Merlenoir Skrevet 1. juli 2012 Skrevet 1. juli 2012 Jeg skjønner godt at du fortviler, det må være fryktelig å oppleve dette, og kjenne seg maktesløs. La henne vite - mange flere ganger daglig enn du selv tenker er nødvendig - at du er glad i henne. La henne forstå at du er der for henne, men vær gjerne også ærlig og si hva du føler på i forhold tilhennes vansker og dine egne reaksjoner (uten at hun skal trenge å kjenne på skyldfølelse). Ellers - KREV en utredning (aller helst voksenpsyk). Ikke gi deg på det punktet! Sett deg inn i hvilke rettigheter du har som pårørende, og hvilke hun har som pasient. Du finner mye om dette her: http://www.lpp.no/ 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.