har det ikke bra

[eksvimle]

Jeg har det ikke helt bra, og jeg kan ikke si det til noen. Håper at jeg kan tømme meg litt her…

Det er jo meningen at jeg skal ha det bra nå. All «behandling» av meg har blitt avsluttet. Forrige psykiater fungerte overhodet ikke. Hun snakket dårlig norsk. Det var rett og slett ingen forståelig kommunikasjon mellom oss. Dessuten var jeg det i bare 10 min. hver 3-4 mnd. Jeg hadde overhodet ingen utbytte av dette. Jeg vet ikke om noen husker meg her. Og jeg orker ikke å gå igjennom alt igjen. Har på mange måter «fortrengt» det meste igjen…

Men, livet mitt er ikke bra. Jeg bare venter. Jeg vet ikke engang hva jeg venter på. Venter på at dagen skal bli over, uka skal bli over, mnd bli over osv… Jeg sover masse bare for å få ventetiden til å bli kortere. Jeg skjerper meg for å ta meg av min sønn. Jeg har det fint sammen med han. Jeg har ingen andre. Jeg har ikke klart å få noen venner. Jeg passer ikke inn noe sted. Jeg er ikke bra nok. Jeg er ingen. Jeg er veldig ensom. Jeg gjør ikke noe annet enn å vente. (bortsett fra når jeg er sammen med sønnen min). Når han er i barnehage, sover jeg… Etter han har lagt, seg gråter jeg til jeg sovner. Også sover jeg…venter. Jeg hater livet mitt. Jeg hater meg selv noe så inderlig. Jeg vil ikke dette. Jeg ville så gjerne kunne ta livet mitt. Men sønnen min har ingen andre enn meg. Jeg er her for han. Jeg har det ikke bra, og jeg har ingen. Unnskyld.

[Sør]

Hei eksvimle,

Klart jeg husker deg!

Hvordan er fastlegen din? Hva med å ta en utskrift av dette innlegget (fordi du forklarer så godt hvordan du har det), og så ber du om en henvisning til en ny psykolog.

Husk at det som er vesentlig er hvordan du har det, og ikke "hvordan det er meningen du skal ha det (ferdigbehandlet)". Det er åpenbart at du trenger å snakke med noen, og det kan fastlegen din hjelpe deg med.

Har du medisiner du skal ta? Fungerer det?

Med vennlig hilsen

[Gjest lifeis]

Hva er det som gjør at du ikke har det bra? Og hvilke endringer ønsker du og tror at kan bidra til å gi livet mer innhold? Om du i hele tatt reflekterer over dette da. Jeg husker deg ikke fra før så jeg kjenner ikke noe til "bakgrunnen" din.

[eksvimle]

Hei eksvimle,

Klart jeg husker deg!

Hvordan er fastlegen din? Hva med å ta en utskrift av dette innlegget (fordi du forklarer så godt hvordan du har det), og så ber du om en henvisning til en ny psykolog.

Husk at det som er vesentlig er hvordan du har det, og ikke "hvordan det er meningen du skal ha det (ferdigbehandlet)". Det er åpenbart at du trenger å snakke med noen, og det kan fastlegen din hjelpe deg med.

Har du medisiner du skal ta? Fungerer det?

Med vennlig hilsen

Takk for at du husker meg...

Har fått beskjed om at fastlegen min skal pensjoneres, og jeg vil bli tildelt ny fastlege til høsten. Har egentlig aldri hatt så mye med fastlegen min å gjøre. Jeg klarer aldri å få frem hva som er galt med meg når jeg går til lege. Prøver så godt å "ta meg sammen" og virke frisk. Det skjer hver gang. (Selv da jeg hadde lungebetennelse...!).

Har det virkelig ikke bra nå. Det begynner å bli ganske uutholdelig. Jeg misslykkes nok en gang.

Jeg går ikke på medisiner. Har fått beskjed om at medisiner ikke fungerer på meg. Har opp igjennom årene prøvd det meste uten effekt, så det er kanskje noe i det???

Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre med dette. Og jeg må klare det.

[frosken]

Hei :-)

Leit å høre at det har kommet så lite ut av behandlingen. Har du noe hjelp/støtte fra ansatte i kommunen? Hvis ikke, så ville det kanskje være en ide å søke om hjelp fra kommunens psykiatritjeneste. Kanskje de kunne hjelpe deg til gradvis å komme litt mer ut blant folk.

Bor du i huset til moren din fremdeles slik at du har litt kontakt med henne, eller har du flyttet?

[Gjest germinate]

''All «behandling» av meg har blitt avsluttet. Forrige psykiater fungerte overhodet ikke''

Fikk du en annen behandler enn denne psykiateren? Hvilken behandling fikk du, og over hvor lang tid?

Jeg husker deg og din historie, har faktisk lurt litt på hvordan det har gått med deg også, så det var trist å høre at du ikke har det bra.

[eksvimle]

Hei :-)

Leit å høre at det har kommet så lite ut av behandlingen. Har du noe hjelp/støtte fra ansatte i kommunen? Hvis ikke, så ville det kanskje være en ide å søke om hjelp fra kommunens psykiatritjeneste. Kanskje de kunne hjelpe deg til gradvis å komme litt mer ut blant folk.

Bor du i huset til moren din fremdeles slik at du har litt kontakt med henne, eller har du flyttet?

Hei frosken!

Jeg bor for meg selv. Nesten 2 år det. Min mor ble veldig syk i vår. Og jeg kunne ikke annet enn å kutte all kontakt da. Jeg klarte ikke å ta meg av henne også denne gang. Det ble for mye der og da.

Jeg har ingen hjelp fra noen. Ingen vet jeg eksisterer. Jeg har totalt falt ut av "systemet" nå.

[eksvimle]

''All «behandling» av meg har blitt avsluttet. Forrige psykiater fungerte overhodet ikke''

Fikk du en annen behandler enn denne psykiateren? Hvilken behandling fikk du, og over hvor lang tid?

Jeg husker deg og din historie, har faktisk lurt litt på hvordan det har gått med deg også, så det var trist å høre at du ikke har det bra.

jeg prøvde...

[frosken]

Hei frosken!

Jeg bor for meg selv. Nesten 2 år det. Min mor ble veldig syk i vår. Og jeg kunne ikke annet enn å kutte all kontakt da. Jeg klarte ikke å ta meg av henne også denne gang. Det ble for mye der og da.

Jeg har ingen hjelp fra noen. Ingen vet jeg eksisterer. Jeg har totalt falt ut av "systemet" nå.

Jeg tror det er helt nødvendig at du får etablert et støttesystem rundt deg og gutten din. Dersom du fortsetter å leve så isolert, så vil dette på et eller annet tidspunkt også gå ut over sønnen din, noe du ikke ønsker.

[eksvimle]

Jeg tror det er helt nødvendig at du får etablert et støttesystem rundt deg og gutten din. Dersom du fortsetter å leve så isolert, så vil dette på et eller annet tidspunkt også gå ut over sønnen din, noe du ikke ønsker.

Han har det nok bedre uten meg ja.

[frosken]

Hei frosken!

Jeg bor for meg selv. Nesten 2 år det. Min mor ble veldig syk i vår. Og jeg kunne ikke annet enn å kutte all kontakt da. Jeg klarte ikke å ta meg av henne også denne gang. Det ble for mye der og da.

Jeg har ingen hjelp fra noen. Ingen vet jeg eksisterer. Jeg har totalt falt ut av "systemet" nå.

Et lite tilleggspoeng; jeg tror ikke du primært trenger å gå til en psykolog eller psykiater for å snakke. Jeg tror du trenger noen å gjøre små "utflukter ut i verden sammen med" og en som kan treffe deg og sønnen din regelmessig. Det kan være en ansatt i kommuens psykiatritjeneste, men det kan også være et støtteordning etablert av barnevernet.

Du kan selv sende et brev til kommunens psykiatritjeneste og forklare situasjonen din.

[frosken]

Han har det nok bedre uten meg ja.

''Han har det nok bedre uten meg ja.''

Nei, det har han ikke. Jeg tror at du er en god mor for din sønn, men at du blir for alene og isolert med ham.

[laban]

Han har det nok bedre uten meg ja.

Det var ikke det frosken mente.

Du skrev lenger opp at du er så sterk du klarer for hans skyld, og det skal du fortsette med - og aller helst få hjelp til. Det håper jeg også ordner seg, men jeg kan ikke gi noen råd om det praktiske. Det er det andre her som er mye flinkere til.

[eksvimle]

''Han har det nok bedre uten meg ja.''

Nei, det har han ikke. Jeg tror at du er en god mor for din sønn, men at du blir for alene og isolert med ham.

Jeg får ikke gjort noe med det!!!

[frosken]

Jeg får ikke gjort noe med det!!!

''Jeg får ikke gjort noe med det!!!''

Skjønner at du er fortvilet, men har du vært i kontakt med kommunens psykiatritjeneste tidligere? Jeg tror du vil kunne ha mye større nytte av det enn å ha "formelle" avtaler med en psykolog på et kontor gitt dine vansker med å prate.

Det positive er at du vel har fått en del sosial trening de siste årene gjennom å forholde deg til barnehagen :-)

[Gjest Chalky]

Jeg får ikke gjort noe med det!!!

Jeg synes det er et meget godt råd å skrive et brev til din fastlege siden du ikke greier å forklare deg. Du formidler jo veldig godt skriftlig hvordan du har det. Gjør dette for barnet ditt sin skyld slik at dere kanskje kan få hjelp til et sosialt liv.

[mariaflyfly]

Jeg husker deg godt.

Jeg har ingen gode råd å komme med, jeg ville bare si at jeg håper du snart får bedre dager. Det fortjener både du og den lille gutten din.

[eksvimle]

''Jeg får ikke gjort noe med det!!!''

Skjønner at du er fortvilet, men har du vært i kontakt med kommunens psykiatritjeneste tidligere? Jeg tror du vil kunne ha mye større nytte av det enn å ha "formelle" avtaler med en psykolog på et kontor gitt dine vansker med å prate.

Det positive er at du vel har fått en del sosial trening de siste årene gjennom å forholde deg til barnehagen :-)

Jeg har vel vært borti det meste... Og blitt gitt opp av de fleste. De som ikke ga meg opp sluttet i jobbene sine (dessverre...).

Jeg virkelig hater dette. Jeg hater meg selv så utrolig.

At noen må ha betalt for å gidde å ha med meg å gjøre, virker ikke særlig oppløftende det heller...

Jeg vil virkelig ikke noe av dette. Jeg kommer ingen vei. jeg burde leve.

[frosken]

Jeg har vel vært borti det meste... Og blitt gitt opp av de fleste. De som ikke ga meg opp sluttet i jobbene sine (dessverre...).

Jeg virkelig hater dette. Jeg hater meg selv så utrolig.

At noen må ha betalt for å gidde å ha med meg å gjøre, virker ikke særlig oppløftende det heller...

Jeg vil virkelig ikke noe av dette. Jeg kommer ingen vei. jeg burde leve.

''Jeg virkelig hater dette. Jeg hater meg selv så utrolig. At noen må ha betalt for å gidde å ha med meg å gjøre, virker ikke særlig oppløftende det heller...''

Men er det slik at folk ikke vil ha noe med deg å gjøre da? Jeg har alltid trodd at hovedproblemet er at du er såpass redd og synes det er så vanskelig å snakke med folk, at det ikke blir så lett å etablere vennskap? Hvis man er redd i kontakten med andre mennesker, så sender man som regel ikke ut signaler som gjør at de andre skjønner at du også gjerne vil ha kontakt.

[Gjest Hulderen]

Jada, jeg husker deg godt :-)

Er det en frivillighetssentral der du bor? Kanskje du kunne melde deg der. Ved å stille som besøkshjelp for andre (begynn helt i det små) så ville du få kontakt selv, samtidig som du hjalp andre som selv ikke kommer seg ut. Det er godt å kunne føle seg nyttig, bare ikke ansvaret blir for stort.