Ang. fruktbarhet

[laban]

Vel. Jeg forsøker å si at jeg er lat, jeg. Men nei; det er nemlig vrangforestillinger det, sier psykiateren min. Hehehe. Så jeg trur ikke det blir så lett å få mer brutalitet inn i bildet.

''Jeg forsøker å si at jeg er lat, jeg.''

I stedet for å snakke problemstillingen lat / psyk i filler, altså bære ved til bålet for "dikkedarier" - kan du ikke prøve å vise behandlerne dine at de tar feil, ved å ta tak i noen konkrete ting og bevise at du kan ordne opp med dem? Gjøre noen forandringer, uten å la en eneste "jammen"-motforestilling få komme til orde?

Bruk gjerne den "nå er jeg sinna / nå er det nok, så nå driter jeg i hva tilfeldige forbipasserende synes"-innstillingen. Det skader ikke så lenge den bare demper de negative impulsene inni deg. (Men den bør selvsagt ikke få overdøve alle alminnelige høflighestregler.)

[Gjest Why are they feeding me?]

''Jeg forsøker å si at jeg er lat, jeg.''

I stedet for å snakke problemstillingen lat / psyk i filler, altså bære ved til bålet for "dikkedarier" - kan du ikke prøve å vise behandlerne dine at de tar feil, ved å ta tak i noen konkrete ting og bevise at du kan ordne opp med dem? Gjøre noen forandringer, uten å la en eneste "jammen"-motforestilling få komme til orde?

Bruk gjerne den "nå er jeg sinna / nå er det nok, så nå driter jeg i hva tilfeldige forbipasserende synes"-innstillingen. Det skader ikke så lenge den bare demper de negative impulsene inni deg. (Men den bør selvsagt ikke få overdøve alle alminnelige høflighestregler.)

''Bruk gjerne den "nå er jeg sinna / nå er det nok, så nå driter jeg i hva tilfeldige forbipasserende synes"-innstillingen. Det skader ikke så lenge den bare demper de negative impulsene inni deg. (Men den bør selvsagt ikke få overdøve alle alminnelige høflighestregler.)''

Jeg syns det funker bra. Har fortsatt konstante tanker om folk rundt meg. Jeg er fortsatt i sentrum for alles oppmerksomhet. På en nokså negativ måte. Har fortsatt negative tanker om meg selv og hvordan jeg ser ut. Men. Det føles mye bedre nå, enn da jeg gikk på AD, og var flat. For da klarte jeg ikke ta tak i den styrken dette sinnet bringer med seg.

Ja, du har rett. Det spiller ingen rolle hva jeg sier til dem, om jeg sier jeg er lat eller whatnot. Det som betyr noe er hva jeg gjør.

Men jeg syns det er ganske rart at jeg ikke klarer å forholde meg til langsiktige planer, og gjennomførelsen av dem, som frosken sier. Jeg klarte jo det før i tiden. Gikk gjennom grunnskolen og VGS med rimelig bra pretasjoner. Det er bare tull å si at jeg ikke måtte jobbe for det, tror jeg. Det er ikke sååå enkelt på VGS, selv om det er småtteri mot høyere studier. Så hvorfor har jeg forandret meg sånn?