Vet du dette NHD?

[Madelenemie]

Hei!

Vet du dette og tenker du annerledes hvis du snakker med en pasient der du tenker kan ha asperger syndrom?

''Hvorfor er ”vanlig” terapi uegnet?

Asperger syndrom er ingen psykisk lidelse, men en medfødt, hjerneorganisk

funksjonshemming innen autismespekteret. Tradisjonell psykoterapi bearbeider

følelser. Asperger syndrom i seg selv gir ikke følelsesmessige vansker som krever

psykoterapi, tvert imot kan slik terapi være direkte skadelig. Gunilla Gerland (Gerland,

1998sier at pasienter med autisme krenkes i psykoterapi. Psykoterapi handler om å

endre perspektiv – om reorientering. Hovedproblemet til en med Asperger syndrom

er ikke behovet for reorientering, hovedproblemet er mangel på

orientering/informasjon.

Samtaleterapi med personer med Asperger syndrom vanskeliggjøres av de spesielle

språkvanskene, og slik terapi må bygges på forståelse for syndromet (Øgrim på

Nilssonseminaret 2006). Alle former for samtaler med en med Asperger syndrom gir

utfordringer i forhold til deres spesielle kommunikasjons- og forståelsesmåter som bl

a omfatter: Vansker med den sosiale bruken av språket (språkets pragmatikk). De

kan ha vansker med å svare adekvat på spørsmål og delta i gjensidig

kommunikasjon. De mangler vanligvis forståelse for at et utsagn kan ha forskjellig

betydning avhengig av kontekst, slik at omskrivinger, ordspill og metaforer ikke blir

forstått, eller blir tatt bokstavelig. I tillegg til at språket tolkes bokstavelig kan det være

problemer med å skjønne at en setning kan ha forskjellig betydning avhengig av

hvilke ord i setningen som vektlegges. Dette gjør at personen må bruke mye krefter

2''

''http://spiss.homestead.com/files/st_ttesamtaler.pdf''

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg er helt enig i det som står her. Hjelp til en person med asperger er ikke de en vanligvis kaller psykoterapi.

[Bella Dotte]

Jeg er helt enig i det som står her. Hjelp til en person med asperger er ikke de en vanligvis kaller psykoterapi.

Jeg hadde blitt veldig frustrert hvis jeg ikke hadde kunnet snakke om følelsene mine med psykologen min. Men jeg er i tvil om jeg vil kalle det behandling/terapi (jeg må det for å få lov til å være der, men jeg føler meg ikke syk; men hvis jeg ikke fikk fortsette, ville jeg blitt syk). Vil bare ha meg frabedt antagelsen om at det er noe feil med tankene eller følelsene mine og at det skal rettes på. Likevel er det psykolog som er det rette, tror jeg, for denne biten. ADL-greier (dvs holde meg litt i ørene ift husarbeid, rutiner, praktiske problemer) er vernepleiers ansvarsområde.

[Madelenemie]

Jeg er helt enig i det som står her. Hjelp til en person med asperger er ikke de en vanligvis kaller psykoterapi.

Hei!

Takk det er hyggelig å tenke på. Beroliget ble jeg faktisk.

Da forstår jeg også bedre hvorfor andre her inne ikke forstår seg på min psykiater, hun har sikkert en annen tilnærming til denne pasientgruppen sin som jeg jo er en del av.

Jeg vet jo ikke hva hun bruker på meg? Men for meg er det forklaringer på det andre blir overrasket over at man finner vanskelig og lurer på. Jeg får disse forklaringene helt uten at hun er overrasket over at jeg lurer på det. Jeg spør nemlig inni mellom "Kan jeg nå stille et nytt spørsmål?", så sier hun "spør i vei" (et hyggelig og imøtekommende svar:). Så legger jeg til etter på "ble du overrasket over at jeg lurer på dette?", Da sier min psykiater "nei absolutt ikke, mange er usikre på det samme" feks eller hun sier noe om at dette er vanlig at mennesker med asperger lurer på, særlig temaer jeg syns er vriene, er dette med venner, hvordan være venn, hva si i telefonen, hva ting betyr, hvordan man tar i mot gjester, samt bekreftelse om at jeg er på riktig vei/tenker rett om en sak. Dette handler om svært vanskelige mellommenneskelige relasjoner, men uten disse forklaringene hadde mitt liv blitt vanskeligere, siden min mann kunne tørnet, man kan jo tenke seg til hvordan det ville blitt for meg. Jeg elsker han jo, selv om jeg ikke før viste akkurat oppskriften på hvordan man samarbeider i ekteskapet feks avtaler når man går ut, samt roser, er intim, lytter, lager fester, nå som jeg VET dette er det forholdsvis enkelt å justere seg til den andres glede. ( ikke alltid lett, men livet er vel ikke lett for noen, og den man elsker orker man nok en del ekstra anstrengelser med) (jeg har faktisk også ligget våken noen netter på fjellet og lurt på hvordan min psykiater så fort kunne sette denne diagnosen, jeg tørr ikke spørre igjen, jeg vil ikke nå virke rar ved å komme trekkende med det spørsmålet igjen, ja for jeg får jo ikke noe tydelig svar som er forståelig nok. At jeg vet er så sin sak, men at hun vet er jo det forunderlige, som om hun kan se inn i meg, noe hun ikke kan, men likevel merker hun noe jeg ikke helt får med meg)(det er mulig det er det der ASQ skjemaet) Til og med min mann merker/hører det, fastlegen merket det, psykologen på SYA, psykiateren på Ullevål, psykiateren på BUP, men ikke Bella Dotte, det er så rart?

Men Bella Dotte vet ikke hvorfor andre merker det.

Jeg må slutte å lure på det der, jeg tror jeg må skrive det opp i den røde boken som heter "hvorfor jeg har asperger syndrom og ikke trenger lure på det mer". Det hjelper og bli minnet på sine egne tanker om en del saker.

Takk for ditt svar.

[Madelenemie]

Jeg hadde blitt veldig frustrert hvis jeg ikke hadde kunnet snakke om følelsene mine med psykologen min. Men jeg er i tvil om jeg vil kalle det behandling/terapi (jeg må det for å få lov til å være der, men jeg føler meg ikke syk; men hvis jeg ikke fikk fortsette, ville jeg blitt syk). Vil bare ha meg frabedt antagelsen om at det er noe feil med tankene eller følelsene mine og at det skal rettes på. Likevel er det psykolog som er det rette, tror jeg, for denne biten. ADL-greier (dvs holde meg litt i ørene ift husarbeid, rutiner, praktiske problemer) er vernepleiers ansvarsområde.

Hei!

Sånn har jeg følt noen ganger også at jeg får jo praktiske råd, men jeg får også bekreftelse på tanker jeg har om ting, og det uten at min psykiater blir sjokkert.

Det får også visse korrigeringer, tydelig og direkte tale, ca 95 % er meget hyggelig, en liten % får jeg vondt i magen av, men når jeg får tenkt gjennom visse ting har det i ettertid vist seg at det var nødvendig, samt det satte meg på et bedre tankespor som var bedre og mer løsningsorientert = fornuftig.

En gang da jeg spurte min psykiater på mail om hun var klar over hvor såret jeg ble, samt hvordan hun turte vri kniver i magen på meg slik (symbolsk, det føltes sånn) så svarte hun dette "det viste jeg godt du tålte" da ble jeg glad, ja for så var det ingen fare med den saken noe mer. Men jeg måtte så tenke meg ut og fram og det gikk bra.

For meg har det betydd så mye å treffe det menneske i denne verden som bare gir meg svar, som ikke syns jeg er rar, eller blir sjokkert, en som bare er der, og lytter og forstår og gir meg gode råd. Enten det er hva man skal si, mascara-råd, ekteskapsveiledning, hvordan være en god nok mamma, øyekontakt, hva mennesker mener når de sier visse ting osv osv...

Vi snakker altså nesten om alt mellom himmel og jord, og jeg liker å være der.

[Bella Dotte]

Hei!

Takk det er hyggelig å tenke på. Beroliget ble jeg faktisk.

Da forstår jeg også bedre hvorfor andre her inne ikke forstår seg på min psykiater, hun har sikkert en annen tilnærming til denne pasientgruppen sin som jeg jo er en del av.

Jeg vet jo ikke hva hun bruker på meg? Men for meg er det forklaringer på det andre blir overrasket over at man finner vanskelig og lurer på. Jeg får disse forklaringene helt uten at hun er overrasket over at jeg lurer på det. Jeg spør nemlig inni mellom "Kan jeg nå stille et nytt spørsmål?", så sier hun "spør i vei" (et hyggelig og imøtekommende svar:). Så legger jeg til etter på "ble du overrasket over at jeg lurer på dette?", Da sier min psykiater "nei absolutt ikke, mange er usikre på det samme" feks eller hun sier noe om at dette er vanlig at mennesker med asperger lurer på, særlig temaer jeg syns er vriene, er dette med venner, hvordan være venn, hva si i telefonen, hva ting betyr, hvordan man tar i mot gjester, samt bekreftelse om at jeg er på riktig vei/tenker rett om en sak. Dette handler om svært vanskelige mellommenneskelige relasjoner, men uten disse forklaringene hadde mitt liv blitt vanskeligere, siden min mann kunne tørnet, man kan jo tenke seg til hvordan det ville blitt for meg. Jeg elsker han jo, selv om jeg ikke før viste akkurat oppskriften på hvordan man samarbeider i ekteskapet feks avtaler når man går ut, samt roser, er intim, lytter, lager fester, nå som jeg VET dette er det forholdsvis enkelt å justere seg til den andres glede. ( ikke alltid lett, men livet er vel ikke lett for noen, og den man elsker orker man nok en del ekstra anstrengelser med) (jeg har faktisk også ligget våken noen netter på fjellet og lurt på hvordan min psykiater så fort kunne sette denne diagnosen, jeg tørr ikke spørre igjen, jeg vil ikke nå virke rar ved å komme trekkende med det spørsmålet igjen, ja for jeg får jo ikke noe tydelig svar som er forståelig nok. At jeg vet er så sin sak, men at hun vet er jo det forunderlige, som om hun kan se inn i meg, noe hun ikke kan, men likevel merker hun noe jeg ikke helt får med meg)(det er mulig det er det der ASQ skjemaet) Til og med min mann merker/hører det, fastlegen merket det, psykologen på SYA, psykiateren på Ullevål, psykiateren på BUP, men ikke Bella Dotte, det er så rart?

Men Bella Dotte vet ikke hvorfor andre merker det.

Jeg må slutte å lure på det der, jeg tror jeg må skrive det opp i den røde boken som heter "hvorfor jeg har asperger syndrom og ikke trenger lure på det mer". Det hjelper og bli minnet på sine egne tanker om en del saker.

Takk for ditt svar.

Joda, jeg merker det (mulig det var en tastefeil der), og jeg vet hvorfor andre merker det, men det er vanskelig å forklare, det er derfor du ikke får noen god forklaring, ikke engang av din psykiater ;-)

[Madelenemie]

Joda, jeg merker det (mulig det var en tastefeil der), og jeg vet hvorfor andre merker det, men det er vanskelig å forklare, det er derfor du ikke får noen god forklaring, ikke engang av din psykiater ;-)

Hei!

Nei det var ingen tastefeil, jeg forstod deg slik at du ikke har begreper om hva andre kan merke på meg, men da oppfattet jeg deg feil. (jeg fikk det også til, en stund da jeg var opptatt av at jeg hadde asperger light, at mange er like forundret som meg selv over denne saken, men hvordan jeg fikk den tanken det må jeg si jeg lurer på)

Det er uansett helt i orden, jeg skjønner jo at det er noe, men jeg skjønner ikke hva andre merker når jeg er så nøye med å være korrekt/høflig/oppmerksom og holder opp dører. (dette som et av mange eksempel) (jeg smiler også i kassen og takker for meg osv...jeg slurver ikke med regler og jeg kler meg nøytralt og normalt)

Hvis du kommer på hva det er så kan du jo tenke på å formulere det på en måte som blir konkret nok til at jeg får en følelse med hva det er. Jeg takler det helt bra at andre/du også merker noe, jeg hadde bare syntes at det var en fordel at jeg viste selv hva dette er.

Min mann sier jeg til tider er komisk formel med han, det kan jeg feks ikke forstå, når skulle høflighet ikke være en del av ekteskapet? Det kan være noe der.

Jeg husker en ting du sa, at du skjønner hvorfor min psykiater smiler når jeg kommer med setningen "kunne jeg nå stille et nytt spørsmål?", ja jeg husker ikke din forklaring, men at du skjønte det. Jeg stiller det spørsmålet for å komme over på et nytt tema, ellers sitter min psykiater fast og tror jeg vil bruke resten av timen på en liten sak, jeg signaliserer med setningen at jeg vil videre samtidig som jeg fører samtalen over på det jeg vil. Derfor forundres jeg alltid når det smilet kommer, men setningen "spør i vei" den liker jeg.

[Bella Dotte]

Hei!

Sånn har jeg følt noen ganger også at jeg får jo praktiske råd, men jeg får også bekreftelse på tanker jeg har om ting, og det uten at min psykiater blir sjokkert.

Det får også visse korrigeringer, tydelig og direkte tale, ca 95 % er meget hyggelig, en liten % får jeg vondt i magen av, men når jeg får tenkt gjennom visse ting har det i ettertid vist seg at det var nødvendig, samt det satte meg på et bedre tankespor som var bedre og mer løsningsorientert = fornuftig.

En gang da jeg spurte min psykiater på mail om hun var klar over hvor såret jeg ble, samt hvordan hun turte vri kniver i magen på meg slik (symbolsk, det føltes sånn) så svarte hun dette "det viste jeg godt du tålte" da ble jeg glad, ja for så var det ingen fare med den saken noe mer. Men jeg måtte så tenke meg ut og fram og det gikk bra.

For meg har det betydd så mye å treffe det menneske i denne verden som bare gir meg svar, som ikke syns jeg er rar, eller blir sjokkert, en som bare er der, og lytter og forstår og gir meg gode råd. Enten det er hva man skal si, mascara-råd, ekteskapsveiledning, hvordan være en god nok mamma, øyekontakt, hva mennesker mener når de sier visse ting osv osv...

Vi snakker altså nesten om alt mellom himmel og jord, og jeg liker å være der.

Fantastisk rørende, dette burde få alle til å forstå hvorfor du elsker din psykiater!

[Madelenemie]

Fantastisk rørende, dette burde få alle til å forstå hvorfor du elsker din psykiater!

Hei!

ja det var så hyggelig, det var dette som altså åpnet din forståelse for hvor snill min psykiater er mot meg.

Min psykiater hjalp meg også med BH størrelsen. Hele systemet ble forklart for meg, Jeg skjønte det straks.

Jeg syns det er fint jeg får hjelp med det jeg trenger, altså praktisk hjelp også, ikke bare hjelp til å forstå meg på mellommenneskelige relasjoner. Da jeg begynte med litt sminke syns min psykiater det var flott. Men da jeg gjorde et engangsforsøk på å smøre meg inn med noe som heter foundation, sa min psykiater "Ja jeg ser du er malt", det var ikke det som var meningen, siden jeg mislikte å være så tilgrist i ansiktet gjorde jeg dette sminkestuntet kun en gang, det var faktisk vår felles venn som inspirerte meg, men jeg får ikke så bra til sånn sminking, jeg tror ikke jeg er interessert nok dessuten lukter sminke vondt, unntatt mascara det går bra og av og til lip gloss hvis man skal pynte seg ekstra og dr Hauscha rouge er fint i kinnene og lukter ikke ekkelt.

[Madelenemie]

Fantastisk rørende, dette burde få alle til å forstå hvorfor du elsker din psykiater!

Hei!

ja det var så hyggelig, det var dette som altså åpnet din forståelse for hvor snill min psykiater er mot meg.

Min psykiater hjalp meg også med BH størrelsen. Hele systemet ble forklart for meg, Jeg skjønte det straks.

Jeg syns det er fint jeg får hjelp med det jeg trenger, altså praktisk hjelp også, ikke bare hjelp til å forstå meg på mellommenneskelige relasjoner. Da jeg begynte med litt sminke syns min psykiater det var flott. Men da jeg gjorde et engangsforsøk på å smøre meg inn med noe som heter foundation, sa min psykiater "Ja jeg ser du er malt", det var ikke det som var meningen, siden jeg mislikte å være så tilgrist i ansiktet gjorde jeg dette sminkestuntet kun en gang, det var faktisk vår felles venn som inspirerte meg, men jeg får ikke så bra til sånn sminking, jeg tror ikke jeg er interessert nok dessuten lukter sminke vondt, unntatt mascara det går bra og av og til lip gloss hvis man skal pynte seg ekstra og dr Hauscha rouge er fint i kinnene og lukter ikke ekkelt.

[Madelenemie]

Fantastisk rørende, dette burde få alle til å forstå hvorfor du elsker din psykiater!

Hei!

ja det var så hyggelig, det var dette som altså åpnet din forståelse for hvor snill min psykiater er mot meg.

Min psykiater hjalp meg også med BH størrelsen. Hele systemet ble forklart for meg, Jeg skjønte det straks.

Jeg syns det er fint jeg får hjelp med det jeg trenger, altså praktisk hjelp også, ikke bare hjelp til å forstå meg på mellommenneskelige relasjoner. Da jeg begynte med litt sminke syns min psykiater det var flott. Men da jeg gjorde et engangsforsøk på å smøre meg inn med noe som heter foundation, sa min psykiater "Ja jeg ser du er malt", det var ikke det som var meningen, siden jeg mislikte å være så tilgrist i ansiktet gjorde jeg dette sminkestuntet kun en gang, det var faktisk vår felles venn som inspirerte meg, men jeg får ikke så bra til sånn sminking, jeg tror ikke jeg er interessert nok dessuten lukter sminke vondt, unntatt mascara det går bra og av og til lip gloss hvis man skal pynte seg ekstra og dr Hauscha rouge er fint i kinnene og lukter ikke ekkelt.

[Madelenemie]

Fantastisk rørende, dette burde få alle til å forstå hvorfor du elsker din psykiater!

Hei!

ja det var så hyggelig, det var dette som altså åpnet din forståelse for hvor snill min psykiater er mot meg.

Min psykiater hjalp meg også med BH størrelsen. Hele systemet ble forklart for meg, Jeg skjønte det straks.

Jeg syns det er fint jeg får hjelp med det jeg trenger, altså praktisk hjelp også, ikke bare hjelp til å forstå meg på mellommenneskelige relasjoner. Da jeg begynte med litt sminke syns min psykiater det var flott. Men da jeg gjorde et engangsforsøk på å smøre meg inn med noe som heter foundation, sa min psykiater "Ja jeg ser du er malt", det var ikke det som var meningen, siden jeg mislikte å være så tilgrist i ansiktet gjorde jeg dette sminkestuntet kun en gang, det var faktisk vår felles venn som inspirerte meg, men jeg får ikke så bra til sånn sminking, jeg tror ikke jeg er interessert nok dessuten lukter sminke vondt, unntatt mascara det går bra og av og til lip gloss hvis man skal pynte seg ekstra og dr Hauscha rouge er fint i kinnene og lukter ikke ekkelt.

[Madelenemie]

Fantastisk rørende, dette burde få alle til å forstå hvorfor du elsker din psykiater!

Hei!

ja det var så hyggelig, det var dette som altså åpnet din forståelse for hvor snill min psykiater er mot meg.

Min psykiater hjalp meg også med BH størrelsen. Hele systemet ble forklart for meg, Jeg skjønte det straks.

Jeg syns det er fint jeg får hjelp med det jeg trenger, altså praktisk hjelp også, ikke bare hjelp til å forstå meg på mellommenneskelige relasjoner. Da jeg begynte med litt sminke syns min psykiater det var flott. Men da jeg gjorde et engangsforsøk på å smøre meg inn med noe som heter foundation, sa min psykiater "Ja jeg ser du er malt", det var ikke det som var meningen, siden jeg mislikte å være så tilgrist i ansiktet gjorde jeg dette sminkestuntet kun en gang, det var faktisk vår felles venn som inspirerte meg, men jeg får ikke så bra til sånn sminking, jeg tror ikke jeg er interessert nok dessuten lukter sminke vondt, unntatt mascara det går bra og av og til lip gloss hvis man skal pynte seg ekstra og dr Hauscha rouge er fint i kinnene og lukter ikke ekkelt.

[Madelenemie]

Fantastisk rørende, dette burde få alle til å forstå hvorfor du elsker din psykiater!

Hei!

ja det var så hyggelig, det var dette som altså åpnet din forståelse for hvor snill min psykiater er mot meg.

Min psykiater hjalp meg også med BH størrelsen. Hele systemet ble forklart for meg, Jeg skjønte det straks.

Jeg syns det er fint jeg får hjelp med det jeg trenger, altså praktisk hjelp også, ikke bare hjelp til å forstå meg på mellommenneskelige relasjoner. Da jeg begynte med litt sminke syns min psykiater det var flott. Men da jeg gjorde et engangsforsøk på å smøre meg inn med noe som heter foundation, sa min psykiater "Ja jeg ser du er malt", det var ikke det som var meningen, siden jeg mislikte å være så tilgrist i ansiktet gjorde jeg dette sminkestuntet kun en gang, det var faktisk vår felles venn som inspirerte meg, men jeg får ikke så bra til sånn sminking, jeg tror ikke jeg er interessert nok dessuten lukter sminke vondt, unntatt mascara det går bra og av og til lip gloss hvis man skal pynte seg ekstra og dr Hauscha rouge er fint i kinnene og lukter ikke ekkelt.

[Madelenemie]

Fantastisk rørende, dette burde få alle til å forstå hvorfor du elsker din psykiater!

Hei!

ja det var så hyggelig, det var dette som altså åpnet din forståelse for hvor snill min psykiater er mot meg.

Min psykiater hjalp meg også med BH størrelsen. Hele systemet ble forklart for meg, Jeg skjønte det straks.

Jeg syns det er fint jeg får hjelp med det jeg trenger, altså praktisk hjelp også, ikke bare hjelp til å forstå meg på mellommenneskelige relasjoner. Da jeg begynte med litt sminke syns min psykiater det var flott. Men da jeg gjorde et engangsforsøk på å smøre meg inn med noe som heter foundation, sa min psykiater "Ja jeg ser du er malt", det var ikke det som var meningen, siden jeg mislikte å være så tilgrist i ansiktet gjorde jeg dette sminkestuntet kun en gang, det var faktisk vår felles venn som inspirerte meg, men jeg får ikke så bra til sånn sminking, jeg tror ikke jeg er interessert nok dessuten lukter sminke vondt, unntatt mascara det går bra og av og til lip gloss hvis man skal pynte seg ekstra og dr Hauscha rouge er fint i kinnene og lukter ikke ekkelt.