...) Jeg er også dårlig til å fortelle historier, særlig hvis de skal være morsomme. Vet ikke hvorfor, jeg får det bare ikke til å funke. En annen kan fortelle akkurat samme historie og folk ler kjempemasse. Jeg sliter også ofte med å fortelle ikke-morsomme historier, oftest fordi det er vesentlige detaljer jeg ikke husker (f.eks. hvem det var, hvor / når det skjedde, hvilken ting det var o.l.) Jeg må også noen ganger anstrenge meg veldig for å opparbeide interesse for det andre snakker om. Særlig hvis det ikke har noe som helst med mitt liv å gjøre. Det kan være f.eks. om sport, eller om oppussing, begge deler helt irrelevant for meg. Jeg også tenker at folk må være flinke til å fake interesse for det de snakker om, som ofte på meg virker uinteressant. Jeg også føler ofte at det er jeg som spør og spør. Og veldig ofte tenker jeg: Hvorfor spør de ikke meg om noe? Jeg også har tenkt at problemet er kanskje at jeg har for få interesser. Føler at mange andre "vet noe om alt" i en mye større grad enn meg. Når emnene blir litt perifere i fht mine interesser, kommer jeg rett og slett til kort i fht å vite noe interessant om det. (Noe utover det alle de andre likevel vet) Jeg også skulle gjerne kunne snakke veldig mye om veldig lite, som noen har talent for. Men det faller seg liksom ikke naturlig for meg. Mitt talent føler jeg er å uttrykke meg klart og presist og utvetydig, med relativt få ord. Men det er ikke alltid den beste egenskapen når man skal holde en samtale i gang. Siden vi har mange felles erfaringer og tanker, lurer jeg på om du også har opplevd dette: -Jeg forteller andre at jeg syns sosiale situasjoner er vanskelige, at det er vanskelig å prate, at folk unngår meg o.l. De jeg forteller det til sier at de aldri har lagt merke til det hos meg, og spør om det kanskje bare er noe jeg innbiller meg, eller om jeg kanskje overreagerer. -Når jeg er sammen med folk jeg ikke kjenner veldig godt over en litt lengre periode (noen dager) ender jeg nesten alltid opp med tanker som "ingen liker meg" og at jeg er mislykket i fht andre. Jeg vil tilføye at jeg ikke har det sånn alltid. Når jeg er sammen med gode venner jeg har kjent lenge, eller folk jeg samarbeider med i en eller annen sammenheng, er det ikke noe problem. Problemene oppstår når jeg møter folk jeg ikke kjenner så godt. Ser fram til å få svar fra deg!" Jeg kan legge til at problemene også oftest oppstår i "small talk"-situasjoner, hvor det ikke er definert hva man skal snakke om. Hva kan være mulige årsaker til problemene jeg har beskrevet i denne meldingen?

[Bella Dotte]

Det høres ut som Asperger (jeg kjenner meg igjen).

Istedenfor å høre på lettvinte "Aspergere er ikke sånn"-svar, kan du lese litt selv og gjøre deg opp din egen mening. Denne er bra å starte med:

Attwood, Tony: Asperger syndrom : en håndbok for foreldre og fagfolk

https://www.deich.folkebibl.no/cgi-bin/websok?tnr=555448

(Boka er faktisk finfin for folk med diagnosen også.)

[gemini72]

Det høres ut som Asperger (jeg kjenner meg igjen).

Istedenfor å høre på lettvinte "Aspergere er ikke sånn"-svar, kan du lese litt selv og gjøre deg opp din egen mening. Denne er bra å starte med:

Attwood, Tony: Asperger syndrom : en håndbok for foreldre og fagfolk

https://www.deich.folkebibl.no/cgi-bin/websok?tnr=555448

(Boka er faktisk finfin for folk med diagnosen også.)

Nå har jeg tatt fire ulike nett-tester for Asperger, og alle testene konluderer med at det er svært lite sannsynlig at jeg har Aspergers.