når behandlere blir sint

[frosken]

Det er godt mulig du har rett i det du skriver i første avsnitt.

I det andre avsnittet har du derimot helt rett. Det er noe sånt jeg har tenkt...

;-)

At du klarer å erkjenne dette gir gode muligheter for endring.

[frosken]

Det er uansett bedre å avslutte selv, før behandleren avslutter.

''Det er uansett bedre å avslutte selv, før behandleren avslutter.''

Joda, det kjennes sikkert mye tryggere ut å gjøre det på den måten. Livet er et risikabelt prosjekt, vi kan alltid oppleve både å bli avvist og forlatt.

[frosken]

'' Ikke bare at du forsøker å frata motparten retten til å reagere slik det er naturlig for dem, i tillegg "truer" du med å bryte kontakten dersom de ikke føyer seg etter din vilje og det du oppfatter som dine behov.''

En kommentar til: det jeg kjenner meg igjen i, er at jeg blir redd. At det er derfor jeg "truer" med å bryte kontakten. Det og det at jeg ikke føler meg forstått.

''En kommentar til: det jeg kjenner meg igjen i, er at jeg blir redd.''

Dersom andre skulle la være å bli sinte fordi du blir redd, så ville det på sett og vis bekrefte din teori om at sinne alltid er noe som er farlig og som må unngås.

Du kjenner at du blir redd. En annen kjenner kanskje at vedkommende blir sint - som følge av noe du har sagt eller gjort - og velger å uttrykke dette. Begge deler er greit.

[Gjest germinate]

''En kommentar til: det jeg kjenner meg igjen i, er at jeg blir redd.''

Dersom andre skulle la være å bli sinte fordi du blir redd, så ville det på sett og vis bekrefte din teori om at sinne alltid er noe som er farlig og som må unngås.

Du kjenner at du blir redd. En annen kjenner kanskje at vedkommende blir sint - som følge av noe du har sagt eller gjort - og velger å uttrykke dette. Begge deler er greit.

Jeg skal på jobb nå snart, så jeg må prøve å konsentrere meg om den. Men jeg skal tenke gjennom svarene dine. Synes du har kommet med gode innspill som er verdt å tenke over.

Tusen takk for hjelpen.

[Gjest Oksen Ferdinand]

Dette var en vekker for meg,han var svensk men var født i Somalia,og var en dyktig vikarlege i min situasjon.Legen ble ikke forbannet,men det ble jeg.

Jeg ble forbannet på han over noe,jeg nå ikke husker,og reiste meg og skjelte han ut.Han svarte da: "Det var ju tur at du va på mitt kontor,för om du var ute på gatan kunde du ju stå med dina tender i dina hender!" Har ikke ledd så godt og lenge på en stund som da.Han tok hele brodden ut av situasjone så bra at jeg ikke lenger husker hva jeg ble sint for.Dette var ca 1998.

Altså ca 14 år siden!

En annen lege som liksom skulle være overlege,satt og gjespet når jeg snakket.Dette klagde jeg på og han var fjernet innen 1 mnd.Omtrent samme tidsperiode,kanskje 1-2 uker før han svenske?

[Gjest germinate]

Vanligvis vil det være nok å holde seg til den behandlingsavtalen en har inngått med behandleren.

Hvis behandlere må bli sint da, hvorfor avslutter de ikke bare?

[frosken]

Hvis behandlere må bli sint da, hvorfor avslutter de ikke bare?

''Hvis behandlere må bli sint da, hvorfor avslutter de ikke bare?''

Hvorfor skal man kutte kontakten helt fordi om man blir sint? Er det ikke mulig at f.eks. du forandrer deg i forhold til det som utløser sinne hos den andre? _Må_ du fortsette å gjøre det som har utløst sinne denne gangen?

[Gjest germinate]

''En kommentar til: det jeg kjenner meg igjen i, er at jeg blir redd.''

Dersom andre skulle la være å bli sinte fordi du blir redd, så ville det på sett og vis bekrefte din teori om at sinne alltid er noe som er farlig og som må unngås.

Du kjenner at du blir redd. En annen kjenner kanskje at vedkommende blir sint - som følge av noe du har sagt eller gjort - og velger å uttrykke dette. Begge deler er greit.

For meg er sinne forbundet med fare og utrygghet og noe jeg gjør alt for å unngå i min hverdag og relasjoner til andre. Jeg stivner i hele kroppen når jeg ser andre krangler eller har en opphevet diskusjon f.eks.

[Gjest germinate]

''Hvis behandlere må bli sint da, hvorfor avslutter de ikke bare?''

Hvorfor skal man kutte kontakten helt fordi om man blir sint? Er det ikke mulig at f.eks. du forandrer deg i forhold til det som utløser sinne hos den andre? _Må_ du fortsette å gjøre det som har utløst sinne denne gangen?

Fordi jeg bl.a tenker at når den andre blir sint er grensen nådd for den andre.. At han har fått nok og er lei osv.

[Gjest germinate]

''Hvis behandlere må bli sint da, hvorfor avslutter de ikke bare?''

Hvorfor skal man kutte kontakten helt fordi om man blir sint? Er det ikke mulig at f.eks. du forandrer deg i forhold til det som utløser sinne hos den andre? _Må_ du fortsette å gjøre det som har utløst sinne denne gangen?

Fordi jeg bl.a tenker at når den andre blir sint er grensen nådd for den andre.. At han har fått nok og er lei osv.

[Gjest germinate]

''Hvis behandlere må bli sint da, hvorfor avslutter de ikke bare?''

Hvorfor skal man kutte kontakten helt fordi om man blir sint? Er det ikke mulig at f.eks. du forandrer deg i forhold til det som utløser sinne hos den andre? _Må_ du fortsette å gjøre det som har utløst sinne denne gangen?

Fordi jeg bl.a tenker at når den andre blir sint er grensen nådd for den andre.. At han har fått nok og er lei osv.

[Gjest germinate]

''En kommentar til: det jeg kjenner meg igjen i, er at jeg blir redd.''

Dersom andre skulle la være å bli sinte fordi du blir redd, så ville det på sett og vis bekrefte din teori om at sinne alltid er noe som er farlig og som må unngås.

Du kjenner at du blir redd. En annen kjenner kanskje at vedkommende blir sint - som følge av noe du har sagt eller gjort - og velger å uttrykke dette. Begge deler er greit.

For meg er sinne forbundet med fare og utrygghet og noe jeg gjør alt for å unngå i min hverdag og relasjoner til andre. Jeg stivner i hele kroppen når jeg ser andre krangler eller har en opphevet diskusjon f.eks.

[Bella Dotte]

Jeg mener det bør være en VELDIG god grunn for at en behandler skal bli sint på en pasient.

Men er man følsom *nok*, kan hva som helst oppfattes som sinne, i grunnen.

[Soulshine]

Dette var en vekker for meg,han var svensk men var født i Somalia,og var en dyktig vikarlege i min situasjon.Legen ble ikke forbannet,men det ble jeg.

Jeg ble forbannet på han over noe,jeg nå ikke husker,og reiste meg og skjelte han ut.Han svarte da: "Det var ju tur at du va på mitt kontor,för om du var ute på gatan kunde du ju stå med dina tender i dina hender!" Har ikke ledd så godt og lenge på en stund som da.Han tok hele brodden ut av situasjone så bra at jeg ikke lenger husker hva jeg ble sint for.Dette var ca 1998.

Altså ca 14 år siden!

En annen lege som liksom skulle være overlege,satt og gjespet når jeg snakket.Dette klagde jeg på og han var fjernet innen 1 mnd.Omtrent samme tidsperiode,kanskje 1-2 uker før han svenske?

''Han svarte da: "Det var ju tur at du va på mitt kontor,för om du var ute på gatan kunde du ju stå med dina tender i dina hender!"''

Hahaha

[Soulshine]

Dette var en vekker for meg,han var svensk men var født i Somalia,og var en dyktig vikarlege i min situasjon.Legen ble ikke forbannet,men det ble jeg.

Jeg ble forbannet på han over noe,jeg nå ikke husker,og reiste meg og skjelte han ut.Han svarte da: "Det var ju tur at du va på mitt kontor,för om du var ute på gatan kunde du ju stå med dina tender i dina hender!" Har ikke ledd så godt og lenge på en stund som da.Han tok hele brodden ut av situasjone så bra at jeg ikke lenger husker hva jeg ble sint for.Dette var ca 1998.

Altså ca 14 år siden!

En annen lege som liksom skulle være overlege,satt og gjespet når jeg snakket.Dette klagde jeg på og han var fjernet innen 1 mnd.Omtrent samme tidsperiode,kanskje 1-2 uker før han svenske?

''Han svarte da: "Det var ju tur at du va på mitt kontor,för om du var ute på gatan kunde du ju stå med dina tender i dina hender!"''

Hahaha

[Gjest maiapril]

Jeg mener det bør være en VELDIG god grunn for at en behandler skal bli sint på en pasient.

Men er man følsom *nok*, kan hva som helst oppfattes som sinne, i grunnen.

''Jeg mener det bør være en VELDIG god grunn for at en behandler skal bli sint på en pasient.''

Tja... nja... det holder vel egentlig bare at en pasient lufter en tanke om at mennesker kanskje har det bedre i himmelen enn på jorden. Da blir en nok kastet på hue og ræva ut med skjellsordene haglende etter seg. Og det selv om behandleren ikke tror på Gud engang.

[Bella Dotte]

''Jeg mener det bør være en VELDIG god grunn for at en behandler skal bli sint på en pasient.''

Tja... nja... det holder vel egentlig bare at en pasient lufter en tanke om at mennesker kanskje har det bedre i himmelen enn på jorden. Da blir en nok kastet på hue og ræva ut med skjellsordene haglende etter seg. Og det selv om behandleren ikke tror på Gud engang.

Jeg skjønner ikke hvorfor dette skulle provosere en behandler. Hvis du ikke prater om NOE annet enn Gud og Jesus og englene, gjennom time etter time... så bør han etterhvert prøve å pense deg over på noe mer håndfast. Men ikke bli sint.

[Gjest germinate]

''Hvis behandlere må bli sint da, hvorfor avslutter de ikke bare?''

Hvorfor skal man kutte kontakten helt fordi om man blir sint? Er det ikke mulig at f.eks. du forandrer deg i forhold til det som utløser sinne hos den andre? _Må_ du fortsette å gjøre det som har utløst sinne denne gangen?

Jeg har sovet litt på det du skriver her. Jeg har bestemt meg for å legge inn alt fokus på å gjøre noe med problemet. Jeg liker slagordet ditt: just do it! Men det er ikke alltid like enkelt..,

[Gjest hkdq]

det er ingen andre som blir sint. jeg gir dem ingen grunn til det.

jeg opplevde e mye skremmende sinne fra min far mot min mor. det sitter i meg. jeg har vært kronisk engstelig og redd. jeg reagerer tvert noen hever stemmen bare litt og det bare rundt meg. jeg tror aldri jeg noen gang vil klare å bli trygg nok på andre. jeg må ha stadig kontroll på hvor jeg har folk. og bekreftelser. får jeg ikke det gjør jeg alt for å få det og det ender opp med at jeg gjør det ti ganger verre.

''jeg reagerer tvert noen hever stemmen bare litt ''

Kan jeg spørre _hvordan_ du pleier å reagere når noen hever stemmen?

Jeg har opplevd noe av det samme selv. En sint mor som også devaluerte meg og tilla meg meninger og handlinger jeg ikke hadde eller gjorde. Jeg ble beskyldt for å være ond, enda jeg alltid prøvde å være snill og gjøre som hun sa og gikk rolig i dørene for ikke å vekke vrede. Jeg hadde aldri noe "opprør" fordi jeg aldri turde. Jeg ble heller en veldig sint person da jeg flyttet hjemmefra og fikk store problemer med meg selv. Heldigvis bare inni meg, da.

[Gjest germinate]

''jeg reagerer tvert noen hever stemmen bare litt ''

Kan jeg spørre _hvordan_ du pleier å reagere når noen hever stemmen?

Jeg har opplevd noe av det samme selv. En sint mor som også devaluerte meg og tilla meg meninger og handlinger jeg ikke hadde eller gjorde. Jeg ble beskyldt for å være ond, enda jeg alltid prøvde å være snill og gjøre som hun sa og gikk rolig i dørene for ikke å vekke vrede. Jeg hadde aldri noe "opprør" fordi jeg aldri turde. Jeg ble heller en veldig sint person da jeg flyttet hjemmefra og fikk store problemer med meg selv. Heldigvis bare inni meg, da.

Jeg reagerer slik: Det er som om det går kaldt gjennom hele kroppen og at jeg stivner. Jeg får tanker om at her er det best å være rolig og ikke si noe, veie mine ord nøye, prøve å roe situasjonen så godt jeg kan, evt forberede meg på å rømme situasjonen (det kommer an på settingen) osv.

Hvordan reagerer du på sinne idag?

''Jeg hadde aldri noe "opprør" fordi jeg aldri turde''

Kjenner meg så utorlig godt igjen i dette!