Bella Dotte Skrevet 11. juli 2012 Skrevet 11. juli 2012 Jeg har ingen effekt av racemisk amfetamin, har forsøkt doser på opptil 100 mg/dag, mistenker at jeg har fått placebo, for såpass burde jeg da merke? Ritalin hjalp, 20+20+1 mg/dag gjorde at jeg orket å være våken hele dagen, men jeg ble fjern og sløv, og tung og dorsk i kroppen, og etterhvert ble jeg veldig frossen og måtte skru på varmen inne (i juni). Ritalin hadde også en pussig effekt ved at jeg følte meg forventningsfull og ikke syntes synd på meg selv. Og neseslimhinnene trakk seg sammen så jeg fikk puste bedre mens jeg sov. Nå er det tre uker siden jeg brukte Ritalin. Jeg kjente at neseslimhinnen "klappet sammen" igjen da jeg la meg i går kveld. Og jeg er trist og frustrert fordi jeg ikke orker så mye, eller fordi jeg blir så sliten av å være til. Det er så mye jeg har lyst til å gjøre! Og jeg har ikke lyst til å surre rundt og bare lengte etter å få lagt meg. Jeg har forsøkt Efexor uten annen effekt enn at jeg fikk et "objektivt" forhold til følelsene mine, og det er ikke noe jeg verken ønsker eller trenger. Jeg tar en halv Truxal når jeg må sove og ikke får sove fordi det skal skje noe viktig som jeg må være opplagt til dagen etter. Symptomene mine er i overensstemmelse med idiopatisk hypersomni. Det er ikke sånn at jeg dupper av, men jeg er konstant groggy og har sterk, ubehagelig, søvntrang nesten hele tiden. Jeg er også ukonsentrert og har vanskelig for å "holde tråden" i en samtale eller feks husarbeid. Kan jeg ennå ha et håp om effekt av dexamfetamin? Eller modafinil? 0 Siter
Bella Dotte Skrevet 11. juli 2012 Forfatter Skrevet 11. juli 2012 Som man sikkert har oppdaget, har jeg problemer med å samle meg. Jeg lurte jo også på om det er en sammenheng mellom trøttheten og tristheten - er jeg trøtt fordi jeg er trist, eller er jeg trist fordi jeg er trøtt? Hva bør jeg ta tak i, og hvordan? 0 Siter
rose23 Skrevet 11. juli 2012 Skrevet 11. juli 2012 En kommer ingen vei med å synest synd på seg selv, uansettt grunn. Men å være konstant groggy er ikke like kjekt. Hva med å redusere dosen med ritalin? Du har vel ikke ADHD du? 0 Siter
Bella Dotte Skrevet 11. juli 2012 Forfatter Skrevet 11. juli 2012 En kommer ingen vei med å synest synd på seg selv, uansettt grunn. Men å være konstant groggy er ikke like kjekt. Hva med å redusere dosen med ritalin? Du har vel ikke ADHD du? Om Ritalin... Jeg måtte opp i 50 mg/dag for å merke noen effekt. Jeg fikk ADHD-diagnose, men mest for å kunne prøve sentralstimulerende. Jeg aner ikke hvorfor jeg ikke kunne få en søvnforstyrrelsesdiagnose isteden! 0 Siter
Madelenemie Skrevet 11. juli 2012 Skrevet 11. juli 2012 Om Ritalin... Jeg måtte opp i 50 mg/dag for å merke noen effekt. Jeg fikk ADHD-diagnose, men mest for å kunne prøve sentralstimulerende. Jeg aner ikke hvorfor jeg ikke kunne få en søvnforstyrrelsesdiagnose isteden! Hei! Det er jo fordi du vektla jo til og med ovenfor meg så mange kjennetegn på adhd. Jeg stusset veldig på dette, men tenkte at vel vel så har du nok rett. Det var derfor jeg spurte så mange ganger, men er du nå sikker? For jeg selv blir våken og urolig av sånne medisiner og jeg tenkte ikke bra å ikke få sove i lengden. Jeg la alle kort på bordet (som det heter) om virkning av de der medisinene, derfor får jeg de ikke mer, heldigvis, hun sa, ikke bra, hun sa hun mistenkte dette, jeg følte bare ikke at hadde noe valg. Nå med oksytocin er jeg mye bedre, kanskje du skulle prøve det? Jeg viste ikke at du er deprimert, det så jeg ikke noe til, hvis du trenger hjelp/jeg kan gjøre noe for deg, så si i fra.Jeg kan bli med deg på museum også kan vi gå på kafe etter på, hvis det er til hjelp. Jeg kan ikke føle sånt at du er så lei deg, men du må si det til meg, jeg vil du skal ha det bra. 0 Siter
Bella Dotte Skrevet 11. juli 2012 Forfatter Skrevet 11. juli 2012 Hei! Det er jo fordi du vektla jo til og med ovenfor meg så mange kjennetegn på adhd. Jeg stusset veldig på dette, men tenkte at vel vel så har du nok rett. Det var derfor jeg spurte så mange ganger, men er du nå sikker? For jeg selv blir våken og urolig av sånne medisiner og jeg tenkte ikke bra å ikke få sove i lengden. Jeg la alle kort på bordet (som det heter) om virkning av de der medisinene, derfor får jeg de ikke mer, heldigvis, hun sa, ikke bra, hun sa hun mistenkte dette, jeg følte bare ikke at hadde noe valg. Nå med oksytocin er jeg mye bedre, kanskje du skulle prøve det? Jeg viste ikke at du er deprimert, det så jeg ikke noe til, hvis du trenger hjelp/jeg kan gjøre noe for deg, så si i fra.Jeg kan bli med deg på museum også kan vi gå på kafe etter på, hvis det er til hjelp. Jeg kan ikke føle sånt at du er så lei deg, men du må si det til meg, jeg vil du skal ha det bra. Alternativet til ADHD-diagnose var jo ingen diagnose... Jeg blir ingenting av disse medisinene. På et sykehus burde man da kunne utrede på grunnlag av pasientens symptomer, ikke prøve å få symptomene til å passe inn i en diagnose? Åh. Jeg er ikke "sånn" deprimert... men takk skal du ha :-) Mer frustrert, jeg vil bli opplagt, vil finne ut av ting. Oxytocin er spennende, men jeg opplever ikke at det er de "autistiske" delene av meg som er meest plagsomme nå. Jeg har egentlig ikke lyst til å bruke noe som gjør meg enda mer "avhengig" (tilknyttet) enn det jeg allerede er. Jeg ble "anklaget" for å være forelsket i psykologen min, jeg har ikke lyst til å bli det på ordentlig! Jeg kommer til å savne ham nå som han skal ha ferie, det er nok for meg, vil ikke ha kjærlighetssorg :-S 0 Siter
Madelenemie Skrevet 12. juli 2012 Skrevet 12. juli 2012 Alternativet til ADHD-diagnose var jo ingen diagnose... Jeg blir ingenting av disse medisinene. På et sykehus burde man da kunne utrede på grunnlag av pasientens symptomer, ikke prøve å få symptomene til å passe inn i en diagnose? Åh. Jeg er ikke "sånn" deprimert... men takk skal du ha :-) Mer frustrert, jeg vil bli opplagt, vil finne ut av ting. Oxytocin er spennende, men jeg opplever ikke at det er de "autistiske" delene av meg som er meest plagsomme nå. Jeg har egentlig ikke lyst til å bruke noe som gjør meg enda mer "avhengig" (tilknyttet) enn det jeg allerede er. Jeg ble "anklaget" for å være forelsket i psykologen min, jeg har ikke lyst til å bli det på ordentlig! Jeg kommer til å savne ham nå som han skal ha ferie, det er nok for meg, vil ikke ha kjærlighetssorg :-S Hei! Jeg tror jeg selv har hatt en form for kjærlighetssorg før sommerferien hvis jeg ikke skulle se min psykiater på for lang tid, da kjente jeg meg trist. Denne gangen sa hun "dette klarer du fint" og jeg smilte til henne for det hadde min psykiater rett i, kanskje det at ting er avklart og at jeg er litt på besøk i form av pinnsvinet, det kjennes trygt og jeg er glad, ja bare jeg vet at vi er enige i at vi er venner, det er jo så fint. Oksytocin gjør meg mer våken og nesten litt for begeistret for mennesker, jeg ringer nå telefoner, ler i telefonen, prater mer butikkpersonalet og henvendte meg en dag nå helt uanstrengt til mannen bak meg i køautomaten jeg sa "jeg finner ikke ut av denne automaten" mannen smilte og jeg ble varm inni meg, og jeg lurte på om jeg rødmet, han betalte biletten min og jeg kjente så fint med alle disse snille menneskene. Men det enda rarere er at da jeg skulle forlate min psykiater i går, så var jeg nesten i ferd med å bøye meg frem for å gi henne en klem?? I siste stund tok jeg meg i det, strakk ut hånden og litt grepet av panikk sa jeg "tusen takk for timen", jeg tror ikke hun merket det, men dette er jo rett og slett mystisk og hvis jeg blir så intim med andre må jeg nok trappe ned på dosen. Så det er sikkert ikke det store for deg nå, men man blir faktisk mer glad av det, og det er jo ikke et autistisk symptom det da virker på, men det at jeg nå merkelig nok ringer telefoner og min mann er ikke skjønner hva som skjer med meg det er jo tegn på at de sosiale evnene bedres. Fint du ikke er deprimert, du skrev deprimert i overskriften. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.