stress hos barnehagebarn

[Madelenemie]

Hei!

Jeg har lurt på hvorfor man ikke hører om de faretruende høye målingene av stresshormoner i blodet til barnehagebarn, men selvfølgelig har jeg jo gjort meg tanker om det. De overgår jo nivåene til veteransoldater fra Vietnam.

''- Ettåringer i barnehage har høyere nivå av stresshormoner. Men det får vi ikke si. Hvorfor ikke? Av frykt for å gi foreldrene dårlig samvittighet. sitat psykiater Rosenqvist''

''Randi Rosenqvist (61) lever av å diagnostisere Breivik og andre gærninger. Og hun mener vi skaper flere av dem ved å levere barna våre i barnehagen''

Hun snakker så mye om barn i barnehage i denne artikkelen og det er mye man bør ta på alvor.

http://www.dagbladet.no/2012/06/22/magasinet/breivik/rettspsykiatri/randi_rosenqvist/barn/22240279/

Kanskje jeg skulle være stoltere av å ha vært hjemme med barna når de var små enn jeg har vært, ja for jeg har jo ingen tittel og karriere siden jeg "bare" har vært hjemme.

Selv om min mann syns jeg var en flink mamma fordi jeg gikk så mye på museum og hadde prosjektarbeide med ulike emner.

Kanskje er det derfor barna er så harmoniske på en måte (selv om asperger syndrom) at de slapp stresset med barnehagelivet når de var under 4 år i vertfall.

[Gjest Nickløsheletida]

Selv var jeg så heldig og ha en mann som tjente godt, slik at jeg slapp og sende ungene i barnehage når de var 1 år, men hva skal alenemødre/lavtlønte leve av?

Det er trist at barnehage i tidlig alder kan gi psykiske problemer, men uten mat og husvære dør de, så hva er alternativet?

[laban]

Jeg tror nok fagfolk ville si fra dersom det var snakk om _faretruende_ høye målinger. Det er du som bruker det adjektivet, ikke intervjuobjektet.

Jeg for min del fatter ikke hva hun snakker om når det gjelder å "vekke ettåringen og pakke den inn i et teppe for å dra i barnehagen". Jeg har knapt nok vekket et førskolebarn i mitt liv, og jeg har hatt god tid til å kle på dem etter alle kunstens regler. Den av mine som begynte i barnehagen som ettåring, elsket det fra første stund.

Men som hun også sier - det er stor forskjell på barn. Og ikke bare på barn, men på familieøkonomi, reisevei, arbeidsmarked og levekostnader. Dette er familiene nødt til å finne ut av selv.

Når det gjelder de barna intervjuobjektet er aller mest bekymret for, nemlig de med foreldre med store tilleggsproblemer, har nok disse barna det bedre nå som de aller fleste av dem får barnehageplass tidlig. For noen tiår siden var de aller fleste barn som f.eks. vokste opp hos en alenemor med dårlig økonomi og rusproblemer, atskillig bedre "gjemt".

Men jeg synes det er veldig viktig at barnehagene holder høy kvalitet og ikke bare blir en dårlig bemannet oppbevaring. På avdelinger med mange helt små barn, er det helt avgjørende at alle barn blir sett og tatt hensyn til, og at det ikke er så store enheter at dagen blir preget av kaos og støy.

[Mrs. Wallace]

Jeg tror nok fagfolk ville si fra dersom det var snakk om _faretruende_ høye målinger. Det er du som bruker det adjektivet, ikke intervjuobjektet.

Jeg for min del fatter ikke hva hun snakker om når det gjelder å "vekke ettåringen og pakke den inn i et teppe for å dra i barnehagen". Jeg har knapt nok vekket et førskolebarn i mitt liv, og jeg har hatt god tid til å kle på dem etter alle kunstens regler. Den av mine som begynte i barnehagen som ettåring, elsket det fra første stund.

Men som hun også sier - det er stor forskjell på barn. Og ikke bare på barn, men på familieøkonomi, reisevei, arbeidsmarked og levekostnader. Dette er familiene nødt til å finne ut av selv.

Når det gjelder de barna intervjuobjektet er aller mest bekymret for, nemlig de med foreldre med store tilleggsproblemer, har nok disse barna det bedre nå som de aller fleste av dem får barnehageplass tidlig. For noen tiår siden var de aller fleste barn som f.eks. vokste opp hos en alenemor med dårlig økonomi og rusproblemer, atskillig bedre "gjemt".

Men jeg synes det er veldig viktig at barnehagene holder høy kvalitet og ikke bare blir en dårlig bemannet oppbevaring. På avdelinger med mange helt små barn, er det helt avgjørende at alle barn blir sett og tatt hensyn til, og at det ikke er så store enheter at dagen blir preget av kaos og støy.

''Når det gjelder de barna intervjuobjektet er aller mest bekymret for, nemlig de med foreldre med store tilleggsproblemer, har nok disse barna det bedre nå som de aller fleste av dem får barnehageplass tidlig. For noen tiår siden var de aller fleste barn som f.eks. vokste opp hos en alenemor med dårlig økonomi og rusproblemer, atskillig bedre "gjemt".''

Og der er du helt på linje med pedagogikkprofessor Stein Erik Ulvund, som er ganske tydelig på at for "vanlige" unger spiller det liten rolle om de er i barnehage eller hjemme, men for barn som tilhører risikogrupper kan et barnehageopphold ha mye å si.

[Elis31]

Jeg har ikke lest artikkelen men jeg synes dette barnehagepresset i Norge har gått alt for langt. Jeg synes det burde være gode ordninger for at foreldre skal jobbe litt mindre frem til barnet er tre år. Foreksempel full kontantstøtte selv om man har deltids barnehageplass. Tror det ville være rimeligere å gi foreldrene litt penger mot en eller to dager mindre i barnehage. MEN noen har funnet ut at begge foreldre må ut i jobb fra barnet er ett år for å sikre likestilling og likelønn. For helvete gi heller kvinner mer i lønn, så kanskje det blir en reell diskusjon om hvem som skal være hjemme. Jeg føler at man ofrer barnets veldferd i likestillingens navn. Etter hva jeg har skjønt er barnets mest sårbare periode når det er 1 1/2 år.

[Elis31]

Jeg tror nok fagfolk ville si fra dersom det var snakk om _faretruende_ høye målinger. Det er du som bruker det adjektivet, ikke intervjuobjektet.

Jeg for min del fatter ikke hva hun snakker om når det gjelder å "vekke ettåringen og pakke den inn i et teppe for å dra i barnehagen". Jeg har knapt nok vekket et førskolebarn i mitt liv, og jeg har hatt god tid til å kle på dem etter alle kunstens regler. Den av mine som begynte i barnehagen som ettåring, elsket det fra første stund.

Men som hun også sier - det er stor forskjell på barn. Og ikke bare på barn, men på familieøkonomi, reisevei, arbeidsmarked og levekostnader. Dette er familiene nødt til å finne ut av selv.

Når det gjelder de barna intervjuobjektet er aller mest bekymret for, nemlig de med foreldre med store tilleggsproblemer, har nok disse barna det bedre nå som de aller fleste av dem får barnehageplass tidlig. For noen tiår siden var de aller fleste barn som f.eks. vokste opp hos en alenemor med dårlig økonomi og rusproblemer, atskillig bedre "gjemt".

Men jeg synes det er veldig viktig at barnehagene holder høy kvalitet og ikke bare blir en dårlig bemannet oppbevaring. På avdelinger med mange helt små barn, er det helt avgjørende at alle barn blir sett og tatt hensyn til, og at det ikke er så store enheter at dagen blir preget av kaos og støy.

''Jeg for min del fatter ikke hva hun snakker om når det gjelder å vekke ettåringen og pakke den inn i et teppe for å dra i barnehagen. Jeg har knapt nok vekket et førskolebarn i mitt liv, og jeg har hatt god tid til å kle på dem etter alle kunstens regler. Den av mine som begynte i barnehagen som ettåring, elsket det fra første stund. ''

Jeg synes det var en utrolig stressende periode å stresse fra og til barneage, og jobbe tilnærmet fult i tillegg. Jeg synes derfor at det hadde vært en absolutt god ide å bidrar til at foreldre skal jobbe deltid frem minimum barnet er tre år. Til beste for barnet.

[Gjest GA]

''Jeg for min del fatter ikke hva hun snakker om når det gjelder å vekke ettåringen og pakke den inn i et teppe for å dra i barnehagen. Jeg har knapt nok vekket et førskolebarn i mitt liv, og jeg har hatt god tid til å kle på dem etter alle kunstens regler. Den av mine som begynte i barnehagen som ettåring, elsket det fra første stund. ''

Jeg synes det var en utrolig stressende periode å stresse fra og til barneage, og jobbe tilnærmet fult i tillegg. Jeg synes derfor at det hadde vært en absolutt god ide å bidrar til at foreldre skal jobbe deltid frem minimum barnet er tre år. Til beste for barnet.

Jeg synes igrunnen det var mer stressende i første og andre klasse enn når ungene var i barnehagen. I barnehagen var det ikke så nøye med tidspunktet så lenge de var på plass før kl 10. Skolen derimot begynte 08:15 opptil flere dager i uka, det var mye mer stress. -DA kunne jeg godt tenkt meg å jobbe deltid...

[Colette]

Da jeg hadde småbarn var det en helt utrolig tanke og la barna begynne i barnehage 1 år gamle. Jeg følte et sterkt behov for og ta meg av mine små barn i hjemmet. Og slik ble det. Ikke var vi rike, og vi hadde ingen høye lønninger og lene oss tilbake på. Men vi ga avkall på dyrt hus, 2 biler, nye møbler og dyre ferier.

[bustebeisa]

''Jeg for min del fatter ikke hva hun snakker om når det gjelder å vekke ettåringen og pakke den inn i et teppe for å dra i barnehagen. Jeg har knapt nok vekket et førskolebarn i mitt liv, og jeg har hatt god tid til å kle på dem etter alle kunstens regler. Den av mine som begynte i barnehagen som ettåring, elsket det fra første stund. ''

Jeg synes det var en utrolig stressende periode å stresse fra og til barneage, og jobbe tilnærmet fult i tillegg. Jeg synes derfor at det hadde vært en absolutt god ide å bidrar til at foreldre skal jobbe deltid frem minimum barnet er tre år. Til beste for barnet.

Det blir jo gjerne hva man gjør det til selv.

Av og til må lillesnupp her i gården leveres i barnehagen klokka 07.00. Da står den av oss som leverer henne opp såpass tidlig at den voksne får tid til å stelle seg og spise frokost før lilletulla vekkes og man bruker god tid på kos, stell og mat. Så når vi er på vei ut av døra, er hun faktisk ganske så klar til å dra i barnehagen.

Det finnes mange rapporter på at barn blir stresset i barnehagen. Det finnes dem som sier at barna har godt av det. Noen rapporter sier det er de minste som sliter mest, andre sier de store barna sliter mest.

Alle som har barn i barnehagen forsvarer valget de har tatt. De som velger å være hjemme, forsvarer dette. Slik vil det alltid være.

Jeg mener det er fordeler og ulemper med begge deler.

Alle barnehager er forskjellige, alle barn er forskjellige og alle foreldre er forskjellige. Dermed er utgangspunktene veldig forskjellig og verden er ikke sort/hvitt, men en mengder med nyanser.

[Madelenemie]

Jeg tror nok fagfolk ville si fra dersom det var snakk om _faretruende_ høye målinger. Det er du som bruker det adjektivet, ikke intervjuobjektet.

Jeg for min del fatter ikke hva hun snakker om når det gjelder å "vekke ettåringen og pakke den inn i et teppe for å dra i barnehagen". Jeg har knapt nok vekket et førskolebarn i mitt liv, og jeg har hatt god tid til å kle på dem etter alle kunstens regler. Den av mine som begynte i barnehagen som ettåring, elsket det fra første stund.

Men som hun også sier - det er stor forskjell på barn. Og ikke bare på barn, men på familieøkonomi, reisevei, arbeidsmarked og levekostnader. Dette er familiene nødt til å finne ut av selv.

Når det gjelder de barna intervjuobjektet er aller mest bekymret for, nemlig de med foreldre med store tilleggsproblemer, har nok disse barna det bedre nå som de aller fleste av dem får barnehageplass tidlig. For noen tiår siden var de aller fleste barn som f.eks. vokste opp hos en alenemor med dårlig økonomi og rusproblemer, atskillig bedre "gjemt".

Men jeg synes det er veldig viktig at barnehagene holder høy kvalitet og ikke bare blir en dårlig bemannet oppbevaring. På avdelinger med mange helt små barn, er det helt avgjørende at alle barn blir sett og tatt hensyn til, og at det ikke er så store enheter at dagen blir preget av kaos og støy.

Hei!

dr Rosenqvist er vel tydelig nok.

Faretruende har vært ordet brukt om hvor høye nivåer av stresshormoner målt hos barnehage barn og er ikke mitt ord eller benevnelse.

Det er bare å google emnet så kommer funnene frem, og dem uroer blant annet hjerneforskere.

[Madelenemie]

''Jeg for min del fatter ikke hva hun snakker om når det gjelder å vekke ettåringen og pakke den inn i et teppe for å dra i barnehagen. Jeg har knapt nok vekket et førskolebarn i mitt liv, og jeg har hatt god tid til å kle på dem etter alle kunstens regler. Den av mine som begynte i barnehagen som ettåring, elsket det fra første stund. ''

Jeg synes det var en utrolig stressende periode å stresse fra og til barneage, og jobbe tilnærmet fult i tillegg. Jeg synes derfor at det hadde vært en absolutt god ide å bidrar til at foreldre skal jobbe deltid frem minimum barnet er tre år. Til beste for barnet.

Hei!

Ja og med tanke på at de selv i barnehager med tett voksenkontakt finner urovekkende nivåer av stresshormon hos små barn så er det nok en bedre ordning at foreldre får kompensert eller får bedre muligheter til å være hjemme som du skriver til barna er i vertfall 3 år.

[Mandolaika]

...Og mange småbarn går med vondt i hodet. Fryktelig! Jeg tror ikke det eneste avgjørende punktet er om ungen går i barnehage eller ikke, men hele "pakka" rundt, med levering, henting, mors og fars jobber, behov for å gjøre karriere, sosialt liv ved siden av/livsstil osv.

[Mandolaika]

Hei!

Ja og med tanke på at de selv i barnehager med tett voksenkontakt finner urovekkende nivåer av stresshormon hos små barn så er det nok en bedre ordning at foreldre får kompensert eller får bedre muligheter til å være hjemme som du skriver til barna er i vertfall 3 år.

''Ja og med tanke på at de selv i barnehager med tett voksenkontakt finner urovekkende nivåer av stresshormon hos små barn så er det nok en bedre ordning at foreldre får kompensert eller får bedre muligheter til å være hjemme som du skriver til barna er i vertfall 3 år.''

Enig. Mitt ene barn gikk i en barnehage hvor de voksne som jobbet der var veldig stresset, jeg var lettet hver dag jeg kunne gå ut derifra...

Mitt andre barn gikk i en barnehage hvor jeg opplevde de ansatte som så behagelige, ustressede, rolige, harmoniske og rolige at jeg kunne ikke få fullrost dem godt nok da barnet mitt var ferdig der.

[Madelenemie]

Det blir jo gjerne hva man gjør det til selv.

Av og til må lillesnupp her i gården leveres i barnehagen klokka 07.00. Da står den av oss som leverer henne opp såpass tidlig at den voksne får tid til å stelle seg og spise frokost før lilletulla vekkes og man bruker god tid på kos, stell og mat. Så når vi er på vei ut av døra, er hun faktisk ganske så klar til å dra i barnehagen.

Det finnes mange rapporter på at barn blir stresset i barnehagen. Det finnes dem som sier at barna har godt av det. Noen rapporter sier det er de minste som sliter mest, andre sier de store barna sliter mest.

Alle som har barn i barnehagen forsvarer valget de har tatt. De som velger å være hjemme, forsvarer dette. Slik vil det alltid være.

Jeg mener det er fordeler og ulemper med begge deler.

Alle barnehager er forskjellige, alle barn er forskjellige og alle foreldre er forskjellige. Dermed er utgangspunktene veldig forskjellig og verden er ikke sort/hvitt, men en mengder med nyanser.

Hei!

det handler ikke om hvilke valg man velger eller hva man syns er best.

Det handler om nye funn, målinger av blant annet stresshormonet cotisol som er like høyt eller høyere hos barnehagebarn enn hos tidligere veteransoldater.

Man vet at så høye konsentrasjoner over tid skader hjernen.

Så bør vi istedet diskutere hvordan man kan gi barn en mindre stressende hverdag, altså hvordan man kan få til at foreldre jobber langt mindre til feks barna er 4 år.

Kanskje ha større respekt for de som sier de ikke velger å få barn fordi de ser at de ikke klarer forsake tid brukt på jobb. Jeg leste om et par som valgte vekk det å få barn fordi ingen av dem ville jobbe mindre, de fikk vist ikke fred for sitt valg, som jeg syns er både modig, voksent og ansvarlig.

[Mandolaika]

Hei!

det handler ikke om hvilke valg man velger eller hva man syns er best.

Det handler om nye funn, målinger av blant annet stresshormonet cotisol som er like høyt eller høyere hos barnehagebarn enn hos tidligere veteransoldater.

Man vet at så høye konsentrasjoner over tid skader hjernen.

Så bør vi istedet diskutere hvordan man kan gi barn en mindre stressende hverdag, altså hvordan man kan få til at foreldre jobber langt mindre til feks barna er 4 år.

Kanskje ha større respekt for de som sier de ikke velger å få barn fordi de ser at de ikke klarer forsake tid brukt på jobb. Jeg leste om et par som valgte vekk det å få barn fordi ingen av dem ville jobbe mindre, de fikk vist ikke fred for sitt valg, som jeg syns er både modig, voksent og ansvarlig.

''Kanskje ha større respekt for de som sier de ikke velger å få barn fordi de ser at de ikke klarer forsake tid brukt på jobb. Jeg leste om et par som valgte vekk det å få barn fordi ingen av dem ville jobbe mindre, de fikk vist ikke fred for sitt valg, som jeg syns er både modig, voksent og ansvarlig.''

Signeres!

[Madelenemie]

''Når det gjelder de barna intervjuobjektet er aller mest bekymret for, nemlig de med foreldre med store tilleggsproblemer, har nok disse barna det bedre nå som de aller fleste av dem får barnehageplass tidlig. For noen tiår siden var de aller fleste barn som f.eks. vokste opp hos en alenemor med dårlig økonomi og rusproblemer, atskillig bedre "gjemt".''

Og der er du helt på linje med pedagogikkprofessor Stein Erik Ulvund, som er ganske tydelig på at for "vanlige" unger spiller det liten rolle om de er i barnehage eller hjemme, men for barn som tilhører risikogrupper kan et barnehageopphold ha mye å si.

Hei!

Men vi kan ikke legge opp et samfunn etter de få barna som er i en risikogruppe, de kan man fange opp på andre måter eks på helsestasjon og videre gi et tilbud.

Det interessante syns jeg er at man har funnet disse urovekkende konsentrasjoner av stresshormon hos barnehage barn, og således vet at dette er skadelig eks for hjernen, da blir man nødt til å tenke nytt om en stund, og ikke bare avfeie funnene, fordi de ikke er behagelige.

Jeg vil ideelt ha et samfunn der mor og far har delt permisjon

like muligheter til å hevde seg karrieremessig, og at barn uproblematisk har godt av barnehage. Men flere hjertesaker er et hinder rent teoretisk for en del av det, jeg er tilhenger av amming så lenge som barnet vil der blir delt permisjon et problem, og funnene av cortisol er ikke noe jeg kan avfeie fordi de ikke passer inn i mitt ønske. Da må jeg revurdere å forholde meg til fakta som foreligger.

[Gjest GA]

...Og mange småbarn går med vondt i hodet. Fryktelig! Jeg tror ikke det eneste avgjørende punktet er om ungen går i barnehage eller ikke, men hele "pakka" rundt, med levering, henting, mors og fars jobber, behov for å gjøre karriere, sosialt liv ved siden av/livsstil osv.

''Jeg tror ikke det eneste avgjørende punktet er om ungen går i barnehage eller ikke, men hele "pakka" rundt, med levering, henting, mors og fars jobber, behov for å gjøre karriere, sosialt liv ved siden av/livsstil osv.''

-det tror jeg også. I min tid som barnehageforelder så jeg ytterst få stressa karriereforeldre i vår lille småby. Her bor de fleste maks 5-10 min fra jobb og barnehage. Mange går deltid i bhg, og de som gikk hver dag greide som regel å legge det opp så ungene ikke fikk så lange dager.

ps:

Nå tok vel denne artikkelen utgangspunkt i en viss massemorder, men jeg vet ikke om han gikk i barnehagen som liten? Hvis ikke, så kanskje det hadde vært bedre for ham? Hvis han gjorde det så kanskje barnehagen burde ha fanget opp noe de evt ikke så?

[Madelenemie]

...Og mange småbarn går med vondt i hodet. Fryktelig! Jeg tror ikke det eneste avgjørende punktet er om ungen går i barnehage eller ikke, men hele "pakka" rundt, med levering, henting, mors og fars jobber, behov for å gjøre karriere, sosialt liv ved siden av/livsstil osv.

Hei!

Ja.

Derfor har jeg stor respekt for de som velger å ikke få barn.

Men de opplever både mas og forventninger og krav, når de egentlig bare innser at de ikke vil ofre nok til at de bør få barn.

Et par jeg kjenner med asperger syndrom har valgt bort barn fordi de ikke mener de vil kunne gi det barnet tilstrekkelig med oppmerksomhet, det får jeg respekt av.

Jeg selv strever med å ikke innfri frister og eksamener, fordi jeg ikke klarer å overse barnas behov, eks oppstår det jo stadig noe....Men heldigvis er min mann støttende, men jeg føler meg jo ikke så veldig flink når jeg aldri blir ferdig, men så prøver jeg minne meg selv om at så har vi valgt å få barn.

Det er vanskelig å bli revet mellom "være flink mor" og "være flink student/arbeidstaker".

[Madelenemie]

Da jeg hadde småbarn var det en helt utrolig tanke og la barna begynne i barnehage 1 år gamle. Jeg følte et sterkt behov for og ta meg av mine små barn i hjemmet. Og slik ble det. Ikke var vi rike, og vi hadde ingen høye lønninger og lene oss tilbake på. Men vi ga avkall på dyrt hus, 2 biler, nye møbler og dyre ferier.

Hei!

Ja for selv om min mann tjener bra så hadde vi jo tjent mer om jeg også hadde jobbet, jeg jobber inni mellom, det gjorde jeg, på kvelder når min mann var hjemme, men jeg også følte lite for å levere fra meg barna så tidlig.

Jeg prøvde litt, men det gikk ikke, de skrek så måtte bare la det være. Jeg nektet det der, bare gå og la dem skrike, jeg klarte bare ikke med det. For tenkte når de ikke ser meg sikkert redde for at jeg er borte, og jeg tror det er sånn for små barn at de mangler forestillingsevne, noe jeg fortsatt mangler, kanskje derfor jeg var så redd for hjertet deres.

[Colette]

Hei!

Ja for selv om min mann tjener bra så hadde vi jo tjent mer om jeg også hadde jobbet, jeg jobber inni mellom, det gjorde jeg, på kvelder når min mann var hjemme, men jeg også følte lite for å levere fra meg barna så tidlig.

Jeg prøvde litt, men det gikk ikke, de skrek så måtte bare la det være. Jeg nektet det der, bare gå og la dem skrike, jeg klarte bare ikke med det. For tenkte når de ikke ser meg sikkert redde for at jeg er borte, og jeg tror det er sånn for små barn at de mangler forestillingsevne, noe jeg fortsatt mangler, kanskje derfor jeg var så redd for hjertet deres.

Omtrent sånn følte jeg det også. Jeg hadde permisjon fra jobben 1 år. Men jo nærmere det året kom...jo mer urolig ble jeg. Det ble til at jeg sendte oppsigelse på jobben, og vi ble enige om og klare oss med det vi hadde. Man har jo bare små barn en gang.