Gjest Dypt fortvila mamma Skrevet 29. juni 2012 Skrevet 29. juni 2012 Jeg sitter her med mange spørsmål. Hvordan er det mulig at mitt barn har gått fra å være trygg, sterk, frisk og en vanlig ungdom på 17 år til å bli full av angst, redd for alt, tvang, mista seg selv, søvnproblemer, depresjon, liten kontakt med egne følelser, gråter ukontrolert og er dypt fortvilet, alt dette i løpet av noen dager. Den ene uka full av liv , neste uke var jenta vår vekk fra seg selv. Psykologen hun har fått virker like forvirret som oss og henne.... Jeg skjønner bare ikke hvordan dette går an ?`Og hva vi skal gjøre. Hun har fått sobril og valergan.Det er det som gjør at hun orker å komme seg gjennom dagene. 0 Siter
Gjest Why are they feeding me? Skrevet 29. juni 2012 Skrevet 29. juni 2012 Noe har nok skjedd hun ikke vil fortelle om. 0 Siter
Gjest Dypt fortvila mamma Skrevet 29. juni 2012 Skrevet 29. juni 2012 Noe har nok skjedd hun ikke vil fortelle om. Vi tror ikke det. Har spurt henne og vi kjenner henne. Hun ville fortalt. 0 Siter
Gjest Why are they feeding me? Skrevet 29. juni 2012 Skrevet 29. juni 2012 Vi tror ikke det. Har spurt henne og vi kjenner henne. Hun ville fortalt. Enda godt! Men rart er det. Det er ikke sånn det pleier å arte seg, med "vanlig" psykisk sykdom... 0 Siter
Gjest Fortvila mamma Skrevet 29. juni 2012 Skrevet 29. juni 2012 Enda godt! Men rart er det. Det er ikke sånn det pleier å arte seg, med "vanlig" psykisk sykdom... Det er det som er så merkelig. Skummelt og som gjør meg så redd. At angsten livet kan bli så snudd på noen dager. Hun treffer ikke venner, har anstanfall nesten hver dag, mellom det gråter hun av fortvilelse. Og det er ikke noe å gjøre... 0 Siter
Gjest Why are they feeding me? Skrevet 29. juni 2012 Skrevet 29. juni 2012 Det er det som er så merkelig. Skummelt og som gjør meg så redd. At angsten livet kan bli så snudd på noen dager. Hun treffer ikke venner, har anstanfall nesten hver dag, mellom det gråter hun av fortvilelse. Og det er ikke noe å gjøre... Det er nok noe å gjøre, men det kan ta tid. Det høres ikke så bra ut, og da pleier det å ta tid. :-) Har desverre ingen råd utover det. 0 Siter
XbellaX Skrevet 29. juni 2012 Skrevet 29. juni 2012 Hva mener hun selv er årsaken, noen tanker blir hun tross alt nødt til å ha. Hvordan var livet hennes i ukene før dette skjedde? Du benekter at noe har skjedd, da kan en annen årsak være rus, vet du om hun har vært borte i dette? 0 Siter
Mandolaika Skrevet 29. juni 2012 Skrevet 29. juni 2012 Jeg er ikke 100 % sikker, men jeg tror at psykisk sykdom faktisk kan komme "kastet på en" på samme måte som fysisk sykdom. Fælt å se sitt barn ha slike plager uten at man ser noen grunn. Håper dere får god hjelp og at det går bedre snart. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 29. juni 2012 Skrevet 29. juni 2012 Kan hun ha en form for bipolar lidelse? Er det noen mistanke om stoffmisbruk? Har skoleprestasjonene falt? 0 Siter
Gjest Dypt fortvila mamma. Skrevet 29. juni 2012 Skrevet 29. juni 2012 Kan hun ha en form for bipolar lidelse? Er det noen mistanke om stoffmisbruk? Har skoleprestasjonene falt? Hun hadde siste eksamen i beg av mai.Gikk veldig fint. Har stort sett 5'ere og 6'ere. Så plutselig skjer dette.Hun orker ikke lenger gå på skolen, for der må hun forholde seg til andre. Ikke noen mistanke om alkohol eller stoff. Den ene helga er alt bra, neste er hun forvirret og vet ikke hvorfor hun gråter eller ler eller er trist eller glad. Personen hun var ble plutselig vekk. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 29. juni 2012 Skrevet 29. juni 2012 Hun hadde siste eksamen i beg av mai.Gikk veldig fint. Har stort sett 5'ere og 6'ere. Så plutselig skjer dette.Hun orker ikke lenger gå på skolen, for der må hun forholde seg til andre. Ikke noen mistanke om alkohol eller stoff. Den ene helga er alt bra, neste er hun forvirret og vet ikke hvorfor hun gråter eller ler eller er trist eller glad. Personen hun var ble plutselig vekk. Beklager at jeg stille spørsmål som kan være ubehagelige. Kan hun ha vært utsatt for noe negativt? 0 Siter
Bookworm Skrevet 29. juni 2012 Skrevet 29. juni 2012 Vi tror ikke det. Har spurt henne og vi kjenner henne. Hun ville fortalt. Vær så snill å ikke tro at dere kjenner henne i den situasjonen hun er i nå - selv om hun sier at alt er ok, trenger ikke dette nødvendigvis å være sant. Dere kjenner henne som en psykisk frisk person, det er hun åpenbart ikke lenger, og det er viktig at dere finner ut av de bakenforliggende årsaker... 0 Siter
Gjest Dypt fortvila mamma. Skrevet 29. juni 2012 Skrevet 29. juni 2012 Beklager at jeg stille spørsmål som kan være ubehagelige. Kan hun ha vært utsatt for noe negativt? Vi har spurt henne direkte og måten hun ga oss tilbakemelding på ,ut fra hvordan vi kjenner henne , sier oss at hun ikke har det. Men vi kan selvsagt ikke si noe sikkert. Føler at jeg vender hver stein men jeg finner ikke noen svar. Føler bare at det haster med en bredere tilnærming enn det BUP kan gi . Hun er ekstermt sliten av å ikke få tak i tankene. De sklir unna og hun kjemper med hodet hele tiden. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 29. juni 2012 Skrevet 29. juni 2012 Vi har spurt henne direkte og måten hun ga oss tilbakemelding på ,ut fra hvordan vi kjenner henne , sier oss at hun ikke har det. Men vi kan selvsagt ikke si noe sikkert. Føler at jeg vender hver stein men jeg finner ikke noen svar. Føler bare at det haster med en bredere tilnærming enn det BUP kan gi . Hun er ekstermt sliten av å ikke få tak i tankene. De sklir unna og hun kjemper med hodet hele tiden. Er hun somatisk utredet? Blodprøver? CT/MR av hjernen? Hvor langt er hun fra 18 år? Er det noe håp om at dere kan få henne over i voksenpsykiatrien? Jeg har langt større tillit til voksenpsykiatriens diagnostiske kompetanse. 0 Siter
Gjest Fortvila mamma Skrevet 29. juni 2012 Skrevet 29. juni 2012 Er hun somatisk utredet? Blodprøver? CT/MR av hjernen? Hvor langt er hun fra 18 år? Er det noe håp om at dere kan få henne over i voksenpsykiatrien? Jeg har langt større tillit til voksenpsykiatriens diagnostiske kompetanse. Hun er ikke utredet i det hele tatt. Kun et par timer hos psykolog. Hun er akkurat fylt 17. Fastlegen snakker om MR men at det er flere månder med ventetid. Hva slags blodprøver tenker du på ? Hun har tatt jern, HB og sånne vanlige prøver. Jeg kunne gitt eksempler fra hverdagen hennes som kanskje hadde vært litt mer opplysende , men er redd for å utlevere for mye her. Hun er ikke frisk det er helt sikkert, og det har kommet ganske brått på slik vi ser det. Likevel er det kun behandling på Valergan plan + psykolog som er i handlingssplanen framover. . . 0 Siter
Bella Dotte Skrevet 29. juni 2012 Skrevet 29. juni 2012 Hun er ikke utredet i det hele tatt. Kun et par timer hos psykolog. Hun er akkurat fylt 17. Fastlegen snakker om MR men at det er flere månder med ventetid. Hva slags blodprøver tenker du på ? Hun har tatt jern, HB og sånne vanlige prøver. Jeg kunne gitt eksempler fra hverdagen hennes som kanskje hadde vært litt mer opplysende , men er redd for å utlevere for mye her. Hun er ikke frisk det er helt sikkert, og det har kommet ganske brått på slik vi ser det. Likevel er det kun behandling på Valergan plan + psykolog som er i handlingssplanen framover. . . Det er vondt å høre om datteren din. Jeg er redd for at det har skjedd noe fælt, og at hun ikke tør å fortelle om det fordi hun er påført skam i den forbindelse. Håper hun får hjelp så hun snart føler seg bedre. 0 Siter
Gjest maiapril Skrevet 30. juni 2012 Skrevet 30. juni 2012 Som flere har vært inne på her, tenker jeg også på rus. Vet at en kan bli temmelig kjørt og få en skikkelig psykisk knekk etter inntak av "feil" stoff. Generelt vil jeg si til alle foreldre: Tro ikke at du kjenner ditt eget barn tvers igjennom. Enten vi liker det eller ikke vil barna holde flere og flere ting skjult for oss etter hvert som de vokser til. 0 Siter
florista Skrevet 30. juni 2012 Skrevet 30. juni 2012 Det er nok noe å gjøre, men det kan ta tid. Det høres ikke så bra ut, og da pleier det å ta tid. :-) Har desverre ingen råd utover det. Hei fortvila mamma. Jeg følte bare for å sende deg noen ord. Veldig leit å høre at din datter har det så vondt nå. Og jeg håper inderlig at hun vil få det bedre snart. Virker som hun har en flott mamma, så det er et bra utgangspunkt. Du sier at du ikke tror hun har opplevd noe vondt. Forhåpentligvis har hun ikke det. Men jeg ville bare dele litt av min historie. Jeg har et veldig bra forhold til mamma og pappa. Vi snakker om "alt". Tror de... Men jeg hadde en dyp vond hemmelighet når jeg var liten. Og aldri i verden om jeg turde å fortelle om det. Jeg var riktignok ikke så gammel som din datter er nå. Og kanskje det har mye å si. De vet fortsatt ikke, selv om de har sett meg streve i mange år. Alle tror at meg, mamma og pappa snakker om alt, men vi gjør ikke det. Jeg er for skamfull til å si noe. Og livredd for hva mamma og pappa vil gjøre med "saken". MEN, dette betyr ikke at jeg mener hun har vært utsatt for noe. Jeg følte bare for å fortelle litt av min historie. Jeg håper at det snart vil snu for din datter. Din datter nærmer seg 17 år? Jeg vet ikke om det da er mulig å få komme til i DPS? Som NHD sier så har de nok mer kompetanse der. Mvh 0 Siter
Gjest Dypt fortvila mamma Skrevet 1. juli 2012 Skrevet 1. juli 2012 Hvis hun er utsatt for et traume, men ikke vet det selv, og ikke vi, hvordan skal vi da klare å finne ut av det ? 0 Siter
Gjest liiizaa29 Skrevet 1. juli 2012 Skrevet 1. juli 2012 Jeg fikk psykisk sykdom "kastet" på meg da jeg var 16 år. Det som utløste det var at jeg dro på et dataparty over en ukes tid, der jeg fikk altfor lite søvn for første gang i mitt liv. Det sendte meg rett inn i en depresjon og jeg slet med å komme meg på skolen etc. Det var altså ren biologi med i bildet, ikke noe vondt hadde skjedd. Har idag diagnosen bipolar lidelse, men diagnosen fikk jeg ikke før 4-5 år senere. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.