eksvimle Skrevet 11. juli 2012 Forfatter Skrevet 11. juli 2012 En kan ikke lese seg til seg slikt:-) Gå ut å finn venner som tar deg for den du er :-) Folk flest liker særinger som ikke er som "alle andre". gjør de virkelig det? 0 Siter
Angustia Skrevet 11. juli 2012 Skrevet 11. juli 2012 Takker :-) Håper noe av det kan være til hjelp også da. Noe av det vanskeligste for meg var å tørre å si fra at jeg ikke hadde det bra, og be om hjelp. (Jeg trodde ikke at noen kunne eller ville hjelpe meg, eller at jeg hadde rett på hjelp, og var ikke engang helt sikker på om jeg trengte hjelp.) ''Noe av det vanskeligste for meg var å tørre å si fra at jeg ikke hadde det bra, og be om hjelp. (Jeg trodde ikke at noen kunne eller ville hjelpe meg, eller at jeg hadde rett på hjelp, og var ikke engang helt sikker på om jeg trengte hjelp.)'' Viktig poeng! Dette tror jeg er vesenlig uansett om det gjelder fysiske, psykiske, sosiale eller praktiske vansker. Og de aller fleste har medmennesker rundt seg som bryr seg, men det kan være vanskelig om man ikke får et konkret "hint". Minner meg om da jeg for noen år siden blei henvist til fysioterapi. Jeg tenkte i utgangspunktet at jeg tar plassen fra verdig trengende. Da jeg satt på venterommet før første time kom det inn en gutt i rullestol, deretter ei dame med rullator som knapt kunne gå... Jeg unnskyldte meg etter beste evne da jeg kom inn til timen og var egentlig på vei ut. Enden på visa var at jeg var "et skoleeksempel" på dette og hint, og fikk et nytt liv etter ca 6 mnd i fysioterapi. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.