NHD/andre: Depresjon/angst og ekstensielle spørsmål

[Gjest Dame_30år]

Hei Jeg sliter med angst og depresjon. I det siste har jeg vært så utrolig trist pga ekstensielle spørsmål. Hva er meningen med livet ? Selv sliter jeg veldig mye med dårlig samvittighet, tanker om livets forgjengelighet og jeg hater forandringer. Jeg begynner alltid å grine og er satt ut i dager når ulike faser i livet tar slutt. Skoleavslutninger, nyttårsaftener osv. Jeg blir så melankolsk. Begravelser takler jeg ikke i det hele tatt I går kveld så jeg en dokumentar om eldre damer som hadde opplevd krigen, og hvordan de var på slutten av livet: slitne og veldig lei seg. Da brast det helt for meg. I tillegg er jeg nå hjemme med mine foreldre i barndsomshjemme mitt (ferie). Noe som gjør tankene om det som var og hvor fort tida går enda sterkere. Jeg er redd og trist. Har dere gjort dere noen tanker rundt dette?

[Gjest Why are they feeding me?]

Jeg tenker at siden du har fått diagnose på depresjon, som det virker som, så er denne melankolien og de tunge eksistensielle spørsmålene en del av den sykdommen, og da kan det tenkes at du kan bli kvitt det. Behandle det du kan da.

[XbellaX]

Skaff deg avsporinger og pauser når disse tankene begynner. Forsøk å reduser mengen av tid du gir dem.

[Gjest Why are they feeding me?]

Skaff deg avsporinger og pauser når disse tankene begynner. Forsøk å reduser mengen av tid du gir dem.

Ikke lett det, med eksistensielle spørsmål - endel av det er jo ganske friskt, å tenke over, da. Bare tenk på alle de lykkelige idiotene som går rundt uten å skjønne noe som helst av virkeligheten, mens de gleder seg til neste episode av "hotellet" eller til de får råd til mer bensin de kan råne rundt med.

(Ja, jeg har blitt helt misantrop...)

[XbellaX]

Ikke lett det, med eksistensielle spørsmål - endel av det er jo ganske friskt, å tenke over, da. Bare tenk på alle de lykkelige idiotene som går rundt uten å skjønne noe som helst av virkeligheten, mens de gleder seg til neste episode av "hotellet" eller til de får råd til mer bensin de kan råne rundt med.

(Ja, jeg har blitt helt misantrop...)

Det er ikke psykt å tenke, filosofere og undre seg over dette men det blir skadelig når det "brister" og disse tankene blir så vanskelige at det gjør et menneske redd og trist. Da må man gi tankene motvekt og forsøke være bevisst på hva man skal bruke tiden på.

[Gjest Why are they feeding me?]

Det er ikke psykt å tenke, filosofere og undre seg over dette men det blir skadelig når det "brister" og disse tankene blir så vanskelige at det gjør et menneske redd og trist. Da må man gi tankene motvekt og forsøke være bevisst på hva man skal bruke tiden på.

Det mener jeg og, selv om det nok ikke gikk så klart frem av det jeg skrev. Jeg sa bare at det var vanskelig, når "problemet" var av denne art.

[XbellaX]

Det mener jeg og, selv om det nok ikke gikk så klart frem av det jeg skrev. Jeg sa bare at det var vanskelig, når "problemet" var av denne art.

Det er vanskelig men ikke umulig. Iblant må man som du vet ty til medisiner for å klare det.

off topic -

Hvor mange nick skal du ha?

[Gjest Why are they feeding me?]

Det er vanskelig men ikke umulig. Iblant må man som du vet ty til medisiner for å klare det.

off topic -

Hvor mange nick skal du ha?

Jeg har bare ett av gangen, akkurat som jeg bare har én personlighet av gangen.

Men det med forskjellige personligheter er visst bare noe jeg opplever...