Gjest Mrs.Q Skrevet 7. juli 2012 Skrevet 7. juli 2012 Trur det er ytterst viktig å forumulere seg så spissfindig og korrekt som mulig i slike situasjoner... Her skal jeg selv absolutt ta selvkritikk. Grunnen til dette, er at ikke man selv har så stor "skyld", som pasient. Men man kan likevel forsøke å ta ansvar for kommunikasjonen, det er jo bare til ens eget beste... Skal iallefall vise alle at jeg er oppegående og finner meg ikke i å bli "lynsjet" nok en gang. Ingen skal få se på meg som svak, skummel og syk. Er sterkere nå 0 Siter
Gjest Why are they feeding me? Skrevet 7. juli 2012 Skrevet 7. juli 2012 Skal iallefall vise alle at jeg er oppegående og finner meg ikke i å bli "lynsjet" nok en gang. Ingen skal få se på meg som svak, skummel og syk. Er sterkere nå Bra! :-) Det er sant det som sies, at oppfører man seg "dumt", så vil andre også se på deg som "dum". Men. Dette er problematisk i psykiatri. Der har man jo en del som oppfører seg nokså "dumt". Dette er jo endel av deres sykdom. Hva skal man gjøre? Skal man gjøre som folk flest, og tenke og handle etter at vedkommende da er "dum", eller skal man forsøke å komme mer under huden på vedkommende? 0 Siter
Gjest Mrs.Q Skrevet 7. juli 2012 Skrevet 7. juli 2012 Bra! :-) Det er sant det som sies, at oppfører man seg "dumt", så vil andre også se på deg som "dum". Men. Dette er problematisk i psykiatri. Der har man jo en del som oppfører seg nokså "dumt". Dette er jo endel av deres sykdom. Hva skal man gjøre? Skal man gjøre som folk flest, og tenke og handle etter at vedkommende da er "dum", eller skal man forsøke å komme mer under huden på vedkommende? Når jeg ser tilbake ser jeg en redd og syk person (meg selv). Synes ikke jeg oppførte meg dumt heller. Kunne ikke være andre enn meg selv, men ja folk har fått meg til å se dum ut og skummel. Men er sterkere nå heldigvis, og innser at jeg finner meg ikke i hva som helst lenger. 0 Siter
Gjest Why are they feeding me? Skrevet 7. juli 2012 Skrevet 7. juli 2012 Når jeg ser tilbake ser jeg en redd og syk person (meg selv). Synes ikke jeg oppførte meg dumt heller. Kunne ikke være andre enn meg selv, men ja folk har fått meg til å se dum ut og skummel. Men er sterkere nå heldigvis, og innser at jeg finner meg ikke i hva som helst lenger. Det er bra. Nei, jeg vet ikke om du oppførte deg "dumt". Men det har jeg gjort, og derfor tenkte jeg slik. Det er mange i psykiatrien som gjør dette, i en eller annen forstand... 0 Siter
Andeby Skrevet 7. juli 2012 Skrevet 7. juli 2012 1. Det er stor variasjon i funksjonsnivået til personer med schizofreni. 15-20% er sgs uten hjelpebehov. 2. Jeg tror ikke du kan forvente av folk flest at de skal ha inngående kjennskap til slikt. I stedet for å ergre seg over folks kunnskapsløshet, kan en heller glede seg over at en selv ikke er like kunnskapsløs. Ja, det siste du sa der var lurt 0 Siter
Madelenemie Skrevet 9. juli 2012 Skrevet 9. juli 2012 Hei! Sånn er det med min diagnose også, en god del bor i bolig, det bygges stadig flere, men de fleste klarer seg for det meste selv, men nok ikke så optimalt som mange tror. Min familie vet om min diagnose, fordelene ved det er mange. Så det anbefaler jeg. Min diagnose er aldri et tema, noe jeg ikke ville like, men den ligger der som en forklaring på visse ting. Men de fleste med asperger syndrom som jeg vet om, klarer seg faktisk ikke så bra på egenhånd, de som klarer seg best har gjerne familie som hjelper. Jeg er av de få som klarer meg bra, men også jeg ville glemt å spise hvis jeg bodde uten mann og barn. Men det kunne jo gått helt fint tror jeg. Andre vet jo lite hva alskens sykdommer innebærer, jeg syns vel stort sett mennesker er flinke til å bare møte en som et menneske og det er jo det man vil. Det hender jeg får matte-stykker som gir meg panikk da er det noen som har lest om savant autisme og tror jeg er en vandrende kalkulator. Det er det eneste som er virkelig ille som jeg kan komme på. 0 Siter
Gjest Mrs.Q Skrevet 9. juli 2012 Skrevet 9. juli 2012 Hei! Sånn er det med min diagnose også, en god del bor i bolig, det bygges stadig flere, men de fleste klarer seg for det meste selv, men nok ikke så optimalt som mange tror. Min familie vet om min diagnose, fordelene ved det er mange. Så det anbefaler jeg. Min diagnose er aldri et tema, noe jeg ikke ville like, men den ligger der som en forklaring på visse ting. Men de fleste med asperger syndrom som jeg vet om, klarer seg faktisk ikke så bra på egenhånd, de som klarer seg best har gjerne familie som hjelper. Jeg er av de få som klarer meg bra, men også jeg ville glemt å spise hvis jeg bodde uten mann og barn. Men det kunne jo gått helt fint tror jeg. Andre vet jo lite hva alskens sykdommer innebærer, jeg syns vel stort sett mennesker er flinke til å bare møte en som et menneske og det er jo det man vil. Det hender jeg får matte-stykker som gir meg panikk da er det noen som har lest om savant autisme og tror jeg er en vandrende kalkulator. Det er det eneste som er virkelig ille som jeg kan komme på. Tror det har hjulpet meg veldig å ha familie, samboer og barn. Da må jeg jo følge deres hverdag og rutiner, vet ikke om jeg hadde klart meg så godt alene. Selv om jeg i perioder har vært veldig syk, føler jeg at jeg har klart meg bra med tanke på diagnosen. Men vil ikke at alle skal vite om det. Min sønn har asberger, folk i systemet har ofte villet lese om asberger for å forstå han. Men folk med asberger er like forskjellig som andre, det er folk med schizofreni og. Og ville ikke at folk skulle lest om det for å forstå meg, føler det blir helt feil. Du er vel høytfungerende, jeg har iallefall lært mye av å lese det du skriver her inne 0 Siter
Madelenemie Skrevet 9. juli 2012 Skrevet 9. juli 2012 Tror det har hjulpet meg veldig å ha familie, samboer og barn. Da må jeg jo følge deres hverdag og rutiner, vet ikke om jeg hadde klart meg så godt alene. Selv om jeg i perioder har vært veldig syk, føler jeg at jeg har klart meg bra med tanke på diagnosen. Men vil ikke at alle skal vite om det. Min sønn har asberger, folk i systemet har ofte villet lese om asberger for å forstå han. Men folk med asberger er like forskjellig som andre, det er folk med schizofreni og. Og ville ikke at folk skulle lest om det for å forstå meg, føler det blir helt feil. Du er vel høytfungerende, jeg har iallefall lært mye av å lese det du skriver her inne Hei! Ja jeg er høytfungerende autist har min psykiater sagt = asperger syndrom. Dr Gildberg skrev i sin bok noe om at en del med schizofreni og psykoselidelser har asperger syndrom i stedet, er du sikker på din diagnose? Jeg mere spør fordi du har barn med asperger og det er en arvelig faktor. Vil ditt barn klare seg selv? Mine barn er berdefungerende enn jeg var som barn, de vil nok på de fleste områder klare seg selv, men er litt usikker på det med kosthold og renslighet, derfor viktig at vi legger gode rutiner nå for dem som barn, da de er flinke på å følge systemer, og stiller lite spørsmål ved dem. De henger seg så lett opp i særinteresser og glemmer i slike perioder alt annet, det er det som er problemet. 0 Siter
Gjest Mrs.Q Skrevet 9. juli 2012 Skrevet 9. juli 2012 Hei! Ja jeg er høytfungerende autist har min psykiater sagt = asperger syndrom. Dr Gildberg skrev i sin bok noe om at en del med schizofreni og psykoselidelser har asperger syndrom i stedet, er du sikker på din diagnose? Jeg mere spør fordi du har barn med asperger og det er en arvelig faktor. Vil ditt barn klare seg selv? Mine barn er berdefungerende enn jeg var som barn, de vil nok på de fleste områder klare seg selv, men er litt usikker på det med kosthold og renslighet, derfor viktig at vi legger gode rutiner nå for dem som barn, da de er flinke på å følge systemer, og stiller lite spørsmål ved dem. De henger seg så lett opp i særinteresser og glemmer i slike perioder alt annet, det er det som er problemet. Er ganske sikker på min diagnose men skulle ikke forundre meg om det var asberger heller, har jo endel til felles med sønnen min bla det med støy og for mange inntrykk. Han klarer seg ganske bra, bor for seg selv nå 0 Siter
Bella Dotte Skrevet 9. juli 2012 Skrevet 9. juli 2012 Er ganske sikker på min diagnose men skulle ikke forundre meg om det var asberger heller, har jo endel til felles med sønnen min bla det med støy og for mange inntrykk. Han klarer seg ganske bra, bor for seg selv nå ''Er ganske sikker på min diagnose men skulle ikke forundre meg om det var asberger heller, har jo endel til felles med sønnen min bla det med støy og for mange inntrykk.'' Jeg ville veldig gjerne at du ser igjennom denne og gjør deg opp din mening! http://www.slideshare.net/galeeprol/aspergers-slide-show-1494224 0 Siter
Gjest Mrs.Q Skrevet 9. juli 2012 Skrevet 9. juli 2012 ''Er ganske sikker på min diagnose men skulle ikke forundre meg om det var asberger heller, har jo endel til felles med sønnen min bla det med støy og for mange inntrykk.'' Jeg ville veldig gjerne at du ser igjennom denne og gjør deg opp din mening! http://www.slideshare.net/galeeprol/aspergers-slide-show-1494224 Men de som har asberger tar vel vanligvis ikke medisiner for det? 0 Siter
Bella Dotte Skrevet 9. juli 2012 Skrevet 9. juli 2012 Men de som har asberger tar vel vanligvis ikke medisiner for det? Det er ingen medisiner som hjelper mot autisme, så nei... Du skrev dette i tråden "Orker lite": ''Før jeg begynte på AP gikk musikken inn i meg, så sluttet den med det pga medisinene. Men nå har jeg trappet ned og liker musikk igjen, men den går ikke inn i meg. Savner det. Men så gikk jo alt annet inn i meg og da, alle inntrykk og energier...alt innvanderte meg. Nå er det et skille mellom meg og omverden, det er nok pga medisinene. Det føles godt og på en måte, får mer fred.'' Dette ligner på mine opplevelser på Efexor - en medisin som jeg aldri skulle ha hatt. Jeg mistenker at mange går på medisiner på feil grunnlag. Det er kun de som virkelig trenger det, som har nytte av medisner. Hvis du får medisiner mot schizofreni og ikke blir bedre, men mister noe viktig i livet ditt, kan det være tegn på at du er feildiagnostisert, mener jeg. Alle kan ta feil, det gjelder også for folk som jobber med mennesker. 0 Siter
Gjest Mrs.Q Skrevet 9. juli 2012 Skrevet 9. juli 2012 Det er ingen medisiner som hjelper mot autisme, så nei... Du skrev dette i tråden "Orker lite": ''Før jeg begynte på AP gikk musikken inn i meg, så sluttet den med det pga medisinene. Men nå har jeg trappet ned og liker musikk igjen, men den går ikke inn i meg. Savner det. Men så gikk jo alt annet inn i meg og da, alle inntrykk og energier...alt innvanderte meg. Nå er det et skille mellom meg og omverden, det er nok pga medisinene. Det føles godt og på en måte, får mer fred.'' Dette ligner på mine opplevelser på Efexor - en medisin som jeg aldri skulle ha hatt. Jeg mistenker at mange går på medisiner på feil grunnlag. Det er kun de som virkelig trenger det, som har nytte av medisner. Hvis du får medisiner mot schizofreni og ikke blir bedre, men mister noe viktig i livet ditt, kan det være tegn på at du er feildiagnostisert, mener jeg. Alle kan ta feil, det gjelder også for folk som jobber med mennesker. Ja, en vet jo aldri. Men når jeg ikke tar medisin er jeg ganske dårlig, ligger mye og er mye redd. Har ikke ligget i hele år jeg, og ikke er jeg noe særlig redd heller. Så det hjelper jo for noe, men jeg mister vel noe og. Føler at jeg er som natt og dag med og uten medisiner. Hvis det hadde vært asberger hadde vel ikke medisiner virket for noe? Men kan jo være asberger og, vet ikke om de tingene jeg skriver om her stemmer med en schizofreni diagnose. Ble usikker nå. 0 Siter
Bella Dotte Skrevet 9. juli 2012 Skrevet 9. juli 2012 Ja, en vet jo aldri. Men når jeg ikke tar medisin er jeg ganske dårlig, ligger mye og er mye redd. Har ikke ligget i hele år jeg, og ikke er jeg noe særlig redd heller. Så det hjelper jo for noe, men jeg mister vel noe og. Føler at jeg er som natt og dag med og uten medisiner. Hvis det hadde vært asberger hadde vel ikke medisiner virket for noe? Men kan jo være asberger og, vet ikke om de tingene jeg skriver om her stemmer med en schizofreni diagnose. Ble usikker nå. ''Ja, en vet jo aldri. Men når jeg ikke tar medisin er jeg ganske dårlig, ligger mye og er mye redd. Har ikke ligget i hele år jeg, og ikke er jeg noe særlig redd heller. Så det hjelper jo for noe, men jeg mister vel noe og. Føler at jeg er som natt og dag med og uten medisiner.'' Jeg syntes du skrev at du orket så lite i "sliten av lite" (jeg skrev feil i stad)? ''Hvis det hadde vært asberger hadde vel ikke medisiner virket for noe?'' Det gir nok en effekt, men ikke nødvendigvis den effekten den er ment å ha eller man trenger. ''Men kan jo være asberger og, vet ikke om de tingene jeg skriver om her stemmer med en schizofreni diagnose. Ble usikker nå.'' Sjekk linken jeg postet? 0 Siter
Gjest Mrs.Q Skrevet 9. juli 2012 Skrevet 9. juli 2012 ''Ja, en vet jo aldri. Men når jeg ikke tar medisin er jeg ganske dårlig, ligger mye og er mye redd. Har ikke ligget i hele år jeg, og ikke er jeg noe særlig redd heller. Så det hjelper jo for noe, men jeg mister vel noe og. Føler at jeg er som natt og dag med og uten medisiner.'' Jeg syntes du skrev at du orket så lite i "sliten av lite" (jeg skrev feil i stad)? ''Hvis det hadde vært asberger hadde vel ikke medisiner virket for noe?'' Det gir nok en effekt, men ikke nødvendigvis den effekten den er ment å ha eller man trenger. ''Men kan jo være asberger og, vet ikke om de tingene jeg skriver om her stemmer med en schizofreni diagnose. Ble usikker nå.'' Sjekk linken jeg postet? ''Jeg syntes du skrev at du orket så lite i "sliten av lite" (jeg skrev feil i stad)?'' Det stemmer. Men er det å orke lite en del av noen sykdom? Og det med overfølsomhet for støy og lys. Og det at folk med asberger kjenner seg igjen i det, for meg jo til å tenke da. Skal lese linken. 0 Siter
Bella Dotte Skrevet 9. juli 2012 Skrevet 9. juli 2012 ''Jeg syntes du skrev at du orket så lite i "sliten av lite" (jeg skrev feil i stad)?'' Det stemmer. Men er det å orke lite en del av noen sykdom? Og det med overfølsomhet for støy og lys. Og det at folk med asberger kjenner seg igjen i det, for meg jo til å tenke da. Skal lese linken. ''Men er det å orke lite en del av noen sykdom?'' Jeg har lidd av ekstrem søvntrang siden jeg var 11; først nå i det siste har jeg turt å ta det opp med helsepersonell, og har kommet fram til at det er en sykdom. ''Og det med overfølsomhet for støy og lys.'' Dette kan ha mange årsaker. ''Og det at folk med asberger kjenner seg igjen i det, for meg jo til å tenke da. '' Det gjør nok det ;-) Det er mye overlapp mellom mange diagnoser og mye å kjenne seg igjen i hos andre mennesker uansett diagnose, men jeg mener at diagnoser skal være et verktøy, og man slår ikke gresset med en ostehøvel, for å sette det litt på spissen. 0 Siter
Gjest Mrs.Q Skrevet 9. juli 2012 Skrevet 9. juli 2012 ''Er ganske sikker på min diagnose men skulle ikke forundre meg om det var asberger heller, har jo endel til felles med sønnen min bla det med støy og for mange inntrykk.'' Jeg ville veldig gjerne at du ser igjennom denne og gjør deg opp din mening! http://www.slideshare.net/galeeprol/aspergers-slide-show-1494224 Når jeg leser her er det som å lese om min samboer, ikke meg. Er ganske sikker på at han har asberger, og har sakt det til han. Kjenner bare igjen noe hos meg selv. 0 Siter
Gjest Mrs.Q Skrevet 9. juli 2012 Skrevet 9. juli 2012 ''Men er det å orke lite en del av noen sykdom?'' Jeg har lidd av ekstrem søvntrang siden jeg var 11; først nå i det siste har jeg turt å ta det opp med helsepersonell, og har kommet fram til at det er en sykdom. ''Og det med overfølsomhet for støy og lys.'' Dette kan ha mange årsaker. ''Og det at folk med asberger kjenner seg igjen i det, for meg jo til å tenke da. '' Det gjør nok det ;-) Det er mye overlapp mellom mange diagnoser og mye å kjenne seg igjen i hos andre mennesker uansett diagnose, men jeg mener at diagnoser skal være et verktøy, og man slår ikke gresset med en ostehøvel, for å sette det litt på spissen. Sikkert ikke lurt å lese for mye om diagnoser, plutselig står man der med flere og flere. Noe passer vel alltid inn. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.