Hvor avvikende? pf

[Bella Dotte]

Jeg leser og leser om personlighetsforstyrrelser, både blant innleggene her, og overalt hvor jeg finner det på nettet. Men jeg blir ikke klokere. Personlighetsforstyrrelser skal være

"avvik i personlighetstrekk", "urimelige reaksjoner",

"avviker fra hvordan gjennomsnittet av individer i en kultur oppfatter, tenker, føler og forholder seg til andre" osv.

Dette er da mildt sagt vagt? Ikke rart om 10-15% av befolkningen kan ha slike forstyrrelser.

Mange her inne mistenker at de har pf, men de er etter min mening bare sårbare mennesker som trenger litt mer skjerming og omsorg enn de har fått. Enkelte andre som jeg har støtt på, er så vanskelige å ha med å gjøre at de er nødt til å ha ett eller annet. Kan du si litt om hvor mye som skal til for at en slik diagnose skal settes?

[Gjest germinate]

Det er jo når avviket er så stort at det fører til problemer for en selv og/eller andre at det kalles pf?

[Bella Dotte]

Det er jo når avviket er så stort at det fører til problemer for en selv og/eller andre at det kalles pf?

''fører til problemer''

Fremdeles vagt... beklager...

[Gjest germinate]

''fører til problemer''

Fremdeles vagt... beklager...

Nedsatt funksjon i arbeids og fritidsliv da?

[Gjest germinate]

''fører til problemer''

Fremdeles vagt... beklager...

Nedsatt funksjon i arbeids og fritidsliv da?

[Gjest Mrs.Q]

Jeg tror at alle mennesker har en eller annen PF, hvis de blir diagnostisert for det. Mange går nok rundt med PF uten at de vet det.

[Madelenemie]

''fører til problemer''

Fremdeles vagt... beklager...

Hei!

Feks hvis man stadig er i konflikter med andre på arbeidsplassen eller kanskje i sitt hjem, krangler, gråter, lager intriger, innbiller seg ting, lyver, overdriver, det finnes slike mennesker og de går under forskjellige navn. Det er når det skaper store vansker for dem selv og de som har med dem å gjøre at det kan få slike navn som pf.

Din mor er kanskje en slik en, min mor er det også, man må da forholde seg på en slik måte som om man var profesjonell, og hadde en jobb man må klare, dvs dette menneske skal jeg holde ut med og takle på en okey måte i 60 minutter.

Det er ikke lett, men jeg klarer det, noe som i mitt tilfelle absolutt er å foretrekke.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Da må vi gå til boken og lese de overordnese kriterier:

A. Et vedvarende mønster av indre opplevelser og atferd som representerer markerte avvik fra det som forventes i personens kultur. Mønsteret viser seg innenfor minst to av følgende områder:

1) kognisjon (dvs måter å oppfatte seg selv, andre og hendelser på)

2) emosjonalitet (dvs spennet, intensiteten, labiliteten og hensiktsmessigheten ved følelsesreaksjonene)

3) interpersonlig fungering

4) impulskontroll

Det vedvarende mønsteret mangler fleksibilitet og er gjennomført i et bredt spekter av personlige og sosiale sammenhenger

C) Det vedvarende mønsteret fører til klinisk betydningsfullt ubehag eller funksjonssvikt sosialt, arbeidsmessig eller på andre viktige områder

D) Mønsteret er stabilt og av lang varighet, og debuten kan spores tilbake til ungdomsårene eller tidlig voksen alder

E) Det vedvarende mønsteret forklares ikke bedre som uttrykk for eller følge av annen psykisk lidelse

F) Det vedvarende mønsteret skyldes ikke direkte fysiologiske virkninger av en substans eller en generell somatisk tilstand (f. eks. hodeskade).

[Bella Dotte]

Da må vi gå til boken og lese de overordnese kriterier:

A. Et vedvarende mønster av indre opplevelser og atferd som representerer markerte avvik fra det som forventes i personens kultur. Mønsteret viser seg innenfor minst to av følgende områder:

1) kognisjon (dvs måter å oppfatte seg selv, andre og hendelser på)

2) emosjonalitet (dvs spennet, intensiteten, labiliteten og hensiktsmessigheten ved følelsesreaksjonene)

3) interpersonlig fungering

4) impulskontroll

Det vedvarende mønsteret mangler fleksibilitet og er gjennomført i et bredt spekter av personlige og sosiale sammenhenger

C) Det vedvarende mønsteret fører til klinisk betydningsfullt ubehag eller funksjonssvikt sosialt, arbeidsmessig eller på andre viktige områder

D) Mønsteret er stabilt og av lang varighet, og debuten kan spores tilbake til ungdomsårene eller tidlig voksen alder

E) Det vedvarende mønsteret forklares ikke bedre som uttrykk for eller følge av annen psykisk lidelse

F) Det vedvarende mønsteret skyldes ikke direkte fysiologiske virkninger av en substans eller en generell somatisk tilstand (f. eks. hodeskade).

Takk for innsatsen, men det er fortsatt vagt. Jeg vil likevel ta tak i "vedvarende" (som også er et vagt uttrykk, men) - innebærer det at det er *vanskelig* å rette på? Dvs en behandler må virkelig *jobbe* med pasienten for å få til en endring? Jeg spør fordi jeg kjenner meg sånn igjen i beskrivelsene mange her inne kommer med - sånn var jeg før jeg fikk diagnosen (AS), jeg var ekstremt nærtagende, konfliktsky, pirkete, og ble veldig fort lei meg. Men jeg ville blitt voldsomt forbannet om noen for alvor hadde kalt dette sykdom!

Nå har jeg altså AS i bånn, og regner med at det gjør at behandling måtte legges opp på en litt annen måte enn om jeg ikke hadde hatt det, men ikke at alt jeg har strevd med er AS-problemer. Det jeg vil frem til, er at det har gått så forbausende lett og fort å "fikse" meg; jeg er en helt annen nå enn for fire år siden, og jeg "suger" til meg ny kunnskap hele tiden. Er det en personlighetsforstyrrelse når problemene (som stemmer perfekt med det du har skrevet her) kan forsvinne uten noe som helst "slit"? Jeg har truffet flinke folk som har vært veldig engasjerte, men jeg opplever ikke at jeg har tappet dem for krefter eller vært vanskelig og heller ikke at jeg har presset meg selv til noe jeg syntes var ubehagelig. Er ikke definisjonen av å bli frisk fra psykisk sykdom "no pain, no gain"?

[kattlabber]

Det vil som regel ligge observasjon over tid som ligger til grunn for en slik diagnose. Jeg gikk til terapi fra 18års alderen og hadde 2-3 andre diagnoser, bla bipolar og boarderline, før jeg fikk min endelige diagnose, eupf, i en alder av 23 år.

Jeg vil si jeg var heldig og fikk tilbud om gruppeterapi spesielt for pasienter med personlighets forstyrrelser. Jeg hadde gode framskritt under behandlingen. Og fortsatte framgangen etter behandlingen.

Btw. Jeg har ikke lenger nok symptomer til å "kvalifisere" for diagnosen lol

så jeg antar det betyr jeg er mer eller mindre frisk

Jeg er uansett imot å bli satt i en bås og medisinert så det er nok bedre at jeg er ute av institusjonene og behandlings apparatet.

Jeg skjønner at alle ønsker å få riktig diagnose. Men jeg skjønner ikke at noen ønsker seg diagnosen personlighets forstyrrelse.

Diagnosering gjøres for å finne riktig behandlings metode. Å ha en diagnose er ikke ett mål i seg selv.

[Gjest germinate]

Da må vi gå til boken og lese de overordnese kriterier:

A. Et vedvarende mønster av indre opplevelser og atferd som representerer markerte avvik fra det som forventes i personens kultur. Mønsteret viser seg innenfor minst to av følgende områder:

1) kognisjon (dvs måter å oppfatte seg selv, andre og hendelser på)

2) emosjonalitet (dvs spennet, intensiteten, labiliteten og hensiktsmessigheten ved følelsesreaksjonene)

3) interpersonlig fungering

4) impulskontroll

Det vedvarende mønsteret mangler fleksibilitet og er gjennomført i et bredt spekter av personlige og sosiale sammenhenger

C) Det vedvarende mønsteret fører til klinisk betydningsfullt ubehag eller funksjonssvikt sosialt, arbeidsmessig eller på andre viktige områder

D) Mønsteret er stabilt og av lang varighet, og debuten kan spores tilbake til ungdomsårene eller tidlig voksen alder

E) Det vedvarende mønsteret forklares ikke bedre som uttrykk for eller følge av annen psykisk lidelse

F) Det vedvarende mønsteret skyldes ikke direkte fysiologiske virkninger av en substans eller en generell somatisk tilstand (f. eks. hodeskade).

''2) emosjonalitet (dvs spennet, intensiteten, labiliteten og hensiktsmessigheten ved følelsesreaksjonene)''

Hva er "spennet"?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

''2) emosjonalitet (dvs spennet, intensiteten, labiliteten og hensiktsmessigheten ved følelsesreaksjonene)''

Hva er "spennet"?

Avstanden mellom to ytterpunkter.

[Gjest germinate]

Takk for innsatsen, men det er fortsatt vagt. Jeg vil likevel ta tak i "vedvarende" (som også er et vagt uttrykk, men) - innebærer det at det er *vanskelig* å rette på? Dvs en behandler må virkelig *jobbe* med pasienten for å få til en endring? Jeg spør fordi jeg kjenner meg sånn igjen i beskrivelsene mange her inne kommer med - sånn var jeg før jeg fikk diagnosen (AS), jeg var ekstremt nærtagende, konfliktsky, pirkete, og ble veldig fort lei meg. Men jeg ville blitt voldsomt forbannet om noen for alvor hadde kalt dette sykdom!

Nå har jeg altså AS i bånn, og regner med at det gjør at behandling måtte legges opp på en litt annen måte enn om jeg ikke hadde hatt det, men ikke at alt jeg har strevd med er AS-problemer. Det jeg vil frem til, er at det har gått så forbausende lett og fort å "fikse" meg; jeg er en helt annen nå enn for fire år siden, og jeg "suger" til meg ny kunnskap hele tiden. Er det en personlighetsforstyrrelse når problemene (som stemmer perfekt med det du har skrevet her) kan forsvinne uten noe som helst "slit"? Jeg har truffet flinke folk som har vært veldig engasjerte, men jeg opplever ikke at jeg har tappet dem for krefter eller vært vanskelig og heller ikke at jeg har presset meg selv til noe jeg syntes var ubehagelig. Er ikke definisjonen av å bli frisk fra psykisk sykdom "no pain, no gain"?

''innebærer det at det er *vanskelig* å rette på? Dvs en behandler må virkelig *jobbe* med pasienten for å få til en endring?''

Kommer ikke det litt an på graden av den pf man har? Noen er sikkert lettere å behandle enn andre innen samme cluster?

Jeg har lest at pf i cluster C er milde pf, mens A og B er de som er vanskelige (eller noe sånt). Så unnvikende pf vil være lettere å behandle enn emosjonell ustabil pf, feks.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

''innebærer det at det er *vanskelig* å rette på? Dvs en behandler må virkelig *jobbe* med pasienten for å få til en endring?''

Kommer ikke det litt an på graden av den pf man har? Noen er sikkert lettere å behandle enn andre innen samme cluster?

Jeg har lest at pf i cluster C er milde pf, mens A og B er de som er vanskelige (eller noe sånt). Så unnvikende pf vil være lettere å behandle enn emosjonell ustabil pf, feks.

Ja, det krever mye arbeid å behandle en pf.

Henvisningen til milde og alvorlige går mer på konsekvensene av pf. Det sier ingenting om hvor vanskelig det er å behandle.

[Gjest germinate]

Ja, det krever mye arbeid å behandle en pf.

Henvisningen til milde og alvorlige går mer på konsekvensene av pf. Det sier ingenting om hvor vanskelig det er å behandle.

Har skjønt det er krevende arbeid, ja ;-)

''Henvisningen til milde og alvorlige går mer på konsekvensene av pf. Det sier ingenting om hvor vanskelig det er å behandle.''

Hvis jeg nå forstår deg riktig, så sier du med andre ord at det kan være like vanskelig å behandle en pf i cluster B (feks borderline) som en pf i cluster C (feks unnvikende) - for å nevne et eks?

[Gjest germinate]

Ja, det krever mye arbeid å behandle en pf.

Henvisningen til milde og alvorlige går mer på konsekvensene av pf. Det sier ingenting om hvor vanskelig det er å behandle.

Satser på at jeg forsto deg riktig.

[Gjest germinate]

Ja, det krever mye arbeid å behandle en pf.

Henvisningen til milde og alvorlige går mer på konsekvensene av pf. Det sier ingenting om hvor vanskelig det er å behandle.

Satser på at jeg forsto deg riktig.