Mentalisering

[frosken]

Ja - jeg vet dette men kommer jo ikke så mye lengre når de sier at hun ikke har det.

Mistenker ikke Asperger så mye som før faktisk - da det av og til hender ting som gjør at jeg tenker - "DET hadde hun vel ikke gjort/sagt om hun hadde Asperger".

Men vet jo at det er store forskjeller - jeg har lest mye av det du og Madelenemie skriver og det virker som om hun har en sterkere grad en deg - om du forstår?

Uten å ta stilling til hvorvidt hun er korrekt diagnostisert eller ikke, så har jeg lyst til å minne om hvor stor variasjon det generelt sett er blant mennesker mht karakteregenskaper og sosiale ferdigheter.

[Gjest mamma til jente med adhd]

Uten å ta stilling til hvorvidt hun er korrekt diagnostisert eller ikke, så har jeg lyst til å minne om hvor stor variasjon det generelt sett er blant mennesker mht karakteregenskaper og sosiale ferdigheter.

Ja det er viktig å huske på. Håper jo at hun ikke har noen diagnose i det hele tatt jeg...

Men jeg innser jo at hun har noen problemer - det går på angst, spesielt for nye ting, og ting som feks mygg (!). Blir lett frustrert - leter etter ting å være misfornøyd med. Svinger mye i humøret. Er som nevnt ofte for intens med venner. Nærtakende og veldig sårbar.

Har blitt mye bedre på å ikke skulle bestemme alt i leken, tåle å tape på spill, klarer å tenke "grønne tanker" av og til, har hatt overnattingsbesøk/filmkveld uten at det ble noe tull for første gang - så det er positive ting også.

Synd at hun ikke tør å ta kontakt med venner nå når det er sommerferie for det blir lite lek med venner når de nærmeste er bortreist.

[Bella Dotte]

Ja det er viktig å huske på. Håper jo at hun ikke har noen diagnose i det hele tatt jeg...

Men jeg innser jo at hun har noen problemer - det går på angst, spesielt for nye ting, og ting som feks mygg (!). Blir lett frustrert - leter etter ting å være misfornøyd med. Svinger mye i humøret. Er som nevnt ofte for intens med venner. Nærtakende og veldig sårbar.

Har blitt mye bedre på å ikke skulle bestemme alt i leken, tåle å tape på spill, klarer å tenke "grønne tanker" av og til, har hatt overnattingsbesøk/filmkveld uten at det ble noe tull for første gang - så det er positive ting også.

Synd at hun ikke tør å ta kontakt med venner nå når det er sommerferie for det blir lite lek med venner når de nærmeste er bortreist.

Jeg har notert meg denne boka som bra, men jeg husker den ikke godt nok til å kunne si om jeg tror den er relevant her: Emilie Kinge: "Barnesamtaler - det anerkjennende samværet og samtalens betydning for barn med samspillsvansker". Kan lånes på bibliotek.

[Bella Dotte]

Ja - jeg vet dette men kommer jo ikke så mye lengre når de sier at hun ikke har det.

Mistenker ikke Asperger så mye som før faktisk - da det av og til hender ting som gjør at jeg tenker - "DET hadde hun vel ikke gjort/sagt om hun hadde Asperger".

Men vet jo at det er store forskjeller - jeg har lest mye av det du og Madelenemie skriver og det virker som om hun har en sterkere grad en deg - om du forstår?

Vil ikke si "sterkere"; vi har hver våre ting, og ganske forskjellige måter å uttrykke oss på, samtidig som vi har mye felles utfordringer og gemytt.

[Gjest mamma til jente med adhd]

Jeg har notert meg denne boka som bra, men jeg husker den ikke godt nok til å kunne si om jeg tror den er relevant her: Emilie Kinge: "Barnesamtaler - det anerkjennende samværet og samtalens betydning for barn med samspillsvansker". Kan lånes på bibliotek.

Tusen takk :-)

[Gjest 4flower4]

kan ikke denne mentaliseringen også trigge fram sykdom?

hvis man hele tiden blir opphengt i å "lese" andre mennesker, og prøve å forstå hva de tenker om deg og hvordan du ser på deg selv i en situasjon.

Det å stadig leve seg inn i situasjoner kan forsterke overfølsomhet i en del situasjoner og også angst!

Jeg er en som har det slik! jeg tror jeg vet sånn ca hvordan jeg har folk og hvordan de måtte tenke på min måte å være på både dårlige og gode sider. Denne opphengtheten stresser meg veldig.

Når jeg er som friskest - eller ihvertfall har det bra med meg selv er når jeg driter i hva andre måtte mene om meg, og jeg gir blaffen rett og slett. Men kan hende folk synes jeg er litt rar da.... fordi jeg vet at jeg er litt rar i perioder.

[Madelenemie]

Ja - jeg vet dette men kommer jo ikke så mye lengre når de sier at hun ikke har det.

Mistenker ikke Asperger så mye som før faktisk - da det av og til hender ting som gjør at jeg tenker - "DET hadde hun vel ikke gjort/sagt om hun hadde Asperger".

Men vet jo at det er store forskjeller - jeg har lest mye av det du og Madelenemie skriver og det virker som om hun har en sterkere grad en deg - om du forstår?

Hei!

Jeg har faktisk tenkt og følt på det samme, jeg kjenner det knyter seg i magen og jeg får klump i halsen, ja noe der inne, når jeg vedkjenner meg at jeg muligens er "sterkere" angrepet av asperger syndrom enn min venn.

Men siden min psykiater likevel liker meg, vil være min venn og sier jeg i form av det søte pinnsvinet som er mykt og minner om meg, får sitte i hennes sofa, så tenker jeg at det å være et skoleeksempel nok skal gå seg til. Jeg mener jeg har et bra liv med mye viktig, mye å være glad for, men jeg blir nok aldri noen menneskekjenner selv om jeg så gjerne vil det.

Jeg er egentlig innerst inne lei meg, det kjenner jeg nå, for at jeg kanskje må sammenligne med med slike prototyper på asperger syndrom som jeg distanserte meg fra så lenge (ofte med å gjenta dette i gruppen, "Ja jeg har i motsetning til dere andre asperger light...", jeg skammer meg nå over at jeg var så opphengt i dette, men jeg har sluttet med det, da en jente i gruppen sa hun var drittlei av å høre om min asperger light og videre sa hun denne setningen som skrudde seg fast i magen min "om noen har asperger i denne gruppen så er det du" ja det var siste gangen jeg sa den setningen i gruppen.

Men til noe hyggeligere jeg har hjulpet min datter som skal utredes nå til høsten så mye med det sosiale, med mentalisering, med å tenke teori rundt mennesker, vennesystemer osv... at hun er så godtfungerende at hun nok ikke får den diagnosen til høsten. De kommer nok til å lure på hvorfor vi kommer, men min datter har sosiale vansker når det er flere enn et bestemt barn tilstede, men med voksne er hun. Velartiklulert, tenksom, reflekterende, trygg, ser i øynene, sitter gjerne på fanget og er tillitsfull. Dette nok pga av stor grad av trygghet i oppveksten. Min datter har noen vansker, men jeg er ganske sikker på at voksne ikke vil oppdage dem. Hun mangler heller ikke konsentrasjon og har ingen lærevansker.

Når et barn ikke får diagnose, når man blir en liten jente som lider i stillhet fordi man ikke klarer det sosiale samspillet betyr det en ny og lang vei/kamp å gå sammen, for min datter trenger hjelp med det sosiale men er ikke noe skoleeksempel på asperger syndrom, og jeg tror det må man nærmest være for å få denne diagnosen som barn i Norge i dag.

Jeg hadde en verre diagnose som barn, de satte/skrev jo infantil psykose i min barnejournal, men det står ikke nummer bak så da betyr det vist at de diskuterte det, men var usikre for jeg har godt ordforråd og har veldig god hukommelse på noen spesielle ting, ting jeg liker godt. Navn på mennesker husker jeg dårlig, ansikter gjenkjenner jeg ikke, men stemmer, stemmer er jeg så god på at jeg fort kan plassere mennesker, men da til steder der jeg hørte stemmen før, ikke husker jeg nødvendigvis hva de sa, kun hvis det er noe jeg ble nysgjerrig på å høre mer om.

Min psykiater sier man har asperger syndrom på ulik måte og i ulik grad, hun sier at selv om hun fortsatt mener jeg er et skoleeksempel, så handler det mer om at jeg har klassiske autistiske preferanser som at jeg liker å snurre på ting og er glad i matematikk/naturvitenskap og systematiserer ting.

Hun mener videre jeg har større evne enn den vanlige asperger når det kommer til, evne til å se andre mennesker behov, ønske om å lære om andre mennesker og justere meg selv i henhold til andre dette. Jeg oppfatter ikke av meg selv hvordan ting går, men trenger å få forklaringer på mye som fremstår merkelig for andre. Da jeg er interessert i andre mennesker, og vil de skal være glade inni seg, inni hjertene sine, så er jeg flink på å huske oppsrkiftene på hvordan noe av den mellommenneskelge kommunikasjonen går og hvordan visse systemer mellom mennesker fungerer.

Lykke til, håper du får/finner hjelp for din datter.

Bare spør hvis du lurer på noe, jeg er flink til å hjelpe autistiske barn fordi jeg forstår meg bedre på hva de ikke automatisk forstår seg på, jeg har gått en del av veien.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

kan ikke denne mentaliseringen også trigge fram sykdom?

hvis man hele tiden blir opphengt i å "lese" andre mennesker, og prøve å forstå hva de tenker om deg og hvordan du ser på deg selv i en situasjon.

Det å stadig leve seg inn i situasjoner kan forsterke overfølsomhet i en del situasjoner og også angst!

Jeg er en som har det slik! jeg tror jeg vet sånn ca hvordan jeg har folk og hvordan de måtte tenke på min måte å være på både dårlige og gode sider. Denne opphengtheten stresser meg veldig.

Når jeg er som friskest - eller ihvertfall har det bra med meg selv er når jeg driter i hva andre måtte mene om meg, og jeg gir blaffen rett og slett. Men kan hende folk synes jeg er litt rar da.... fordi jeg vet at jeg er litt rar i perioder.

Jeg har ikke skrevet noe om "hele tiden" og "stadig".

Jeg tenker på det å ha evnen til det, og innimellom gjøre det.