en setning har hjulpet mye

[huuff]

Leser Ingvar Wilhelmsens bok " Det er ikke mer synd på deg enn andre" og merket meg en setning som jeg faktisk har stor nytte av:

"Du kan ikke bestemme hvordan x skal være, men du kan selv bestemme hvordan du skal reagere på x."

Jeg repeterer og repeterer!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Meget bra. Da har du kommet langt :-)

[Bella Dotte]

Tusen takk. Jeg har tatt den til meg og bruker den nå når jeg tenker på min mor.

[Gjest germinate]

Liker!

[Axcia]

Bra! :-)

[marlenexxx27]

Det er jo helt feil. Man kan velge hva man skal TENKE, men hva man skal FØLE, ja, det er jo en helt annen sak! Man kan f.eks. være totalt overbevist om at noe ikke er farlig, men likevel være svært redd for det. Jeg kan sitte og kverne og kverne på alle detaljer knyttet til hvor ufarlig og harmløst noe jeg har fobi for er, og det senker ikke angsten mer en ca en promille. Den endringsoptimismen man finner i psykiatrien er som regel helt urealistisk, og gjør at folk kaver seg opp for problemer som de heller bare burde akseptere.

[laban]

Det er jo helt feil. Man kan velge hva man skal TENKE, men hva man skal FØLE, ja, det er jo en helt annen sak! Man kan f.eks. være totalt overbevist om at noe ikke er farlig, men likevel være svært redd for det. Jeg kan sitte og kverne og kverne på alle detaljer knyttet til hvor ufarlig og harmløst noe jeg har fobi for er, og det senker ikke angsten mer en ca en promille. Den endringsoptimismen man finner i psykiatrien er som regel helt urealistisk, og gjør at folk kaver seg opp for problemer som de heller bare burde akseptere.

Men "reagere på" dreier seg ikke bare om hva man føler. Det handler om totalen - kanskje spesielt om hva man gjør, altså om resultatet av tankene og følelsene.

[Bella Dotte]

Men "reagere på" dreier seg ikke bare om hva man føler. Det handler om totalen - kanskje spesielt om hva man gjør, altså om resultatet av tankene og følelsene.

Og - hva du gjør, kan påvirke hvordan du føler (deg/om det)!

[Madelenemie]

Hei!

Ja det er en god setning uten å tenke den er det slik jeg nå forholder meg til min mor. Det gjør ting lettere, dvs jeg har lært meg å ikke analysere og ta alt hun sier for det det høres ut(slik som jeg pleier gjøre). Men enkelt er det ikke bestandig, men det hjelper å tenke aktivt sånn som du skriver.

Hun har jeg et profesjonelt mor-datter forhold til. Det gir meg fred (samfunnsplikten innfridd), henne glede og stolthet og barna mine en okey bestemor. (faktisk er hun grei med dem, alle har vi jo våre begrensinger)

[Gjest togli]

Det er jo helt feil. Man kan velge hva man skal TENKE, men hva man skal FØLE, ja, det er jo en helt annen sak! Man kan f.eks. være totalt overbevist om at noe ikke er farlig, men likevel være svært redd for det. Jeg kan sitte og kverne og kverne på alle detaljer knyttet til hvor ufarlig og harmløst noe jeg har fobi for er, og det senker ikke angsten mer en ca en promille. Den endringsoptimismen man finner i psykiatrien er som regel helt urealistisk, og gjør at folk kaver seg opp for problemer som de heller bare burde akseptere.

Det er nok ikke fullt så sort-hvitt verken den ene eller den andre veien...

Tankekraften vår er ekstremt sterk, og med den kan vi bidra til å føle ting annerledes. Jeg har en venninne som jobber endel med dette (hun er coach) og hun snakker om kjemiske prosesser i hjernen som endres etter hvordan vi tenker - og at når vi tenker slik vi ønsker å føle det, så vil vi etterhvert kunne begynne å føle det vi tenker (noe sånt iallefall ).

Jeg er livredd edderkopper - synes de er ufyselige!! Her en dag satt jeg ved bordet og kjente noe som kilet på leggen (hadde shorts på meg). Jeg trodde først det var en flue, men tvang meg selv til ikke å se ned... Jeg tenkte at det _kunne_ være en edderkopp, men skjønte den i så fall måtte være liten (og da mindre "farlig" ) - Jeg lovet meg selv å ikke få panikk dersom det var en edderkopp.... Da jeg så ned, så jeg en bitteliten edderkopp som krøp på foten min, og jeg pusta rolig og prøvde å slappe av og tenke at denne var søt;) (hadde den vært stor hadde jeg riktignok ikke greid dette;)) - Jeg så på den lenge og kjente at den kilte på foten min, så ble jeg rolig og lo litt da jeg skjønte at jeg faktisk takla det;) Jeg tok den på fingeren og ropte på barna mine at de skulle se... Ungene var himmelfalne over den "modige" mora si Jeg følte jeg kom over den verste angsten etter denne episoden, og tenker at dersom jeg virkelig ønsker det, så kan jeg faktisk bruke tankekraften på å lære meg å ikke være redd edderkopper mer..... men det er også litt angstfylt å tenke på om jeg våger å jobbe med den saken, så tida får vise

[huuff]

Meget bra. Da har du kommet langt :-)

Takk