Hva skal det bli av meg?

[Gjest Why are they feeding me?]

Er din lege/behandler med i ansvarsgruppen? Slik at vedkommende som kjenner din sykehistorie også kan komme med synspunkter?

Jepp. Men de forstår meg ikke, når jeg sier at jeg ikke har problemer med å være rundt mennesker.

Jeg bare syns det er slitsomt.

[Gjest Why are they feeding me?]

Er din lege/behandler med i ansvarsgruppen? Slik at vedkommende som kjenner din sykehistorie også kan komme med synspunkter?

Jepp. Men de forstår meg ikke, når jeg sier at jeg ikke har problemer med å være rundt mennesker.

Jeg bare syns det er slitsomt.

[Gjest Why are they feeding me?]

Er din lege/behandler med i ansvarsgruppen? Slik at vedkommende som kjenner din sykehistorie også kan komme med synspunkter?

Jepp. Men de forstår meg ikke, når jeg sier at jeg ikke har problemer med å være rundt mennesker.

Jeg bare syns det er slitsomt.

[Gjest Why are they feeding me?]

Er din lege/behandler med i ansvarsgruppen? Slik at vedkommende som kjenner din sykehistorie også kan komme med synspunkter?

Jepp. Men de forstår meg ikke, når jeg sier at jeg ikke har problemer med å være rundt mennesker.

Jeg bare syns det er slitsomt.

[Gjest Why are they feeding me?]

Jepp. Men de forstår meg ikke, når jeg sier at jeg ikke har problemer med å være rundt mennesker.

Jeg bare syns det er slitsomt.

Oj... beklager, men ikke meningen dette... er en slags treghet i systemet her.

[XbellaX]

Jepp. Men de forstår meg ikke, når jeg sier at jeg ikke har problemer med å være rundt mennesker.

Jeg bare syns det er slitsomt.

Du har jo tidligere skrevet at du ikke klarer å være sosial? Da tolker jeg det slik at lett omgang med mennesker går greit (som å gå på butikken å handle) men at du synes det blir ubehagelig og vanskelig når du må omgåes noen nærmere (som feks denne støttelærer jobben vi snakket om tidligere). Tolker jeg rett nå? At det er der det skjærer seg for deg?

[Gjest Why are they feeding me?]

Du har jo tidligere skrevet at du ikke klarer å være sosial? Da tolker jeg det slik at lett omgang med mennesker går greit (som å gå på butikken å handle) men at du synes det blir ubehagelig og vanskelig når du må omgåes noen nærmere (som feks denne støttelærer jobben vi snakket om tidligere). Tolker jeg rett nå? At det er der det skjærer seg for deg?

Tja, liker best å være alene... da slipper jeg "hallusinasjonene"...

[XbellaX]

Tja, liker best å være alene... da slipper jeg "hallusinasjonene"...

Skjønner. Jeg håper du har et bra team i ryggen, noen du kan drøfte og få innspill fra. Dersom de sier nei til skole så forstår jeg det -isåfall er det til ditt eget beste selv om det kanskje ikke virker slik i øyeblikket. Å forsøke seg frem på arbeidstrening er en gylden mulighet til å få lov til å prøve og feile innenfor tryggere rammer enn på en skole. Håper på det beste for deg, uansett så er det fremgang at du har lyst til å gjøre noe med livet ditt.

[Gjest Why are they feeding me?]

Skjønner. Jeg håper du har et bra team i ryggen, noen du kan drøfte og få innspill fra. Dersom de sier nei til skole så forstår jeg det -isåfall er det til ditt eget beste selv om det kanskje ikke virker slik i øyeblikket. Å forsøke seg frem på arbeidstrening er en gylden mulighet til å få lov til å prøve og feile innenfor tryggere rammer enn på en skole. Håper på det beste for deg, uansett så er det fremgang at du har lyst til å gjøre noe med livet ditt.

Takk, takk. Jeg vet ikke hva det er, jeg. Har alltid hatt lyst til å gjøre noe med livet mitt, da.

[XbellaX]

Takk, takk. Jeg vet ikke hva det er, jeg. Har alltid hatt lyst til å gjøre noe med livet mitt, da.

Nja, ikke hele tiden. Noen perioder mer destruktive enn andre men det er fint å se denne siden av deg og.

[Bella Dotte]

Men. Jeg skjønner ikke helt hva jeg skal gjøre. Det virker ikke som trening hjelper på meg. Jeg har null problemer med å dra på butikken! Jeg liker det faktisk! Likevel har jeg en opplevelse av at folk rundt meg ler av meg og kommenterer meg, spesielt hvordan jeg ser ut. Men jeg blir sliten av det, da. Det er vanskelig å "holde masken", å late som man ikke har "hallusinasjoner". Late som man er normal! Det er kanskje der treningen ligger? Utholdenhet ovenfor symptomene? For jeg føler ikke de blir dempet av eksponering, snarere tvert imot...

''Det virker ikke som trening hjelper på meg. Utholdenhet ovenfor symptomene? For jeg føler ikke de blir dempet av eksponering, snarere tvert imot...

Jeg har null problemer med å dra på butikken! Jeg liker det faktisk!

Likevel har jeg en opplevelse av at folk rundt meg ler av meg og kommenterer meg, spesielt hvordan jeg ser ut. Men jeg blir sliten av det, da. Det er vanskelig å "holde masken". Late som man er normal!''

Alt dette her kunne jeg ha sagt om meg og min egen situasjon (jeg fjernet bare det om hallusinasjonene). Og det gjør meg så sint, at noen tror at man får mindre angst ved å eksponere seg når man er utrygg! Angsten går ikke vekk, den blir bare verre helt til man har fjernet seg fra situasjonen. Man må få hjelp til å bli tryggere først. Og ta små steg man selv synes er meningsfulle. Ikke alle som har angst, sliter med å gå på butikken. Og alle liker ikke å være veldig sosiale. Ihvertfall ikke utelukkende på andre premisser. Kanskje har jeg aldri hatt angst heller. Jeg hadde også en fornemmelse av at folk lo av meg, særlig ungdommer. Sikkert fordi jeg hadde blitt mobbet, bare tre år på ungdomsskolen, men det var dog nok til at det festet seg. Og jeg fikk jo bekreftet fra den eminente barnepsykologen at jeg hadde et grotesk utseende. Takk for det.

[Gjest Why are they feeding me?]

''Det virker ikke som trening hjelper på meg. Utholdenhet ovenfor symptomene? For jeg føler ikke de blir dempet av eksponering, snarere tvert imot...

Jeg har null problemer med å dra på butikken! Jeg liker det faktisk!

Likevel har jeg en opplevelse av at folk rundt meg ler av meg og kommenterer meg, spesielt hvordan jeg ser ut. Men jeg blir sliten av det, da. Det er vanskelig å "holde masken". Late som man er normal!''

Alt dette her kunne jeg ha sagt om meg og min egen situasjon (jeg fjernet bare det om hallusinasjonene). Og det gjør meg så sint, at noen tror at man får mindre angst ved å eksponere seg når man er utrygg! Angsten går ikke vekk, den blir bare verre helt til man har fjernet seg fra situasjonen. Man må få hjelp til å bli tryggere først. Og ta små steg man selv synes er meningsfulle. Ikke alle som har angst, sliter med å gå på butikken. Og alle liker ikke å være veldig sosiale. Ihvertfall ikke utelukkende på andre premisser. Kanskje har jeg aldri hatt angst heller. Jeg hadde også en fornemmelse av at folk lo av meg, særlig ungdommer. Sikkert fordi jeg hadde blitt mobbet, bare tre år på ungdomsskolen, men det var dog nok til at det festet seg. Og jeg fikk jo bekreftet fra den eminente barnepsykologen at jeg hadde et grotesk utseende. Takk for det.

Huff...

Men jeg tror ikke jeg har angst, jeg da... i alle fall ikke særlig sterkt... selv om jeg har disse "hallusinasjonene". Det er merkelige greier, som en drøm, nesten...

[Bella Dotte]

Huff...

Men jeg tror ikke jeg har angst, jeg da... i alle fall ikke særlig sterkt... selv om jeg har disse "hallusinasjonene". Det er merkelige greier, som en drøm, nesten...

Nei, det var vel egentlig det jeg ville fram til, på min noe rotete måte... hvis man ikke har angst, så hjelper ikke angstbehandling/angsttrening!

[Gjest Why are they feeding me?]

Nei, det var vel egentlig det jeg ville fram til, på min noe rotete måte... hvis man ikke har angst, så hjelper ikke angstbehandling/angsttrening!

Det blir i alle fall ikke noe bedre av at jeg eksponerer meg... men ikke vet jeg om jeg har denne angsten eller ikke. Føler meg ikke særlig redd, akkurat. Har ingen somatiske symptomer.

Jeg vet jo hva det vil si å være redd, det er f.eks. når jeg føler noen skal ta meg. Når jeg føler meg truet. Det er slik andre pasienter har forklart meg angst, og. Men dette er veldig sjeldent for meg.

Det jeg sliter med er disse "hallusinasjonene".

[Bella Dotte]

Det blir i alle fall ikke noe bedre av at jeg eksponerer meg... men ikke vet jeg om jeg har denne angsten eller ikke. Føler meg ikke særlig redd, akkurat. Har ingen somatiske symptomer.

Jeg vet jo hva det vil si å være redd, det er f.eks. når jeg føler noen skal ta meg. Når jeg føler meg truet. Det er slik andre pasienter har forklart meg angst, og. Men dette er veldig sjeldent for meg.

Det jeg sliter med er disse "hallusinasjonene".

Hva er det du lider av, hvilken diagnose har du? Schizofrene skal ikke presses til å være sosiale, det blir de bare dårligere av. (Jeg antar at alle blir dårligere av å presses til å være sosial.)