når behandlere blir sint

[Bella Dotte]

Jeg reagerer slik: Det er som om det går kaldt gjennom hele kroppen og at jeg stivner. Jeg får tanker om at her er det best å være rolig og ikke si noe, veie mine ord nøye, prøve å roe situasjonen så godt jeg kan, evt forberede meg på å rømme situasjonen (det kommer an på settingen) osv.

Hvordan reagerer du på sinne idag?

''Jeg hadde aldri noe "opprør" fordi jeg aldri turde''

Kjenner meg så utorlig godt igjen i dette!

Skriver under på denne.

Jeg har fjernet meg fra min mor, jeg liker å innbille meg at det er jeg som velger det fordi jeg ikke orker henne, men det er jo hun som har makten over meg! Hun gjorde meg veldig redd da jeg var liten og jeg føler fremdeles sterkt ubehag ved å tenke på henne; det er en relasjon jeg ikke har noe ønske om å "prøve å rette opp". Uansett hvor mange mail og sms hun sender.

[Gjest hkdq]

Jeg reagerer slik: Det er som om det går kaldt gjennom hele kroppen og at jeg stivner. Jeg får tanker om at her er det best å være rolig og ikke si noe, veie mine ord nøye, prøve å roe situasjonen så godt jeg kan, evt forberede meg på å rømme situasjonen (det kommer an på settingen) osv.

Hvordan reagerer du på sinne idag?

''Jeg hadde aldri noe "opprør" fordi jeg aldri turde''

Kjenner meg så utorlig godt igjen i dette!

Jeg blir redd når noen rundt meg blir sinte. Jeg stivner også og det virker som om hjertet stopper opp litt. Det går ekle ilinger gjennom kroppen og jeg blir rød og varm i ansiktet. Blir redd og stille og uttrykker meg veldig forsiktig. Ikke ulikt ditt reaksjonmønster altså.

Hvis noen blir sinte på _meg_ uten grunn eller beskylder meg for noe jeg ikke har gjort eller sagt er det enda verre. Jeg blir utrolig lei meg og begynner å gråte. Holder på å gå opp i limingen. Opplever en sterk fortvilelse og tidligere fikk jeg akutte tanker og ønsker om å ta livet mitt. Det spørs jo hva kritikken går ut på da, jeg reagerer ikke sånn alltid når jeg får kritikk.

Et eksempel på slik akutt krise er at jeg en gang opplevde kritikk i et møte. Det satt flere viktige folk der. Den dagen var jeg i et "skjørt" humør og jeg følte meg veldig svak og sårbar av en eller annen grunn. Jeg har bare slike dager innimellom og jeg kan ikke kontrollere tidspunkt for nå jeg får dem. Iallefall stormet jeg gråtende ut og satte meg på gangen. Jeg opplevde alle symptomer som beskrevet ovenfor på en gang. Var kvalm og gikk fullstendig opp i liminga. Gråt og hulket. Stor fortvilelse, redsel og sinne. Tanker om å ta livet mitt. En kom etter meg og fikk roet meg ned slik at jeg kunne gå inn på møtet igjen. Tenk hvor utrolig flaut det var!!!

Seinere grubler jeg mye på det som ble sagt og hvis jeg finner det mer og mer urimelig blir jeg sint og får hevntanker. Et eksempel til: En nabo kritiserte meg for at jeg "lot bikkja mi drite på eiendommen deres". Umiddelbart tenkte jeg at det var ille, og jeg lovet at det ikke skulle skje igjen. Jeg beklaget. Men da jeg kom inn til meg selv og tenkte gjennom hva hun hadde sagt, fant jeg påstandene hennes urimelige siden bikkja mi aldri går løs. Den stikker aldri av heller. Så da skjønte jeg at det ikke kunne være min bikkje som hadde gjort det. Da skrev jeg en lang tekstmelding til henne hvor jeg blant annet forklarte at det ikke kunne være min hund, og ba henne om å la være å beskylde folk for noe uten å sjekke fakta først. Og så slang jeg på et par ting som såret henne også. Hun hilste ikke på meg på lenge etterpå, men det gikk over igjen.

Jeg fungerer egentlig best hjemme og inne hvor jeg er trygg og har alle mine kjære rundt meg. Og når jeg er sammen med gode venner som jeg kan stole på. Da er jeg glad og fornøyd og har det bra.

[Gjest Oksen Ferdinand]

Jeg blir redd når noen rundt meg blir sinte. Jeg stivner også og det virker som om hjertet stopper opp litt. Det går ekle ilinger gjennom kroppen og jeg blir rød og varm i ansiktet. Blir redd og stille og uttrykker meg veldig forsiktig. Ikke ulikt ditt reaksjonmønster altså.

Hvis noen blir sinte på _meg_ uten grunn eller beskylder meg for noe jeg ikke har gjort eller sagt er det enda verre. Jeg blir utrolig lei meg og begynner å gråte. Holder på å gå opp i limingen. Opplever en sterk fortvilelse og tidligere fikk jeg akutte tanker og ønsker om å ta livet mitt. Det spørs jo hva kritikken går ut på da, jeg reagerer ikke sånn alltid når jeg får kritikk.

Et eksempel på slik akutt krise er at jeg en gang opplevde kritikk i et møte. Det satt flere viktige folk der. Den dagen var jeg i et "skjørt" humør og jeg følte meg veldig svak og sårbar av en eller annen grunn. Jeg har bare slike dager innimellom og jeg kan ikke kontrollere tidspunkt for nå jeg får dem. Iallefall stormet jeg gråtende ut og satte meg på gangen. Jeg opplevde alle symptomer som beskrevet ovenfor på en gang. Var kvalm og gikk fullstendig opp i liminga. Gråt og hulket. Stor fortvilelse, redsel og sinne. Tanker om å ta livet mitt. En kom etter meg og fikk roet meg ned slik at jeg kunne gå inn på møtet igjen. Tenk hvor utrolig flaut det var!!!

Seinere grubler jeg mye på det som ble sagt og hvis jeg finner det mer og mer urimelig blir jeg sint og får hevntanker. Et eksempel til: En nabo kritiserte meg for at jeg "lot bikkja mi drite på eiendommen deres". Umiddelbart tenkte jeg at det var ille, og jeg lovet at det ikke skulle skje igjen. Jeg beklaget. Men da jeg kom inn til meg selv og tenkte gjennom hva hun hadde sagt, fant jeg påstandene hennes urimelige siden bikkja mi aldri går løs. Den stikker aldri av heller. Så da skjønte jeg at det ikke kunne være min bikkje som hadde gjort det. Da skrev jeg en lang tekstmelding til henne hvor jeg blant annet forklarte at det ikke kunne være min hund, og ba henne om å la være å beskylde folk for noe uten å sjekke fakta først. Og så slang jeg på et par ting som såret henne også. Hun hilste ikke på meg på lenge etterpå, men det gikk over igjen.

Jeg fungerer egentlig best hjemme og inne hvor jeg er trygg og har alle mine kjære rundt meg. Og når jeg er sammen med gode venner som jeg kan stole på. Da er jeg glad og fornøyd og har det bra.

Dette høres for meg ut som angst.Trilafon fungerte for meg.Også Citalopram.

[XbellaX]

Kan jeg av ren nysgjerrighet spørre deg hva du legger i sint?

[Gjest germinate]

Kan jeg av ren nysgjerrighet spørre deg hva du legger i sint?

Det er faktisk litt vanskelig å svare på, beskrive.. jeg finner ikke noe passende ord.. krass, kanskje.

[Gjest germinate]

Kan jeg av ren nysgjerrighet spørre deg hva du legger i sint?

Det er nok krass som blir det riktige ordet ja, det og at jeg blir så lei meg fordi jeg tenker at h*n er lei av meg. Sånn er det ellers også.