Re: Problemer med å prate

[Gjest gemini 72]

Jeg husker jo ikke i detalj hva som har blitt sagt i alle sammenhenger, men skal prøve å forklare så godt jeg kan. 1) Jeg kommer ikke inn i samtalen, pga ingen huller. Man sitter flere i en gruppe og prater. Man kommer inn på et emne jeg føler jeg har noe å si om. Så venter jeg på en anledning til å si det uten å avbryte noen. Men så kommer aldri den anledningen, fordi noen andre alltid kommer meg i forkjøpet. Eller anledningen kommer, men da har man beveget seg over i et annet emne, som jeg ikke føler jeg har noe å si om. Eller jeg begynner å si noe, men så blir jeg avbrutt av noen andre. 2) Jeg vet ingenting om det de andre snakker om. Jeg følger med på nyheter i media, men kanskje ikke daglig. Men det er faktisk ikke så ofte at folk snakker om nyheter fra media. Jeg føler at det er mange ting jeg vet såpass lite om at jeg ikke føler jeg kan tilføre noe interessant til samtalen. Noen eks på emner som ofte blir snakket om, som jeg vet lite om: -Familieliv, barn o.l. Jeg er singel, og har ikke barn. Jeg jobber med barn, så jeg vet litt pga det, men har lite personlig erfaring utenom det. -Oppussing, hus, hage. Jeg har i voksen alder stort sett bare bodd i ferdig oppussede leiligheter uten hage. Vet tilnærmet ingenting om oppussing, hus og hage. -Politikk. Jeg har mange meninger om politikk, men jeg husker aldri hvilke politikere og partier som har gjort hva i ulike saker, eller hva den og den ministeren har gjort. -Felles kjente. De andre har felles kjente, eller felles erfaringer, som jeg ikke har. 3) Jeg sier noe, og så blir de andre helt stille. Jeg husker ikke helt konkrete eksempler. Men typisk er at jeg kommer inn i pauserommet på jobben. Der sitter folk og snakker sammen om ett eller annet. Så kommer jeg med en kommentar til det, eller noe jeg føler er relevant. Så kan det bli helt stille noen ganger. 4) Jeg snakker med noen, og så finner de ganske raskt en unnskyldning for å gå. Det har jo skjedd flere ganger. Men f.eks. på fester. Jeg begynner å snakke med noen som ikke snakker med noen andre. Kommer litt an på sammenhengen, men oftest spør jeg kanskje f.eks. hvem er det du kjenner her? Er du herfra? O.l. Kanskje etterhvert spør jeg f.eks. om hva driver du med? Hvor kommer du fra? o.l. Og de spør kanskje det samme om meg, og jeg forteller om meg. Så kommer det ofte til et punkt hvor jeg får følelsen at de kjeder seg litt, og da går det kort tid før de skal hente noe å drikke, gå på do e.l.

[bustebeisa]

Hei,

Vil bare si at jeg kjenner meg godt igjen i punkt 1,2 og til dels 4.

Har det vel slik jeg og.

Blir ofte sittende stille og smile, uten å si noe. Og når jeg sier noe, så blir jeg ofte avbrutt, eller det er ingen som hører det jeg sier. Det er da man føler seg mer ensom sammen med andre, enn når man er alene.

Men ikke gi opp. Fortsett å prøve. For selv om jeg ofte føler det slik du beskriver det, føler jeg at punkt 3 på lista di, er borte hos meg nå. Og nå opplever jeg oftere og oftere at på jobb så tier kollegene stille når jeg sier noe, men det er fordi de venter på fortsettelsen... Og lytter. :-)

Og verden trenger lyttere også. Noen som kan lytte til hva de andre har og si. For noen trenger bare å få si det de har på hjertet. Og andre trenger å få tømt seg, før de spør deg om råd.

[gemini72]

Hei,

Vil bare si at jeg kjenner meg godt igjen i punkt 1,2 og til dels 4.

Har det vel slik jeg og.

Blir ofte sittende stille og smile, uten å si noe. Og når jeg sier noe, så blir jeg ofte avbrutt, eller det er ingen som hører det jeg sier. Det er da man føler seg mer ensom sammen med andre, enn når man er alene.

Men ikke gi opp. Fortsett å prøve. For selv om jeg ofte føler det slik du beskriver det, føler jeg at punkt 3 på lista di, er borte hos meg nå. Og nå opplever jeg oftere og oftere at på jobb så tier kollegene stille når jeg sier noe, men det er fordi de venter på fortsettelsen... Og lytter. :-)

Og verden trenger lyttere også. Noen som kan lytte til hva de andre har og si. For noen trenger bare å få si det de har på hjertet. Og andre trenger å få tømt seg, før de spør deg om råd.

Jeg er på jakt etter å vite om jeg har noen form for diagnose, eller om jeg ikke har det. Har du noen form for diagnose som forklarer opplevelsene du har hatt?

[bustebeisa]

Jeg er på jakt etter å vite om jeg har noen form for diagnose, eller om jeg ikke har det. Har du noen form for diagnose som forklarer opplevelsene du har hatt?

Jeg har ingen diagnoser.

Bare en form for naturlig sjenerthet. Og det er min væremåte. Er ikke den som roper høyest, og er nok heller ikke den somhar størst behov for å utlevere meg. Bestemor sa at jeg liknet veldig på min mor. Hun fortalte også lite.

[Gjest Solution]

Jeg merker at jeg kan slite med å få kontakt med jevnaldrende og med nye mennesker hvis jeg er for mye sammen med mine foreldre.Da kan jeg bli reservert og ikke finne på noe å si sammen med mennesker som jeg kunne tenkt meg å bli bedre kjent med.Jeg blir i et slags vakum.

[Gjest Hiroshima]

Har det på akkurat samme måte og tipper det er ganske mange av oss. I en gruppe med mange mennesker som prater vil det alltid være noen som tar mer plass en andre. De som er mest brautne og høyrøstete få sagt mest. Dette går ut over de som ikke tar så mye plass, som feks deg og meg.

At vi er rolige (sjenerte?) er nok rett og slett personligheten vår, men det kan også skyldes en form for sosial angst.

Gruer du deg i forkant eller synes du det kan være ubehagelig i sosiale settinger? Rødmer, stammer eller svetter du når du får ordet i sosiale samlinger?

[gemini72]

Har det på akkurat samme måte og tipper det er ganske mange av oss. I en gruppe med mange mennesker som prater vil det alltid være noen som tar mer plass en andre. De som er mest brautne og høyrøstete få sagt mest. Dette går ut over de som ikke tar så mye plass, som feks deg og meg.

At vi er rolige (sjenerte?) er nok rett og slett personligheten vår, men det kan også skyldes en form for sosial angst.

Gruer du deg i forkant eller synes du det kan være ubehagelig i sosiale settinger? Rødmer, stammer eller svetter du når du får ordet i sosiale samlinger?

Nei, jeg rødmer / svetter ikke så mye. Jeg har problemer med å finne på ting å si.

[gemini72]

Jeg merker at jeg kan slite med å få kontakt med jevnaldrende og med nye mennesker hvis jeg er for mye sammen med mine foreldre.Da kan jeg bli reservert og ikke finne på noe å si sammen med mennesker som jeg kunne tenkt meg å bli bedre kjent med.Jeg blir i et slags vakum.

Jeg er egentlig ikke redd for å si noe til andre eller i forsamlinger. Det er bare det at ofte har jeg rett og slett ingenting å si. Og det kan være frustrerende når man har lyst til å prate og blir kjent med folk. Jeg bruker opp samtaleemnene fort, også klarer jeg ikke å kommer på nye. Lurer på hva det kommer av.