Overfølsom?

[Gjest melmøll]

En ting jeg synes er provoserende når man oppsøker hjelp er at jeg får en følelse av at de tror at jeg ikke evner å se og vurdere mitt eget liv.

Når en spurte om jeg spiser sunt og jeg svarer ja, hvorfor holder ikke det? Er det grunn til å spørre hva mener jeg mener med sunt? Det antyder at vedkommende ikke tror jeg vet hva det vil si å spise sunt.

Når en spurte om jeg har alkoholproblem og jeg svarer nei, er det da grunn til å spørre hvor mye jeg drikker? Har det noe å si om jeg drikker et glass vin eller en sixpack øl på fest liksom? Her får jeg også et inntrykk av at behandleren tviler om jeg er i stand til å vurdere om jeg har et problem. En sånt kontroll spørsmål har ingenting for seg om dette er noe jeg ville skjule kan jeg jo bare lyve om å drikke mindre. Her må jo vedkommende stole på meg når jeg svarer nei, jeg har ikke problem med alkohol.

Jeg er sikkert overfølsom men sånne kontrollspørsmål får meg til å føle at de ikke egentlig har tillit til at jeg er et oppegående menneske.

[Bella Dotte]

Ironisk hva, all den tid tillit til at pasienten er et oppegående menneske er en av grunnpilarene i all god behandling.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Slike oppfølgingsspørsmål er svært vanlige fordi ikke alt huskes umiddelbart. Oppfølgingsspørsmål frisker opp minnet. Dessuten er ofte pasienten og legens forståelse av hva som er sunn mat eller ok alkoholinntak svært forskjellig.

Et eksempel fra min somatiske praksis: "Har du tidligere hatt noen kroppslige sykdommer?" Pas: "Nei, jeg har vært frisk som en fisk".

Jeg blar i journalen. "Her i journalen står det at du var innlegt for hjerteinfarkt for to år siden". Pas. "Ja, det er sant. Det hadde jeg helt glemt".

Jeg tror det blir meget vanskelig og/eller nytteløst med en psykoterapi om du ikke jobber med din overfølsomhet.

[Bella Dotte]

Slike oppfølgingsspørsmål er svært vanlige fordi ikke alt huskes umiddelbart. Oppfølgingsspørsmål frisker opp minnet. Dessuten er ofte pasienten og legens forståelse av hva som er sunn mat eller ok alkoholinntak svært forskjellig.

Et eksempel fra min somatiske praksis: "Har du tidligere hatt noen kroppslige sykdommer?" Pas: "Nei, jeg har vært frisk som en fisk".

Jeg blar i journalen. "Her i journalen står det at du var innlegt for hjerteinfarkt for to år siden". Pas. "Ja, det er sant. Det hadde jeg helt glemt".

Jeg tror det blir meget vanskelig og/eller nytteløst med en psykoterapi om du ikke jobber med din overfølsomhet.

''Jeg tror det blir meget vanskelig og/eller nytteløst med en psykoterapi om du ikke jobber med din overfølsomhet.''

Har du noen tips om hvordan man bør jobbe med dette? Min psykolog fortalte meg at han har merket at han etterhvert (jeg har gått hos ham i ett år) ikke trenger å tenke så mye på hvordan han ordlegger seg for at jeg ikke skal bli ute av meg. Til å begynne med var han ekstremt nøye med å formulere seg slik at jeg ikke skulle ta noe ille opp. Fremdeles er han veldig forsiktig og han har alltid vært normalt høflig og respektfull, selv om vi tøyser ganske mye også. Jeg opplever det som jeg har fått "høyere responsterskel" av å snakke med ham. Selv om han altså aldri konfronterer eller provoserer meg med vilje.

[Gjest melmøll]

Slike oppfølgingsspørsmål er svært vanlige fordi ikke alt huskes umiddelbart. Oppfølgingsspørsmål frisker opp minnet. Dessuten er ofte pasienten og legens forståelse av hva som er sunn mat eller ok alkoholinntak svært forskjellig.

Et eksempel fra min somatiske praksis: "Har du tidligere hatt noen kroppslige sykdommer?" Pas: "Nei, jeg har vært frisk som en fisk".

Jeg blar i journalen. "Her i journalen står det at du var innlegt for hjerteinfarkt for to år siden". Pas. "Ja, det er sant. Det hadde jeg helt glemt".

Jeg tror det blir meget vanskelig og/eller nytteløst med en psykoterapi om du ikke jobber med din overfølsomhet.

Når du sier det sånn er det forståelig. Skal jo ikke ta det personlig. Jeg har hatt det sånn før også, bare det å treffe et fremmed menneske som skal kartlegge meg og min situasjon. Jeg kjenner jeg bare vil bort derifra, og jeg blir sint og irritert. Det er nok bare fordi jeg blir konfrontert med problemet. Det går gjerne over etter jeg har kommet ordentlig igang.