Ang. fruktbarhet

[Gjest Why are they feeding me?]

Nå vet ikke jeg hva som feiler deg. Men leger og NAV - har ofte den holdningen..

De står jo på utsiden av det hele, og kan tenke klart...

[frosken]

Hum. Jeg opplever det ikke sånn. Det jeg mener med følelseshysteri er ikke det samme som å snakke om hvordan man har det. Det jeg ikke "liker" er typen fokus. Jeg liker å fokusere på sinne og aggresjon. Det som jeg blir møtt med i psykiatrien er noe helt annet. Der er det sorg og tristhet og ikke minst ømhet. Blæh...

'' Jeg liker å fokusere på sinne og aggresjon.''

På hvilken måte ønsker du dette skal gjøres?

[frosken]

Vel. Jeg forsøker å si at jeg er lat, jeg. Men nei; det er nemlig vrangforestillinger det, sier psykiateren min. Hehehe. Så jeg trur ikke det blir så lett å få mer brutalitet inn i bildet.

''Vel. Jeg forsøker å si at jeg er lat, jeg. Men nei; det er nemlig vrangforestillinger det, sier psykiateren min. Hehehe. Så jeg trur ikke det blir så lett å få mer brutalitet inn i bildet.

''

Det virker som om fokuset ditt er mer på at behandlerne bør endre seg enn at du selv skal gjøre det?

[frosken]

Jeg tenker ikke sånn. Jeg ser på "filosofien" min som aggresjonsfremmende, noe jeg dyrker og får styrke av. Men jeg er ikke helt sikker på om det driver meg fremover, da.

''Jeg ser på "filosofien" min som aggresjonsfremmende, noe jeg dyrker og får styrke av.''

Styrke til å gjøre hva da?

[Gjest Why are they feeding me?]

'' Jeg liker å fokusere på sinne og aggresjon.''

På hvilken måte ønsker du dette skal gjøres?

Nei altså jeg er en veldig sint person, sånn egentlig. Men når jeg gikk på AD mistet jeg dette. Nå er det tilbake igjen.

Og, når jeg har vist sinne i psykiatrien (for å si det så enkelt), så har ikke dette blitt møtt som det det er, nemlig sunnhet og friskhet (hos meg). Det har blitt møtt med at jeg ikke har det bra. Og det har blitt "banket" ytterligere ned. Må for all del ikke vise sinne, vettu! Det er det jeg har blitt møtt med, selv om han jeg går til nå er enig i at jeg har veldig mye sinne i meg, som opp gjennom har blitt "banket flatt", og trengs å slippes løs. Det er sikkert derfor han har seponert AD, og det er sikkert meningen hans at jeg skal bli trygg nok på meg selv til å klare å vise dette og ta tak i dette, da. Så EGENTLIG er jeg vel på rett spor, denne gangen! Men endel av dette "rette sporet", det er vel å faktisk vise dette sinnet, og da er endel av dette å anklage psykiateren min for å bedrive dikkedarier. Jeg har forandret meg en hel del etter at jeg seponerte AD. Jeg håper jeg får lov til å vise sinne fremover. For jeg trenger nemlig noen å snakke med, selv om jeg er en sint person og ikke liker dette følelsesklisset jeg mistenker det er mye av ellers.

[Gjest Why are they feeding me?]

''Jeg ser på "filosofien" min som aggresjonsfremmende, noe jeg dyrker og får styrke av.''

Styrke til å gjøre hva da?

F.eks. gå på butikken, møte folk.

[Gjest Why are they feeding me?]

''Vel. Jeg forsøker å si at jeg er lat, jeg. Men nei; det er nemlig vrangforestillinger det, sier psykiateren min. Hehehe. Så jeg trur ikke det blir så lett å få mer brutalitet inn i bildet.

''

Det virker som om fokuset ditt er mer på at behandlerne bør endre seg enn at du selv skal gjøre det?

Det er viktig å få lov til å være den man er.

[frosken]

Nei altså jeg er en veldig sint person, sånn egentlig. Men når jeg gikk på AD mistet jeg dette. Nå er det tilbake igjen.

Og, når jeg har vist sinne i psykiatrien (for å si det så enkelt), så har ikke dette blitt møtt som det det er, nemlig sunnhet og friskhet (hos meg). Det har blitt møtt med at jeg ikke har det bra. Og det har blitt "banket" ytterligere ned. Må for all del ikke vise sinne, vettu! Det er det jeg har blitt møtt med, selv om han jeg går til nå er enig i at jeg har veldig mye sinne i meg, som opp gjennom har blitt "banket flatt", og trengs å slippes løs. Det er sikkert derfor han har seponert AD, og det er sikkert meningen hans at jeg skal bli trygg nok på meg selv til å klare å vise dette og ta tak i dette, da. Så EGENTLIG er jeg vel på rett spor, denne gangen! Men endel av dette "rette sporet", det er vel å faktisk vise dette sinnet, og da er endel av dette å anklage psykiateren min for å bedrive dikkedarier. Jeg har forandret meg en hel del etter at jeg seponerte AD. Jeg håper jeg får lov til å vise sinne fremover. For jeg trenger nemlig noen å snakke med, selv om jeg er en sint person og ikke liker dette følelsesklisset jeg mistenker det er mye av ellers.

Å velte ut av seg sin aggresjon er etter min oppfattning minst like mye "følelseskliss" som andre ting du har beskrevet i denne tråden.

Aggresjon kan brukes konstruktivt til å komme seg fremover i en retning man ønsker å gå i sitt liv. Du kan f.eks. bruke aggresjon til fysisk trening. Å være opptatt av å "kjefte på alt og alle", har jeg derimot ennå til gode å se at han noen konstruktiv funksjon.

[frosken]

Det er viktig å få lov til å være den man er.

''Det er viktig å få lov til å være den man er.''

Å være _ den man er_ eller _som man er_? Hvis du mener som man er, så lurer jeg på hvorfor du ønsker å gå så mye i terapi. Hva er hensikten?

[frosken]

F.eks. gå på butikken, møte folk.

Er det den erfaringen du har gjort deg?

[Gjest Why are they feeding me?]

Å velte ut av seg sin aggresjon er etter min oppfattning minst like mye "følelseskliss" som andre ting du har beskrevet i denne tråden.

Aggresjon kan brukes konstruktivt til å komme seg fremover i en retning man ønsker å gå i sitt liv. Du kan f.eks. bruke aggresjon til fysisk trening. Å være opptatt av å "kjefte på alt og alle", har jeg derimot ennå til gode å se at han noen konstruktiv funksjon.

Jeg er enig i dette, men først må man klare å være den man er.

For meg er det viktig å ta frem sinne/aggresjon, fordi det vil gi meg styrke til å leve livet mer slik jeg har lyst til å leve det. Slippe å være deppa, slippe å gå på tå rundt folk, slippe dårlig selvtillit/bilde, og ikke minst økt selvinnsikt! Man trenger sinne/aggresjon for å tørre å leve ut sitt jeg, og da får man økt selvinsikt.

[Gjest Why are they feeding me?]

Er det den erfaringen du har gjort deg?

Ja, absolutt. Hvis jeg føler meg nedtrykt og "aggresjonshemmet" er jeg mye mer sårbar ovenfor folk. Hvis jeg føler sinnet og hatet i meg, så driter jeg mye mer i folk.

[Gjest Why are they feeding me?]

''Det er viktig å få lov til å være den man er.''

Å være _ den man er_ eller _som man er_? Hvis du mener som man er, så lurer jeg på hvorfor du ønsker å gå så mye i terapi. Hva er hensikten?

Du vrir visst på på mine forklaringer, du.

Jeg ønsker å komme i kontakt med den jeg er, følelsene mine.

[Gjest Solution]

Jeg er enig i dette, men først må man klare å være den man er.

For meg er det viktig å ta frem sinne/aggresjon, fordi det vil gi meg styrke til å leve livet mer slik jeg har lyst til å leve det. Slippe å være deppa, slippe å gå på tå rundt folk, slippe dårlig selvtillit/bilde, og ikke minst økt selvinnsikt! Man trenger sinne/aggresjon for å tørre å leve ut sitt jeg, og da får man økt selvinsikt.

Tips: Hvis du skal gå terapi så vil jeg anbefale deg å ta opp med en eventuell behandler om hvorfor du har en slik aversjon og forakt for ting som du andre steder her i tråden betegner som sykdom og svakhetstegn.

Der tror jeg nok at det ligger noe vesentlig informasjon om din psyke.

[Gjest Why are they feeding me?]

Tips: Hvis du skal gå terapi så vil jeg anbefale deg å ta opp med en eventuell behandler om hvorfor du har en slik aversjon og forakt for ting som du andre steder her i tråden betegner som sykdom og svakhetstegn.

Der tror jeg nok at det ligger noe vesentlig informasjon om din psyke.

Hm, jeg er ikke helt med, beklager... hva er det jeg har aversjoner mot? Følelser? I såfall er jeg enig. Men dette har jeg jo tatt opp, er bare at jeg i det minste ikke føler at jeg blir "tatt på alvor" ang. dette da.

Kan vel hende jeg blir det, men behandleren min er et meget avansert menneske. Så jeg vet ikke...

Jeg har aversjoner mot følelser ja. Jeg vet det egnetlig ikke er svakheter, men det er likevel sånn jeg føler det.

[Gjest Why are they feeding me?]

Tips: Hvis du skal gå terapi så vil jeg anbefale deg å ta opp med en eventuell behandler om hvorfor du har en slik aversjon og forakt for ting som du andre steder her i tråden betegner som sykdom og svakhetstegn.

Der tror jeg nok at det ligger noe vesentlig informasjon om din psyke.

Unnskyld, men tenker du på noe diagnostisk nå?

[Gjest Solution]

Hm, jeg er ikke helt med, beklager... hva er det jeg har aversjoner mot? Følelser? I såfall er jeg enig. Men dette har jeg jo tatt opp, er bare at jeg i det minste ikke føler at jeg blir "tatt på alvor" ang. dette da.

Kan vel hende jeg blir det, men behandleren min er et meget avansert menneske. Så jeg vet ikke...

Jeg har aversjoner mot følelser ja. Jeg vet det egnetlig ikke er svakheter, men det er likevel sånn jeg føler det.

"Jeg skjønner ikke hvorfor det hele tiden skal være så mye dikkedarier og "eg skal gå de me deg". Jeg blir direkte kvalm av dette følelseshysteriet."

Hvis noen skal få til å hjelpe deg, så må de jo vise medfølelse med deg slik at de kan sette seg inn i din situasjon, hva det er du sliter med. Da blir vel det i stor grad å sette ord på dine følelser?

[Gjest Solution]

Unnskyld, men tenker du på noe diagnostisk nå?

Neida, ikke noe diagnose, men jeg tenker at du beskriver at du blir kvalm av å snakke om følelser.At du ser på følelser som noe svakt.

[Gjest Why are they feeding me?]

"Jeg skjønner ikke hvorfor det hele tiden skal være så mye dikkedarier og "eg skal gå de me deg". Jeg blir direkte kvalm av dette følelseshysteriet."

Hvis noen skal få til å hjelpe deg, så må de jo vise medfølelse med deg slik at de kan sette seg inn i din situasjon, hva det er du sliter med. Da blir vel det i stor grad å sette ord på dine følelser?

Mulig du har rett i dette. Mulig jeg rett og slett er så forstumpet at jeg reagerer på den fine og riktige hjelpen jeg får med å snakke dritt om det. Men, men. Det er vel ikke for ingenting at jeg får lov til å gå dit, da. Tror ikke behandleren min tar seg nær av slikt, heller.

[Gjest Why are they feeding me?]

Neida, ikke noe diagnose, men jeg tenker at du beskriver at du blir kvalm av å snakke om følelser.At du ser på følelser som noe svakt.

Ja... men jeg er ikke noen psykopat av den grunn. Jeg har bare opplevd endel "vondt"...

Man blir vel formet av det man "møter".

Nå som jeg er voksen kan jeg jo velge hva jeg skal gjøre med dette, da.