sliten av lite

[Gjest Mrs.Q]

Når en tar en lav dose AP blir man vel ikke lat av det, kan det være jeg er lat uansett?

Mener trøtt og sliten av ingenting, som f.eks å være sammen med folk. Kan det være endel av diagnosen? Har jo blitt sliten før medisiner og, men skal ikke medisiner gjøre at en ikke blir så fort sliten?

Tenker noen ganger at jeg blir trøtt av for mange inntrykk, hvis det skjer for mye. Samtidig liker jeg jo ikke bare være for meg selv, det er jo kjedelig. Vil være med folk men blir sliten av det, må jeg bare finne meg i det?

Føler meg ikke syk bare trøtt. Det er vel ikke sykt å være trøtt? Kan fungere greit fordet, det blir bare tyngre.

[Madelenemie]

Hei!

'' Vil være med folk men blir sliten av det, må jeg bare finne meg i det?''

Jeg har det også sånn og har funnet meg i det.

Det hender min mann sier jeg ikke skal bli med ut for å handle når han må på en sånn handlerunde, men av og til vil jeg bare, selv om jeg vet jeg blir sliten etter på. Det er mye fint å se i butikkene, og jeg liker gå med han, men slitenheten er til tider plagsom. Men når man mere aktivt velger det da vet man i det minste at nå har man så lyst til å gjøre noe/bli med på noe at man tar slitenheten som kommer med.

Jeg er ikke så sliten ellers, men hvis jeg må på besøk eller ut på butikker da blir jeg kjempesliten fort. Jeg tar derfor og velger ut med omhu hvor viktig der er for meg, om jeg virkelig må bli med, hvorfor jeg vil bli med osv...

For min del er det mye ubehagelig lys og mye musikk og høye stemmer som plager meg, derfor har jeg ørepropper, det hjelper en god del.

[Gjest Mrs.Q]

Hei!

'' Vil være med folk men blir sliten av det, må jeg bare finne meg i det?''

Jeg har det også sånn og har funnet meg i det.

Det hender min mann sier jeg ikke skal bli med ut for å handle når han må på en sånn handlerunde, men av og til vil jeg bare, selv om jeg vet jeg blir sliten etter på. Det er mye fint å se i butikkene, og jeg liker gå med han, men slitenheten er til tider plagsom. Men når man mere aktivt velger det da vet man i det minste at nå har man så lyst til å gjøre noe/bli med på noe at man tar slitenheten som kommer med.

Jeg er ikke så sliten ellers, men hvis jeg må på besøk eller ut på butikker da blir jeg kjempesliten fort. Jeg tar derfor og velger ut med omhu hvor viktig der er for meg, om jeg virkelig må bli med, hvorfor jeg vil bli med osv...

For min del er det mye ubehagelig lys og mye musikk og høye stemmer som plager meg, derfor har jeg ørepropper, det hjelper en god del.

Ja, må vel sikkert finne meg i det jeg også, leve med det kanskje. Jeg blir også sliten og surrete i hodet av lys, lyder og andre inntrykk, kan gå med solbriller selv om det ikke er sol. Før mye støy og høye lyder gjor vondt inni hodet, kanskje jeg og burde ha ørepropper. Men da hører jeg vel ikke hva folk sier.

Men kan høre på musikk når jeg er for meg selv, men f.eks en radio i bil kan bli plagsomt. Når jeg er dårlig er det verre, men nå er jeg ikke dårlig og kan vel leve med det.

[Madelenemie]

Ja, må vel sikkert finne meg i det jeg også, leve med det kanskje. Jeg blir også sliten og surrete i hodet av lys, lyder og andre inntrykk, kan gå med solbriller selv om det ikke er sol. Før mye støy og høye lyder gjor vondt inni hodet, kanskje jeg og burde ha ørepropper. Men da hører jeg vel ikke hva folk sier.

Men kan høre på musikk når jeg er for meg selv, men f.eks en radio i bil kan bli plagsomt. Når jeg er dårlig er det verre, men nå er jeg ikke dårlig og kan vel leve med det.

Hei!

Jeg er selv veldig glad i musikk, men tåler ikke at noen prater mens musikken spiller, jeg er så veldig i musikken, den fyller meg liksom helt.

Jeg syns det er lettere hvis jeg kan bruke solbriller, men da det er uhøflig å bruke solbriller inne, kan jeg ikke bruke dem på kjøpesentere, heller ikke på besøk for andre vil jo se øynene til de man snakker med.

Tror du kan få dekket slike formstøpte ørepropper, det får mange både vi med autisme de med ME og sikkert andre grupper..

De filterer lyd ganske bra, man kan også bruke de samme til musikk, men tillegget må man betale selv.

Det fins også spesiell lysfileter for briller som hjelper på lyssenditivitet, men det må man betale selv.

[Gjest night bird]

Hei!

'' Vil være med folk men blir sliten av det, må jeg bare finne meg i det?''

Jeg har det også sånn og har funnet meg i det.

Det hender min mann sier jeg ikke skal bli med ut for å handle når han må på en sånn handlerunde, men av og til vil jeg bare, selv om jeg vet jeg blir sliten etter på. Det er mye fint å se i butikkene, og jeg liker gå med han, men slitenheten er til tider plagsom. Men når man mere aktivt velger det da vet man i det minste at nå har man så lyst til å gjøre noe/bli med på noe at man tar slitenheten som kommer med.

Jeg er ikke så sliten ellers, men hvis jeg må på besøk eller ut på butikker da blir jeg kjempesliten fort. Jeg tar derfor og velger ut med omhu hvor viktig der er for meg, om jeg virkelig må bli med, hvorfor jeg vil bli med osv...

For min del er det mye ubehagelig lys og mye musikk og høye stemmer som plager meg, derfor har jeg ørepropper, det hjelper en god del.

Er det vanlig at man med asperger/autisme er ømfindtlig for inntrykk, lyd og lys?

[Bella Dotte]

Er det vanlig at man med asperger/autisme er ømfindtlig for inntrykk, lyd og lys?

Ja, det er så vanlig at det burde vært med i diagnosekriteriene, og det er vel i ferd med å bli tatt inn nå.

[Gjest night bird]

Ja, det er så vanlig at det burde vært med i diagnosekriteriene, og det er vel i ferd med å bli tatt inn nå.

Ok. Takk for svar!

[Gjest Mrs.Q]

Hei!

Jeg er selv veldig glad i musikk, men tåler ikke at noen prater mens musikken spiller, jeg er så veldig i musikken, den fyller meg liksom helt.

Jeg syns det er lettere hvis jeg kan bruke solbriller, men da det er uhøflig å bruke solbriller inne, kan jeg ikke bruke dem på kjøpesentere, heller ikke på besøk for andre vil jo se øynene til de man snakker med.

Tror du kan få dekket slike formstøpte ørepropper, det får mange både vi med autisme de med ME og sikkert andre grupper..

De filterer lyd ganske bra, man kan også bruke de samme til musikk, men tillegget må man betale selv.

Det fins også spesiell lysfileter for briller som hjelper på lyssenditivitet, men det må man betale selv.

Ikke noe særlig med folk som snakker i tilegg til musikk, jeg liker å høre musikk når jeg er for meg selv. Før jeg begynte på AP gikk musikken inn i meg, så sluttet den med det pga medisinene. Men nå har jeg trappet ned og liker musikk igjen, men den går ikke inn i meg. Savner det.

Men så gikk jo alt annet inn i meg og da, alle inntrykk og energier...alt innvanderte meg. Nå er det et skille mellom meg og omverden, det er nok pga medisinene. Det føles godt og på en måte, får mer fred.

[Gjest togli]

Jeg vet ikke om blir helt feil å sammenligne, men jeg prøver... Selv fikk jeg høreimplantat for snart fem år siden og hørte da for første gang i mitt liv (dvs jeg hørte lyder med høreapparat, men de var lave) - for meg er derfor livet mer slitsomt idag enn det var før da jeg var helt døv. Jeg blir sliten av alle lydinntrykkene, og må innrette livet mitt etter dette. Etterhvert har jeg funnet min måte å takle ting på slik at jeg "overlever" hverdagen og kan leve mest mulig normalt.

I jobbsammenheng passer jeg f.eks. på å få lydpauser der det er mulig - fem minutter her og der gjør godt Jeg vet at jeg er ekstra sliten på slutten av uka siden jeg jobber hver dag - så her har vi innført en "regel" om at ungene får ta med seg venner hjem fra skolen alle andre dager enn torsdag og fredag Jeg sørger også for å ikke holde på med husvask el i helga -for jeg bare MÅ ha to dager fri for å kunne være klar for neste arbeidsuke... Jeg sørger for å ta vare på meg selv ved å nyte stunder i badekaret, pleie meg selv etc. Slike ting gjør at jeg får overskudd til å leve

En annen ting som er uhyre viktig for meg, er å prøve å ikke fokusere på hva som er slitsomt - Jeg kan IKKE fokusere på lydinntrykk og tenke at dette var voldsomt bråkete osv, for da blir jeg bare enda mer sliten

[Gjest Mrs.Q]

Jeg vet ikke om blir helt feil å sammenligne, men jeg prøver... Selv fikk jeg høreimplantat for snart fem år siden og hørte da for første gang i mitt liv (dvs jeg hørte lyder med høreapparat, men de var lave) - for meg er derfor livet mer slitsomt idag enn det var før da jeg var helt døv. Jeg blir sliten av alle lydinntrykkene, og må innrette livet mitt etter dette. Etterhvert har jeg funnet min måte å takle ting på slik at jeg "overlever" hverdagen og kan leve mest mulig normalt.

I jobbsammenheng passer jeg f.eks. på å få lydpauser der det er mulig - fem minutter her og der gjør godt Jeg vet at jeg er ekstra sliten på slutten av uka siden jeg jobber hver dag - så her har vi innført en "regel" om at ungene får ta med seg venner hjem fra skolen alle andre dager enn torsdag og fredag Jeg sørger også for å ikke holde på med husvask el i helga -for jeg bare MÅ ha to dager fri for å kunne være klar for neste arbeidsuke... Jeg sørger for å ta vare på meg selv ved å nyte stunder i badekaret, pleie meg selv etc. Slike ting gjør at jeg får overskudd til å leve

En annen ting som er uhyre viktig for meg, er å prøve å ikke fokusere på hva som er slitsomt - Jeg kan IKKE fokusere på lydinntrykk og tenke at dette var voldsomt bråkete osv, for da blir jeg bare enda mer sliten

Ja, det hjelper sikkert å prøve å ikke fokusere for mye på det, og bli oppslukt av lyder og inntrykk. Jeg trenger nok tid for meg selv med bare ro og fred, det er igrunn deilig når det har vært kaotisk. Jaja, kaotisk for meg.

[Gjest togli]

Ja, det hjelper sikkert å prøve å ikke fokusere for mye på det, og bli oppslukt av lyder og inntrykk. Jeg trenger nok tid for meg selv med bare ro og fred, det er igrunn deilig når det har vært kaotisk. Jaja, kaotisk for meg.

Du får sørge for å sette av nok tid til deg selv alene i løpet av dagen, og kanskje begynne å meditere? Mange får god hjelp av det Selv elsker jeg å komme hjem fra jobb og slenge CI (høreimplantatet) på bordet - og ikke høre en eneste lyd de neste timene;) Hadde nok ikke overlevd uten den muligheten

[Gjest Mrs.Q]

Du får sørge for å sette av nok tid til deg selv alene i løpet av dagen, og kanskje begynne å meditere? Mange får god hjelp av det Selv elsker jeg å komme hjem fra jobb og slenge CI (høreimplantatet) på bordet - og ikke høre en eneste lyd de neste timene;) Hadde nok ikke overlevd uten den muligheten

Ja godt med ro Får sørge for å få litt iløpet av dagen. Har hatt det ganske ensomt og rolig lenge, men nå er det plutselig mange folk i livet mitt og mye styr.

[Madelenemie]

Er det vanlig at man med asperger/autisme er ømfindtlig for inntrykk, lyd og lys?

Hei!

Ja det sier min psykiater er omtrent regelen.

Det er jeg litt glad for, men noen reagerer ikke på alt, for min del er definitivt lyd det verste, jeg føler sterkt fysisk ubehag ved spesielle frekvenser på lyd, fra eks asfaltknusere, noen kvinnestemmer, babygråt og min manns høye stemme.

Da føles det som om han skriker meg inn i øret selv om han står feks på 2 meters avstand hvis han hisser seg opp. Nå som jeg vet hva denne hevingen av tonefall skyldes takler jeg det bedre.

Min sønn er så lysømfindtlig at han alltid må bruke solbriller, men sånn har ikke jeg det, jeg foretrekker solbriller, men bruker det aldri inne da jeg ikke vil virker uhøflig på andre mennesker.

Hvorfor lurte du på dette?

[Gjest night bird]

Hei!

Ja det sier min psykiater er omtrent regelen.

Det er jeg litt glad for, men noen reagerer ikke på alt, for min del er definitivt lyd det verste, jeg føler sterkt fysisk ubehag ved spesielle frekvenser på lyd, fra eks asfaltknusere, noen kvinnestemmer, babygråt og min manns høye stemme.

Da føles det som om han skriker meg inn i øret selv om han står feks på 2 meters avstand hvis han hisser seg opp. Nå som jeg vet hva denne hevingen av tonefall skyldes takler jeg det bedre.

Min sønn er så lysømfindtlig at han alltid må bruke solbriller, men sånn har ikke jeg det, jeg foretrekker solbriller, men bruker det aldri inne da jeg ikke vil virker uhøflig på andre mennesker.

Hvorfor lurte du på dette?

Jeg lurte fordi jeg selv bl.a. plages av høye eller noen type lyder. Har ikke asberger selv, men mistenker at et par i slekta har det.

[Madelenemie]

Ikke noe særlig med folk som snakker i tilegg til musikk, jeg liker å høre musikk når jeg er for meg selv. Før jeg begynte på AP gikk musikken inn i meg, så sluttet den med det pga medisinene. Men nå har jeg trappet ned og liker musikk igjen, men den går ikke inn i meg. Savner det.

Men så gikk jo alt annet inn i meg og da, alle inntrykk og energier...alt innvanderte meg. Nå er det et skille mellom meg og omverden, det er nok pga medisinene. Det føles godt og på en måte, får mer fred.

Hei!

Ja det skjønner jeg kunne bli slitsomt.

Jeg tror det er mest musikken som går sånn inni meg, jeg får ikke med meg alt menneskene gjør rundt meg, mere bruddstykker, men jeg forstår det ofte ikke.

Da tror jeg medisiner er riktige, de gir deg sikkert litt fred.

Jeg har noe som jeg kaller vandringer, det skjer når jeg blir stresset og fortvilt. Sist gang jeg ble sliten og lei meg, mye også fordi jeg er bevisst om at det jeg driver med er noe jeg ikke vil identifisere meg med. Da fikk jeg 0,5 mg risperidon, klarte ikke gå mer rundt, men ble syk og kvalm, likevel tenkte jeg følte bedre for ble hindret fra å gå. Men min psykiater sa det er bedre å finne ut hva som forårsaker slik uro mer enn å ta medisiner som man blir sløvet og syk av. Så derfor skal jeg ikke ta slike medisiner igjen.

[Madelenemie]

Jeg lurte fordi jeg selv bl.a. plages av høye eller noen type lyder. Har ikke asberger selv, men mistenker at et par i slekta har det.

Hei!

Okey.

Ja og man kan ha trekk og ikke hele syndromet.

Mange foreldre med barn i autismeforeningen har trekk av asperger eller syndromet uten å vite det. De benekter selv dette, og det er det som er vanskelig når man er så stolt at man ikke kan erkjenne hvor arvelig asperger syndrom faktisk er.

[Gjest night bird]

Hei!

Okey.

Ja og man kan ha trekk og ikke hele syndromet.

Mange foreldre med barn i autismeforeningen har trekk av asperger eller syndromet uten å vite det. De benekter selv dette, og det er det som er vanskelig når man er så stolt at man ikke kan erkjenne hvor arvelig asperger syndrom faktisk er.

Hvilke trekk er det du har observert hos dem da?

[Madelenemie]

Hvilke trekk er det du har observert hos dem da?

Hei!

Mange er uhøflige og uoppmerksomme. Dette fordi de feks ikke vet at når man kommer som ny i en gruppe så bør man ta seg av den ankomne ved å hilse, ha en presentasjonsrunde, samt være litt mer oppmerksom.

Min psykiater er sikker på at denne likegyldigheten hos disse foreldrene i mange sammenhenger henger sammen med at de selv har trekk/autismevansker.

Mange med autisme ser kun seg selv og sitt behov, de er så veldig i sin egen verden. Når man erkjenner sin fjernhet kan man starte å endre atferd, for man ønsker jo ikke andre mennesker vondt, man forstår bare ikke hvordan ens egen oppførsel virker på andre.

Mange barn med to foreldre med autisme blir så følelsemessig neglisjert at de får skader for livet i hjertene sine, jeg har lest på amerikanske sider, der flere barn av asperger foreldre, da barn som ikke har asperger selv beskriver sine sår og sine savn, det er vond lesning, men en slik erkjennelse er nødvendig hvis vi foreldre med autisme skal klare å være gode foreldre. Altså sørge for det følelsemessige også, og ikke bare det praktiske, jeg tror det er noe der. Jeg er flinkest på det praktiske, snakke med barna er noe jeg har måttet trene meg på, jeg har i tillegg måter å kompensere på, jeg ammer lenge og sover med mine små barn og koser mye med dem, leser bøker og ser film med dem.

[Gjest night bird]

Hei!

Mange er uhøflige og uoppmerksomme. Dette fordi de feks ikke vet at når man kommer som ny i en gruppe så bør man ta seg av den ankomne ved å hilse, ha en presentasjonsrunde, samt være litt mer oppmerksom.

Min psykiater er sikker på at denne likegyldigheten hos disse foreldrene i mange sammenhenger henger sammen med at de selv har trekk/autismevansker.

Mange med autisme ser kun seg selv og sitt behov, de er så veldig i sin egen verden. Når man erkjenner sin fjernhet kan man starte å endre atferd, for man ønsker jo ikke andre mennesker vondt, man forstår bare ikke hvordan ens egen oppførsel virker på andre.

Mange barn med to foreldre med autisme blir så følelsemessig neglisjert at de får skader for livet i hjertene sine, jeg har lest på amerikanske sider, der flere barn av asperger foreldre, da barn som ikke har asperger selv beskriver sine sår og sine savn, det er vond lesning, men en slik erkjennelse er nødvendig hvis vi foreldre med autisme skal klare å være gode foreldre. Altså sørge for det følelsemessige også, og ikke bare det praktiske, jeg tror det er noe der. Jeg er flinkest på det praktiske, snakke med barna er noe jeg har måttet trene meg på, jeg har i tillegg måter å kompensere på, jeg ammer lenge og sover med mine små barn og koser mye med dem, leser bøker og ser film med dem.

Tusen takk, jeg lærer mye av deg. Og denne fjernheten, hvordan fortone den seg? Utfra det du skriver, går det på å være uoppmerksom, slik som disse foreldrene du beskriver. Kan det vise seg på andre måter, f eks å falle ut av samtaler en liten stund, eller bare generelt føle man blir fjern i noen minutter før man kommer til seg selv? En mann jeg kjenner og mistenker for å ha asperger bikket plutselig hodet bakover i en samtale. Så satt han med lukkede øyne og åpen munn en stund før han ble seg selv igjen og var inne i samtalen igjen.

[Gjest night bird]

Hei!

Mange er uhøflige og uoppmerksomme. Dette fordi de feks ikke vet at når man kommer som ny i en gruppe så bør man ta seg av den ankomne ved å hilse, ha en presentasjonsrunde, samt være litt mer oppmerksom.

Min psykiater er sikker på at denne likegyldigheten hos disse foreldrene i mange sammenhenger henger sammen med at de selv har trekk/autismevansker.

Mange med autisme ser kun seg selv og sitt behov, de er så veldig i sin egen verden. Når man erkjenner sin fjernhet kan man starte å endre atferd, for man ønsker jo ikke andre mennesker vondt, man forstår bare ikke hvordan ens egen oppførsel virker på andre.

Mange barn med to foreldre med autisme blir så følelsemessig neglisjert at de får skader for livet i hjertene sine, jeg har lest på amerikanske sider, der flere barn av asperger foreldre, da barn som ikke har asperger selv beskriver sine sår og sine savn, det er vond lesning, men en slik erkjennelse er nødvendig hvis vi foreldre med autisme skal klare å være gode foreldre. Altså sørge for det følelsemessige også, og ikke bare det praktiske, jeg tror det er noe der. Jeg er flinkest på det praktiske, snakke med barna er noe jeg har måttet trene meg på, jeg har i tillegg måter å kompensere på, jeg ammer lenge og sover med mine små barn og koser mye med dem, leser bøker og ser film med dem.

Tusen takk, jeg lærer mye av deg. Og denne fjernheten, hvordan fortone den seg? Utfra det du skriver, går det på å være uoppmerksom, slik som disse foreldrene du beskriver. Kan det vise seg på andre måter, f eks å falle ut av samtaler en liten stund, eller bare generelt føle man blir fjern i noen minutter før man kommer til seg selv? En mann jeg kjenner og mistenker for å ha asperger bikket plutselig hodet bakover i en samtale. Så satt han med lukkede øyne og åpen munn en stund før han ble seg selv igjen og var inne i samtalen igjen.