misbrukt og savner det!

[eksvimle]

jeg ville bare si at ensomheten er 1000 ganger verre. jeg savner å bli misbrukt. daglig. jeg savner det. jeg var ihverfall ikke alene.

[Gjest svarttrost]

Og dette vi du at vi skal tro på?? - du er vel en overgriper selv som håper at noen skal svare på dette innlegget. Ingen savner misbruk.

[XbellaX]

Og dette vi du at vi skal tro på?? - du er vel en overgriper selv som håper at noen skal svare på dette innlegget. Ingen savner misbruk.

Jo, noen gjør det. Det er ikke uvanlig.

[eksvimle]

Og dette vi du at vi skal tro på?? - du er vel en overgriper selv som håper at noen skal svare på dette innlegget. Ingen savner misbruk.

jeg så. rart hva total ensomhet gjør med en...

[Gjest svarttrost]

jeg så. rart hva total ensomhet gjør med en...

ok. unnskyld. Kjenner jo ikke din historie. Vet at ensomhet kan være forferdelig ja.

[Angustia]

Hei eksvimle! Du husker kanskje ikke meg, men vi utveksla e-postadresser for en tid tilbake.

Dette var trist lesning. Er det ingen av foreldrene i barnehagen til sønnen din du kan treffe eller samarbeide med på ett eller annet vis? Naboer? Har du noen hobbyer? Har du støtte fra hjelpeapparatet?

Håper det går seg til, og som du garantert veit: Overgriperen løser ingen problemer, han skapte dem! Hat er sjeldent konstruktivt, men jeg tenker at denne personen kan du mobilisere krefter på å _hate_ og være sint på. Dernest prøve å "legge han død" og skape deg et liv på dine premisser. Du er verdt så mye meir, både for sønnen og deg sjøl!

Alle gode ønsker til deg og den lille

[Gjest Solution]

I mangel av noe bedre og tryggere så gjør du sikkert det ja.

Får nå endelig håpe at du snart får oppleve noe bedre og tryggere ihvertfall.

[frosken]

Og dette vi du at vi skal tro på?? - du er vel en overgriper selv som håper at noen skal svare på dette innlegget. Ingen savner misbruk.

Det er ingen grunn til å ikke ta det eksvimle skriver på alvor. Hun beskriver en enorm ensomhet,

[eksvimle]

Hei eksvimle! Du husker kanskje ikke meg, men vi utveksla e-postadresser for en tid tilbake.

Dette var trist lesning. Er det ingen av foreldrene i barnehagen til sønnen din du kan treffe eller samarbeide med på ett eller annet vis? Naboer? Har du noen hobbyer? Har du støtte fra hjelpeapparatet?

Håper det går seg til, og som du garantert veit: Overgriperen løser ingen problemer, han skapte dem! Hat er sjeldent konstruktivt, men jeg tenker at denne personen kan du mobilisere krefter på å _hate_ og være sint på. Dernest prøve å "legge han død" og skape deg et liv på dine premisser. Du er verdt så mye meir, både for sønnen og deg sjøl!

Alle gode ønsker til deg og den lille

hei. jeg husker deg!

Nei, jeg har ingenting. Jeg har prøvd. Men, totalt misslykkes. Denne gangen også.

[Angustia]

hei. jeg husker deg!

Nei, jeg har ingenting. Jeg har prøvd. Men, totalt misslykkes. Denne gangen også.

''Men, totalt misslykkes. Denne gangen også.''

NEI! Prøv igjen, et baby-skritt av gangen. Jeg veit at det høres lett ut, men det er mulig.

Og ang overgriperen: HAT-HAT, SINT-SINT, og deretter 'non chalant', fordi han ikke fortjener noe som helst.

Skjønner at det er vanskelig (har vært i noenlunde samme situasjon) , men prøv å tenke at det uansett ikke er din skyld.

OK? :-?

[cathlin]

hei. jeg husker deg!

Nei, jeg har ingenting. Jeg har prøvd. Men, totalt misslykkes. Denne gangen også.

Uff, ikke gi deg, kjære eksvimle:-)

[Gjest Pyttan]

jeg så. rart hva total ensomhet gjør med en...

For min del... Jeg skal ikke være negativ, men det har gått ti år i ensomhet og trygghet. Jeg vet ikke av og til hva som er best/værst. Jeg vet ikke.

[Liliaceae]

Det kan overhodet ikke sammenlignes med den form for ensomhet du føler, men da jeg hadde et lite barn og uten nettverk der jeg bodde, dro jeg ofte på lekeplassen i nærheten.

Etterhvert begynte jeg å kjenne igjen andre mødre/fedre der og vi nikket til hverandre, og vi ble etterhvert på hils og pratet sammen.

Er det noe du orker? Det er uansett koselig å gjøre noe sammen med barnet ditt, for dere har en felles opplevelse selv om det ikke bunner ut i noe mer..

Prøv å vær sterk og se folk i øynene og smil litt når du hilser på de. Det være seg de som jobber i butikken, barnehagen, andre foreldre osv. Du merker at de smiler tilbake og disse positive tilbakemeldingene gjør noe med deg. Ta det til deg og fortsett å smil og hils til folk.

Kanskje du og barnet ditt kan invitere en liten barnehagevenn eller nabovenn hjem en dag? Lage en koselig hilsen og levere? Da har noe felles dere kan glede dere over, og gjøre besøket til en koselig stund.

Ikke grav deg ned i triste og mørke tanker. Tving deg selv _hver dag_ til å være positiv, til å glede deg over naturen, barnet ditt og den flotte moren du er!

Selv om du er trist og deprimert, tving deg selv til å vise barnet ditt glede! Glede over at dere gjør hyggelige ting sammen, og glede over ting barnet forteller. Utfordre deg selv til å tenke nytt og til å glede deg selv og barnet ditt hver dag. Le sammen!

[Gjest prust]

Det kan overhodet ikke sammenlignes med den form for ensomhet du føler, men da jeg hadde et lite barn og uten nettverk der jeg bodde, dro jeg ofte på lekeplassen i nærheten.

Etterhvert begynte jeg å kjenne igjen andre mødre/fedre der og vi nikket til hverandre, og vi ble etterhvert på hils og pratet sammen.

Er det noe du orker? Det er uansett koselig å gjøre noe sammen med barnet ditt, for dere har en felles opplevelse selv om det ikke bunner ut i noe mer..

Prøv å vær sterk og se folk i øynene og smil litt når du hilser på de. Det være seg de som jobber i butikken, barnehagen, andre foreldre osv. Du merker at de smiler tilbake og disse positive tilbakemeldingene gjør noe med deg. Ta det til deg og fortsett å smil og hils til folk.

Kanskje du og barnet ditt kan invitere en liten barnehagevenn eller nabovenn hjem en dag? Lage en koselig hilsen og levere? Da har noe felles dere kan glede dere over, og gjøre besøket til en koselig stund.

Ikke grav deg ned i triste og mørke tanker. Tving deg selv _hver dag_ til å være positiv, til å glede deg over naturen, barnet ditt og den flotte moren du er!

Selv om du er trist og deprimert, tving deg selv til å vise barnet ditt glede! Glede over at dere gjør hyggelige ting sammen, og glede over ting barnet forteller. Utfordre deg selv til å tenke nytt og til å glede deg selv og barnet ditt hver dag. Le sammen!

Dette var et fint innlegg :-)

[eksvimle]

For min del... Jeg skal ikke være negativ, men det har gått ti år i ensomhet og trygghet. Jeg vet ikke av og til hva som er best/værst. Jeg vet ikke.

ja...det er nettopp dette jeg kjenner på etter 2 år... Jeg fnner ensomheten uutholdbar. Ja, jeg er vistnok trygg nå, men... Det føles ikke bra. det gjør ikke det. bare en masse ingenting.

[eksvimle]

Det kan overhodet ikke sammenlignes med den form for ensomhet du føler, men da jeg hadde et lite barn og uten nettverk der jeg bodde, dro jeg ofte på lekeplassen i nærheten.

Etterhvert begynte jeg å kjenne igjen andre mødre/fedre der og vi nikket til hverandre, og vi ble etterhvert på hils og pratet sammen.

Er det noe du orker? Det er uansett koselig å gjøre noe sammen med barnet ditt, for dere har en felles opplevelse selv om det ikke bunner ut i noe mer..

Prøv å vær sterk og se folk i øynene og smil litt når du hilser på de. Det være seg de som jobber i butikken, barnehagen, andre foreldre osv. Du merker at de smiler tilbake og disse positive tilbakemeldingene gjør noe med deg. Ta det til deg og fortsett å smil og hils til folk.

Kanskje du og barnet ditt kan invitere en liten barnehagevenn eller nabovenn hjem en dag? Lage en koselig hilsen og levere? Da har noe felles dere kan glede dere over, og gjøre besøket til en koselig stund.

Ikke grav deg ned i triste og mørke tanker. Tving deg selv _hver dag_ til å være positiv, til å glede deg over naturen, barnet ditt og den flotte moren du er!

Selv om du er trist og deprimert, tving deg selv til å vise barnet ditt glede! Glede over at dere gjør hyggelige ting sammen, og glede over ting barnet forteller. Utfordre deg selv til å tenke nytt og til å glede deg selv og barnet ditt hver dag. Le sammen!

det er dessverre ingen lekeplasser her. det er et lite sted. ikke så mye å gjøre her.

min sønn har fått massevis av venner i barnehagen. og, som jeg har sagt en gang tidligere, foreldrene til hans bestevenn der er forholdsvis høyt respektert her. jeg synes liksom ikke at jeg kan trenge meg på. jeg føler meg ikke bra nok. og jeg frykter veldig spørsmålet "hva driver du med?".

jeg skjønner vel at jeg må finne et eller annet.

takk.

[frosken]

''Men, totalt misslykkes. Denne gangen også.''

NEI! Prøv igjen, et baby-skritt av gangen. Jeg veit at det høres lett ut, men det er mulig.

Og ang overgriperen: HAT-HAT, SINT-SINT, og deretter 'non chalant', fordi han ikke fortjener noe som helst.

Skjønner at det er vanskelig (har vært i noenlunde samme situasjon) , men prøv å tenke at det uansett ikke er din skyld.

OK? :-?

Jeg skulle gjerne ha stilt deg et spørsmål på mail. Har du anonym mailadresse? (Jeg har nemlig slettet froskemailen min fordi den sendte så mye virus i hytt og pine, men jeg kan selvfølgelig opprette en ny).

[Angustia]

Jeg skulle gjerne ha stilt deg et spørsmål på mail. Har du anonym mailadresse? (Jeg har nemlig slettet froskemailen min fordi den sendte så mye virus i hytt og pine, men jeg kan selvfølgelig opprette en ny).

Hei, frosken!

Du må gjerne sende meg mail på [email protected]

[frosken]

Hei, frosken!

Du må gjerne sende meg mail på [email protected]

Mail sendt :-)

[Liliaceae]

det er dessverre ingen lekeplasser her. det er et lite sted. ikke så mye å gjøre her.

min sønn har fått massevis av venner i barnehagen. og, som jeg har sagt en gang tidligere, foreldrene til hans bestevenn der er forholdsvis høyt respektert her. jeg synes liksom ikke at jeg kan trenge meg på. jeg føler meg ikke bra nok. og jeg frykter veldig spørsmålet "hva driver du med?".

jeg skjønner vel at jeg må finne et eller annet.

takk.

''min sønn har fått massevis av venner i barnehagen. og, som jeg har sagt en gang tidligere, foreldrene til hans bestevenn der er forholdsvis høyt respektert her.''

Jeg har følt det litt sånn selv da jeg var ung mor og de andre foreldrene i barnehagen hadde lederjobber og virket så "karrieremennesker..."

Men, vet du hva.... disse foreldrene er som alle andre foreldre. De er opptatt av barna sine, hva de spiser, hva de leker, hvem de leker med og hvordan de har det osv.. Altså, de er opptatt av det samme som deg.

Prøv å holde fokuset på barna, og prat om vennskapet dem i mellom, hva de har sagt og gjort osv.

Men, tenk gjerne gjennom på forhånd hva du vil svare om du skulle få spørsmål om hva du jobber med/hva du gjør.

Om du mentalt forbereder deg på spørsmålet, slipper du å føle at du plutselig utleverer deg for mye, eller sier noe du angrer på senere. Da er du også tryggere på deg selv hvis spørsmålet kommer.