Sosiale kunnskaper...tips?

[eksvimle]

Jeg må bare spørre...

Hvordan skal jeg lære meg ca 30 år med sosiale kunnskaper fort, og på egenhånd?

[Gjest germinate]

Jeg har lært mye ved å observere andre - hvordan de gjør det, for å si det enkelt.

[Bella Dotte]

Jeg har gjort som germinate, og brukt Angstringen (inkl gruppa mi), sosionom, spesialpedagog og psykolog, diskutert på nett (flere fora), lest (bøker og på nett, spesielt "Nettverk og sosial kompetanse" av Knut Gundersen. Jeg hadde støttekontakt en periode, men det var for det meste bare tull. Etterhvert skaffet jeg meg noen gode venner, kule snille og og smarte mennesker som liker meg, helt ufattelig, men de gjør det!

[Gjest germinate]

Jeg har gjort som germinate, og brukt Angstringen (inkl gruppa mi), sosionom, spesialpedagog og psykolog, diskutert på nett (flere fora), lest (bøker og på nett, spesielt "Nettverk og sosial kompetanse" av Knut Gundersen. Jeg hadde støttekontakt en periode, men det var for det meste bare tull. Etterhvert skaffet jeg meg noen gode venner, kule snille og og smarte mennesker som liker meg, helt ufattelig, men de gjør det!

Mange gode tips du gir

[XbellaX]

Jeg har gjort som germinate, og brukt Angstringen (inkl gruppa mi), sosionom, spesialpedagog og psykolog, diskutert på nett (flere fora), lest (bøker og på nett, spesielt "Nettverk og sosial kompetanse" av Knut Gundersen. Jeg hadde støttekontakt en periode, men det var for det meste bare tull. Etterhvert skaffet jeg meg noen gode venner, kule snille og og smarte mennesker som liker meg, helt ufattelig, men de gjør det!

''Etterhvert skaffet jeg meg noen gode venner, kule snille og og smarte mennesker som liker meg, helt ufattelig, men de gjør det!

''

Jeg kan ikke forstå at det skulle være rart eller ufattelig, du virker til å være en riktig så god og klok person frøken :-)

[Gjest germinate]

Jeg har gjort som germinate, og brukt Angstringen (inkl gruppa mi), sosionom, spesialpedagog og psykolog, diskutert på nett (flere fora), lest (bøker og på nett, spesielt "Nettverk og sosial kompetanse" av Knut Gundersen. Jeg hadde støttekontakt en periode, men det var for det meste bare tull. Etterhvert skaffet jeg meg noen gode venner, kule snille og og smarte mennesker som liker meg, helt ufattelig, men de gjør det!

Mange gode tips du gir

[Bella Dotte]

''Etterhvert skaffet jeg meg noen gode venner, kule snille og og smarte mennesker som liker meg, helt ufattelig, men de gjør det!

''

Jeg kan ikke forstå at det skulle være rart eller ufattelig, du virker til å være en riktig så god og klok person frøken :-)

Skal du ha meg til å grine nå... :-D tusen takk, det var veldig pent sagt!

[Bella Dotte]

Mange gode tips du gir

Takker :-) Håper noe av det kan være til hjelp også da. Noe av det vanskeligste for meg var å tørre å si fra at jeg ikke hadde det bra, og be om hjelp. (Jeg trodde ikke at noen kunne eller ville hjelpe meg, eller at jeg hadde rett på hjelp, og var ikke engang helt sikker på om jeg trengte hjelp.)

[XbellaX]

Skal du ha meg til å grine nå... :-D tusen takk, det var veldig pent sagt!

Jeg mener det oppriktig, du er en gavepakke til dette forumet. Du ser "ting" fra en annen vinkel, det er nyttig og berikende. Dessuten er det tæl i deg, det må man bare applaudere for. :-)

[eksvimle]

Jeg har gjort som germinate, og brukt Angstringen (inkl gruppa mi), sosionom, spesialpedagog og psykolog, diskutert på nett (flere fora), lest (bøker og på nett, spesielt "Nettverk og sosial kompetanse" av Knut Gundersen. Jeg hadde støttekontakt en periode, men det var for det meste bare tull. Etterhvert skaffet jeg meg noen gode venner, kule snille og og smarte mennesker som liker meg, helt ufattelig, men de gjør det!

hvor begynte du? Hvordan kom du med på alt det?

[Bella Dotte]

Jeg mener det oppriktig, du er en gavepakke til dette forumet. Du ser "ting" fra en annen vinkel, det er nyttig og berikende. Dessuten er det tæl i deg, det må man bare applaudere for. :-)

Jeg som så ofte føler meg helt "kake"... har gjort det veldig i dag, har sovet mye og synet synd på meg selv... Men trassen har jeg, takk for at du anerkjenner det...! ;-) Tusen takk, det gjorde meg utrolig godt!

[XbellaX]

Jeg som så ofte føler meg helt "kake"... har gjort det veldig i dag, har sovet mye og synet synd på meg selv... Men trassen har jeg, takk for at du anerkjenner det...! ;-) Tusen takk, det gjorde meg utrolig godt!

:-)

[Bella Dotte]

hvor begynte du? Hvordan kom du med på alt det?

Det startet med at jeg gikk på en smell - eller to... Pga vanvittige arbeidsmarkedstiltak kombinert med udiagnostistert autismeforstyrrelse... Søkte meg inn til gratis psykologhjelp (sisteårsstudenter), men det behøver du ikke, man får psykolog gjennom trygdekassen/fastlege, det gjelder bare å finne en som virker, en man har kjemi med. Jeg klarte ikke det, men jeg fikk bruke saksbehandleren min på sosialkontoret, han var veldig bra å snakke med og fungerte tilsvarende en psykolog.

Jeg fikk henvisning til nevropsykologisk utredning og påvist Asperger syndrom; på magisk vis ga det meg verktøyet jeg trengte til å begynne på nytt, legge av meg prestasjonstvangen og de særeste faktene, og lære meg sosiale spilleregler etter et helt annet system. Jeg fikk henvisning til DPS med ønske om psykologhjelp, men de hadde ingen psykologer som kunne noe om Asperger, så jeg fikk en spesialpedagog i stedet...! Jeg tok kontakt med Angstringen og startet i gruppe; en gang i måneden hadde vi "felles gruppemøte" sammen med deltakere fra andre grupper og noen igangsettere. Jeg har vært på tre helgeseminarer med AR. Jeg slet med angst, eller noe som lignet på angst/unnvikende pf, og trengte mye støtte og omsorg og å få avreagere; i tillegg brukte jeg fagfolkene som lærere/guruer, det var ikke måte på hva de kunne gi meg av nyttig informasjon som hjalp meg til å stresse ned og fungere bedre. Det var utrolig effektivt å kombinere en-til-en og gruppe på den måten. Nå går jeg til psykolog i habiliteringen på sykehuset, fordi jeg har Asperger, og det er helt strålende; jeg har fått en like utmerket psykolog som ferievikar slik at alt ikke stopper helt opp selv om det er sommer.

Jeg er med i Autismeforeningen og har deltatt på arrangementene deres, der har jeg truffet mange med samme diagnose som meg. Noen av disse møtene, og noen fra AR, har blitt til vennskap :-)

[eksvimle]

Det startet med at jeg gikk på en smell - eller to... Pga vanvittige arbeidsmarkedstiltak kombinert med udiagnostistert autismeforstyrrelse... Søkte meg inn til gratis psykologhjelp (sisteårsstudenter), men det behøver du ikke, man får psykolog gjennom trygdekassen/fastlege, det gjelder bare å finne en som virker, en man har kjemi med. Jeg klarte ikke det, men jeg fikk bruke saksbehandleren min på sosialkontoret, han var veldig bra å snakke med og fungerte tilsvarende en psykolog.

Jeg fikk henvisning til nevropsykologisk utredning og påvist Asperger syndrom; på magisk vis ga det meg verktøyet jeg trengte til å begynne på nytt, legge av meg prestasjonstvangen og de særeste faktene, og lære meg sosiale spilleregler etter et helt annet system. Jeg fikk henvisning til DPS med ønske om psykologhjelp, men de hadde ingen psykologer som kunne noe om Asperger, så jeg fikk en spesialpedagog i stedet...! Jeg tok kontakt med Angstringen og startet i gruppe; en gang i måneden hadde vi "felles gruppemøte" sammen med deltakere fra andre grupper og noen igangsettere. Jeg har vært på tre helgeseminarer med AR. Jeg slet med angst, eller noe som lignet på angst/unnvikende pf, og trengte mye støtte og omsorg og å få avreagere; i tillegg brukte jeg fagfolkene som lærere/guruer, det var ikke måte på hva de kunne gi meg av nyttig informasjon som hjalp meg til å stresse ned og fungere bedre. Det var utrolig effektivt å kombinere en-til-en og gruppe på den måten. Nå går jeg til psykolog i habiliteringen på sykehuset, fordi jeg har Asperger, og det er helt strålende; jeg har fått en like utmerket psykolog som ferievikar slik at alt ikke stopper helt opp selv om det er sommer.

Jeg er med i Autismeforeningen og har deltatt på arrangementene deres, der har jeg truffet mange med samme diagnose som meg. Noen av disse møtene, og noen fra AR, har blitt til vennskap :-)

godt å høre at det faktisk ordner seg for noen. takk for det.

Jeg mener at jeg også har fått diagnosene angst og unnvikende pf...i tilegg til mange andre diagnoser. jeg er vel egentlig ikke sikker på hvilklen diagnose jeg til syvende og sist endte opp med. Vær eneste behandler opp igjennom årene har gitt meg en ny diagnose... Men, altså nå har jeg ingen. (behandlere...). Og de siste 2 fungerte overhodet ikke....

Og jeg vet ærlig talt ikke hvor jeg skal begynne for å komme noen vei.

[Gjest germinate]

godt å høre at det faktisk ordner seg for noen. takk for det.

Jeg mener at jeg også har fått diagnosene angst og unnvikende pf...i tilegg til mange andre diagnoser. jeg er vel egentlig ikke sikker på hvilklen diagnose jeg til syvende og sist endte opp med. Vær eneste behandler opp igjennom årene har gitt meg en ny diagnose... Men, altså nå har jeg ingen. (behandlere...). Og de siste 2 fungerte overhodet ikke....

Og jeg vet ærlig talt ikke hvor jeg skal begynne for å komme noen vei.

Har du forsøkt gruppeterapi? Det vil jeg anbefale varmt. Har hatt noen av de samme problemene som deg, og gruppe har vært en god treningsarena..

[Gjest germinate]

godt å høre at det faktisk ordner seg for noen. takk for det.

Jeg mener at jeg også har fått diagnosene angst og unnvikende pf...i tilegg til mange andre diagnoser. jeg er vel egentlig ikke sikker på hvilklen diagnose jeg til syvende og sist endte opp med. Vær eneste behandler opp igjennom årene har gitt meg en ny diagnose... Men, altså nå har jeg ingen. (behandlere...). Og de siste 2 fungerte overhodet ikke....

Og jeg vet ærlig talt ikke hvor jeg skal begynne for å komme noen vei.

Har du forsøkt gruppeterapi? Det vil jeg anbefale varmt. Har hatt noen av de samme problemene som deg, og gruppe har vært en god treningsarena..

[Gjest germinate]

godt å høre at det faktisk ordner seg for noen. takk for det.

Jeg mener at jeg også har fått diagnosene angst og unnvikende pf...i tilegg til mange andre diagnoser. jeg er vel egentlig ikke sikker på hvilklen diagnose jeg til syvende og sist endte opp med. Vær eneste behandler opp igjennom årene har gitt meg en ny diagnose... Men, altså nå har jeg ingen. (behandlere...). Og de siste 2 fungerte overhodet ikke....

Og jeg vet ærlig talt ikke hvor jeg skal begynne for å komme noen vei.

Har du forsøkt gruppeterapi? Det vil jeg anbefale varmt. Har hatt noen av de samme problemene som deg, og gruppe har vært en god treningsarena..

[Bella Dotte]

godt å høre at det faktisk ordner seg for noen. takk for det.

Jeg mener at jeg også har fått diagnosene angst og unnvikende pf...i tilegg til mange andre diagnoser. jeg er vel egentlig ikke sikker på hvilklen diagnose jeg til syvende og sist endte opp med. Vær eneste behandler opp igjennom årene har gitt meg en ny diagnose... Men, altså nå har jeg ingen. (behandlere...). Og de siste 2 fungerte overhodet ikke....

Og jeg vet ærlig talt ikke hvor jeg skal begynne for å komme noen vei.

Det er lett å bli motløs når man ikke opplever at man kommer noen vei. Og det er mange "hjelpeløse hjelpere" der ute. Jeg har kollapset når det som har virket, ikke lenger har vært tilgjengelig. Å skrape sammen krefter for å stable på beina et tiltak som virker, er et helt umenneskelig slit, og det burde ikke være sånn - man skulle få hjelp fordi man trenger det, ikke fordi man er i stand til å be om det!

Om jeg skulle komme med et tips... skaff deg en god fastlege, det er han som sitter med "nøkkelen", alt går gjennom ham. Presenter, gjerne skrftlig, kortfattet og punktvis, hva du har av problemer og hva du ønsker å oppnå. Dere skal så i samarbeid legge en plan for hva du skal ha av oppfølging. Kanskje skal du ha en Individuell Plan?

Diagnoser skal være en "bruksanvisning" og ikke et "stempel". Mange diagnoser og behandlere er nedlatende mot pasientene. Jeg ble veldig oppmerksom på det mens jeg snakket med sosionomen; han nektet å kalle det han gjorde for behandling, og likevel ble jeg bedre for hver dag! Det slo meg da at det er en god del sykeliggjøring i å bli definert som syk, og hjelpeløshet og maktesløshet bidrar ikke til endring eller bedring. Han hjalp meg til å kjenne etter behov og lærte meg å be om ting - også ting han da måtte gjøre for meg. Det var veldig rart, for det var jeg slett ikke vant til.

[rose23]

En kan ikke lese seg til seg slikt:-) Gå ut å finn venner som tar deg for den du er :-) Folk flest liker særinger som ikke er som "alle andre".

[eksvimle]

Det er lett å bli motløs når man ikke opplever at man kommer noen vei. Og det er mange "hjelpeløse hjelpere" der ute. Jeg har kollapset når det som har virket, ikke lenger har vært tilgjengelig. Å skrape sammen krefter for å stable på beina et tiltak som virker, er et helt umenneskelig slit, og det burde ikke være sånn - man skulle få hjelp fordi man trenger det, ikke fordi man er i stand til å be om det!

Om jeg skulle komme med et tips... skaff deg en god fastlege, det er han som sitter med "nøkkelen", alt går gjennom ham. Presenter, gjerne skrftlig, kortfattet og punktvis, hva du har av problemer og hva du ønsker å oppnå. Dere skal så i samarbeid legge en plan for hva du skal ha av oppfølging. Kanskje skal du ha en Individuell Plan?

Diagnoser skal være en "bruksanvisning" og ikke et "stempel". Mange diagnoser og behandlere er nedlatende mot pasientene. Jeg ble veldig oppmerksom på det mens jeg snakket med sosionomen; han nektet å kalle det han gjorde for behandling, og likevel ble jeg bedre for hver dag! Det slo meg da at det er en god del sykeliggjøring i å bli definert som syk, og hjelpeløshet og maktesløshet bidrar ikke til endring eller bedring. Han hjalp meg til å kjenne etter behov og lærte meg å be om ting - også ting han da måtte gjøre for meg. Det var veldig rart, for det var jeg slett ikke vant til.

Det der har du veldig rett i. Jeg har opplevd veldig mye forhåndsdømming, og at de før de har lært meg å kjenne kommet med konklusjonen at jeg ikke kan noen ting... Hadde til og med diagnosen schisofren en periode. og satt på veldig stor dose medisin mot det. (stor dose for det hjalp jo selvfølgelig ikke med vanlig dose...da jeg overhodet ikke var schisofren... Stor dose sløvet meg totalt ned, så jeg ble helt zombie. og da forsvant også angsten.

jeg får vistnok ny fastlege til høsten... min går av med pensjon... kanskje det kan bli en start på noe?! Bare jeg holder ut så lenge da.