misbrukt og savner det!

[vanilje]

Jeg skjønner deg.

Jeg savner ikke all smerten som fulgte med overgrepene, men jeg savner nærheten og det å kjenne noen annens hud mot min.

Jeg har gått i år etter år uten å kjenne hvordan det er å bli tatt på. For noen uker siden var jeg på sykehuset og en sykepleier strøk meg over hånden og håret, og jeg begynte å gråte. Jeg gråt fordi savnet etter nærhet ble så stort og jeg kjente på hvor ensom jeg er. Det var ikke noe skummelt bak den handlingen til sykepleieren og det at hun viste en slik godhet og ikke vemmelse over meg ble for stort.

Jeg har ingen råd til deg, jeg ville bare si at jeg forstår deg. Overgrep er bedre enn ingenting.

[Gjest harværtderjegogså]

Kjære deg ! Ensomhet er vondt, men du fortjener noe bedre enn overgrep. De av oss som vokser opp med overgrep og omsorgssvikt av forskjellig slag, får på en måte stort "omsorgshull" på innsida. Jeg vet ikke helt hvordan jeg ellers skal beskrive det, enn et stort gapende hull i brytkassa, som stadig skriker etter omsorg. Terapi og god omsorg/kjærlighet fra venner, annen familie, kan være med på å tette igjen noe av dette gapet, men ikke hele. Det vil alltid være deler av dette som er vanskelig å tette igjen. Det å ha et sånn gapende mangel på omsorgshull, gjør oss ekstra sårbare. For meg har det hjulpet å øve meg i å bli glad i meg selv, vise meg selv omsorg, ta vare på kropp og sjel på best mulig måte, ut fra de midler jeg har til rådighet. Akseptere meg selv med de sår som livet har gitt meg. Ikke for å resignere i en offerrolle, men for å kunne reise meg og se på meg selv som en person som er verdifull, som har verdighet, som kan bety noe for andre, og for meg selv. Jeg har masse arr, jeg er til tider ganske tynnhudet, jeg faller stadig ned i dette store mangel på omsorgshullet, men jeg tillater ikke meg selv å være der for lenge om gangen. jeg kan si noen ord til meg selv om at, ja det er synd på meg, jeg skulle ikke blitt utsatt for all den dritten jeg ble utsatt for, de skadet meg, men nå er det et avsluttet kapittel, og jeg fortjener å gå oppreist gjennom livet.

Gjør noe som er bra for deg hver eneste dag ! Om det så er å låne en bok på biblioteket, og lese den. Eller lån en lydbok, om du synes du er mye trøtt og det dermed er vanskelig å lese selv. Stå litt ekstra lenge i dusjen, og smør deg inn med fuktigshetskrem etterpå, fordi du fortjener det. (trenger ikke være en dyr krem, om du har lite penger) Eller noe annet som du kjenner er bra for deg når dagene er tunge.

Ta vare på deg, det er du verdt !

[eksvimle]

Kjære deg ! Ensomhet er vondt, men du fortjener noe bedre enn overgrep. De av oss som vokser opp med overgrep og omsorgssvikt av forskjellig slag, får på en måte stort "omsorgshull" på innsida. Jeg vet ikke helt hvordan jeg ellers skal beskrive det, enn et stort gapende hull i brytkassa, som stadig skriker etter omsorg. Terapi og god omsorg/kjærlighet fra venner, annen familie, kan være med på å tette igjen noe av dette gapet, men ikke hele. Det vil alltid være deler av dette som er vanskelig å tette igjen. Det å ha et sånn gapende mangel på omsorgshull, gjør oss ekstra sårbare. For meg har det hjulpet å øve meg i å bli glad i meg selv, vise meg selv omsorg, ta vare på kropp og sjel på best mulig måte, ut fra de midler jeg har til rådighet. Akseptere meg selv med de sår som livet har gitt meg. Ikke for å resignere i en offerrolle, men for å kunne reise meg og se på meg selv som en person som er verdifull, som har verdighet, som kan bety noe for andre, og for meg selv. Jeg har masse arr, jeg er til tider ganske tynnhudet, jeg faller stadig ned i dette store mangel på omsorgshullet, men jeg tillater ikke meg selv å være der for lenge om gangen. jeg kan si noen ord til meg selv om at, ja det er synd på meg, jeg skulle ikke blitt utsatt for all den dritten jeg ble utsatt for, de skadet meg, men nå er det et avsluttet kapittel, og jeg fortjener å gå oppreist gjennom livet.

Gjør noe som er bra for deg hver eneste dag ! Om det så er å låne en bok på biblioteket, og lese den. Eller lån en lydbok, om du synes du er mye trøtt og det dermed er vanskelig å lese selv. Stå litt ekstra lenge i dusjen, og smør deg inn med fuktigshetskrem etterpå, fordi du fortjener det. (trenger ikke være en dyr krem, om du har lite penger) Eller noe annet som du kjenner er bra for deg når dagene er tunge.

Ta vare på deg, det er du verdt !

takk!

[eksvimle]

Jeg skjønner deg.

Jeg savner ikke all smerten som fulgte med overgrepene, men jeg savner nærheten og det å kjenne noen annens hud mot min.

Jeg har gått i år etter år uten å kjenne hvordan det er å bli tatt på. For noen uker siden var jeg på sykehuset og en sykepleier strøk meg over hånden og håret, og jeg begynte å gråte. Jeg gråt fordi savnet etter nærhet ble så stort og jeg kjente på hvor ensom jeg er. Det var ikke noe skummelt bak den handlingen til sykepleieren og det at hun viste en slik godhet og ikke vemmelse over meg ble for stort.

Jeg har ingen råd til deg, jeg ville bare si at jeg forstår deg. Overgrep er bedre enn ingenting.

I grunnen litt fint å høre at det er noen som forstår. Det høres jo overhodet ikke normalt ut å savne noe slik. Men det å være alene dag etter dag, natt etter natt... uten noen...Det er ikke lett. hadde jeg vist at dagene mine kom til å bli slik etter at jeg kom meg unna, så hadde jeg blitt værende for å si det sånn.